2.1 Samandrag

       I Ot.prp. nr. 24 (1995-1996) blei det varsla at dei nye skattereglane om skattlegging av verdien av opsjonar i arbeidsforhold på tildelingstidspunktet, berre skulle gjelde opsjonar som fell bort og at fordelen skulle periodiserast ved bortfallet av opsjonen. Bakgrunnen for dette var det reint praktiske omsyn at det ved ei slik periodisering berre ville vere naudsynt å verdsetje dei opsjonane som bortfell, og ikkje alle dei opsjonane som blir selt etter innløyst med gevinst.

       Etter ei fornya vurdering har departementet kome til at det vil vere meir hensiktsmessig å periodisere fordelen som ligg i opsjonen sin verdi på tildelingstidspunktet til det inntektsåret opsjonen blir utdelt til den tilsette. Det er i denne vurderinga særleg tatt omsyn til det prinsipielle, nemleg at ein skattepliktig fordel skal periodiserast til det år fordelen faktisk tilflyt skattytaren. Vidare er det no utarbeidd forslag til ein sjablon som gjer det forholdsvis uproblematisk for arbeidsgivar og likningsstyresmaktene å verdsetje fordelen på tildelingstidspunktet.

       Departementet gjer derfor framlegg om at fordelen ved sjølve tildelingen skal skattleggjast for det inntektsåret opsjonen blir utdelt. Berre tilleggsfordelen ved innløysings- eller salsgevinst utover den opprinnelege fordelen vert da skattlagd for innløysings- eller salsåret.

       Fordelen ved tildelinga av opsjonen skal etter framlegget setjast til verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet med frådrag for ein eventuell kostpris hos den tilsette. Dersom opsjonen er børsnotert blir verdien av opsjonen sett til den børsnoterte verdi. Departementet har kome til at verdien på ikkje-børsnoterte opsjonar må fastsetjast ved hjelp av forenkla sjablonmessige verdsetjingsreglar.

       Verdsetjingsreglane kan ta utgangspunkt i verdien på det underliggjande objekt. For børsnoterte aksjar og grunnfondsbevis må ein såleis ta utgangspunkt i den børsnoterte verdien på den dagen opsjonen blir tildelt. Om ein aksje ikkje er børsnotert og ein ikkje med rimeleg grad av tryggleik kan fastsetje marknadsverdien, kan ein nytte den skattemessig fastsette verdi på aksjen utan reduksjon til 30 %. Slik verdi blir fastsett kvart år av likningsstyresmaktene, jf. forskrift av 3. februar 1992 nr. 73 .

       Det er forventinga om auking i verdien på det underliggjande objekt som avgjer verdien på opsjonen. Verdsetjingsreglane for denne verdien kan byggje på ein sjablonmessig generell forventa kursstigning på aksjar i Noreg, ut frå eit nivå noko høgare en rentenivået. Forventa kursstigning vil stå i forhold til løpetida på opsjonen. Ein tidsfaktor må derfor også leggjast inn i verdsetjingsreglane.

       I praksis skal dette gjennomførast ved at verdien til opsjonen på tildelingstidspunktet blir fastsett ved ein verdifaktor i prosent av verdien på det underliggjande objekt multiplisert med talet på hele og påbegynte månader som den samla løpetida på opsjonen utgjer. Dersom innløysingskursen er ein annan enn marknadsverdien på det underliggjande objektet på tidspunktet for tildeling av opsjonen, må det korrigerast for dette. Verdifaktoren bør fastsetjast i forskrift med sikte på justering ved behov. Den årlege verdistigninga på totalindeksen på Oslo Børs var 12,1 % for dei siste 5 åra. Dei siste 10 åra var den 13,8 %. Departementet har på bakgrunn av dette funne at verdifaktoren for tida kan setjast til 1 % pr. månad, tilsvarande 12 % pr. år.

