2. Forslag til nytt skattesystem for kraftsektoren
SAMMENDRAG
Overskuddsskatten
Siktemålet med omleggingen er at skattesystemet for kraftforetak i større grad skal være basert på lønnsomhet og skattemessig likebehandling. Den inntekten som skattlegges bør gi et mest mulig korrekt uttrykk for det faktiske resultatet, i tråd med skattereformen 1992. Departementet foreslår derfor at offentlig eide kraftforetak skal betale skatt på overskudd (regnskapsligning) som andre foretak, og ikke skatt etter takst (prosentligning) som i dag. Videre foreslås det at skattefritak for eiendom i eierkommunen oppheves. Dette er i samsvar med tilrådingen fra Rødseth-utvalget.
Fordi det offentlige ikke er skattepliktig for finansinntekter, foreslås det en regel for å begrense det skattemessige rentefradraget i de offentlig eide kraftforetakene. Uten en slik regel kan eierne redusere skatten ved å øke gjelden og redusere egenkapitalen i foretakene, og heller plassere egenkapitalen slik at de får skattefrie finansinntekter. Det foreslås at det maksimale skattemessige fradraget for nettokapitalutgifter baseres på en normert lånerente og en skattemessig gjeldsgrad i foretaket på 70 %
Departementet foreslår at alle driftsmidlene i kraftproduksjon skal være avskrivbare (unntatt veier m.v.). For særskilte driftsmidler i næringen (dammer, tunneler, maskin- og elektroteknisk utstyr) foreslås det egne avskrivningsklasser. For disse særskilte driftsmidlene foreslås det lineære avskrivninger, i stedet for saldoavskrivninger, som er vanlig for annen næringsvirksomhet. Lineære avskrivninger antas å samsvare bedre med det faktiske verdifallet for driftsmidler i denne sektoren. Lineære avskrivninger vil også gi mer stabil inntektsskatt til kommunene enn saldoavskrivninger. Det foreslås avskrivningssatser på 2,5 % og 1,5 % av investeringskostnaden. Dette tilsvarer at driftsmidlene har levetider på 40 og 67 år. For andre driftsmidler foreslås det at de ordinære avskrivningsklassene og saldosatsene benyttes.
Ved overgang til det nye skattesystemet må det for de offentlig eide kraftforetakene etableres skattemessige åpningsbalanser. Departementet foreslår at det kan brukes gjenanskaffelseskostnader regnet i dagens priser, redusert med de foreslåtte avskrivningene fra investeringstidspunktet. Denne ordningen vil gjelde både private og offentlig eide foretak. Gjenanskaffelseskostnader vil bli beregnet av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) etter et standardisert opplegg på grunnlag av opplysninger fra foretakene. Alternativt kan foretakene velge historisk kost som verdsettingsprinsipp for foretakets driftsmidler, i den grad den kan dokumenteres tilfredsstillende. I de fleste tilfellene vil trolig gjenanskaffelseskostnaden gi en høyere skattemessig åpningsbalanse enn historisk kost.
I departementets forslag til overskuddsskatt er det foretatt flere justeringer i forhold til de ordinære reglene. Dette er gjort for å ta hensyn til det omfattende offentlige eierskapet i næringen og de spesielle kravene dette stiller til å fastsette skattegrunnlaget. Departementet foreslår en gjeldsbegrensningsregel og innskrenkninger i ordningen med konsernbidrag for å beskytte skattegrunnlaget i kraftkommunene. I tillegg vil de generelle gjennomskjæringsreglene i skatteloven gi grunnlag for å motvirke eventuelle tilpasninger i skattegrunnlaget fra foretakenes side.
Departementet foreslår at kommunenes skattøre fra offentlig eide kraftforetak heves fra 13,5 % til 17,75 %. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å oppheve formuesskatten. Kommunenes skatteinntekter vil samlet sett øke ifølge departementets anslag.
For fylkeskommunene foreslås skattøren fra de offentlig eide kraftforetakene satt ned fra 7,5 % til 4,5 %. Andre endringer medfører at fylkeskommunens skatteinntekter likevel øker. Tilsvarende settes skattøren fra disse foretakene til staten (fellesskatten) til 5,75 %
Skatt på vannkraftinntekt
Departementet foreslår at det skattepliktige overskuddet i kraftproduksjonen tilordnet kommunen ikke skal kunne bli lavere enn en såkalt vannkraftinntekt. Denne beregnes separat for hvert enkelt kraftverk (både offentlige og privat eide), som en andel av en taksert bruttoinntekt. De takserte inntektene skal bygge på markedsverdien av kraften. For å bidra til stabilitet skal det brukes gjennomsnittlig markedsverdi av salgsinntekten over de siste fem årene. Produksjonen verdsettes ved at timespriser fra spotmarkedet multipliseres med timesverdier for produksjonen i det enkelte verket. For konsesjonskraft brukes faktisk oppnådd pris. Den gjennomsnittlige markedsverdien av kraftverkets produksjon skal fratrekkes avskrivninger og driftsutgifter etter de samme prinsippene som for overskuddsskatten. Lineære avskrivninger bidrar til stabilitet sammenlignet med saldoavskrivninger. Det gis ikke fradrag for renteutgifter i vannkraftinntekten.
Siktemålet med vannkraftinntekten er å sikre en nedre stabilitet i inntektsskatten til kraftkommunene, ikke å påvirke skattenivået over kraftverkets levetid. Dette oppnås ved å samordne skatt på foretakets alminnelige inntekt tilordnet kommunen med skatt på vannkraftinntekt, slik at de fleste kraftforetak over tid betaler skatt som etter ordinære regler. Departementet foreslår at det legges til grunn en ren framføringsmodell i samordningen mellom skatt på vannkraftinntekt og skatten på foretakets alminnelige inntekt tilordnet kommunen. Foretakene får anledning til å framføre (med rente) differansen mellom skatt på vannkraftinntekt og skatt på tilordnet overskudd. Når det tilordnede overskuddet i kommunen senere overstiger vannkraftinntekten, får foretakene trekke fra i overskuddsskatten det de tidligere har betalt for mye ved skatt på vannkraftinntekt.
Departementet foreslår at vannkraftinntekten settes til 35 % av den takserte bruttoinntekten. Dette er noe høyere enn den satsen som Rødseth-utvalget foreslo på 30 %, og må blant annet ses i sammenheng med forslaget om å oppheve formuesskatten.
Skatt på grunnrente
Det foreslås en skatt på grunnrenten i kraftsektoren på 30 %, med 28,5 % og 1,5 % til henholdsvis staten og fylkeskommunen. Utgangspunktet for skatten på grunnrente er markedsverdien av produksjonen i hvert enkelt kraftverk. Grunnrente er avkastning utover normalavkastning, og normalavkastningen skal derfor skjermes for skatt på grunnrente. Normalavkastningen skjermes i forslaget ved at det årlig beregnes en friinntekt på grunnlag av en normert normalavkastning på den skattemessig bokførte realkapitalen. Dette gjør at skatten på grunnrente ikke vil påvirke foretakenes beslutninger om utbygging og drift. Negativt beregnet grunnlag for skatt på grunnrente kan framføres med rente.
Det foreslås at produksjonsavgiften oppheves som følge av innføring av skatt på grunnrente.
