7.1 Sammendrag

       § 3A-5 regulerer hva søknaden skal inneholde. For å sikre seg at vilkårene for å gi bevilling er oppfylt, skal relevante opplysninger gis i søknaden.

       Bevillings- og kontrollmyndighetens virksomhet er forutsatt å skulle være selvfinansierende, dels gjennom et søknadsgebyr, jf. § 3A-5, dels gjennom et bevillingsgebyr, § 3A-11. Søknadsgebyret foreslås å være en fast sum.

       For å kontrollere opplysningene i søknaden er andre offentlige myndigheter pålagt en opplysningsplikt etter pålegg fra bevillingsmyndigheten, jf. § 3A-7. Videre kreves det uttalelser fra visse offentlige myndigheter, jf. § 3A-6.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at opplysninger om forhold knyttet til vilkårene for bevilling skal foreligge før bevilling kan gis og at søker pålegges ansvaret for at alle opplysninger fremkommer. Bevillingsmyndighetens oppgaver blir i hovedsak å kontrollere at opplysningene er riktige og flertallet støtter i denne sammenheng opplysningsplikt for andre offentlige organer etter forespørsel.

       Flertallet mener det rutinemessig bør innhentes uttalelser fra andre offentlige etater som det fremgår av forslaget. Flertallet vil igjen legge vekt på likebehandling av innenlandske og utenlandske søkere med hensyn til dokumentasjon og etterprøving.

       Flertallet merker seg at det ved søknad om bevilling skal betales et søknadsgebyr for alle bevillingssøkere, som fastsettes slik at de offentliges utgifter ved søknadsbehandlingen dekkes.

       Flertallet viser til kap. 16 Overgangsordninger om at eksisterende virksomheter som omfattes av bevillingsordningen gis automatisk bevilling og ikke vil bli pålagt søknadsgebyr. Flertallet merker seg videre at departementet i forskriftene kan gi regler om søknadsgebyret som innebærer at det ikke betales fullt gebyr for søknader der bevillingshaver allerede innehar en type engrosbevilling.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også be departementet vurdere om en differensiering også bør gjelde med hensyn til virksomhetens omfang, f.eks. antall lagre. Det skal imidlertid påpekes at gebyrbestemmelsene bør være klare og objektive.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det er urimelig overfor små og mellomstore bedrifter at disse må betale det samme søknadsgebyret som store bedrifter som f.eks. Vinmonopolets fradelte importdel. Særlig for hoteller og restauranter vil dette slå urimelig ut dersom de ikke får anledning til å drive import i kraft av sin skjenkebevilling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3A-5 første ledd første punktum lyde:

       Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr som graderes etter størrelsen på søkerens virksomhet. »

       Disse medlemmer viser til sine merknader til vandelskravet i utkastet § 3A-4 nr. 1. Man kan ikke se at det skal være behov for å innhente særskilt uttalelse fra avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og næringsmiddeltilsynet. Det relevante vandelskrav vil etter disse medlemmers oppfatning fremgå av politiattest og uttalelse fra politimyndighet om bevillingssøkers skikkethet for virksomheten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3A-6 lyde:

       Før søknad avgjøres, skal det innhentes uttalelse fra politiet. »

       Disse medlemmer vil under henvisning til sine merknader til forslagets § 3A-4 og § 3A-6 anføre at de nevnte myndigheter ikke skal ha særskilt opplysningsplikt i saker om bevilling. Relevante opplysninger vil tilflyte bevillingsmyndigheten gjennom uttalelse som hjemlet i mindretallets forslag til § 3A-6. Disse medlemmer kan ikke se tilstrekkelig grunn til at det skal avgis andre opplysninger enn de som er politimessig registrert. I den utstrekning bevillingshaver skulle komme under mistanke om å misbruke sin bevilling til å dekke over ulovlig virksomhet, vil dette være gjenstand for sedvanlig strafferettslig etterforskning og forfølgning, med de konsekvenser dette vil få for bevillingen.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot proposisjonens forslag til § 3A-7.

       Disse medlemmer er uenig i at bevillingshaver skal kunne pålegges et objektivt ansvar for at distribusjonen av varer skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven også når distribusjonen er overlatt til andre. Det er ingen saklig begrunnelse for hvorfor bevillingshaver skal måtte eksponeres for å tape bevillingen dersom det skjer et mislighold hos en kontraktshjelper i transportkjeden. Dette kan bare komme på tale dersom bevillingshaver har vært uaktsom med hensyn til sitt valg av kontraktshjelper.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot proposisjonens forslag til § 3A-8 andre ledd siste punktum.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kap. 1 der dette medlem går imot å oppheve import-, eksport- og engrosmonopolet. Dersom disse monopolordningene likevel skulle bli opphevet, slutter dette medlem seg subsidiært til de merknader de ulike flertall har lagt til grunn for saksbehandlingen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser under dette punkt til sine merknader under kap. 1.