Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til meklingsvirksomhet som har funnet sted og som ble avsluttet uten at partene kom til enighet. Flertallet understreker de virkninger som kunne registreres som følge av den iverksatte streik, og at det var grunn til å frykte at streiken kunne bli langvarig.

       Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om at tvisten henvises til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Flertallet vil understreke at ved bruk av tvungen lønnsnemnd må hver enkelt konflikt vurderes ut fra de skadevirkningene den aktuelle konflikt kan medføre.

       Flertallet har merket seg at den varslede utvidelse av streiken innebar en kraftig opptrapping av konflikten med reduksjon av kommunale helsetjenester og lammelse av sentrale sykehusfunksjoner. For eksempel ville en slik opptrapping av streiken som var varslet ha ført til at Aker sykehus, som dekker 200.000 av Oslos innbyggere, ville være nødt til å innstille store deler av driften. I tillegg sto flere sykehus i fare for å bli stengt.

       Flertallet har videre merket seg at en utvidet streik ville lammet så godt som all flytrafikk. I tillegg til samfunnsmessige problemer dette ville ha ført til, ville flomkatastrofen på Østlandet gjort det uholdbart om flytrafikken mellom f.eks. Oslo og Værnes hadde stoppet opp.

       Flertallet vil understreke at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten. Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer er det bare adgang til inngrep i streikeretten dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen.

       Ut fra det forannevnte er det flertallets samlede vurdering at den varslede opptrapping av streiken ville ført til fare for skader på liv og helse. Det er på dette grunnlag komiteen vil slutte seg til Regjeringens vurdering om å henvise tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til brev til statsministeren av 1. juni 1995 med en oppfordring om å foreslå rentenedsettelse i Statens Lånekasse for utdanning på 1 %. Med det høye nivå på lån i lånekassen, rammes særlig akademikere med lengre utdanninger hardt.

       Dette medlem vil også understreke at AF i stor utstrekning ga dispensasjoner slik at liv og helse ikke har vært truet pga. av streiken.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd i AF-streiken.