1. Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om at enkelte arbeidstvister i offentlig sektor i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet fremmer samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidskamp for å løse tvistene.

       I proposisjonen omtales først tvisten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon - seksjon kommune (AF-K) og Kommunenes Sentralforbund (KS). Deretter omtales tvisten mellom AF-K seksjon Oslo kommune og Oslo kommune. Den siste tvisten som omtales er tvisten mellom AF og staten ved Administrasjonsdepartementet.

       Det opplyses at alle tre tvistene oppsto i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995. I proposisjonen redegjøres det for forhandlingene som ble ført mellom partene, og som endte med at AF-organisasjonene brøt forhandlingene med arbeidsgiversiden 29. april. Varsel om brudd i forhandlingene innkom til riksmeklingsmannen 2. mai 1995.

       Departementet redegjør nærmere for de meklinger som ble gjennomført uten at partene kom fram til enighet innen meklingsfristen. AF-K, AF-K seksjon Oslo kommune og AF iverksatte den varslede streiken 31. mai 1995.

       Det framgår av proposisjonen hvilke steder streiken ble iverksatt og antall arbeidstakere i streik, samt tilsvarende opplysninger vedrørende utvidelsen av konflikten fra 7. juni, som ble varslet av AF-organisasjonene 2. juni.

       Da det etter møte mellom samtlige parter 6. juni hos Riksmeklingsmannen ikke viste seg å være grunnlag for ny mekling, ble partene innkalt til møte hos kommunal- og arbeidsministeren. Proposisjonen redegjør nærmere for dette møtet. Statsråden meddelte at Regjeringen 8. juni ville fremme forslag for Stortinget om at konflikten løses med tvungen lønnsnemnd. Statsråden henstilte til AF-organisasjonene om å gjenoppta arbeidet så snart som mulig. AF-K, AF-K seksjon Oslo og AF meddelte senere samme dag at de hadde avblåst streiken og ville gjenoppta arbeidet fra arbeidstidens begynnelse den 7. juni.

       Departementet omtaler i proposisjonen omfang og virkninger av konfliktene på KS-området, i Oslo kommune og i statssektoren. Det vises til at arbeidsnedleggelsene har rammet store deler av det norske samfunn. Med de varslede opptrappinger ville skadevirkningene blitt svært omfattende.

       Departementet konkluderer i proposisjonen med at en etter en helhetsvurdering er kommet fram til at vesentlige samfunnsmessige hensyn taler for at konfliktene løses uten ytterligere arbeidskamp. På grunn av den fastlåste situasjonen mellom partene i alle tre konfliktene, er det utsikt til en langvarig konflikt.

       Departementet viser til at streiken ville fått store konsekvenser for helsesektoren, ved at store deler av driften ved de berørte sykehusene ville blitt lammet, i tillegg til at bl.a. hjemmesykepleien og sykehjemsdriften ville fått alvorlige problemer med å opprettholde virksomheten flere steder. Fra arbeidstakersiden ble det gitt mange dispensasjoner fra streiken. Men departementet peker på at det flere steder oppsto uklarheter m.h.t. dispensasjonsbehandlingen. Situasjonen var uoversiktlig, og skapte betydelig usikkerhet. Departementet viser til at det ville være uansvarlig å avvente situasjonen for å se de reelle virkninger av utvidelsen. Streiken ville videre ha lammet så godt som all flytrafikk både innenlands og til og fra Norge.

       Departementet redegjør for det rettslige grunnlaget for å gjøre inngrep i streikeretten. Det vises til de aktuelle ILO-konvensjonene og tolkningen av disse, samt Sosialpakten under Europarådet.

       Departementet er av den oppfatning at vedtak om bruk av tvungen lønnsnemd i de omhandlede arbeidskonfliktene trolig er innenfor rammene av konvensjonene. Departementet mener at det uansett ville ha vært uforsvarlig ikke å gripe inn i konflikten.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til meklingsvirksomhet som har funnet sted og som ble avsluttet uten at partene kom til enighet. Flertallet understreker de virkninger som kunne registreres som følge av den iverksatte streik, og at det var grunn til å frykte at streiken kunne bli langvarig.

       Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om at tvisten henvises til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Flertallet vil understreke at ved bruk av tvungen lønnsnemnd må hver enkelt konflikt vurderes ut fra de skadevirkningene den aktuelle konflikt kan medføre.

       Flertallet har merket seg at den varslede utvidelse av streiken innebar en kraftig opptrapping av konflikten med reduksjon av kommunale helsetjenester og lammelse av sentrale sykehusfunksjoner. For eksempel ville en slik opptrapping av streiken som var varslet ha ført til at Aker sykehus, som dekker 200.000 av Oslos innbyggere, ville være nødt til å innstille store deler av driften. I tillegg sto flere sykehus i fare for å bli stengt.

       Flertallet har videre merket seg at en utvidet streik ville lammet så godt som all flytrafikk. I tillegg til samfunnsmessige problemer dette ville ha ført til, ville flomkatastrofen på Østlandet gjort det uholdbart om flytrafikken mellom f.eks. Oslo og Værnes hadde stoppet opp.

       Flertallet vil understreke at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten. Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer er det bare adgang til inngrep i streikeretten dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen.

       Ut fra det forannevnte er det flertallets samlede vurdering at den varslede opptrapping av streiken ville ført til fare for skader på liv og helse. Det er på dette grunnlag komiteen vil slutte seg til Regjeringens vurdering om å henvise tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til brev til statsministeren av 1. juni 1995 med en oppfordring om å foreslå rentenedsettelse i Statens Lånekasse for utdanning på 1 %. Med det høye nivå på lån i lånekassen, rammes særlig akademikere med lengre utdanninger hardt.

       Dette medlem vil også understreke at AF i stor utstrekning ga dispensasjoner slik at liv og helse ikke har vært truet pga. av streiken.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd i AF-streiken.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

§ 1

       Tvisten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon - seksjon kommune og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2.

       Tvisten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon - seksjon Oslo kommune og Oslo Kommune i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 3.

       Tvisten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon og staten v/ Administrasjonsdepartementet i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 4.

       Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten. Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 5.

       Loven trer i kraft straks.

Roger Gudmundseth, Ola T Lånke,

leder og ordfører. sekretær.