Eiendomsskatten
Det foreslås presiseringer i retningslinjene med sikte på at takstene bedre skal treffe markedsverdien. Også dagens regler legger i prinsippet opp til å treffe markedsverdien. Departementet mener forslaget vil gi mer ensartet taksering og færre rettssaker. Det foreslås bl.a. at markedsverdien av kraftverkets produksjon fastsettes på samme måte som for vannkraftinntekten. Kraftverket antas å ha uendelig levetid, og departementet foreslår regler for å ta hensyn til kostnadene ved å skifte ut driftsmidlene. Videre foreslås det at en skal ta hensyn til bl.a. hjemfall ved fastsettelse av taksten.
Formuesskatten
Generelt er aksjeselskaper, privat og offentlig eide, fritatt for formuesskatt på selskapets hånd etter skattereformen 1992. Dette bør også gjelde for offentlig eide kraftforetak. Det foreslås at den særskilte kommunale formuesskatten på offentlig eide kraftverk oppheves. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å heve skattøren fra offentlig eide kraftforetak til kommunen og forslaget om økt sats på vannkraftinntekt sammenlignet med Rødseth-utvalgets forslag.
KOMITEENS MERKNADER
Merknader fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige om følgende:
Partiene legger til grunn at vannkraften er en nasjonal ressurs med sterk lokal forankring. Partiene er enige om at det framtidige system for skattlegging av kraftforetak skal bygge på følgende hovedlinjer:
| 1. | Det innføres regnskapsligning for alle kraftforetak. |
| 2. | Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til at den skattemessige åpningsbalansen for offentlig eide kraftforetak fastsettes i samsvar med proposisjonen. Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at åpningsbalansen fastsettes i samsvar med historisk kost. |
| 3. | Det skattemessige rentefradraget i de offentlig eide kraftforetakene begrenses i samsvar med forslaget i proposisjonen. |
| 4. | Alle driftsmidler i kraftproduksjonen skal være avskrivbare i samsvar med proposisjonen. |
| 5. | Skattøret for kommuner, fylkeskommuner og fellesskatt fastsettes til samme sats som for andre etterskuddspliktige selskaper. For inntektsåret 1996 innebærer dette et skattøre på 5,5 %, 2,75 % og 19,75 % til hhv. kommuner, fylkeskommuner og Skattefordelingsfondet. |
| 6. | Det innføres en skatt på grunnrente i kraftsektoren. Skatten går i sin helhet til staten. Skatten på grunnrenten fastsettes til 27 %. |
| 7. | Stabiliteten i skatteinntektene til kraftproduksjonskommunene ivaretas ved at det innføres en naturressursskatt på 1,0 øre pr. kWh som utlignes på samme grunnlag som dagens produksjonsavgift. Denne skatten kommer i stedet for departementets forslag om en beregnet skatt på vannkraftinntekt. |
| 8. | Det innføres en tilsvarende naturressursskatt på 0,2 øre pr. kWh til fylkeskommunen. Fylkeskommunen gis ikke andel av skatt på grunnrente. |
| 9. | Bestemmelsene om naturressursskatt inntas i skatteloven. Det forutsettes at kraftselskapene ikke kan kreve tillegg i tidligere avtalte priser for naturressursskatt. |
| 10. | Naturressursskatten skal være fradragsberettiget krone for krone i skatter på grunnrente. Fradraget er fremførbart etter nærmere regler fastsatt av departementet. |
| 11. | Det forutsettes at naturressursskatten inngår i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og behandles som ordinær skatt på inntekt og formue. |
| 12. | Det fastsettes et enhetlig takseringssystem for eiendomsskatt i samsvar med proposisjonen. |
| 13. | Ved beregning av skatt på grunnrente og eiendomsskatt benyttes spotmarkedspriser, med unntak av eksisterende langsiktige kontrakter inngått mellom uavhengige parter før 1. januar 1996 og med varighet på 7 år eller mer, og - etter nærmere retningslinjer - kraft som i dag produseres og brukes innenfor samme foretak, produksjons- og brukerforetak som i all hovedsak har samme eiere og i tilfeller der produksjon og bruk skjer innenfor samme konsern. For langsiktige kontrakter benyttes kontraktsprisen. For egenprodusert kraft brukes prisene i de såkalte 1976-kontraktene, jf. St.prp. nr. 104 (1990-1991). Dette skal også gjelde tilsvarende fremtidige kontrakter med stortingsbestemte vilkår, visse andre kontrakter og industriens egen kraft etter retningslinjer fastsatt av departementet. Det forutsettes at det legges opp til en streng praksis. |
| 14. | Formuesskatten på offentlig eide kraftforetak avvikles. |
| 15. | Gevinstbeskatningen endres i samsvar med proposisjonen. |
| 16. | Nettvirksomheten underlegges generell skatteplikt. |
| 17. | Den ligningsadministrative behandling av kraftforetak fordeles mellom Sentralskattekontoret for storbedrifter og lokale ligningskontor etter samme mønster som for andre foretak. |
| 18. | Det tas ikke inn en direkte markering i skatteloven om markedsmessige betingelser i forholdet mellom fylkeskommune og kommune i egenskap av selger av kraft og innbyggeren som kjøper. |
| 19. | For øvrig legges forslagene i proposisjonen til grunn. |
| 20. | Kraftskattereformen iverksettes med virkning f.o.m. inntektsåret 1997. |
Partiene viser til at skatteendringene for foretakene, staten, fylkeskommunene og kommunene med de prisforutsetninger som følge av proposisjonen blir som det framgår av tabell 1.
Tabell 1: Provenyanslag. Nivå som følge av angitte endringer: Naturressursskatt 1,2 øre/kWh med 1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen (avgiftsgrunnlag som gjeldende produksjonsavgift), grunnrenteskatt 27 % til staten, fradragsrett for naturressursskatt krone for krone i grunnrenteskatt. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 23 og i forhold til anslaget for gjeldende system.
Mill. kroner.
| Kommunene | Fylkene | Staten | Foretakene |
|---|
| Prod. | Nett |
|---|
| Inntektsskatt1 | 290 | 145 | 1.055 | 1.110 | 380 |
| Naturressursskatt | 995 | 200 | 1.195 | ||
| Eiendomsskatt | 840 | 760 | 80 | ||
| Grunnrenteskatt, før fradrag for naturressursskatt | 1.100 | 1.100 | |||
| Fradrag for naturressursskatt | fradrag for 1.100 |
fradrag for 1.100 | |||
| SUM anslag etter angitt system i spørsmålet | 2.125 | 345 | 1.055 | 3.065 | 460 |
| SUM anslag forslag i Ot.prp. nr. 23 | 1.880 | 305 | 1.640 | 3.365 | 460 |
| Endringer som følge av angitt system i forhold til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 23 | 245 | 40 | -585 | -300 | 0 |
| SUM anslag for gjeldende system i Ot.prp. nr. 23 | 1.580 | 210 | 1.750 | 3.270 | 270 |
| Endring som følge av angitt system i forhold til anslag for anslag for gjeldende system | 545 | 135 | -695 | -205 | 190 |
| 1 | Det er ikke tilordnet inntektsskatt til private eide verk. |
Med en prisforutsetning på 23 øre pr. kWh blir endringene i forhold til prisforutsetning på 16,5 øre pr. kWh slik:
| - | Kommunenes inntekter blir 2.695 mill. kroner, dvs. en økning på 570 mill. kroner. |
| - | Fylkeskommunenes inntekter blir 390 mill. kroner, dvs. en økning på 45 mill. kroner. |
| - | Statens inntekter blir 1.975 mill. kroner, dvs. en økning på 920 mill. kroner. |
| - | Foretakenes skatt blir 5.060 mill. kroner, dvs. en økning på 1.535 mill. kroner. |
Merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener proposisjonen i all hovedsak vil gi en riktig balanse mellom de ulike hensyn som må ivaretas ved utforming av et nytt skattesystem for kraftsektoren. Disse medlemmer slutter seg til omleggingen fra takstbaserte skatter til mer overskuddsavhengige skatter. Dette gjelder overgangen fra dagens produksjonsavgift til skatt på grunnrente, innføring av regnskapsligning for offentlig eide verk, og at formuesskatten for disse verkene fjernes. Disse medlemmer viser til merknader under pkt. 1.