       Ei slik sjablonverdsetjing vil ikkje stemme med ein komplisert, finansanalytisk tilnærming til verdsetjinga, men er det næraste ein kan kome for å få praktikable verdsetjingsreglar, og såleis ei nødvendig forenkling av verdsetjinga. Verdsetjinga er i proposisjonen illustrert med eit praktisk døme, jf. pkt. 2.2.3.

       Ved utrekninga av den skattepliktige fordelen, blir det den tilsette har betalt for opsjonen trekt i frå.

       Departementet gjer vidare framlegg om at det i forskrift blir lagt inn eit fribeløp på kr 1.000, slik at ein ungår verdsetjingsbehovet i tilfelle av mindre verdi, t.d. der nokre få opsjonar blir utdelt til alle tilsette i ein større bedrift. Det må likevel understrekast at sjølv om den tilsette i desse tilfella ikkje vert skattlagt ved tildelinga av opsjonen, vil han på vanleg måte bli skattepliktig for seinare gevinst ved sal eller innløysing av opsjonen.

       Sjølv om opsjonen etter framlegget vil bli skattlagt allereie ved tildelinga, meiner departementet at det er viktig at denne skattlegginga blir supplert med ein skattlegging av ein eventuell gevinst ved sal eller innløysing av opsjonen som arbeidsinntekt. Ein vil på denne måten sikre at også ei ytterlegare verdistigning på opsjonen blir skattlagt som arbeidsinntekt. Dette er særleg viktig i dei tilfella opsjonen ikkje er børsnotert og verdien må fastsetjast etter sjablonreglar. Men også i dei tilfella opsjonen er børsnotert vil det etter departementet sitt syn vere føremålstjeneleg med ei slik supplering.

       Den noverande regelen i skattelova § 42 trettande ledd om skattlegging av gevinst ved sal eller innløysing av opsjonen skal såleis fortsatt gjelde etter framlegget.

       Ein ytterlegare gevinst ved sal eller innløysing av opsjonen vil såleis også bli skattlagt som arbeidsinntekt. Fordelen ved sal eller innløysing blir sett til differansen mellom gevinsten og det beløp den tilsette er skattlagt for i tildelingsåret.

       Departementet vil understreke at den tilsette ikkje kan krevje frådrag for eit seinare « tap » på opsjonen, altså differansen mellom det beløp den tilsette blei skattlagt for ved tildelinga av opsjonen, og utgangsverdien ved sal, innløysing eller bortfall av opsjonen, verken i personinntekt eller i alminneleg inntekt.

       Nyttar arbeidstakaren ein kjøpsopsjon til å kjøpe det underliggjande objekt, vil arbeidstakaren sin inngangsverdi for vedkomande aktiva etter dei reglar som gjeld i dag, vere den marknadsverdi som er lagt til grunn for utrekninga av opsjonsfordelen.

       Det same må i utgangspunktet gjelde etter dei nye reglane. Departementet finn likevel grunn til å presisere at det er marknadsverdien på innløysingstidspunktet som skal leggjast til grunn, uavhengig av om den tilsette er skattlagt for eit høgare beløp ved tildelinga av opsjonen.

       Arbeidsgivar plikter i dag å foreta forskottstrekk når den tilsette sel eller innløyser opsjonen. Det ligg på dette tidspunkt òg føre plikt til å betale arbeidsgivaravgift.

       Ved innføring av skattlegging som lønn også på tildelingstidspunktet vil det òg liggje føre trekkplikt og plikt til å betale arbeidsgivaravgift ved tildelingstidspunktet.

       Omtalen foran gjeld kjøpsopsjonar. Desse gir innehavaren ein gevinstsjanse utan tapsrisiko, utan å måtte binde kapital i det underliggjande objektet (aksjar eller grunnfondsbevis). Også salsopsjonar gir innehavaren ein gevinstsjanse utan tapsrisiko, men ein må anta at det ofte vil vere slik at den tilsette må binde kapital i det underliggjande objekt over lengre tid. Salsopsjonen må altså kombinerast med ein investering for å nå målet om gevinst.

