Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringer i lov av 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer.

I.

I lov av 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om merking av forbruksvarer m.v.

§ 1 første ledd skal lyde:

       Formålet med denne lov er å legge forholdene best mulig til rette for bedømmelse og valg av varer, hovedsakelig forbruksvarer.

§ 2 første ledd skal lyde:

       Loven omfatter varer som omsettes ved salg eller leie eller er beregnet på slik omsetning her i landet, hovedsakelig forbruksvarer. Med forbruksvarer menes varer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, dennes familie, husstand eller omgangskrets.

§ 3 skal lyde:

Merking

       For enkelte vareslag, grupper eller typer av forbruksvarer kan Kongen gi forskrifter om at varen eller dens emballasje skal forsynes med en merking som gir opplysninger om:

a.	navn og adresse på den som har produsert, importert og/eller pakket varen, og/eller navn og adresse på den for hvis regning dette er gjort,

b.	varens sammensetninger, vekt, mål, volum, størrelse, antall eller lignende opplysninger,

c.	andre egenskaper som ikke uten videre fremgår av varen selv, men som har betydning for forbrukerens vurdering av varens kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet,

d.	varens opprinnelsesland.

       Lovens § 3 første ledd bokstavene a, b og c gjelder også for andre varer enn forbruksvarer.

       Dersom det ikke er praktisk mulig eller formålstjenlig å merke varen selv eller dens emballasje, kan bestemmes at varen skal merkes på annen hensiktsmessig måte.

       For alle typer varer kan Kongen gi forskrift om at det skal utarbeides merke og opplysningsmateriale, herunder teknisk dokumentasjonsmateriale. I forskriften kan det gis bestemmelser om hvem som skal utarbeide og bekoste merkingen, opplysningsmaterialet og det tekniske dokumentasjonsmaterialet. Kongen kan gi forskrift om analysemetoder.

       Kongen kan gi forskrift om at merker og annet informasjonsmateriale som inneholder opplysninger om visse egenskaper ved en vare, skal utformes på en bestemt måte, uten samtidig å påby å utstyre varen eller emballasjen med merket eller informasjonen. Kongen kan i slike tilfeller også fastsette hvilke målemetoder som skal ligge til grunn for de aktuelle opplysningene og gi nærmere regler for kontrollen med at reglene overholdes.

§ 3 a skal lyde:

Opplysninger ved postordresalg o.l.

       Kongen kan fastsette at opplysninger som nevnt i § 3 skal framgå i tilbud, kataloger, annonser og annen markedsføring der varen frambys til salg eller leie, og det er forutsatt at kjøper inngår avtale eller foretar bestilling uten å ha sett varen.

§ 5 skal lyde:

Tilsyn

       Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og de bestemmelser som blir gitt med hjemmel i loven, blir overholdt.

       Tilsynsmyndigheten skal ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkingspliktig etter forskrifter gitt i medhold av § 3. Tilsynsmyndigheten har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet.

       Vedkommende departement kan fastsette instruks for tilsynsvirksomheten og for den praktiske gjennomføring.

§ 6 første ledd skal lyde:

       Kongen kan oppnevne et utvalg med representanter for forbrukerne, næringslivet, forskningen og det offentlige. Utvalget skal være rådgivende overfor vedkommende departement i spørsmål som angår gjennomføringen av denne lov.

II.

       Denne lov trer i kraft straks.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 11. desember 1995.

Grethe G Fossum,	Kjellaug Nakkim,	Eli Sollied Øveraas,
leder.	ordfører.	sekretær.