Disse medlemmer viser til at disse endringene totalt sett gir et system som ytterligere øker stabiliteten i kommunenes skatteinntekter. Videre vil endringene i større grad ta hensyn til kraftselskapenes faktiske inntekter ved beregning av skatt på grunnrente og eiendomsskatt. Disse medlemmer understreker at disse endringene ikke innebærer noe avgjørende brudd med hensynet til å etablere et mer effektivt skattesystem for kraftsektoren.
Disse medlemmer viser til at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sikrer flertall for hovedprinsippene i Regjeringens forslag til kraftverkbeskatning ved at det innføres regnskapsligning for alle kraftforetak og for nettvirksomheten, at det innføres en skatt på grunnrente til staten på 27 % i stedet for dagens statlige produksjonsavgift, at formuesskatten på offentlig eide verk avvikles, og ved at forslaget til takseringsregler for eiendomsskatten vedtas.
Denne omleggingen fra takstbasert til overskuddsbasert skatt vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene i sektoren, og bedre grunnlaget for opprusting og modernisering av kraftanlegg og energiøkonomisering. Regjeringens siktemål med proposisjonen er dermed ivaretatt.
Disse medlemmer viser til at partiene er enige om at det foretas endringer i forhold til proposisjonen som bedre vil ivareta hensynet til industriens behov for langsiktige leveranser av kraft. Faktiske priser vil således i hovedsak legges til grunn for langsiktige kraftleveranser som går utover 7 år. Disse medlemmer viser til at kommunene sikres en stabilitet i skatteinntektene gjennom en naturressursskatt på 1,0 øre pr. kWh. Dette er et alternativ til den stabilitet som Regjeringen foreslo gjennom skatt på vannkraftinntekt. Fylkeskommunene sikres en stabil inntekt gjennom en naturressursskatt på 0,2 øre pr. kWh. Dette er et alternativ til Regjeringens forslag om å gi fylkeskommunene en andel av grunnrenten.
Disse medlemmer vil understreke behovet for at skattytere og skattekreditorer sikres et stabilt og forutsigbart skattesystem. Disse medlemmer peker på at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sikrer et bredt politisk grunnlag for en skattereform som søker å få best mulig samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene i kraftsektoren.
Disse medlemmer viser til at bruk av faktisk pris og særskilt normpris ved beregning av skatt på grunnrente og eiendomsskatt medfører enkelte avgrensningsproblemer. Blant annet vil disse endringene medføre at inntekten fra grunnrenteskatten reduseres til fordel for visse kraftforetak og kraftbrukere. Disse medlemmer vil be departementet gjennom forskrift gi retningslinjer for tilordning av slike kraftleveranser til kraftverk, samt foreta nødvendige ytterligere avgrensninger.
Disse medlemmer viser ellers til merknader under det enkelte kapittel.
Merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringens forslag til skattlegging av kraftverk har en rekke svakheter. Forslaget til grunnrentebeskatning bryter med sentrale næringspolitiske målsettinger og vil kunne true den eksisterende industristrukturen i Norge. Store deler av den kraftkrevende industri ligger i distriktene og er tilknyttet lokale kraftverk. Grunnrentebeskatningen kan i ekstreme tilfelle føre til at enkelte kraftselskaper får 100 % skatt på sitt overskudd. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til hvordan kommunenes inntekter skal fremkomme er meget komplisert samtidig som det ikke sikrer kommunene stabile inntekter. Forslaget vil kunne redusere muligheten for fornuftig forvaltning av naturressursene. Disse medlemmer vil vise til at de som utgangspunkt ønsket et beskatningssystem for kraftverk som bygget på følgende elementer:
Overskuddsskatt
Disse medlemmer mener innføringen av ordinær overskuddsbeskatning for offentlig eide kraftverk vil gi et skattesystem som i større grad baseres på lønnsomhet og skattemessig likebehandling. Disse medlemmer ønsker at skattefritaket for eiendom i eierkommunen skal oppheves. Disse medlemmer ønsker at det maksimale skattemessige fradraget for nettokapitalutgifter i offentlig eide kraftselskap baseres på en normert lånerente og en skattemessig gjeldsgrad i foretaket på 70 % Disse medlemmer mener det kommunale og fylkeskommunale skattøret for kraftforetak bør være det samme som for andre etterskuddspliktige skattytere.
Naturressursskatt - grunnrenteskatt til kommunene og fylkene
Disse medlemmer avviser forslaget om å innføre en såkalt skatt på vannkraftinntekt for å sikre kommunene stabile skatteinntekter fra kraftverkene. Et slikt system vil være unødvendig komplisert og motivere til skattemessige disposisjoner. Dessuten har finanskomiteens arbeid vist at vannkraftinntekten ikke i tilstrekkelig grad sikrer kommunene stabile minsteinntekter. Løken-utvalget som ble nedsatt av komiteen skriver:
| « ... når vannkraftinntekten i enkelte tilfeller kan bli svært lav har dette sammenheng med at de aktuelle kraftverkene gir en lav avkastning på den investerte kapitalen. Dersom de skattemessige avskrivningene er lik det reelle økonomiske verdifallet på kapitalen, vil vannkraftinntekten være lik den reelle avkastningen før skatt av den kapitalen som er investert i kraftverket. Dersom investorene f.eks. har krevd en realavkastning på 5 %, vil da vannkraftinntekten utgjøre minst 5 % av den realiserte kapitalen, og mer om verket gir en positiv grunnrente. Vannkraftinntekten kan kun bli 0 dersom den reelle avkastning av investeringen er 0 eller dersom de skattemessige avskrivningene overstiger det reelle økonomiske verdifallet. » |
Disse medlemmer mener at en målsetting om å sikre kommunesektoren stabile skatteinntekter kan ivaretas bedre gjennom innføring av en naturressursskatt på kraftproduksjonen i kommunen enn gjennom Regjeringens forslag om en vannkraftinntekt.
Disse medlemmer vil vise til de historiske forpliktelser samfunnet har til de kommuner som har akseptert store naturinngrep. Erkjennelsen av at norsk vannkraftproduksjon er en nasjonal ressurs med en sterk lokal og regional forankring betyr at kommunene bør sikres stabile inntekter fra den lokale kraftproduksjonen. Det er en sentral del av disse medlemmers distriktspolitikk å la kommunene utnytte sine ressurser til lokal verdiskapning, slik at de i størst mulig grad kan være uavhengige av statlige overføringer.
Disse medlemmer mener det bør innføres en naturressursskatt til kommunene basert på kraftproduksjonen de seneste 15 årene med 1,2 øre/kWh. Naturressursskatten skal fordeles med 1,0 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen. Disse medlemmer forutsetter at kraftselskapene kan la denne skatten komme til fratrekk krone for krone i utlignet grunnrenteskatt. Dersom naturressursskatten overstiger grunnrenteskatten kan grunnrenteskatten avregnes mot fellesskatt til Skattefordelingsfondet.
