Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

vedtak til lov om endringar i lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) m.m.

I.

I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar:

§ 2 f) skal lyde:

       forme ut eigedomane når grunn og rettar skal avhendast i samsvar med formålet i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord.

§ 74 skal lyde:

       For jordskiftesak og grensegangssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5 gonger rettsgebyret i registreringsgebyr og 1 gong rettsgebyret pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking skal det betalast 2 gonger rettsgebyret for første påbegynte 0,5 km merka grense og deretter 1 gong rettsgebyret pr. påbegynte 0,5 km (grenselengdegebyr).

       For skjønn som jordskifteretten held som eiga sak eller som ledd i ei jordskiftesak, skal ein betale 5 gonger rettsgebyret for kvar dag eller del av dag skjønnet varer.

       For anke til jordskifteoverrett skal ein betale 5 gonger rettsgebyret for kvar dag eller del av dag retten held rettsmøte. For anke til lagmannsrett gjeld reglane i lov 17. desember 1982 nr. 86 § 8 om rettsgebyr.

       For stadfesting av minneleg jordskifte skal ein betale 5 gonger rettsgebyret.

       For krav om gjenopptaking skal ein betale 5 gonger rettsgebyret. Blir kravet tatt til følgje, skal ein betale gebyr som for ny sak.

       Dersom saka blir trekt tilbake eller nekta fremma, skal ein betale 2 gonger rettsgebyret.

       Jordskifteretten kan endre dei samla gebyrkostnadene dersom arbeidsmengda i saka avvik mykje frå det vanlege.

       Partane betaler elles jordskiftekostnadene så nær som fast kontorhald, porto, telekommunikasjon og løn, skyss- og kostpengar til tenestemennene.

       Reglane i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kap. 1 og § 27 gjeld tilsvarande dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av denne lova.

II.

I lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 1-2 andre ledd lyde:

       Det kan selges eller festes bort parseller av bygdeallmenning til:

a)	Oppdyrking, herunder dyrking av kulturbeite.

b)	Formål som står i forbindelse med driften av allmenningen eller med virksomhet som allmenningen deltar i.

c)	Fremme av allmennyttige tiltak innen det bygdelag allmenningen tilligger.

d)	Tomter for oppføring av boliger og fritidshus. Som hovedregel kan slike tomter bare festes bort, og bare i særlige tilfelle selges.

III.

       Dei nye gebyrreglane gjeld for alle saker som er kome inn til (kravd) jordskifteretten etter at lova har trådt i kraft. For eldre saker gjeld dei tidlegare reglane.

Oslo, i næringskomiteen, den 5. desember 1995.

Svein Ludvigsen,	Unn Aarrestad,	William Engseth,
leiar.	ordførar.	sekretær.