       Dette gjer det vanskelegare å verdsette salsopsjonar sjablonmessig eller individuelt allereie når dei blir utstedte. Etter departementet sitt syn må likningsstyresmaktene ha heimel til lønnsskattlegging også på dette området, når situasjonen gir rimeleg grunnlag for ein verdsetjing. Men ein må rekne med at skattlegginga i dei fleste høve vert utsett til tidspunktet for utnytting av salsopsjonen.

       Vidare kjem gevinsten ved ein salsopsjon normalt ikkje frå arbeidsgivaren, men i marknaden når kursen på det underliggjande objektet har gått opp. Innløysing med utbetaling frå arbeidsgivaren vert det berre når kursen har gått ned, slik at den tilsette får dekt tapet på dei aksjane han har investert i i lys av opsjonen. I begge høva ligg det då føre ein lønnsfordel. Gevinsten i marknaden ved kursoppgang blir ein lønnsfordel av di arbeidsgivaren har lagt til rette for gevinsten ved å gi ein opsjon mot tap. Tapsdekning ved kursnedgang blir ein lønnsfordel av di arbeidsgivaren har eit konkret yting til den tilsette, utløyst av salsopsjonen.

       Både dei gjeldande og dei reglane det er gjort framlegg om vil i prinsippet også gjelde lønnsfordelar ved salsopsjonar, men den sjablonmessige verdsetjinga etter forskrift må inntil vidare avgrensast til å gjelde kjøpsopsjonar. Departementet vil arbeide vidare med dei spørsmåla som verdsetjing av fordel ved salsopsjonar reiser. Ei forskriftsregulering kan vere aktuell seinare.

       Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen ønsker å sikre at det er full offentlighet om opsjoner i arbeidsforhold og vil foreslå følgende tillegg til aksjeloven § 11-8 første ledd ny nr. 19, og regnskapsloven § 19 første ledd og ny nr. 17:

« A.

       I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endring:

§ 11-8 første ledd ny nr. 19 skal lyde:

       Opplysninger om tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til foretaket de er ansatt eller tillitsvalgt i.

B.

       I lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd ny nr. 17 skal lyde:

       Opplysninger om tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til foretaket de er ansatt eller tillitsvalgt i. »

       Komiteen legger til grunn at endringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg departementets målsetting med sitt forslag til nye regler for opsjonsbeskatning som er å redusere interessen for å gi og ta imot opsjoner i ansettelsesforhold til en lavere pris enn markedspris.

       Flertallet peker på at forslaget ikke går langt nok i og med at det bare gjelder opsjoner. Det er en risiko for at de uønskede forhold Regjeringens forslag tar sikte på å ramme kan skyves over i andre alternative former for skjult avlønning. Et eksempel på dette er konvertible obligasjoner (dvs. obligasjoner som kan byttes inn i aksjer). Det kan også tenkes andre varianter med utsatte tilleggsgoder avhengig av selskapets fremtidige resultater som bør fanges opp av den målsetting som ligger bak denne lovendring.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil derfor be Regjeringen utarbeide forslag til Stortinget om å utvide området for opsjonsbeskatningsreglene til også å gjelde liknende frynsegoder. Flertallet forutsetter at departementet i sitt videre arbeid med saken foreslår endringer i lovverket slik at uønskede former for opsjonsavlønninger gjøres mindre fordelaktig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at verdiberegningen av opsjonen på tildelingstidspunktet er basert på en sjablon som fungerer som en prognose for forventet kursstigning i selskapet. I de tilfelle den sjablonberegnede og skattlagte fordel ved opsjonen er for høy inneholder ikke Regjeringens forslag hjemmel for fradrag for dette på innløsningstidspunktet. Flertallet finner at det bør være en fradragsrett og vil fremme forslag om nytt fjortende ledd i skattelovens § 42, om at en for høyt beregnet verdi på tildelingstidspunktet kan føres til fradrag i inntekten på innløsningstidspunktet.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag om at fordeler ved opsjoner i arbeidsforhold skattlegges på tildelingstidspunktet. Flertallet slutter seg til at fordelen i utgangspunktet beregnes ved en sjablon, og at eventuelle tilleggsgevinster ved innløsnings- eller salgsgevinst utover den opprinnelige fordelen skattlegges i innløsnings- eller salgsåret. I motsetning til Regjeringen mener flertallet at for mye betalt skatt ved tildeling skal komme til fradrag ved den endelige beregningen.