Disse medlemmer er klar over at en naturressursskatt til kommunene betyr innføring av et ikke lønnsomhetsbasert skatteelement i skattesystemet. Disse medlemmer mener at en innretting der naturressursskatten kommer til direkte fratrekk i utlignet grunnrenteskatt og med fremføringsadgang for unyttet fradrag i betydelig grad reduserer de uheldige effektene en slik skatt ellers kunne ha på bedriftenes drifts- og investeringsbeslutninger. Disse medlemmer legger stor vekt på at skattesystemet må utformes slik at naturressursskatten får karakter av en skatt, og ikke en avgift som kan veltes over på sluttbrukerne.
Disse medlemmer legger til grunn at naturressursskatten vil inngå som en del av skatteloven, og at dens satser vil bli vurdert samtidig som andre satser i denne loven i tråd med Stortingets synspunkter på behandling av fradragsstørrelser i Innst.S.nr.41 (1995-1996).
Grunnrenteskatt
Disse medlemmer vil peke på at kraftselskapene beskattes for grunnrenten i kraftproduksjonen ved hjelp av en rekke skatteformer i tillegg til den særskilte grunnrenteskatten som nå foreslås. Disse medlemmer mener eiendomsskatten, konsesjonskraft til vertskommuner og hjemfall til staten av privat eide kraftverk er ordninger som i sum representerer en betydelig overføring av grunnrente til det offentlige.
Disse medlemmer mener nivået på grunnrenteskatten bør settes til 25 %. Provenyet av grunnrenteskatten skal i sin helhet tilfalle staten, men naturressursskatten som disse medlemmer foreslår, skal komme til fradrag i utlignet grunnrenteskatt. Disse medlemmer mener det er riktig å bruke spotprisen og den løpende produksjonen i kraftverkene som grunnlag for grunnrentebeskatningen. Behovet for en normpris følger av prinsippet om å beskatte grunnrenten der den oppstår, det vil si i kraftproduksjonen. Grunnrenten i kraftproduksjonen kommer ikke til beskatning dersom internpriser eller politisk bestemte priser legges til grunn i stedet for normprisen. Et normprisråd, slik Rødseth-utvalget foreslo, vil ikke kunne se bort fra den informasjon som ligger i spotprisen, og i den grad et råd ønsker å gjøre det vil det være på bekostning av målet om å få frem de reelle verdiene i kraftproduksjonen.
Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det finnes tungtveiende grunner til å unnta deler av kraftproduksjonen fra å inngå i skattegrunnlaget for grunnrenteskatten til spotpris. Kraftmarkedet er i dag kjennetegnet ved at Stortinget har pålagt Statkraft å selge store energimengder til kraftkrevende industri til gunstige priser. Industriselskapene disponerer på sin side store kraftressurser som ikke kan selges i markedet uten at dette får konsekvenser for Statkraftleveransen. For industriselskapene vil forslaget til grunnrentebeskatning bety at deres kraftproduksjon blir beskattet med priser selskapene ikke kan oppnå i markedet. I tillegg har flere lokale energiverk historisk betingede langsiktige kraftavtaler med lokal industri. Disse avtalene har ofte vært grunnlaget for kraftutbyggingen i utgangspunktet. Disse medlemmer vil peke på at spotprisen inneholder et element av transporttariffering som ofte er galt i forhold til industri som ligger i direkte tilknytning til det lokale kraftverket.
Disse medlemmer går imot en endring i skattesystemet som kan bety at enkelte kraftforetak og industribedrifter blir beskattet for inntekter de ikke kan oppnå i markedet. Disse medlemmer mener også at reglene for grunnrentebeskatningen fases inn over tid, slik at eksisterende langsiktige kraftavtaler også inngår i skattegrunnlaget til kontraktspris. Disse medlemmer vil foreslå at endringer gjøres i grunnlaget for kraftverksbeskatningen som sikrer dette.
Disse medlemmer vil vise til at kraftsektoren er en sektor hvor investeringsperspektivet er særdeles langt, og hvor det er av vesentlig betydning at rammebetingelser som skattesystemet ligger fast over tid. Usikkerhet om det fremtidige skattesystemet vil hindre iverksettelse av ny utbygginger og større fornyelsestiltak i sektoren. Disse medlemmer har derfor lagt vekt på å sikre en bred basis bak en reform av skattesystemet for kraftverk og har derfor inngått en avtale med Arbeiderpartiet som sikrer hovedtrekkene i vårt forslag til skatteopplegg for kraftsektoren. Det innføres en naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner etter den modell og på det nivå disse medlemmer har foreslått. Grunnrentegrunnlaget endres i tråd med vårt forslag og grunnrentesatsen reduseres i forhold til Regjeringens forslag.
Merknader fra Senterpartiet
Generelt
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet legger til grunn at vannkraften er en lokal ressurs som gjennom kraftutbygging og linjenett stilles til disposisjon for storsamfunnet.
Disse medlemmer sammenfatter sitt forslag til beskatning av kraftforetak (energiskattemodellen) etter samme punktvise mønster som komitéflertallets redegjørelse innledningsvis i kap. 2.
Det er benyttet kursivert skrift der Senterpartiets forslag avviker fra komitéflertallet.
| 1. | Det innføres regnskapslikning for alle kraftforetak |
| 2. | Åpningsbalansen fastsettes i samsvar med historisk kost. |
| 3. | Det innføres ikke noen begrensning av det skattemessige rentefradraget i offentlig eide kraftforetak. |
| 4. | Driftsmidler i kraftforetak skal avskrives som i proposisjonen med unntak av tunneler og dammer som ikke skal kunne avskrives. |
| 5. | Skattøre for kommuner, fylkeskommuner og stat for skatteinntekter fra kraftforetak fastsettes til samme sats som for andre etterskuddspliktige foretak. For inntektsåret 1996 innebærer dette et skattøre på 5,5 %, 2,75 % og 19,75 % til henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat. |
| 6. | Det innføres ikke skatt på grunnrente i kraftsektoren til fordel for staten; grunnrenten beskattes gjennom energiskatt til fordel for kommune og fylkeskommune. |
| 7. | For å sikre stabile skatteinntekter til ressurskommunene og for å skattlegge grunnrenten i vannkraftproduksjonen lokalt innføres det en energiskatt på 1,1 øre pr. kWt ( 0,1 øre mer enn komitéflertallet) som innføres med full sats fra kraftverkets produksjonsstart. Denne skatten erstatter regjeringens forslag til beregnet skatt på vannkraftinntekt. |
| 8. | Det innføres en tilsvarende energiskatt på 0,4 øre pr. kWt ( 0,2 øre mer enn komitéflertallet) til fylkeskommunen som innføres med full sats fra kraftverkets produksjonsstart. |
| 9. | Bestemmelsene om energiskatt inntas i skatteloven. Energiskatten skal justeres iht. konsumprisindeksen hvert femte år på samme måte som konsesjonskraft etter gjeldende regler. Det forutsettes at kraftforetakene ikke skal kunne kreve tillegg i tidligere avtalte priser for energiskatt. |
| 10. | Energiskatten skal være fradragsberettiget i alminnelig inntekt (grunnlaget for overskuddsskatten) som driftsutgift. Fradragsrett i grunnrenteskatt til staten er ikke aktuelt etter Senterpartiets modell fordi partiets modell forutsetter at grunnrenten beskattes i energiskatt til kommune og fylkeskommune. Fradragsretten for energiskatt i overskuddsskatt er som en konsekvens av dette ikke fremførbar fra det ene året til det neste. |
| 11. | Energiskatten inngår i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og behandles som ordinær skatt på inntekt og formue. |
