12.1 GENERELT

Sammendrag

       Ut fra hensynet til at avskrivningene skal reflektere det reelle økonomiske verdifallet på ulike driftsmidler, bør fastsettelsen av åpningsbalansene gi et mest mulig korrekt uttrykk for kraftforetakenes kapitalverdier. Åpningsbalansene må også vurderes i forhold til skattelovens alminnelige prinsipper, jf. skatteloven § 44 som hjemler fradragsrett for utgifter skattyteren har pådratt seg og § 44 A-4 som bestemmer at det er kostprisen som kan avskrives på saldo.

       Disse hensynene må videre avveies mot hensynet til praktisk gjennomføring av overgangen til et nytt skattesystem. Fastsettelsen av åpningsbalanser bør ikke legge beslag på for store ressurser hos skattytere og skattemyndigheter. Det er videre viktig at overgangen i minst mulig grad gir opphav til tvister.

       Rødseth-utvalget ( NOU 1992:34 , s. 153) foreslo primært at åpningsbalansene skulle fastsettes med utgangspunkt i driftsmidlenes historiske anskaffelsesverdi, fratrukket beregnede akkumulerte avskrivninger siden investeringstidspunktet. Dette ville samsvare best med skattelovens alminnelige system, og ville også gi likebehandling av prosentlignede og regnskapslignede kraftforetak. For mange kraftforetak som prosentlignes etter gjeldende regler, vil det imidlertid være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å framskaffe dokumentasjon av de historiske investeringskostnadene. Årsaken er at offentlig eide kraftforetak i stor grad har ført regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Rødseth-utvalget pekte på dette problemet med å bygge på historisk anskaffelsesverdi, og foreslo at åpningsbalansene i slike tilfeller isteden burde ta utgangspunkt i driftsmidlenes takserte gjenanskaffelseskostnad. Etter utvalgets forslag skulle gjenanskaffelseskostnaden prisjusteres tilbake til investeringsåret og reduseres med beregnede avskrivninger i eiertiden. Med gjenanskaffelseskostnad menes hva driftsmidlet ville kostet hvis det var nytt i dag.

       Departementet foreslår at det skal beregnes gjenanskaffelseskostnad for alle kraftverk, uansett om disse er prosentlignet eller regnskapslignet etter gjeldende regler. Som skattemessige inngangsverdier for driftsmidlene gis kraftforetak som prosentlignes under gjeldende regler adgang til å velge mellom beregnet gjenanskaffelseskostnad og historisk anskaffelseskostnad for det enkelte driftsmiddel. Departementet foreslår at begge grunnlag skal reduseres med maksimale skattemessige avskrivninger i eiertiden med den foreslåtte avskrivningssatsen som gjelder for vedkommende driftsmiddel fra inntektsåret 1996. Valget må skattyter foreta senest ved innlevering av selvangivelsen mv. for inntektsåret 1996.

       Departementets forslag innebærer at avskrivningsgrunnlaget fastsettes til gjenanskaffelseskostnad fratrukket akkumulerte avskrivninger. De akkumulerte avskrivningene skal gi et uttrykk for det økonomiske verdifallet på driftsmidlene fram til 1996, regnet fra anskaffelsesåret. Gjenanskaffelseskostnad fratrukket akkumulerte avskrivninger skal derfor gi et uttrykk for markedsverdien knyttet til driftsmidlene i kraftproduksjonen. Dette vil normalt gi et høyere avskrivningsgrunnlag enn historisk anskaffelseskostnad fratrukket avskrivninger. De skattemessige åpningsbalansene og dermed avskrivningene vil bl.a. påvirke alminnelig inntekt, vannkraftinntekt og grunnrenteinntekt. Forslaget til prinsipp for fastsettelse av åpningsbalansene må ses i sammenheng med fastsettelse av grunnlaget for skatt på grunnrente. Hvis historisk anskaffelseskost generelt skulle vært lagt til grunn som avskrivningsgrunnlag, ville det i tillegg vært nødvendig å fastsette eventuell framførbar friinntekt.