       Flertallet slutter seg til at fordelen settes til verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet fratrukket eventuell kostpris for den ansatte. Verdien av opsjonen settes til børsnotert verdi. For ikke-børsnoterte aksjer settes verdien ved hjelp av en verdifaktor i prosent av verdien på det underliggende objekt multiplisert med tallet på hele og påbegynte måneder som den samlede løpetiden på opsjonen utgjør. Dette vil reflektere at det er forventninger om verdiøkning på objektet som avgjør verdien på opsjonen.

       Flertallet viser til at det ved forskrift blir lagt inn et fribeløp på 1.000 kroner.

       Flertallet viser til at dette forslaget kun gjelder kjøpsopsjoner og at departementet vil arbeide videre med de spørsmål som verdsetting av fordel ved salgsopsjoner reiser.

       Flertallet slutter seg til at endringene gjennomføres med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 42 nytt fjortende ledd skal lyde:

       Beløp som er skattlagt ved ervervet etter foregående ledd annet punktum, jf. siste punktum (ervervsbeløpet), kan fradras i alminnelig inntekt ved senere bortfall av opsjonen. Ved utnyttelse av opsjonen i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her markedsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen etter opsjonsavtalen. Ved utnyttelse av opsjonen i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av fradrag etter dette ledd. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i den seinere tid er avslørt en rekke kritikkverdige forhold omkring opsjoner i arbeidsforhold. Opsjoner har vært nyttet til skjulte lønnstillegg for bedriftens toppledelse samtidig som det har blitt manet til moderasjon i lønnsforhandlingene med bedriftens øvrige ansatte. Dette har skapt frustrasjon og tillitskrise i mange bedrifter. Mangel på åpenhet omkring opsjonsforholdene har også bidratt til å forsterke inntrykket av en usolidarisk bedriftskultur der deler av verdiskapningen i bedriften blir tatt ut i form av frynsegoder som bare kommer noen få toppledere til gode. Disse medlemmer mener det er viktig å rydde opp i kritikkverdige forhold og stramme opp skattelovgivningen slik at en kan rette opp de påpekte uheldige forholdene som er knyttet til bruk av opsjonsinstrumentet.Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen er uenig i departementets forslag til innstramninger. Forslagene løser heller ikke de påpekte svakheter som ordningen med opsjonsavtaler har i dag. Disse medlemmer vil understreke at adgangen til å inngå opsjonsavtaler er et interessant alternativ for mange bedrifter som ønsker å sikre bedriften kvalifisert arbeidskraft og et langsiktig eierskap. Det er derfor viktig å finne frem til et regelverk som gjør det mulig å beholde opsjonsinstrumentet samtidig som skjevheter og uheldige forhold blir rettet opp. Disse medlemmer vil peke på at departementets forslag vil føre til at opsjoner i arbeidsforhold vil bli uinteressant for mange bedrifter som til nå har hatt verdifull hjelp og positive erfaringer med denne ordningen. Departementets forslag vil også sannsynligvis føre til at opsjoner nå bare vil være interessant for de høyest lønte i bedriften. Disse medlemmer mener dette er et uheldig signal og mener at i den utstrekning opsjonsinstrumentet tas i bruk i en bedrift, bør dette i utgangspunktet være en mulighet som tilbys samtlige ansatte i bedriften.

