I proposisjonen foreslås en regel om utsatt offentlighet for Riksrevisjonens korrespondanse med departementene og deres underliggende etater. Offentlighet for slike dokumenter skal først inntre når saken er mottatt av Stortinget eller det er besluttet i Riksrevisjonen at saken ikke skal sendes Stortinget.

       Etter offentlighetslovens § 4 er det bare en meget begrenset adgang til å utsette tidspunktet for offentlighet. Det innebærer at brev fra Riksrevisjonen til et forvaltningsorgan normalt vil være offentlig når det kommer inn til organet, og at svarbrevet til Riksrevisjonen vil være offentlig når det er avsendt.

       Riksrevisjonen tok opp spørsmålet om offentlighet da de konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1991 ble oversendt Stortinget. Riksrevisjonen viste til at noen av antegnelsene og svarbrevene var blitt kjent gjennom massemedia, og at Riksrevisjonen ønsket å orientere Stortinget gjennom de vanlige kanaler.

       Kontrollkomiteen pekte i sin Innst.S.nr.174 (1992-1993) på at det bør være størst mulig grad av offentlighet om det som foregår i statsadministrasjonen. Komiteen hadde likevel merket seg Riksrevisjonens ønske om å kunne stille skriftlige spørsmål til forvaltningen uten at spørsmål og svar umiddelbart var tilgjengelig for massemedia. Et flertall i komiteen gikk inn for å be Regjeringen vurdere om det var behov for en endring av offentlighetsloven i tråd med Riksrevisjonens ønske, og Stortinget fattet vedtak i overensstemmelse med dette.

       I sitt høringsbrev foreslo Justisdepartementet en bestemmelse om utsatt offentlighet for Riksrevisjonens korrespondanse med departementene inntil saken var mottatt av Stortinget eller Riksrevisjonen hadde varslet departementet om at saken var ferdig behandlet. Alternativt ble det foreslått at bare saker som skulle legges frem for Stortinget til avgjørelse skulle omfattes av bestemmelsen.

       De fleste høringsinstanser støttet forslaget om å utsette offentlighet for korrespondanse mellom Riksrevisjonen og departementene. Enkelte av høringsuttalelsene er gjengitt i proposisjonen. Av de som støttet forslaget ble det bl.a. lagt vekt på at Riksrevisjonen måtte gis arbeidsforhold slik at den mest mulig uproblematisk kunne oppfylle sine funksjoner i forhold til Stortinget. Det ble også vist til at pressen i enkelte tilfeller tolker og tillegger Riksrevisjonen synspunkter som revisjonen ikke nødvendigvis står inne for, og slike forhold blir sjelden korrigert fra Riksrevisjonens side. Riksrevisjonen gikk for sin del inn for at bare saker som skulle fremmes for Stortinget skulle omfattes av regelen om utsatt offentlighet. Det var for øvrig delte meninger om dette.

       Noen instanser gikk imot forslaget. Dette gjaldt bl.a. presseorganisasjonene, som vurderte forslaget som en ytterligere innskrenking av offentlighetsprinsippet. Det ble bl.a. pekt på at gjeldende regler i offentlighetsloven § 4 ga tilstrekkelig mulighet for utsatt offentlighet i de tilfeller det kunne forvolde skade å offentliggjøre et dokument.

       Departementet viser til at offentlighetsprinsippet er sentralt i norsk offentlig forvaltning, og at det skal tungtveiende grunner til for å foreslå innskrenkninger i dette prinsippet. Samtidig blir det lagt til grunn at offentlighet av Riksrevisjonens korrespondanse med forvaltningen kan påvirke Riksrevisjonens arbeidssituasjon i en mindre heldig retning. Offentlig omtale kan føre til politiske reaksjoner som kan gi opphav til tvil om hvorvidt Riksrevisjonen står fritt i sin forberedelse av saker for Stortingets konstitusjonelle kontroll.

       Når det gjelder regelen i offentlighetsloven § 4 viser departementet til at den er meget snever, og at man bør være forsiktig med å endre praktiseringen av bestemmelsen i en mer liberal retning, fordi det vil kunne få virkning også for andre saksområder.

       Departementet konkluderer med å foreslå en regel om utsatt offentlighet, men bare for den del av Riksrevisjonens korrespondanse med departement og underliggende etater som har betydning i forhold til Stortinget. Offentlighet kan bare utsettes når Riksrevisjonen uttrykkelig angir det i sin forespørsel eller på annen måte. Man regner med at adgangen vil bli brukt med forsiktighet. I høringsbrevet var det foreslått at regelen bare skulle omfatte departementene, men på bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet at alle etater som korresponderer med Riksrevisjonen skal omfattes. Den norske Advokatforening har foreslått å innføre frister for hvor lenge en sak skal være unntatt fra offentlighet, men etter departementets syn er det vanskelig å finne passende generelle frister her.

       Forslaget vil ventelig lette Riksrevisjonens arbeidssituasjon noe, men vil neppe innebære målbare besparelser.

       Departementet foreslår for øvrig å innføre « offentlighetsloven » som offisiell korttittel på loven.