       For privat eide kraftverk foreligger det allerede skattemessige verdier for driftsmidlene som brukes ved fastsettelse av alminnelig inntekt. For at det ikke skal oppstå stor forskjellsbehandling, bør også privat eide kraftforetak gis adgang til å få fastsatt nye skattemessige verdier for viktige driftsmidler i kraftverk ut fra gjenanskaffelseskostnad. Departementet foreslår at denne adgangen av praktiske årsaker begrenses til driftsmidler som føres på egen saldo. Hvis gjenanskaffelseskostnad velges skal denne avskrives i eiertiden med den avskrivningssatsen departementet foreslår for 1996. Dette kan være av interesse for foretaket dersom gjenanskaffelseskostnaden redusert med de foreslåtte beregnede avskrivningene er høyere enn foretakenes nåværende skattemessige verdier.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til pkt. 2 i fellesmerknad under kap. 2.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at overgang til regnskapsligning for tidligere prosentlignede og skattefrie foretak medfører behov for å etablere en skattemessig åpningsbalanse. Flertallet mener at denne fastsettelsen i størst mulig grad bør gi et korrekt uttrykk for kraftforetakets kapitalverdier. Videre må skattyter gis anledning til å få fradrag for påløpte utgifter, jf. skatteloven § 44 og § 44 A-4. Flertallet vil også vektlegge behovet for å etablere et enhetlig system som i minst mulig grad gir opphav til tvister.

       Flertallet viser til at Rødseth-utvalget foreslo at åpningsbalansen skulle fastsettes med utgangspunkt i historisk kostpris på driftsmidlene fratrukket beregnede akkumulerte avskrivninger. Rødseth-utvalget sa imidlertid også at det i tilfeller hvor det var umulig å framskaffe disse tallene, f.eks. fordi kommunale regnskapsprinsipper er brukt, burde benyttes taksert gjenanskaffelseskostnad.

       Flertallet viser til at departementet foreslår at gjenanskaffelsesverdi legges til grunn, men at foretaket kan velge historisk kost. For å sikre likebehandling med private verk foreslås adgang til retaksering av driftsmidler for regnskapslignede verk. Flertallet slutter seg til denne vurderingen. Bruk av gjenanskaffelsesverdier vil gi bedre samsvar med markedsverdi på driftsmiddelet. Flertallet viser til at dette vil være en god praktisk løsning fordi det allerede er utviklet en standardisert metode for beregning av gjenanskaffelseskost av NVE. I tillegg til at historisk kost er vanskelig å beregne, vil slik verdifastsettelse få konsekvenser for beregning av grunnrenten.

       Flertallet viser til at kraftskattereformen forutsettes iverksatt med virkning for inntektsåret 1997. Dette medfører enkelte mindre redaksjonelle endringer i Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til overgangsregel § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd A nr. 1, 4, 5 og B:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd A nr. 1, 4, 5 og B skal lyde:

       A. For fastsettelse av inngangsverdier i skattemessig åpningsbalanse for driftsmidler i kraftforetak ved overgang til regnskapsligning fra og med inntektsåret 1997, når driftsmidlene har inngått i virksomhet som enten har vært prosentlignet etter skatteloven § 19 e, eller fritatt for skatteplikt etter skatteloven §§ 26 c eller 136 annet ledd gjelder følgende:

       1. Inngangsverdi for driftsmidler i kraftanlegg settes til gjenanskaffelsesverdi, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Gjenanskaffelsesverdi beregnes av Norges vassdrags- og energiverk på grunnlag av tekniske data om kraftanlegget og Norges vassdrags- og energiverks kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

       Den skattepliktige kan velge at inngangsverdien for driftsmidlene i kraftanlegg alternativt settes til driftsmidlenes anskaffelsesverdi med tillegg for senere påkostninger, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftforetak som er blitt omorganisert ved omdannelse, fusjon eller fisjon, regnes driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det opprinnelige foretaket. Dokumentasjon for anskaffelsesverdi og eventuell påkostning må kunne fremlegges på ligningsmyndighetenes anmodning.

       Valg mellom gjenanskaffelsesverdi og anskaffelsesverdi må foretas innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997.

       4. Beregning av avskrivninger med sikte på fastsettelse av inngangsverdi etter nr. 1 og 3 skjer etter de avskrivningsregler og avskrivningssatser som gjelder for vedkommende driftsmiddel fra og med inntektsåret 1997.

       5. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen i forskrift.

       B. Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at skattelovens hovedregel er at avskrivninger skal skje på bakgrunn av historisk kost. Dette betyr at disse medlemmer går inn for at offentlige kraftforetak ved overgang til regnskapslikning skal legge historisk kost til grunn for den skattemessige åpningsbalanse. Når komitéflertallet av Arbeiderpartiet og Høyre går inn for å fravike skattelovens hovedregel ved å benytte gjenanskaffelseskost er dette en undergraving av grunnlaget for skatteinntektene fra kraftsektoren. Disse medlemmer finner det dessuten urimelig å åpne for at de privat eide kraftforetak, som har skattemessig åpningsbalanse allerede, skal få adgang til å redusere sitt skattegrunnlag i forbindelse med denne reformen for offentlig eide kraftforetak. Skattemessig åpningsbalanse på grunnlag av gjenanskaffelseskost vil gi langt lavere inntekter på overskuddsskatten.

