1. Sammendrag

       I proposisjonen fremmes det forslag om lov om 1) endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen (fiskerigrenseloven), lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven) og lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket (deltagerloven), 2) om samtykke til godkjennelse av en avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Canadas regjering om bevaring og håndhevelse på fiskeriområdet, undertegnet 30. juni 1995.

       Om bakgrunnen for forslaget fremholdes bl.a. følgende:

       For Norge og Canada som kystnasjoner er spørsmålet om effektiv regulering av fiskebestander som vandrer mellom nasjonale soner og det åpne hav av stor viktighet. For begge land har det i de senere år oppstått betydelige problemer som følge av utenlandske fartøyers fiske av vandrende bestander på det åpne hav i landenes nærområder.

       Fra norsk side anmodet man i 1993 Canada om å treffe tiltak for å forhindre at kanadisk overskuddstonnasje av fiskefartøyer ble eksportert og anvendt til uregulert fiske på det åpne hav i Norges nærområder. Kanadierne sa seg i mars 1994 villige til å forhandle om en avtale om dette spørsmålet, samtidig som de foreslo å la en avtale også regulere gjensidig håndheving på det åpne hav. Senere på våren ga Norge en positiv tilbakemelding til Canada om dette. Dessuten uttrykte Norge da et ønske om å inkludere i avtalen restriksjoner på anløp av fartøyer som deltar i uregulert fiske på det åpne hav, og landinger av fangster fra disse fartøyene.

       Drøftelsene om avtalen ble ført av de to lands delegasjoner til FN-konferansen om det åpne hav.

       Norges og Canadas fiskeriministre ble i august 1994 enige om hovedprinsippene i avtalen. Under etterfølgende drøftelser på embetsnivå om den nærmere utforming av avtalen, herunder dens stedlige virkeområde, ble det konstatert at partene hadde samme syn på Svalbardtraktatens anvendelsesområde. Avtalen ble parafert av de to lands fiskeriministre 9. januar 1995 og undertegnet 30. juni 1995.

       Avtalen fremstår i mange henseender som en forløper for FN-avtalen om fiske på det åpne hav som ble vedtatt 4. august 1995.

       Det fremholdes videre i proposisjonen at gjennomføring av avtalen i norsk rett forutsetter enkelte lovendringer.

       Avtalen gir hver av partene rett til å borde, inspisere og ransake et fartøy som fører den annen parts flagg i nærmere bestemte områder av det åpne hav, samt oppbringe og innlede rettsforfølgning mot fartøyet dersom man finner bevis for at det har deltatt i fiskeriaktiviteter som undergraver gjeldende bevarings- og forvaltningstiltak. For å gi utenlandsk fiskerioppsyn slik hjemmel overfor norske fartøyer, foreslås fiskerigrenselovens § 7 nr. 2 endret.

       Avtalen forutsetter at norske myndigheter skal kunne fastsette reguleringer for norsk og kanadisk fiske på det åpne hav. Reguleringer for utøvelsen av fisket fastsettes med hjemmel i saltvannsfiskeloven. Utenfor norsk fiskerijurisdiksjonsområde, dvs. på det åpne hav, gjelder loven bare for norske borgere eller personer bosatt i Norge ved fangst drevet med norsk fartøy. Forutsetningen for å kunne fastsette tilsvarende reguleringer for kanadiske borgeres fiske på det åpne hav og håndheve disse, er at saltvannsfiskelovens virkeområde endres, slik at enkelte av lovens kapitler får anvendelse for utlendingers fiske på det åpne hav så langt dette følger av overenskomst med fremmed stat. På denne bakgrunn fremmes det her forslag om å endre saltvannsfiskelovens § 1 fjerde ledd.

       For å unngå motstrid mellom saltvannsfiskeloven etter en slik endring og håndhevelsesbestemmelsen i fiskerigrenseloven § 7 nr. 1, må denne endres på samme måte som foreslått for fiskerigrenseloven § 7 nr. 2.