| 12. | Behandlingen av takseringsregler for eiendomsskatt utsettes til Stortingets helhetlige behandling av eigedomsskattelova etter Zimmerutvalgets innstilling. Senterpartiet går derfor også imot fremskutt ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8. |
| 13. | Senterpartiets modell avviser ethvert skatteberegningsgrunnlag basert på spotmarkedpriser og alle skatter skal legge faktiske salgspriser til grunn. |
| 14. | Formuesskatt på offentlig eide kraftforetak opprettholdes. |
| 15. | De foreslåtte endringer i gevinstbeskatningsreglene for salg av eierandeler i kraftforetak avvises i den utstrekning de innfører skattlegging basert på spotmarkedspriser. Senterpartiet vil også ha stedlig beskatning av gevinst på aksjer, se pkt. 25 nedenfor. |
| 16. | Distribusjonsnett og regionalnett i egen kommune underlegges ikke generell skatteplikt. Sentralnett og regionalnett (over 22 kV) i fremmed kommune underlegges generell skatteplikt. |
| 17. | Den likningsadministrative behandling av kraftforetak underlegges samme regelverk som andre foretak med lokal likning som hovedregel. |
| 18. | Et påbud om markedsmessige betingelser i forholdet mellom fylkeskommune/kommune som kraftselger og innbygger som kraftkjøper avvises. |
| 19. | For øvrig legges forslagene i proposisjonen til grunn med de unntak som fremkommer i pkt. 21-25 nedenfor. |
| 20. | Kraftskattereformen iverksettes med virkning f.o.m. inntektsåret 1997. |
| Senterpartiets modell avviker dessuten fra komitéflertallet på følgende punkter: |
| 21. | Det foreslås innført en linjeskatt til kommunene for båndlagt areal i forbindelse med fremføring av kraftlinjer med kr 200,- pr. mål. |
| 22. | Formuesskatt på overførings- og distribusjonsanlegg opprettholdes. |
| 23. | Skattefritaket for kommunale forvaltningsbedrifter som driver kraftproduksjon i egen kommune og hjemmelen for avtale om skattefritak for kommunale kraftforetak som drives i eget selskap opprettholdes. |
| 24. | Adgangen for fylkeskommunalt eid elektrisitetsverk til å få skattefritak for erverv som tjener allmennyttige formål opprettholdes. |
| 25. | Gevinst ved salg av aksjer beskattes i kraftverkskommunen og ikke i kontorkommune. |
Disse medlemmer vil peke på at inntekts- og formuesskatt fra prosentlignet kraftforetak til kommunene ifølge proposisjonen var på om lag 1.050 mill. kroner i perioden 1989 til og med 1992. For 1993 var beløpet 950 mill. kroner som følge av at myndighetene anbefalte å bruke en kraftpris i prosentlikningen som lå under Statkraftprisen til alminnelig forsyning, som i stor grad hadde vært brukt i takstene tidligere. Et veiet gjennomsnitt (sommer - vinterkraft) av normprisen i 1992 var ifølge SSB 16,15 øre pr. kWt. I tillegg til dette kommer, ifølge proposisjonen, inntekts- og formuesskatt til kommunene på nett som for 1996 er anslått til 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser dessuten til departementets beregnede tall for eiendomsskatten for offentlige og private verk samt nett for 1992, som er utført etter samme prinsipp, jf. formues- og inntektsskatt, og anslått til 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge til grunn at sammenliknbare inntekter for kommunene med dagens system utgjør anslagsvis 2,1 mrd. kroner. Dette er tilnærmet samme nivå som komitéflertallet oppgir i tabell 1 som kommunenes inntekt etter det nye systemet etter en pris på 16,5 øre pr. kWt. Det er således misvisende å hevde at kommunenes inntekter økes betydelig.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag vil gi følgende endringer i forhold til dagens system ved en pris på 16,5 øre pr. kWt:
| Kommuner | + 800 mill. kroner |
| Fylkeskommune | + 350 mill. kroner |
| Staten | - 900 mill. kroner |
| Sum skatt | + 250 mill. kroner |
Regnskapslikning
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å oppheve gjeldende regler som innebærer prosentlikning av offentlig eide kraftverk for å innføre regnskapslikning. Disse medlemmer er enig i denne omleggingen av hovedregelen for skattlegging som i prinsippet innlemmer offentlig eide kraftverk i samme skatteregime som privat eide kraftverk og annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til at beskatning med dette vil bli mer i samsvar med lønnsomheten av produksjonen i det enkelte verk. Disse medlemmer går inn for en skattemodell der hovedregelen er regnskapslikning og der andelen lønnsomhetsuavhengig skatt er lavere enn dagens skattesystem. Disse medlemmer viser til merknadene under kap. 4.
Avskrivningsregler
Disse medlemmer legger til grunn at avskrivningsreglene best mulig skal reflektere det driftsmessige verdifallet. For kraftverk er det ingen grunn til at skattemessige avskrivninger er høyere enn driftsmessige avskrivninger idet lønnsomheten i bransjen er meget god samt at driftsmidlene ikke kan flyttes ut av landet.
Disse medlemmer viser til at en vesentlig andel av verdien av kraftforetaks driftsmidler er dammer og tunneler. Regjeringen foreslår 67 år avskrivningstid for disse driftsmidler. Disse medlemmer legger til grunn at levetiden for tunneler og dammer som hovedregel er meget lang. Disse medlemmer vil som Rødseth-utvalget avvise adgangen til avskrivning av disse driftsmidler. Finansdepartementet sier i sitt brev av 21. februar 1996:
| « Selv om det er foreslått at dammer og tunneler skal være avskrivbare, betyr det ikke at gjenstående levetid for denne type driftsmidler faktisk synker ettersom driftsmidlene blir eldre. Det er sannsynlig at de beregnede gjenstående levetidene spesielt for slik driftsmidler vil være lengre enn de gjenstående skattemessige levetidene som benyttes ved de lineære avskrivningene. » |
Disse medlemmer vil, for bedre å reflektere reelt verdifall, ikke gå inn for avskrivningsadgang for driftsmidlene tunneler og dammer.
Disse medlemmer støtter Regjeringens øvrige forslag til avskrivningssatser.
Energiskatt på produksjon av vannkraft
Disse medlemmer mener at ressurskommunene og kraftfylkene skal ha en fortrinnsrett til skattlegging av den ekstraordinære fortjeneste (grunnrente) som kraftproduksjonen er basert på. Fordi naturinngrepene gjennomføres allerede ved utbyggingen av vassdraget bør disse skatteinntekter løpe fra første dag og så lenge naturinngrepet står ved lag. Disse medlemmer understreker at energiskatt (naturressursskatt) ikke er en fiskal skatt som produksjonsavgiften, men et vederlag for bruk av naturressurser. Bærebjelken i energiskattmodellen er en energiskatt på kraft produsert i vannkraftverk med en sats på 1,5 øre / kWh. til fordel for ressurskommunene og kraftfylkene. Skatten skal forankres i skatteloven og må verdisikres ved en indeksregulering hvert 5. år i takt med utviklingen av konsumprisindeksen. Disse medlemmer legger til grunn at skattegrunnlaget skal være basert på et gjennomsnitt av produksjonen de siste 15 år; dvs. 1/15 av det enkelte kraftverks samlede produksjon i en 15-års periode. Dette gjør energiskatteinntektene forutberegnelige. Disse medlemmer går inn for at energiskatten skal være uavhengig av elektrisitetsverkets alder, dvs. at den løper med full sats fra kraftverkets produksjonsstart. For kraftverk som er yngre enn 15 år og for flerårsverk skal energiskatten baseres på en årlig middelproduksjon.
