Komiteen viser til at departementet i denne proposisjonen har innarbeidet EUs direktiv som harmoniserer den såkalte ventetiden for opphavsrett og nærstående rettigheter i vår åndsverkslovgivning. Direktivet er en del av tilleggspakken til EØS-avtalen.

       Komiteen konstaterer at departementet har valgt å oppheve fotografiloven av 1960 og innarbeide denne som en del av åndsverkloven.

       Komiteen er enig i at vi bør ha en mest mulig internasjonal samordnet lovgivning på dette området. Spesielt ser komiteen positivt på det arbeidet som er gjort for å samordne åndsverklovgivningen på nordisk nivå. Det er viktig at norske kunstnere og skapere av åndsverk innehar de samme rettigheter som kunstnere fra andre land.

       Komiteen har blitt oppmerksom på at det ved en inkurie ikke har kommet med henvisning til §§ 39 j og 45 c i lovutkastets § 54. Komiteen har i samråd med departementet rettet opp dette slik at § 54 første ledd bokstav a) og b) nå blir lydende:

«a)	å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og 2. kapittel, bestemmelsene i § 39 j eller § 41 a, eller forbud nedlagt etter § 35 eller § 48, eller bestemmelser utferdiget av opphavsmannen etter § 39 k andre ledd,

b)	å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av 5. kapittel, §§ 45 c, 46, 47 eller 48 siste ledd.»

       I § 23 andre ledd siste punktum har komiteen dessuten rettet ordet «kunstverket» til «verket» i det dette skal peke tilbake både på kunstverk og fotografiske verk i første punktum. Videre er henvisningen til § 23 (§ 45 c bokstav e) rettet til § 23 første ledd tredje punktum.

Vern av fotografier

       Komiteen har merket seg at departementet ved innarbeidelse av vern av fotografier i åndsverkloven har valgt å foreslå å skille fotografiske verk og fotografiske bilder. Komiteen mener det er riktig at fotografier som er et resultat av selvstendig skapende innsats vernes på linje med andre åndsverk.

       Videre er komiteen enig i at man utvider vernetiden for fotografiske bilder til å gjelde i 50 år fra bilde er tatt, og i at en skal bibeholde gjeldende prinsipp om at det fotografiske bilde er vernet i 15 år etter fotografens død.

       Komiteen er enig i at man ikke beholder reglen i gjeldende fotografilov om at bestilleren har enerett til fotografier som er laget etter bestilling. Komiteen understreker at dette må sees i sammenheng med at det innføres en regel i åndsverkloven om at fotografen ikke kan utøve sine rettigheter til et bestilt portrettbilde uten samtykke fra bestilleren, samt at regelen om personvern videreføres slik at den som har enerett til et bilde av personer, ikke kan gjengi bildet eller gjøre det tilgjengelig for allmennheten uten samtykke fra avbildede.

Endring av vernetidens lengde

       Komiteen konstaterer at vi gjennom vårt medlemskap i EØS er forpliktet til å gjennomføre endringer i vernetidens lengde i vår åndsverklovgivning, slik at disse reglene blir harmonisert i hele EØS området.

       Komiteen mener at det er riktig å gi norske kunstnere og rettighetshavere de samme rettigheter som i andre EØS-land, og mener det ville være galt å gå på tvers av de endringene som ligger i direktivet.

       Komiteen konstaterer at en med bakgrunn i det samme direktivet nå vil innføre en regel om at den som offentliggjør eller utgir et tidligere ikke offentliggjort verk som ikke lenger er vernet, skal ha enerett til verket i 25 år. Komiteen mener dette er riktig å innføre for å beskytte de investeringer som vedkommende foretar.

Gjenoppliving

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår at den nye vernetiden gjøres gjeldende også for eksisterende verk og arbeider som etter gjeldende regler ikke lenger er vernet. Komiteen har merket seg at for å få verk vernet i hele EØS-området så må det være vernet innen 1. juli 1995.

       Hvis en ikke foretar en generell gjenoppliving, vil vi komme i den situasjon at mange lands rettighetshavere, bl.a. tyske, vil ha lengre vernetid enn norske rettighetshavere vil ha, både i Norge og innenfor EØS.

       Komiteen legger vekt på at norske rettighetshavere skal ha et like godt vern som utenlandske, og støtter derfor departementets forslag om gjenoppliving.

       Videre er komiteen gjort kjent med den effekten et nordisk felles vedtak om gjenoppliving før 1. juli 1995 vil ha for praksisen i hele EØS-området. Komiteen er enig i at departementet har fullmakt i samarbeid med de andre nordiske landene til å gjøre et felles samordnet vedtak om gjenoppliving.

Overgangsregler

       Komiteen mener at det er riktig med særskilte overgangsregler som følge av den omfattende gjenoppliving av rettigheter som forslaget medfører.

       Særlig viktig er det å imøtekomme dem som har utført handlinger med sikte på utnytting av de verk eller arbeider som etter gjeldende regler ikke lenger er vernet, og som har gjort dette i tillit til gjeldende lovgiving.

       Komiteen er gjort kjent med at det fra flere hold er stilt spørsmålstegn ved tidsfristen i overgangsregelen. Komiteen har registrert at denne kritikken går i begge retninger, og at platebransjen er i denne sammenheng såvidt spesiell at det ikke er riktig å foreslå egne overgangsregler for den.

       Komiteen er enig om at overgangsregelen bør løpe frem til 1. januar år 2000.