12.2 SÆRLIG OM HISTORISK KOST FOR KRAFTFORETAK SOM ER OMDANNET M.V.

Sammendrag

       Departementet er kommet til at regnskapsmessige verdier som er oppjustert i forbindelse med omstrukturering av kraftforetak ikke bør legges til grunn som foretakenes anskaffelsesverdi. En legger vekt på at det å bygge på regnskapsmessige verdier i slike tilfeller, ville føre til urimelig forskjellsbehandling i forhold til kraftforetak som ikke har sørget for oppjustering av anskaffelsesverdiene ved selskapsrettslig omorganisering. Når det bare er den organisasjonsmessige overbygningen for foretaket som er endret, motsvares ikke endringen i regnskapsmessige verdier av noen endring i foretakets reelle kostnader. En kan dessuten ikke utelukke at gjennomførte omstruktureringer av kraftforetak til dels kan ha vært motivert ut fra utsiktene til å oppnå høyere skattemessige inngangsverdier ved innføring av regnskapsligning.

       Det har vært framholdt at hensynet til alminnelige skatterettslige prinsipper tilsier at omdannet eller fusjonert kraftforetak bør kunne legge regnskapsmessige verdier til grunn som anskaffelsesverdi ved omdannelsen. Etter departementets oppfatning har hensynet til alminnelige skatterettslige prinsipper mindre vekt i denne sammenheng. Det vises i den forbindelse til at endring av organisasjonsform ikke har medført skattemessige konsekvenser for prosentlignede kraftforetak, idet prosentligningsreglene i skatteloven § 19 e anses for å regulere inntektsbeskatningen av elektrisitetsverk uttømmende, jf. høyesterettsdom i Rt-1988-267 . For slike foretak har dermed omdannelse og fusjon kunnet skje med diskontinuitet for regnskapsmessige verdier uten at dette har utløst skatteplikt. Dersom de prosentlignede kraftforetakene isteden hadde vært underlagt alminnelige skatterettslige prinsipper ved omorganisering, måtte de ha videreført foretakets avskrivningsgrunnlag i den nye organisasjonsformen for å unngå å utløse beskatning, jf. omdannelsesloven av 9. juni 1961 nr. 16 § 1.

       Oppjustering av de skattemessige verdiene har etter de ordinære reglene utløst gevinstbeskatning, men altså ikke for prosentlignede kraftforetak. Ved innføring av alminnelige skatteregler for denne typen skattepliktige, legger departementet derfor til grunn at en ikke kan være bundet av systembetraktninger som tar utgangspunkt i en annen sammenheng enn den et prosentlignet kraftforetak har inngått i. Konsistent skattemessig behandling tilsier at når omorganiseringen ikke utløste skatteplikt på gevinsten, må de opprinnelige skattemessige verdier anses videreført etter omorganiseringen og legges til grunn for den videre skattemessige behandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

12.3 SÆRLIG OM FASTSETTELSE AV ÅPNINGSBALANSE FOR DRIFTSMIDLER TILKNYTTET NETTVIRKSOMHETEN

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning bør skattemessig inngangsverdi for driftsmidler tilknyttet nettvirksomheten fastsettes i samsvar med de regnskapsmessige verdiene, jf. avsnitt 12.5.3 i proposisjonen, der forslaget er nærmere drøftet. Det vises til at den regnskapsmessige åpningsbalansen ble fastsatt etter et enhetlig opplegg ved overgangen til særskilt tariffering av nettvirksomhet, og at den regnskapsmessige verdisettelsen forutsetningsvis bygget på historisk kostprinsipp.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknader under kap. 9.1.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til overgangsregel § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd A nr. 2, men vil foreslå ikrafttredelse først for inntektsåret 1997. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd A nr. 2 skal lyde:

       2. Inngangsverdi for driftsmidler som brukes i virksomhet underlagt Norges vassdrags- og energiverks monopolkontroll av overførings- og distribusjonstjenester, settes til regnskapsmessige verdier pr. 1. januar 1997. Dersom tariffene beregnes på annet grunnlag enn de regnskapsmessige, skal grunnlaget for tarifferingen benyttes som inngangsverdi. Når Norges vassdrags- og energiverk gir pålegg om justering av de regnskapsmessige verdier for driftsmidler som nevnt, skal de skattemessige verdier justeres tilsvarende med samme virkningspunkt. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 12.1 og vil gå inn for historisk kost for åpningsbalanse også for driftsmidler tilknyttet nettovirksomheten.