Disse medlemmer viser til at det vil føre til dramatisk bortfall i skatteinntekter for ressurskommunene hvis naturressursskatten (energiskatten) innfases gradvis over 15 år fra det år kraftverket bygges, slik komitéflertallet går inn for. Disse medlemmer viser til at hele komiteen går imot Regjeringens forslag til en skatt på vannkraftinntekt bl.a. fordi den ville føre til at enkelte ressurskommuners inntekt fra kraftproduksjonen kunne gå ned mot null. Disse medlemmer må konstatere at komitéflertallets opplegg, med innfasing av naturressursskatten over 15 år, gir et enda verre resultat, i det ressurskommunene ikke vil få noen kraftinntekt de første to årene etter utbyggingen og i mange år deretter en minimal inntekt. Man går altså fra vondt til verre. Komitéflertallets forslag bryter helt med prinsippet for naturressursskatten (energiskatten), som er å godtgjøre for naturinngrep fra første dag og så lenge naturinngrepet står ved lag. Dette fører til at det blir lite attraktivt for ressurskommunene å gi samtykke til nyutbygging og opprustning av kraftverk. Disse medlemmer ser det på denne bakgrunn som svært viktig at naturressursskatten (energiskatt) får anvendelse fra første dag og fremmer forslag som sikrer dette, jf. kap. 13.
Disse medlemmer mener at betalt energiskatt skal være fradragsberettiget i driftsregnskapet. Fordi energiskatten er begrunnet ut fra bruken av naturressursen vannkraft som finner sted uavhengig av overskuddet i kraftforetaket bør det ikke være adgang til å fremføre til senere år underskudd som skyldes betalt energiskatt.
Disse medlemmer vil foreslå at naturressursskattesatsen automatisk justeres hvert femte år på grunnlag av økningen i konsumprisindeksen for å sikre at satsen for naturressursskatt verdisikres. Disse medlemmer går inn for at gjeldende regelverk for indeksregulering av konsesjonsavgifter gis tilsvarende anvendelse. Dette gir et enkelt og utprøvet system for verdisikringen. Disse medlemmer fremmer forslag til nytt siste ledd i skatteloven § 19 e i tråd med dette, jf. kap. 13.
Disse medlemmer understreker at energiskatten skal være stedbunden beskatning til fordel for ressurskommune og kraftfylke. Dette betyr bl.a. at skattebelastningen med energiskatt vil være noe mer tyngende for nye, dyre kraftverk enn for eldre, nedskrevne kraftverk. Dette kan bidra til at mindre lønnsomme prosjekter med betydelige naturinngrep ikke blir realisert. Disse medlemmer finner at dette i så fall er i tråd med målsettingen for de nasjonale verneplaner for vassdragsutbygging herunder hensynet til naturverninteresser at det er en merkbar økonomisk terskel for utbygging.
Disse medlemmer går inn for at energiskattinntektene skal fordeles mellom ressurskommunene i.h.t. samme fordelingskriterier som ligger til grunn for fordeling av kraftverksinntektene etter gjeldende regler; jf. skatteloven § 19 a-c.
Skatt på vannkraftinntekt
Disse medlemmer har merket seg at formålet med Regjeringens forslag til skatt på vannkraftinntekt er « å jevne ut inntektsskatten til ressurskommunene ». Disse medlemmer anser at dette hensyn er langt bedre ivaretatt i forslaget til en lønnsomhetsuavhengig energiskatt til fordel for kommunene.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag lider av den svakhet at inntektene til kommunene fra forslag til skatt på vannkraftinntekt til enkelte kommuner kan komme ned i null. Forslaget er for komplisert og bryter derved med målsettingen om enkelhet i skattesystemet. Disse medlemmer avviser forslaget til skatt på vannkraftinntekt.
Skatt på grunnrente til staten
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har begrunnet sitt forslag til skatt på grunnrente til staten med at « vannkraften er en nasjonal ressurs som skal disponeres til beste for hele samfunnet » (jf. proposisjonen s.111). Staten har visse grunnrenterelaterte rettigheter uavhengig av skattleggingen. Dette gjelder særlig hjemfallsinstituttet. Disse medlemmers utgangspunkt er at lokalsamfunnet har en prinsipiell fortrinnsrett til å disponere skatteinntektene fra vannkraftressursene; noe som er bekreftet i den samfunnskontrakt med storsamfunnet som ligger til grunn for vassdragsutbyggingen. Disse medlemmer avviser derfor Regjeringens forslag til skatt på grunnrente til fordel for staten og viser til at grunnrenten i energiskattmodellen beskattes gjennom energiskatten (naturressursskatten) til kommunene og fylkene.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til skatt på grunnrente til fordel for staten er basert på en fiktiv inntekt beregnet på grunnlag av kortsiktige spotmarkedpriser.
Disse medlemmer vil understreke at langsiktighet har vært hovedregelen for kraftsektoren, ikke minst for kraftutbyggerne selv. Investeringer i vannkraftutbygging har tradisjonelt vært basert på langsiktighet; tillit til rammevilkår og fremtidig avsetning og priser. Disse medlemmer viser til at de som har bygget ut vassdrag ofte har prioritert prissikring forut for utbyggingen. Dette er en naturlig konsekvens av at investeringer kan ha 10 til 30 års perspektiv før de blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. De samme hensyn vil i noen grad gjelde fremtidige utbygginger og kapitalkrevende opprustningstiltak for økt utvinningsgrad, energiøkonomisering og miljøtiltak i eksisterende kraftverk.
Disse medlemmer viser til at langsiktighet er ønskelig også for kraftforetakenes kunder i kraftkrevende industri. Konsekvensen av skattlegging basert på timesoppløste spotmarkedspriser vil bli en dreining av markedet over i det svært kortsiktige spotmarkedet hvor det er effektprisen og ikke energiprisen som vil være prisledende. Kraftprodusentene vil se det lite fordelaktig å inngå langsiktige avtaler. Disse medlemmer viser til at produsenten må enten selv ta den økonomiske risiko for store konjunkturendringer i spotmarkedet eller velte den over på kunden i form av en risikopremie i kraftprisen i langsiktige kontrakter. Usikkerhetsmomenter eller høye priser vil automatisk redusere partenes vilje til og mulighet for å inngå langsiktige kontrakter. Disse medlemmer viser til at dette vil redusere norsk kraftkrevende industris konkurranseevne. Spotprisbasert skattlegging vil svekke industriens etablerte konkurransefortrinn, og hindre den styrking av fastlandsindustrien som kan utgjøre et bolverk mot en for oljeavhengig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer mener at skattereglene bør stimulere til langsiktighet og hensynta kraftkrevende industris interesser i tilbørlig omfang. Spotmarkedpriser bør derfor ikke inngå i skatteberegningsgrunnlaget.
Disse medlemmer har merket seg at komitéflertallet går inn for spotmarkedspriser som hovedregel men at dette prinsippet modifiseres for inngåtte langsiktige kontrakter. Disse medlemmer vil peke på at dette i realiteten bare er en utsettelse av den endelige konsekvens det nye skattesystemet kan føre til, nemlig svekkelse og bortfall av muligheten for å inngå langsiktige industrikontrakter med rimelig strømpris. Disse medlemmer ser det foreliggende forslag som en tilsløring av de politiske realiteter hvoretter industriens interesser tilsidesettes til fordel for en dramatisk vridning av kraftmarkedet over i markedet for tilfeldig kraft.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for en forenklet energiskattmodell som legger reelle inntekter og ikke teoretisk beregnede inntektsstørrelser til grunn.
