13.1 NATURRESSURSSKATT

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til pkt. 7, 8, 9, 10 og 11 i fellesmerknader under kap. 2 hvor disse partiene fremmer forslag om en naturressursskatt på 1,2 øre pr. kWh, hvor 1,0 øre pr. kWh skal tilfalle produksjonskommunen og 0,2 øre pr. kWh skal tilfalle produksjonsfylket. Flertallet viser til at en naturressursskatt vil innebære et mer stabilt inntektselement fra kraftsektoren ved at skattegrunnlaget er basert på faktisk produksjon og ikke avhengig av f.eks. pris- og kostnadsutvikling i kraftsektoren. Flertallet foreslår at innføring av en naturressursskatt hvor inntektene skal tilfalle produksjonskommunen og -fylket skal komme som alternativ til proposisjonens forslag om skatt på vannkraftinntekt til kommunene og til forslagene om en fylkeskommunal andel av grunnrenteskatten. Flertallet viser til at både kommuner og fylker provenymessig kommer godt ut som følge av de endringer som følger av denne innstilling, både i forhold til dagens system og i forhold til departementets forslag i proposisjonen.

       Flertallet viser til at naturressursskatten er forutsatt utlignet på samme grunnlag som dagens produksjonsavgift. Dette innebærer bl.a. en gradvis innfasing over 15 år. En slik gradvis innfasing vil forhindre en for sterk skattebelastning på nye kraftverk. Innfasingen vil også kunne styrke incentivene til investeringer i kraftsektoren.

       Flertallet har imidlertid merket seg at en slik gradvis innfasing også vil innebære at kommuner med nye kraftanlegg får en begrenset innbetaling av naturressursskatt de første årene.

       Flertallet ber på denne bakgrunn departementet senest i Nasjonalbudsjettet 1997 å komme tilbake til Stortinget med utredning av ulike metoder for fastsettelse av de kraftavhengige inntektene for de aktuelle kommunene uten at eventuelle tiltak i vesentlig grad svekker investeringsincentivene.

       Flertallet viser til pkt. 10 i fellesmerknad under kap. 2, og går inn for at naturressursskatten skal være fradragsberettiget krone for krone i skatt på selskapenes grunnrente. Fradraget foreslås fremførbart etter nærmere regler fastsatt av departementet. Flertallet viser til at et slikt direkte fradrag i utlignet grunnrenteskatt, med fradragsrett i framtidig grunnrenteskatt, vil redusere de uheldige effektene en slik skatt ellers kunne hatt på bedriftenes drifts- og investeringsbeslutninger.

       Flertallet mener det er uheldig om naturressursskatten får en utforming som innebærer at skatten veltes over på sluttbruker gjennom økte kraftpriser. For å motvirke dette må kraftforetakene ikke kunne kreve tillegg i tidligere avtalte priser for naturressursskatt. Flertallet mener derfor at naturressursskatten bør inngå som en del av skatteloven. Flertallet viser til pkt. 9 i fellesmerknad under kap. 2.

       Flertallet forutsetter at naturressursskatten inngår i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og behandles som ordinær skatt på inntekt og formue. Flertallet viser til pkt. 11 i fellesmerknad under kap. 2.

       Flertallet forutsetter at naturressursavgiften fordeles mellom kommuner etter de samme relative andeler som gjelder for prosentligningen i inntektsåret 1995. Dette innebærer at eventuelle endringer i skatten tilordnet kraftverk som følge av forslag i innstillingen, vil slå prosentvis relativt likt ut for de kommunene kraftverket strekker seg over, gitt at ingen av de aktuelle kommunene hadde skattefritak for verket i 1995. Flertallet vil be departementet komme tilbake med en vurdering av fordelingsreglene når en har fått erfaring med virkningene av de nye skattereglene for kraftforetak.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 19 ny bokstav f skal lyde:

f)	Naturressursskatt etter § 19 A-2 fordeles mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget, jf. § 19 d. Naturressursskatt etter § 19 A-3 fordeles mellom berettigede fylkeskommuner i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.

Ny § 19 A-2 og A-3 skal lyde:

§ 19 A-2. Naturressursskatt til kommunen

1.	Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19.

2.	Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/15 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de 14 foregående år.

3.	Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr. kilowattime.

4.	Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt.

5.	Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder ligningsloven og skattebetalingsloven.

6.	Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 19 A-3. Naturressursskatt til fylkeskommunen

1.	Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de fylkeskommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19.

2.	Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime.

3.	Bestemmelsene i § 19 A-2 nr. 2, 4, 5 og 6 får tilsvarende anvendelse for naturressursskatt til fylkeskommunen.

Ny § 19 A-4 nr. 7 skal lyde:

7.