       Disse medlemmer går inn for at den hele og fulle gevinst ved opsjonen må komme til beskatning, men mener at departementets forslag bryter med viktige prinsipper for beskatning av økonomiske gevinster som ellers blir lagt til grunn. Disse medlemmer går derfor imot beskatning av opsjoner på tildelingstidspunktet etter en sjablonregel slik departementet foreslår. Disse medlemmer går inn for en presisering av gjeldende skatteregler for opsjonsavtaler for å rydde opp i uheldige forhold og skjevheter, men legger til grunn at beskatning av opsjoner skal skje på det tidspunktet opsjonen blir innløst. Disse medlemmer legger følgende prinsipper til grunn for beskatning av opsjoner:

-	beskatning av opsjoner skal skje på innløsningstidspunktet

-	alle opsjonsavtaler skal offentliggjøres

-	opsjoner som kjøpes til underkurs blir beskattet med denne fordelen på tildelingstidspunktet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse deler departementets målsetting, men finner at forslaget ikke er tilstrekkelig for å nå målet. Det er avslørt en ukultur i enkelte miljøer de seneste årene der toppledelsen i bedrifter mottar skjulte lønnstillegg og frynsegoder bl.a. i form av opsjoner. Disse medlemmer viser til at opsjonsavtaler til ledere i store bedrifter vitner om en grådighetskultur som undergraver moral og solidaritetsfølelse i samfunnet og som må bringes til opphør. Særlig fordi partene i arbeidslivet gjennom flere år har mant arbeidstakerne til moderasjon er det støtende at bedriftenes ledere selv har bevilget seg store økonomiske fordeler i samme periode. Både hemmelighetskremmeriet, størrelsen på den økonomiske gevinst som ligger i mange av de tildelte opsjoner og det faktum at opsjonene ofte bare tilbys toppledelsen gjør at slike ordninger er uakseptable.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at hovedregelen for skattlegging av fordeler vunnet ved arbeid o.l. er at denne fordelen har en økonomisk verdi. Departementet legger i proposisjonen til grunn at en slik økonomisk verdi eksisterer ved opsjonstildelingstidspunktet og at denne verdien derfor bør beskattes ved tildelingstidspunktet. Disse medlemmer mener at departementet ikke har godtgjort hverken i proposisjonen eller i svar på spørsmål fra disse medlemmer at en slik økonomisk verdi faktisk eksisterer for opsjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil vise til at den børsnoterte verdien av opsjoner i markedet er en verdi som fremkommer av at opsjonen er omsettelig. Opsjoner i arbeidsforhold er typisk ikke omsettelige, men derimot avhengige av at man har et ansettelsesforhold ved innløsning. Denne typen opsjoner kan derfor etter disse medlemmers mening ikke sies å ha en selvstendig økonomisk verdi for den ansatte på tildelingstidspunktet. Når opsjonen er avhengig av at arbeidsforholdet er opprettholdt til innløsningstidspunktet oppstår først den økonomiske verdi ved innløsningstidspunktet, hvis ansettelsesforholdet brytes mellom tildelingstidspunktet og innløsningstidspunktet har den ansatte ikke mottatt en fordel som har en økonomisk verdi. Disse medlemmer mener departementets forslag til skatteregler bryter med en rekke grunnleggende skatterettslige prinsipper, bl.a. symmetriprinsippet. Disse medlemmer mener dagens regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold er korrekt både i forhold til periodiseringsregler og reglene for beskatning av lønnsinntekt. Departementets forslag til regler vil bety at en rekke ansatte i bedrifter som har opsjonsordninger vil bli skattlagt for fordeler de ikke har mottatt uten at de får mulighet til fradrag hvis opsjonen ikke innløses. Disse medlemmer mener departementets forslag først og fremst fremstår som et tiltak for å hindreat bedrifter etablerer opsjoner som et ledd i avlønningssystemet av sine ansatte, disse medlemmer mener det er uriktig at skattesystemet skal brukes for å straffe spesielle avlønningssystemer. Hvis Regjeringen politisk ønsker å detaljstyre eller begrense slike ordninger bør det øvrige lovverket benyttes til det. Skattesystemet bør ikke inneholde slike politiske straffeekspedisjoner.