Formuesskatt
Disse medlemmer viser til at formuesskatten er en viktig og forutberegnelig skatteinntekt for ressurskommunene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått bortfall av formuesskatten bl.a. med henvisning til skattemessig likebehandling mellom offentlige og private kraftforetak.
Disse medlemmer finner at symmetrihensyn tilsier at dagens regler for formuesskatt for offentlig eide kraftforetak opprettholdes. Private kraftforetak er fritatt for formuesskatt fra 1992, men eierne av private foretak er formuesskattepliktige. De offentlige eiere av kraftforetak formuesskattlegges ikke. Formuesskatten for offentlig eide kraftforetak bør derfor videreføres for å opprettholde balansen i systemet.
Disse medlemmer finner at målet om samsvar mellom lønnsomhet og skattlegging blir tilfredsstillende ivaretatt i og med den lave andel lønnsomhetsuavhengig skatt i energiskattmodellen. Hensynet til ressurskommunenes skatteinntekter blir derfor mer tungtveiende. Disse medlemmer peker på at formuesskatt dessuten vil sikre et minimum av kommunale skatteinntekter utover energiskatten og eiendomsskatten i de tilfeller overskuddskatten gir lave eller ingen inntekter. Regjeringen legger i proposisjonen selv til grunn at enkelte nye kraftverk kan være uten skattbare inntekter i 10 - 15 år etter oppstart.
Eiendomsskatt
Disse medlemmer peker på at eiendomsskatt til kommunene er en takstbasert skatt. Eiendomsskatteinntekter utgjør en viktig del av ressurskommunenes inntekter fra kraftforetakenes virksomhet i kommunen. Eiendomsskatt er særlig viktig der kraftforetaket har kontorkommune utenfor ressurskommunen.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg ledet av professor Fredrik Zimmer. Utvalget skal vurdere en rekke sider ved eiendomsskatten, herunder hensiktsmessig taksering av fast eiendom. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen likevel har valgt å markere sitt syn i denne proposisjonen hvoretter grunnlaget for taksering av kraftverk for betaling av eiendomsskatt skal være den beregnede markedsverdien. Regjeringen har foreslått en komplisert verdsettingsmetode for å oppnå dette som den selv erkjenner « kan virke relativt komplisert ». Disse medlemmer har merket seg at komitéflertallet likevel støtter Regjeringens forslag med noen mindre endringer.
Disse medlemmer finner det mest hensiktsmessig å behandle spørsmålet om taksering av eiendom for eiendomsskatteformål sammen med behandlingen av eiendomsskatteloven generelt. Disse medlemmer vil derfor avvise såvel Regjeringens som komitéflertallets forslag til endringer når det gjelder takseringsreglene for eiendomsskatt.
Disse medlemmer forutsetter at eiendomsskatt skal opprettholdes og fortsatt være en kommunal skatt. Det er derfor viktig å få fastslått kommunenes ubetingede rett til å skrive ut eiendomsskatt, bl.a. på kraftverkseiendom, jf. Dok.nr.8:63 (1995-1996) og Innst.O.nr.61 (1995-1996).
Fastsettelse av skattemessig åpningsbalanse
Disse medlemmer viser til at det ved overgang fra prosentlikning til overskuddslikning for offentlig eide kraftforetak vil være nødvendig å etablere en åpningsbalanse for foretaket. Dette spørsmål burde ikke berøre de privat eide kraftforetakene som allerede er regnskapsliknet. Fastsettelse av skattemessig åpningsbalanse vil ha stor betydning bl.a. fordi balansen danner grunnlaget for skattemessige avskrivninger. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått at alle foretakene skal kunne velge mellom historisk anskaffelseskostnad for foretakets driftsmidler fratrukket akkumulerte avskrivninger og gjenanskaffelseskostnad. Disse medlemmer har merket seg at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre støtter dette. Disse medlemmer finner at det er prinsipielt feilaktig å la skattyter velge mellom flere alternativer som kan ha stor økonomisk betydning for skattebyrden. Det er heller ingen åpenbar grunn til at foretaket skal få adgang til å starte på nytt når det gjelder avskrivninger på grunn av omleggingen av skatteregimet. Disse medlemmer legger vekt på at hovedregelen i skatteretten er at avskrivninger skal baseres på historisk anskaffelseskostnad. Regjeringen legger også opp til at historisk anskaffelseskostnad skal legges til grunn for avskrivningsgrunnlaget når den foreslår at nettvirksomheten underlegges skatteplikt. Disse medlemmer går inn for at det samme skal gjelde for kraftforetakenes driftsmidler.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved sitt forslag har lagt vekt på at det for noen kraftforetak vil være vanskelig å få klarlagt historisk anskaffelseskostnad. I eventuelle tilfelle hvor man ikke kan fremskaffe tallene kan kraftforetaket etter samtykke fra NVE benytte en modell hvoretter gjenanskaffelseskostnadene prisjusteres tilbake til investeringsåret, slik Regjeringen foreslår for nettvirksomheten.
Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti baserer sin skattemodell på Rødseth-utvalgets innstilling. Det vises til at Regjeringens forslag på en rekke områder er en tilpasning til skattereformen og den nye energiloven. Sosialistisk Venstreparti gikk imot den nye energiloven bl.a. på grunn av behovet for samfunnsmessig styring og nasjonalt eierskap i denne sektoren. Denne posisjonen har blitt styrket i ettertid med prispress, tendenser til underdekning av kraft og planer om bygging av gasskraftverk. En konsekvens av energiloven er at prisene vil svinge mer. Dette forsterker behovet til kommunene for stabile skatteinntekter fra denne naturressursen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til nytt skattesystem ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette behovet. For å sikre dette behovet vil disse medlemmer foreslå å opprettholde formuesbeskatningen. Denne beskatningsformen vil sikre kommunenes behov for stabile og forutsigbare inntekter, i motsetning til vannkraftinntekten og overskuddsskatten som i sin natur i sterkere grad vil variere fra år til år.
Sosialistisk Venstrepartis skattemodell for kraftselskaper sikrer stabile takstbaserte inntekter for kommunene gjennom opprettholdelse av formues- og eiendomsskatten. Dette kan kompenseres ved å fjerne skatten på vannkraftinntekt og legge opp til en energiskatt på et rimelig nivå. Ekstraprofitten som skapes ved grunnrenta fra vannkraften skattlegges gjennom grunnrentebeskatningen. I tillegg vil disse medlemmer føre inn incentiver i skattesystemet for å få realisert det betydelige ENØK-potensial som finnes - spesielt på gamle kraftverk. Disse medlemmer vil gå imot forslaget om å regne spotpriser på industriens langsiktige kraftkontrakter. Faktiske priser må legges til grunn. Disse medlemmer vil også gå imot Regjeringens forslag om gjeninnføring av sentralisert ligningsbehandling av kraftverk. Disse medlemmer legger til grunn at avskrivninger og verdsetting av foretakets driftsmidler skal baseres på historisk anskaffelseskostnad. Disse medlemmer mener det er prinsipielt riktig å legge til grunn ordinært skattøre også for offentlig eide kraftforetak. I denne sammenheng vises det til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprettholde formuesbeskatningen.