Naturressursskatt etter § 19 A-2 og § 19 A-3 kan kreves fratrukket i utlignet skatt på grunnrenteinntekt for den skattepliktige for samme inntektsår. Dersom naturressursskatten overstiger skatt på grunnrenteinntekt som nevnt i inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år etter nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse foreslår at energiskatt (naturressursskatt) skal forankres i skatteloven og må verdisikres ved en indeksregulering hvert 5. år i takt med utviklingen av konsumprisindeksen. Disse medlemmer legger til grunn at skattegrunnlaget skal være basert på et gjennomsnitt av produksjonen de siste 15 år; dvs. 1/15 av det enkelte kraftverks samlede produksjon i en 15-års periode. Dette gjør energiskatteinntektene forutberegnelige. Disse medlemmer går inn for at energiskatten skal være uavhengig av elektrisitetsverkets alder. For kraftverk som er yngre enn 15 år og for flerårsverk skal energiskatten baseres på en årlig middelproduksjon.

       Disse medlemmer viser til at det vil føre til dramatisk bortfall i skatteinntekter for ressurskommunene hvis naturressursskatten (energiskatten) innfases gradvis over 15 år fra kraftverket bygges, slik komitéflertallet går inn for. Disse medlemmer viser til at hele komiteen går imot Regjeringens forslag til en skatt på vannkraftinntekt bl.a. fordi den ville føre til at enkelte ressurskommuners inntekt fra kraftproduksjonen kunne gå ned mot null. Disse medlemmer må konstatere at komitéflertallets opplegg med innfasing av naturressursskatten over 15 år gir et enda verre resultat, i det ressurskommunene ikke vil få noen kraftinntekt de første to årene etter utbyggingen og i mange år deretter en minimal inntekt. Man går altså fra vondt til verre. Komitéflertallets forslag bryter helt med prinsippet med naturressursskatten, som er å godtgjøre for naturinngrep fra første dag og så lenge naturinngrepet står ved lag. Dette fører til at det blir lite attraktivt for ressurskommunene å gi samtykke til nyutbygging og opprustning av kraftverk. Disse medlemmer ser det på denne bakgrunn som svært viktig at naturressursskatten (energiskatt) får anvendelse fra første dag og fremmer følgende forslag:

       « Naturressursskatten til kommuner og fylkeskommuner innføres med full sats fra kraftverkets produksjonsstart. »

       Disse medlemmer mener at betalt energiskatt skal være fradragsberettiget i driftsregnskapet. Fordi energiskatten er begrunnet ut i fra bruken av naturressursen vannkraft som finner sted uavhengig av overskuddet i kraftforetaket bør det ikke være adgang til å fremføre til senere år underskudd som skyldes betalt energiskatt.

       Disse medlemmer vil foreslå at naturressursskattesatsen automatisk justeres hvert femte år på grunnlag av økningen i konsumprisindeksen for å sikre at satsen for naturressursskatt verdisikres. Disse medlemmer går inn for at gjeldende regelverk for indeksregulering av konsesjonsavgifter gis tilsvarende anvendelse. Dette gir et enkelt og utprøvet system for verdisikringen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag til nytt siste ledd i skatteloven § 19 e:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 19 bokstav e nytt siste ledd skal lyde:

       Naturressursskatten skal justeres automatisk ved første årsskifte fem år etter lovens ikrafttreden og deretter hvert femte år. Justeringen foretas ved å sammenholde gjennomsnittet for Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks for siste år av forløpne periode med tilsvarende indekstall for periodens første år. »

       Disse medlemmer understreker at energiskatten skal være stedbunden beskatning til fordel for ressurskommune og kraftfylke. Dette betyr bl.a. at skattebelastningen med energiskatt vil være noe mer tyngende for nye, dyre kraftverk enn for eldre, nedskrevne kraftverk. Dette kan bidra til at mindre lønnsomme prosjekter med betydelige naturinngrep ikke blir realisert. Disse medlemmer finner at dette i så fall er i tråd med målsettingen for de nasjonale verneplaner for vassdragsutbygging herunder hensynet til naturverninteresser at det er en merkbar økonomisk terskel for utbygging.

       Disse medlemmer går inn for at energiskatteinntektene skal fordeles mellom ressurskommunene iht. samme fordelingskriterier som ligger til grunn for fordeling av kraftverksinntektene etter gjeldende regler; jf. skatteloven § 19 a-c.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil fremme følgende forslag til skatteloven, ny § 19 A-2 og § 19 A-3:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 19 A-2 og A-3 skal lyde:

§ 19 A-2. Energiskatt til kommunen

1.	Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare energiskatt til de kommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19 og skal fordeles mellom de berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget.

2.	Energiskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/15 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de 14 foregående år.

3.	Energiskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime.

4.	Energiskatten skal være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

5.	Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder likningsloven og skattebetalingsloven.

§ 19 A-3. Energiskatt til fylkeskommunen

1.

Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare energiskatt til de fylkeskommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19 og fordeles mellom de berettigede fylkeskommuner i forhold til de skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.

