Komiteen viser til at avtalen mellom Norge og Canada om bevaring og håndhevelse på fiskeriområdet ble undertegnet 30. juni 1995. Avtalen fremstår i mange henseende som en forløper for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, som ble vedtatt i august 1995.

       Komiteen viser til at avtalen er av omfattende karakter og inneholder særlige bestemmelser om overvåkning og kontroll av fisket på det åpne hav i Norges og Canadas nærområder. Avtalen viser til grunnleggende bestemmelser om prinsipper for forsvarlig forvaltning og inneholder bl.a. bestemmelser som gir hver av partene rett til inspeksjon og kontroll av fiskefartøyer som bærer det andre lands flagg. Norge har anledning til å inspisere ethvert fartøy med Canadas flagg, å oppbringe fartøyet og å innlede strafferettslig forfølgelse. Det samme har Canada overfor fartøyer med norsk flagg. Avtalen inneholder dessuten bestemmelser om restriksjoner av havneanløp for fiskefartøyer som undergraver bevaringstiltakene og forbud mot landinger av fisk fra slike fartøyer.

       Komiteen viser til at avtalen innebærer forpliktelser for Norge og for norske fiskere, men at den er et skritt i riktig retning med sikte på å bygge opp internasjonale avtaleverk som regulerer fisket på det åpne hav og dermed bidra til å sikre en langsiktig forsvarlig forvaltning av fiskeressursene. Komiteen mener at Norge er tjent med denne typen avtaler, da ukontrollert fiske kan få store negative konsekvenser for ressursene i norske farvann. Komiteen mener avtalen gir Norge muligheter til å styrke kontrollen med fisket i Norges nærområder.

       Komiteen har også merket seg at det under forhandlingene ble konstatert at Norge og Canada hadde samme syn på Svalbard-traktatens anvendelsesområde.