Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, har merka seg at Regjeringa i sitt forslag til ny lov om offentlege anskaffelser har lagt vekt på at målet er ei effektiv multilateral ramme for offentlege innkjøp. Den nye lova skal sikre at lovgjevinga og praksis blir bygde på prinsippa om nasjonal handsaming og ikkje-diskriminering. Komiteen har merka seg at Regjeringa viser til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kor det heiter:

« Det norske offentlige innkjøpsmarked er allerede relativt åpent og vil ved avtalens ikrafttredelse allerede være utsatt for konkurranse gjennom EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, slik at avtalen ikke antas å innebære vesentlige endringer for innenlandske leverandører på det norske markedet. »

       Komiteen har merka seg at EØS-reglane om offentlege innkjøp berre gjeld viss innkjøpet kjem over visse terskelverdiar. Desse terskelverdiane blir noko endra som følgje av WTO-avtala om offentlege innkjøp. Også andre føresegner vil måtte bli endra som følgje av avtala. Endringane i føresegnene vil bli utførleg omtala i samband med ei særskild høyring av dei. Komiteen føreset at høyringsinstansane får naudsynt tid til å gjennomføre dei naudsynte høyringane.

       Komiteen har merka seg at WTO-avtala om offentlege innkjøp har reglar som gjer at dei einskilde landa etablerer ei individuell klageordning kva angår påstandar om brot på avtalen. Regjeringa fremjar difor forslag om å utvide loven sitt virkeområde slik at ho òg gjeld innkjøp omfatta av WTO-avtala om offentlege innkjøp. I dag avgrensar loven søksmålskompetansen til berre å gjelde brot på føresegner som følgjer av EØS-avtala. Komiteen er samd i dette.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, viser til at Regjeringa fremjer forslag om at ein skal kunne klage nasjonalt på brot på føresegnene i dei ulike frihandelsavtalane frå tredjeland si side og motsett. Fleirtalet er samd i at ein gjer slike framlegg. Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa gjer framlegg om at Kongen kan avgjere at andre internasjonale avtalar som Noreg er forplikta etter, blir omfatta av denne loven. Fleirtalet er einig òg i dette.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at WTO-avtala om offentlege innkjøp har reglar som krev at dei enkelte landa etablerer ei individuell klageordning for påstandar om brot på avtala. Desse medlemene har merka seg at desse reglane er svært like dei tilsvarande reglane i EØS-avtalen og at lov om offentlege anskaffelser har reglar som tilfredsstiller krava i WTO-avtala om offentlege innkjøp. Regjeringa foreslår å utvide verkeområdet til lov om offentlege anskaffelser slik at ho òg gjeld innkjøp omfatta av WTO-avtala om offentlege innkjøp. Desse medlemene er samd i dette.

       Desse medlemene viser til at Regjeringa foreslår at verkeområdet for lova skal kunne utvidast i framtida ved at Kongen får myndighet til å avgjere kva for andre internasjonale avtalar som Noreg er forplikta etter, som skal omfattast av lova. Desse medlemene viser til at dette vil gjelde eventuelle framtidige avtalar som krev tilgang til nasjonal domstolsbehandling. Desse medlemene viser til at slike avtalar skal vere baserte på gjensidige rettar og plikter avtalelanda imellom, slik at Noreg ikkje opnar for nasjonal domstolsbehandling utan at norske tilbydarar er sikra ein tilsvarande rett i vedkomande avtaleland. Desse medlemene viser til at Stortinget må godkjenne alle frihandelsavtalar som Noreg inngår. Dersom Stortinget godkjenner ei avtale som inneber nasjonal klagerett, vil i realiteten avgjerda om å utvide verkeområdet for lova verte teken samtidig. Desse medlemene slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringa sitt forslag.

       Desse medlemene viser elles til dei enkelte partia sine standpunkt, merknader og forslag ved handsaminga av EØS-avtala og WTO-avtala.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til dette partiet sine standpunkt, merknader og forslag ved handsaminga av EØS-avtala og WTO-avtala. Denne medlemen viser til sine merknader og forslag i tilknyting til desse avtalane kva angår offentlege innkjøp og ei åpning med full liberalisering av dette markedet. Moglegheita til å styre offentlege innkjøp til lokalt næringsliv; på kommunal, fylkeskommunal eller nasjonal basis har gjennom EØS-avtala i stor grad blitt fjerna. Dette blir ytterlegare gjort no med bakgrunn i WTO-avtala. Offentlege innkjøp har vore og vil vere eit viktig økonomisk bidrag til lokalt næringsliv og eit viktig bidrag til korleis det lokale næringslivet skal kunne utvikle seg.

       Denne medlemen er av den oppfatning at importandelen i norsk økonomi er høgare enn naudsynt. Denne medlemen legg vekt på at høgare eigenproduksjon og lågare importandel i Noreg gjev grunnlag for større grad av bearbeiding og høgare sysselsetting. Denne medlemen meiner dei foreslåtte lovendringane undergraver ein slik strategi.

       Denne medlemen er kritisk til at ein tek inn ei føresegn i lova som opnar for at endring i innkjøpsregelverket, som følge av nye frihandelsavtaler, kan gjerast utan lovendring. Etter denne medlemen si vurdering er dette ei demokratisk uforsvarleg framgangsmåte når ein ikkje på nokon måte kjenner innhaldet i desse eventuelle avtalene på førehand.

       På eit slikt grunnlag vil denne medlemen gå imot dei endringane i lova som Regjeringa har gjort framlegg om.