Overskuddsskatt
Disse medlemmer viser til at det uttalte siktemålet for omleggingen av skattesystemet på dette området er i større grad å basere det på lønnsomhet og skattemessig likebehandling. Dagens system med prosentligning er i større grad lønnsomhetsuavhengig, men har den fordelen at kommunene får mer forutsigbare inntekter som ikke svinger så mye fra år til år. I tillegg kan dagens system der den skattepliktige inntekten settes til 5 % av nettoformuen sies å være enkelt og håndgripelig. Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag til overskuddsbeskatning, men ser det som en sentral målsetting å beholde noe av stabiliteten og forutsigbarheten i dagens skattesystem. Dette oppnås først og fremst gjennom å opprettholde både formuesbeskatningen og dagens regler for eiendomsbeskatning. Disse medlemmer vil legge historisk kost til grunn for verdsetting av foretakets driftsmidler.
Skatt på vannkraftinntekt/energiskatt
Disse medlemmer mener at en energiskatt vil sikre kommunene større stabilitet i sine skatteinntekter enn skatt på vannkraftinntekt, og vil således gå inn for en skattemodell som opprettholder formuesskatten og eiendomskatten i kombinasjon med en energiskatt. Disse medlemmer mener at hverken Regjeringens opprinnelige forslag om å kompensere bortfallet av formuesbeskatningen med å sette skatten på vannkraftinntekt 5 % høyere enn det Rødseth-utvalget foreslo, eller en fjerning av både skatten på vannkraftinntekt og formuesbeskatningen og i stedet innføre en energiskatt, vil sikre den nødvendige stabiliteten og forutsigbarheten i kommunenes skatteinntekter. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at en energiskatt innføres i kombinasjon med formuesbeskatning.
Skatt på grunnrente
Disse medlemmer mener det er prinsipielt riktig at grunnrenta fra naturressursene kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer viser til Rødseth-utvalget som påpeker at « den foreslåtte produksjonsavgifta er lite egna til å trekkja inn grunnrente ». De fleste fagfolk synes også å være enige om at den beste måten å sikre staten inntekter på er gjennom beskatning eller avgifter på bruk av ressurser eller andre grunnrenteobjekter. Når konsesjonslovgivningen bygges ned og energilovgivningen liberaliseres - mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer - mener disse medlemmer det er svært viktig at samfunnet sikrer seg tilgangen på grunnrenteinntektene gjennom skattesystemet. Prognosene viser at det vil oppstå betydelige overskudd i kraftselskapene i årene framover. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om skatt på grunnrente, og betrakter det som viktig at fylkene sikres en andel av denne skatteformen.
Eiendomsskatt
Disse medlemmer mener behovet for oversiktlige regler og stabile, takstbaserte inntekter taler for å opprettholde eiendomsskatten i sin nåværende form, dvs. at disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om verdsettingsregler. Disse medlemmer viser til Zimmer-utvalgets arbeid og vil foreta en helhetlig gjennomgang av eiendomsskatten når denne innstillingen fremmes for Stortinget.
Formuesskatt
Disse medlemmer viser til at mens inntektsbeskatning kan gi betydelige svingninger fra periode til periode, så er formuen et beholdningsbegrep som ikke gir særlige svingninger på kort sikt. For kommuner som i liten grad kan drive konjunkturpolitikk, eller operere med underskudd på sine budsjetter for kortere eller lengre perioder, har formuesbeskatningen betydelige fordeler. Opprettholdelse av formuesbeskatningen vil ivareta en del av stabiliteten og forutsigbarheten som finnes i dagens skattesystem. Det er også i tråd med Rødseth-utvalgets innstilling.
Disse medlemmer viser til at aksjeselskaper er fritatt for formuesskatt på selskapets hånd etter skattereformen fra 1992. Begrunnelsen for å avvikle formuesskatten på private selskaper var å unngå « dobbeltbeskatning ». Disse medlemmer mener denne argumentasjonen er feilaktig, og vil peke på at det samme « problemet » gjør seg gjeldende ved beskatning av for eksempel arbeidsinntekt. Når det gjelder formuesskatt på selskaper i offentlig eie vil en avvikling av formuesskatten føre til at denne formuen ikke blir skattlagt i det hele tatt. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Forslaget om å avvikle formuesskatten kan sies å være i tråd med flere skattevedtak de senere årene der formuesskatten bygges ned og får redusert betydning. Disse medlemmer kan ikke se noen god begrunnelse for en slik utvikling. Tvert imot taler behovet for sikre og forutsigbare inntekter for kommunene for at nettopp formuesskatten opprettholdes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå inn for at formuesbeskatningen opprettholdes på dagens nivå. En videreføring etter gjeldende regler vil ifølge Finansdepartementets svar til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe utgjøre anslagsvis 540 mill. kroner. Dette merprovenyet kan benyttes på ulike måter: For eksempel ved å fjerne skatten på vannkraftinntekten og innføre egne avskrivningsregler for enøkinvesteringer - i kombinasjon med et rimelig nivå på en energiskatt.
Hovedtrekk i SVs skatteopplegg
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn følgende hovedtrekk i sitt alternative skattesystem for kraftforetak:
| - | Formuesskatten videreføres som i dag |
| - | Det innføres ikke skatt på vannkraftinntekt |
| - | Ordinært skattøre benyttes for offentlig eide kraftforetak |
| - | Historisk kost benyttes som avskrivningsgrunnlag |
| - | Det beregnes ikke overskuddsskatt på lokale nett |
| - | Gjeldende regler for eiendomsskatt videreføres |
| - | Ved beregning av grunnrenteskatten benyttes faktiske priser |
| - | Grunnrenteskatten på 30 % fordeles med 1/3 til fylkene og 2/3 til staten |
| - | Det innføres en energiskatt på 1,0 øre kWh til kommunene |
Dette opplegget vil etter disse medlemmers vurdering bidra til å oppfylle de intensjonene og målsettingene som er beskrevet i Sosialistisk Venstrepartis merknader under avsnittene 1. og 2. i denne innstilling. Skatteopplegget vil sikre kommunene en vesentlig større andel av skatteinntektene, staten vil på kort sikt få noe mindre, mens fylkene gjennom en økt andel i grunnrenteskatten vil komme bedre ut på kort, og spesielt på lang sikt. Det vises forøvrig til disse medlemmers merknad under avsnitt 10. vedrørende økonomiske virkninger av forslaget.
Merknader fra Rød Valgallianse
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under 1.
Merknader fra representanten Stephen Bråthen
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under kap. 1 foran som beskriver dette medlems prinsipale syn i forhold til nytt skattesystem for kraftsektoren. På noen avgjørende punkter skiller dette seg fra det kompromiss partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak, og som er inntatt foran under dette kapittel.
Først og fremst går uenigheten på hvorvidt kraftkommunene og -fylkene skal sikres en stabil inntekt fra kraftverkene, og hvorvidt dette skal sikres gjennom en såkalt ressursavgift pr. produserte kWh. Dette medlem konstaterer at ressursavgiften for verk som ikke er i grunnrenteskatteposisjon blir en resultatuavhengig særskatt på toppen av alminnelig overskuddsskatt. Dette medlem konstaterer videre at i de tilfeller hvor verk er i grunnrenteskatteposisjon, gis kraftkommunen og -fylket i realiteten en rett til direkte andel i skatt på grunnrente. Dette medlem kan ikke akseptere dette, jf. merknad under kap. 1, foran, og vil markere dette ved å stemme imot at det innføres ressursavgift som nevnt i forlikets pkt. 7 og 8.
Forlikets øvrige punkter, med unntak for pkt. 12 om eiendomsskatt, vil dette medlem etter en helhetsvurdering stemme for, selv om også enkelte av disse bryter med prinsipale vurderinger inntatt i merknad under pkt. 1.