12.4 ANDRE EIENDELER

Sammendrag

       Departementet antar at det er en begrenset del av kraftforetakenes eiendeler utenom kraftproduksjonsanlegg som utelukkende benyttes i sammenheng med produksjon av kraft. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å utforme et særlig opplegg for å beregne gjenanskaffelseskostnad for disse eiendelene. Til det er det tale om for få og for forskjelligartede driftsmidler. Det foreslås derfor at de skattemessige inngangsverdiene for driftsmidler som verken er særskilte for kraftproduksjon eller som helt eller delvis er brukt i nettvirksomheten, ved overgang til nytt skattesystem i utgangspunktet settes til historisk anskaffelsesverdi. For tilfeller der det ikke lar seg gjøre å framskaffe dokumentasjon for de historiske investeringskostnadene, bør det være et alternativt grunnlag for åpningsbalansen for disse driftsmidlene. Departementet foreslår derfor at skattemessige inngangsverdier alternativt kan settes til driftsmidlenes forsikringsverdi pr. 1. januar 1995 for forsikrede driftsmidler, forutsatt at driftsmidlene er tilstrekkelig spesifisert i forsikringsavtalen. Departementet foreslår at anskaffelsesverdi eller eventuelt forsikringsverdi for denne type driftsmidler, skal reduseres med beregnede maksimale avskrivninger basert på avskrivningssatsen for vedkommende driftsmiddel.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, er enig med departementet i at det ikke er behov for et særskilt opplegg for å beregne gjenanskaffelseskostnad for andre eiendeler utover produksjonsanlegg, og som utelukkende benyttes i sammenheng med produksjon av kraft. Flertallet slutter seg derfor til departementets forslag om at historisk kost legges til grunn for slike driftsmidler, men at det for tilfeller der det ikke lar seg gjøre å framskaffe dokumentasjon for historiske investeringskostnader kan benyttes forsikringsverdi pr. 1. januar 1996. Flertallet slutter seg videre til at anskaffelsesverdi eller eventuelt forsikringsverdi skal reduseres med beregnede maksimale avskrivninger for denne typen driftsmidler.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd A nr. 3 og C skal lyde:

       3. Inngangsverdi for andre driftsmidler enn de som er nevnt i nr. 1 og 2, settes enten til

a)	anskaffelsesverdi, tillagt senere påkostninger, eller

b)	forsikringsverdi, forutsatt at driftsmiddelet er spesifisert i forsikringsavtale som er inngått før 1. januar 1996.

       Anskaffelsesverdi eller forsikringsverdi etter a og b reduseres med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996.

       Inngangsverdi for aksjer, obligasjoner og andre finansielle eiendeler, settes til anskaffelsesverdi.

C.

       Eier av overførings- og distribusjonsanlegg som har vært skattlagt etter skattelovens alminnelige regler, kan kreve at det som ny skattemessig inngangsverdi for driftsmidler som brukes i virksomhet underlagt Norges vassdrags- og energiverks monopolkontroll av overførings- og distribusjonstjenester, legges til grunn driftsmidlenes regnskapsmessige verdier pr. 1. januar 1997. Bestemmelse i bokstav A nr. 2 annet punktum gjelder tilsvarende. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går inn for at historisk kost legges til grunn for andre driftsmidler. Dersom det ikke er mulig å fremskaffe dokumentasjon for historiske investeringskostnader, legges nedskrevet gjenanskaffelseskost til grunn.

12.5 NÆRMERE OM BEREGNING AV GJENANSKAFFELSESKOSTNAD

Sammendrag

       Departementet foreslår at skattemessige inngangsverdier for driftsmidler i kraftanlegg skal bygge på gjenanskaffelseskostnad som beregnes av NVE etter den metode som er utviklet for å kostnadsberegne kraftverk i forbindelse med Samlet plan. Med gjenanskaffelseskostnad menes hva det vil koste å gjenoppbygge eller gjenanskaffe driftsmidlene slik de er til dagens priser. Den verdi som etter forslaget skal inngå i de skattemessige åpningsbalansene, er gjenanskaffelseskostnaden redusert med beregnede avskrivninger siden investeringstidspunktet med den avskrivningssatsen som foreslås fra og med inntektsåret 1996.

       I tilknytning til at NVEs metode foreslås gjennomført for beregning av gjenanskaffelseskostnad for alle kraftforetak, vil departementet peke på at metoden i noen grad er prøvet ut i forbindelse med datainnsamlingen til beregningsmodellen KRAFTSKATT. Dette betyr at mange kraftforetak en gang tidligere har vært igjennom prosessen med å samle de opplysninger som er relevante ved beregningene. Det vises til nærmere omtale av beregningsmetoden i avsnitt 15.4.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 12.1.