       Avtalen fastsetter at partene for eksport av fartøyer som er egnet for fiske på det åpne hav skal kreve fremlagt opplysninger som er nødvendige for å finne det godtgjort at fartøyene ikke skal drive virksomhet som undergraver gjeldende bevarings- og forvaltningstiltak. Dette kan gjøres uten lovendringer i medhold av mellombels lov om utførselsforbod av 13. desember 1946 nr. 30. Ved omsetning av fartøyer mellom norsk selger og kjøper, kan det hevdes at tilsvarende krav ikke er nødvendig, idet de samme hensyn kan ivaretas gjennom direkte regulering av norsk fiske i de aktuelle farvann. Likevel bør en tilsvarende ordning gjennomføres også for innenlandsk omsetning av fartøyer, bl.a. for å unngå at reglene oppfattes som eksportrestriksjoner i strid med internasjonale forpliktelser, i første rekke EØS-avtalen. I proposisjonen foreslås det således at det i deltagerloven § 4 gis hjemmel til å fastsette nærmere regler for ervervstillatelser, slik at det bl.a. kan oppstilles regler som pålegger søker å oppgi driftsgrunnlaget for fartøyet. Tyder disse opplysningene på at fartøyet kan bli brukt i virksomhet som undergraver effektiviteten av kyststatens bevarings- og forvaltningstiltak, jf. avtalens art. II, vil søknad kunne avslås.

       I proposisjonens kap. 2 gjøres det nærmere rede for hovedinnholdet og de enkelte bestemmelser i avtalen. I kap. 3 redegjøres det nærmere om gjennomføringslovgivningen. Kap. 4 i proposisjonen tar for seg de administrative og økonomiske konsekvenser. Kap. 5 tar for seg merknadene fra de instanser hvor proposisjonsutkastet har vært på høring. Kap. 6 inneholder merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet. Et avtrykk av avtalens norske, engelske og franske originaltekst er vedlagt proposisjonen.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at avtalen mellom Norge og Canada om bevaring og håndhevelse på fiskeriområdet ble undertegnet 30. juni 1995. Avtalen fremstår i mange henseende som en forløper for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, som ble vedtatt i august 1995.

       Komiteen viser til at avtalen er av omfattende karakter og inneholder særlige bestemmelser om overvåkning og kontroll av fisket på det åpne hav i Norges og Canadas nærområder. Avtalen viser til grunnleggende bestemmelser om prinsipper for forsvarlig forvaltning og inneholder bl.a. bestemmelser som gir hver av partene rett til inspeksjon og kontroll av fiskefartøyer som bærer det andre lands flagg. Norge har anledning til å inspisere ethvert fartøy med Canadas flagg, å oppbringe fartøyet og å innlede strafferettslig forfølgelse. Det samme har Canada overfor fartøyer med norsk flagg. Avtalen inneholder dessuten bestemmelser om restriksjoner av havneanløp for fiskefartøyer som undergraver bevaringstiltakene og forbud mot landinger av fisk fra slike fartøyer.

       Komiteen viser til at avtalen innebærer forpliktelser for Norge og for norske fiskere, men at den er et skritt i riktig retning med sikte på å bygge opp internasjonale avtaleverk som regulerer fisket på det åpne hav og dermed bidra til å sikre en langsiktig forsvarlig forvaltning av fiskeressursene. Komiteen mener at Norge er tjent med denne typen avtaler, da ukontrollert fiske kan få store negative konsekvenser for ressursene i norske farvann. Komiteen mener avtalen gir Norge muligheter til å styrke kontrollen med fisket i Norges nærområder.

       Komiteen har også merket seg at det under forhandlingene ble konstatert at Norge og Canada hadde samme syn på Svalbard-traktatens anvendelsesområde.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen gjøres følgende endring:

§ 7 skal lyde:

       Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe bestemmelser om:

II.

I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endring:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

       For andre enn de som går inn under de foregående ledd, får kapitlene V, VI, VIII, IX og X anvendelse i farvann som nevnt i første ledd bokstav a. Forskrifter fastsatt etter kapittel II får anvendelse i disse farvann for de som er nevnt i foregående punktum når det er uttrykkelig bestemt. For andre enn de som går inn under de foregående ledd, får kapitlene IX og X og forskrifter fastsatt etter kapittel II dessuten anvendelse i farvann som nevnt i første ledd bokstav b i den utstrekning dette følger av overenskomst med fremmed stat. I forskrift fastsatt etter kapittel II kan også bestemmes at § 11 skal få tilsvarende anvendelse.

III.

I lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket gjøres følgende endring:

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

       I tillegg til det som fremgår av paragrafen her, kan Kongen ved forskrift fastsette nærmere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter § 2 og § 3.

IV.

       Stortinget samtykker i godkjennelse av en avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Canadas regjering om bevaring og håndhevelse på fiskeriområdet, undertegnet 30. juni 1995.

V.