       Disse medlemmer vil understreke at ulike former for å gjøre ansatte til medeiere i bedriften er positivt. Disse medlemmer har derfor foreslått å utvide ordningen med skattebegunstigelse av tildeling av aksjer til de ansatte. Disse medlemmer viser til at opsjoner i en rekke større internasjonale selskap brukes for å oppnå de samme hensikter - å motivere ansatte til å bli aksjonærer i selskapet. Departementets forslag til nye skatteregler vil medføre at norske ansatte i slike selskaper i praksis blir avskåret fra å ta del i disse selskapenes generelle ordninger for tildeling av aksjer. Opsjonsordninger benyttes også av en del selskap i etableringsfasen f.eks. som rettigheter ved en senere aksjeemisjon hvis selskapsetableringen blir vellykket. Disse medlemmer mener det er uriktig at skattesystemet skal hindre at slike motivasjonsvirkemidler er tilgjengelige for norske bedrifter. Disse medlemmer mener at det skal være offentlighet omkring alle spesielle avlønningsformer for ledelsen i aksjeselskap i trå med prinsippene for offentliggjøring av « fallskjermer » som Høyre fremmet i Dok.nr.8:05 (1992-1993).

       Disse medlemmer vil vise til at flertallet foreslår å tillempe departementets forslag ved å innføre et fradrag i alminnelig inntekt for tap i forhold til tidligere beregnet verdi. Disse medlemmer vil peke på at heller ikke dette forslaget innebærer full symmetri ved at det ikke foreslås tilsvarende endringer i arbeidsgiveravgift, eller i toppskatt og trygdeavgift. Disse medlemmer vil peke på at flertallets forslag innebærer klare brudd med skattelovgivningen på andre punkt, bl.a. ved at man på to ulike tidspunkt beskatter den samme fordelen som lønnsinntekt. Disse medlemmer ville ansett det som naturlig at hvis man mente det var en fordel å beskatte på opsjonens tildelingstidspunkt, så burde videre beskatning være basert på vanlige gevinstbeskatningsregler.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener departementets forslag om beskatning av opsjoner ved tildelingstidspunktet er et skritt i riktig retning, men at problemet med denne belønningsformen ikke er løst med dette forslag. Det mest effektive virkemiddelet vil være å forby opsjonsbelønninger i arbeidsforhold. På denne måten vil de negative konsekvensene ved disse ordningene unngås en gang for alle.

       Disse medlemmer mener den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virkningene av opsjonsavtalene, er å behandle alle likt. Det innebærer at det ikke skal være mulig å motta lønn i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger. Hverken som en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Disse medlemmer vil presisere at lønn bør betales ut som lønn, og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på vanlig måte. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med trontalen høsten 1995 fremmet forslag om å innføre forbud mot at aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger kan være en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Disse medlemmer viser til justiskomiteens behandling av Dok.nr.8:18 (1995-1996), der Sosialistisk Venstreparti på nytt fremmer forslag om å avvikle opsjonsbelønningsordningene.

       Disse medlemmer mener aksjeopsjonsordningene bidrar til å opprettholde en forskjellskultur i norsk arbeidsliv som er kraftig forsterket de senere årene. Opsjonsordningene som har skapt stor mediadebatt, og utløst indignasjon fra et bredt spekter av det politiske miljø, vil fortsette dersom det ikke finnes politisk vilje til å utøve annet enn indignasjon overfor disse ordningene. De gunstigste opsjonsordningene innehas hovedsakelig av toppsjefer og styreledere i næringslivet, og er med på å befeste en utvikling der kapitaleierne mottar en stadig større andel av de verdiene som skapes. Eksempelvis er eiernes inntekter økt med 94 % siden 1988, mens lønnsutbetalingene kun har vokst med 20 %

       Inntekts- og formuestallene fra Statistisk sentralbyrå viser at inntekt og formue har blitt skjevere fordelt de senere årene: De 5 % med høyest bruttoinntekt mottar 91 % av alt utbytte, de 25 % med høyest bruttoinntekt mottar 46 % av renteinntektene og de 10 % rikeste disponerer hele 60 % av finansformuen. Opsjonsordningene er etter disse medlemmers vurdering med på å forsterke denne forskjellskulturen, og bidrar til å undergrave solidariteten i lønnsoppgjørene. Frynsegoder, som opsjonsavtaler ofte må karakteriseres som, er minst like skjevt fordelt som lønnsgodene, slik at lønnsforskjellene reelt sett er enda større enn det som framgår av statistikkene.

