Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelse av krav på skadeerstatning)

I.

I lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:

§ 4 første punktum skal lyde:

       Fordring på bank eller offentlig kasse i anledning innskudd eller verdier som er gitt i forvaring, foreldes først 20 år etter at midlene ble innsatt, men rentekrav dessuten etter §§ 2 og 3.

§ 9 skal lyde:

§ 9. (Krav på skadeserstatning.)

       1.  Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

       2.  Kravet foreldes likevel seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette gjelder ikke ved personskade, dersom

(a)	skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, og

(b)	den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.

       3.  Paragrafen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt, bortsett fra krav på erstatning for personskade.

II.

       Loven trer i kraft straks. Endringen i § 9 gjelder også tidligere oppståtte krav som ikke er foreldet når loven trer i kraft.

Oslo, i justiskomiteen, den 30. november 1995.

Lisbeth Holand, Olav Akselsen,

leder og ordfører. sekretær.