2.	Energiskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,4 øre pr. kilowattime.

3.	Bestemmelsene i § 19 A-2 nr. 2, 4, 5 og 6 får tilsvarende anvendelse for energiskatt til fylkeskommunen.»

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag til skattelovens § 19 A-2:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 19 A-2 skal lyde:

§ 19 A-2. Energiskatt til kommunen

1.	Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare energiskatt til de kommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19 og skal fordeles mellom de berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget.

2.	Energiskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/15 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de 14 foregående år.

3.	Energiskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr. kilowattime.

4.	Energiskatten skal være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

5.	Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder likningsloven og skattebetalingsloven. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at flertallets forslag i denne innstillinga ikke vil gi kommunene en virkelig inntektsøkning på 545 mill. kroner årlig sammenlikna med dagens system. Flertallet nøyer seg da også med å oppsummere at « både kommuner og fylker provenymessig kommer godt ut » som følge av flertallets forslag, Dette er forsiktig sagt en så upresis formulering, at den neppe kan innklages til verken forbrukerombud eller andre instanser når den nye kraftskattens virkning på den kommunaløkonomiske virkeligheta gradvis kommer til syne. Flertallets merknader i dette kapitlet i denne innstilling og talleksemplene de legger fram i innstillingas kap. 10 varsler etter dette medlems syn en ganske annen virkelighet for de kommuner som angivelig « kommer godt ut »:

1.	Den gradvise innfasinga av « naturressursskatten » over 15 år, betyr at kommuner med nye kraftverk kommer svært dårlig ut.

2.	Fordi naturressursskatt til kommune og fylke «inngår i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og behandles som ordinær skatt på inntekt og formue», har staten store muligheter til helt eller delvis å «nulle ut» den kommunale inntektsøkninga som kraftskatten isolert sett fører til.

3.

Det er derfor uavklart hvor mye virkelig kommunal inntektsøkning det blir ut av de 545 mill. kroner som kommunene - ifølge flertallet - skal få i økt kraftskatt, sammenligna med dagens system. Dette skyldes at en slik inntektsøkning blir motvirka ved endringer i de summer kommunene betaler inn og får tilbake gjennom det kompliserte inntektssystemet for kommunene.

4.

Flertallets egne beregninger i innstillingas kap. 10 viser at hvis kraftprisen stiger fra 16,5 øre til 23 øre pr. kWh vil hele 60 % av skatteøkningen tilfalle staten. Flertallet har altså laga et kraftskattesystem som er «progressivt» sett fra statens synsvinkel, i den forstand at staten tar større og større andel av skattesummen når både kraftprisen og skattesummen stiger.

       Når dette siste punktet legges sammen med statens mulighet til å bruke inntektssystemet til helt eller delvis å «nulle ut» virkninga av kommunale kraftskatteøkninger, så ser en at også flertallets tallmateriale bekrefter den politiske kritikken dette medlem har fremmet i egen merknad i innstillingas kap. 1.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under kap. 1 foran, og vil stemme imot at det innføres en ressursskatt øremerket hhv. kraftproduksjonskommunen og fylkeskommunen, jf. pkt. 7 og 8 i fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Dette medlem vil etter vedtak om innføring av naturressursavgift stemme for punktene 9, 10 og 11 som blir en logisk konsekvens av Odelstingets vedtak.

13.2 PRODUKSJONSAVGIFT

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å avvikle produksjonsavgiften på elektrisk kraft som en del av forslaget til kraftskattereform. Komiteen slutter seg til dette og fremmer følgende forslag om opphevelse av loven om produksjonsavgift på elektrisk kraft:

       « Lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft oppheves med virkning fra 1. januar 1998. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at naturresursskatten ikke skal være fradragsberettiget i noe skattegrunnlag, men skal komme til fradrag i utlignet grunnrenteskatt.

       Dagens produksjonsavgift er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. For å unngå at skattegrunnlaget i 1997 endres vesentlig som følge av at produksjonsavgiften fases ut og naturressursskatten innføres, mener flertallet at produksjonsavgiften ikke skal være fradragsberettiget i alminnelig inntekt i 1997. Med uendret sats for produksjonsavgiften vil imidlertid dette innebære en skatteskjerpelse for produsentene. Flertallet vil derfor be departementet i forslag til avgiftsvedtak for 1997 foreslå en lavere avgiftssats enn for 1996, slik at den reelle belastningen av produksjonsavgiften i 1997 ikke blir høyere enn i dag.

       Flertallet viser til at selskapene i 1997 også vil belastes skatt på grunnrente, og vil be departementet ta hensyn til dette ved fastsettelse av skattegrunnlaget for grunnrentesatsen.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til overgangsregel:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       Overgangsregel om produksjonsavgift på elektrisk kraft for inntektsåret 1997:

       Produksjonsavgift på elektrisk kraft kan ved ligningen for inntektsåret 1997 ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt. »