       En rekke konsernsjefer og styreformenn har gullkantede opsjonsavtaler som kan gi milliongevinster for mange. Eksemplene på at milliongevinster har blitt realisert er også mange.

       Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i innstillingen til Dok.nr.8:18 (1995-1996) om forbud mot opsjoner i arbeidsforhold, og vil i denne sammenheng subsidiært støtte Regjeringens forslag til skjerpede skatteregler for opsjoner.

       Disse medlemmer finner det underlig at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å endre § 42 slik at « for mye betalt skatt på tildelingstidspunktet kan føres til fradrag ved skattleggingen på innløsningstidspunktet », og at dette begrunnes med symmetrihensyn. I sitt svarbrev til Høyres stortingsgruppe 28. mars 1996 slår Finansdepartementet fast at: « Symmetrihensyn for kapitalgevinster og -tap gjør seg ikke gjeldende i forhold til lønnsbeskatning av ervervet opsjon i arbeidsforhold ». Videre argumenterer Finansdepartementet med følgende:

« Det er imidlertid ikke ønskelig å innføre fradrag for « tap » av det beløp den ansatte er skattlagt for ved tildelingen av opsjonen, i tilfelle bortfall av opsjonen. Det er her ikke tale om et kapitaltap, bare om et gode som på grunn av utviklingen er blitt verdiløst. Behovet for en effektiv lønnsskatteplikt på ervervet av et slikt gode er der, uten at en av den grunn bør gi fradrag ved senere bortfall av godet. Dette gjelder uansett om bortfallsgrunnlaget er verdifall på det underliggende objekt, oppsigelse i stillingen e.l. »

       Disse medlemmer slutter seg til dette synspunktet, og vil dessuten peke på at någjeldende skattelov § 42 trettende ledd sikrer fradragsberettigelse for tap på opsjonen. Disse medlemmer mener det er uheldig å komplisere regelverket ytterligere, og vil derfor opprettholde departementets opprinnelige forslag og således stemme imot forslaget om nytt fjortende ledd i skattelovens § 42.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at departementets forslag om beskatning av opsjoner bekrefter vanlige folks oppfatning av at opsjoner er en mer eller mindre skjult ekstralønn til ledersjiktet i bedriftene og kan gjøre opsjonsordninger mindre lønnsomme. Men Regjeringas framlegg er bare å flikke på en dårlig ordning Dette medlem framhever prinsippet om at lønn skal utbetales og beskattes som lønn. Dette medlem understreker (som komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti) at det eneste virkelig effektive virkemiddelet er å forby opsjonsbelønninger. Dette medlem viser til forslag fra Rød Valgallianse i Dok.nr.8:18 (1995-1996) om å endre § 11-12 i aksjelova slik at det ikke lenger blir lovlig å dele ut aksjeopsjoner til underpris til medlemmer i bedriftsforsamling, representantskap, styre, administrerende direktør eller andre ansatte.

       Dette medlem er oppmerksom på at et forbud mot eller skjerping av beskatningen for opsjonsordninger kan føre til at selskapene pønsker ut alternative belønningsmetoder for ledersjiktene. Belønningsordninger har gjerne vært innført ved at de tilsynelatende skal gjelde for alle ansatte, men er i praksis blitt virksomme for lederne. Dette medlem vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringa utarbeide forslag som skattlegger belønningsordninger (ulike typer « frynsegoder » til ledere og « nøkkelpersonell ») som ikke utbetales til alle ansatte i selskapet.