WTO-avtala om offentlege innkjøp omfattar både statlege, fylkeskommunale og kommunale verksemder og organ som er kontrollerte av det offentlege, som har som formål å møte behov hos allmenta, og som ikkje har kommersiell eller industriell karakter. Vidare omfattar avtala somme verksemder som driv innanfor forsyningssektorane. Det er offentlege føretak og verksemder som driv innanfor vass- og elektrisitetsforsyning, offentleg lokal transport og lufthavnoperatører, d.e. Luftfartsverket, havneoperatører, d.e. havnemyndighetene etter havnelova. Avtala omfattar ikkje fleire organ eller verksemder enn det som alt følgjer av EØS-avtala.

       WTO-avtala om offentlege innkjøp omfattar innkjøp av varer, visse tenester og byggje- og anleggsverksemd. Heller ikkje på dette punktet går WTO-avtala lenger enn EØS-avtala.

       WTO-avtala om offentlege innkjøp inneheld detaljerte reglar om framgangsmåten for aktørane i prosessen.

       Det er òg gitt reglar om at leverandørane har høve til å klage individuelt over tilbodshandsaminga ved ein nasjonal domstol eller liknande styresmakt i heimlandet til oppdragsgivaren. Denne kontrollstyresmakta skal ha kompetanse til å stoppe tildelingsprosessen eller eventuelt gi den forbigåtte tilbydaren erstatning i tilfelle der det har skjedd brot på avtala. Denne direkte klageretten i det landet der kontrakten blir utlyst, kjem i tillegg til WTO-avtala sitt generelle tvisteløysingssystem, som gjeld mellom deltakarlanda. Ifølgje det systemet er det høve til å få saka prøvd av særskilt oppnemnde panel.