Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, lederen, Enoksen og Giil; fra Høyre, Fatland og Finstad; og medlemmet Hillgaar, mener det er prinsipielt uheldig at verne- og forvaltningsmyndigheter også skal ha kontrollfunksjoner slik departementet legger opp til.

       Flertallet mener det er meget betenkelig å tillegge andre statlige organer enn politi- og lensmannsetaten et ansvar for å avdekke og følge opp straffbare handlinger.

       Flertallet har merket seg at flere høringsinstanser har gitt uttrykk for skepsis til departementets forslag. Justisdepartementet savner en nærmere drøftelse av hvor langt naturoppsynets kompetanse går, særlig i forhold til å drive kontroll og adgangen til å drive skjøtsel. Dessuten savnes en avklaring i forhold til den eksisterende, sesongbetonte ordningen vedrørende utmarksoppsyn, særlig jakt- og fiskeoppsyn. Fylkesmennene etterlyser en nærmere klargjøring av samarbeids- og styringsformer mellom oppsynet, politi og fylkesmann. Fylkesmennene er tvilende til å opprette et nytt særorgan for å få et bedre naturoppsyn, og mener mye kan gjøres ved bedre samarbeid med politi- og lensmannsetaten. Også Riksadvokaten og Økokrim har gitt uttrykk for betenkeligheter. Det samme har Norges Lensmannslag og Lensmannsetatens Landslag. Mange kommuner mener at eksisterende oppsynsordninger kombinert med en styrking av politi- og lensmannsetaten er et bedre alternativ. Kommunene mener at det i stedet bør overføres midler til å bygge videre ut lokalt tilpassede oppsynsordninger med lokal forankring i kommuner, fjellstyrer og lensmannsetat.

       Flertallet mener at miljøkriminalitet er en oppgave for politi- og lensmannsetaten, og at de har best kompetanse til å forhindre og etterforske straffbare handlinger. Derfor er flertallet av den oppfatning at naturoppsynet bør underlegges Justisdepartementet og organiseres gjennom politi- og lensmannsetaten.

       Flertallet mener det er behov for å styrke det offentliges innsats for å bekjempe miljøkriminalitet.

       Flertallet finner det bemerkelsesverdig at ikke departementet har gjort rede for det arbeidet Justisdepartementet har gjennomført, og de erfaringer som er fremskaffet gjennom « Prosjekt for utvikling og samordning av oppsyn og forebyggelse av natur- og miljøkriminalitet » (« Midt-Norge prosjektet »). På grunnlag av erfaringer fra dette prosjektet har Justisdepartementet allerede gitt konkrete anbefalinger og pålegg til politikamre og lensmannskontorer om å følge opp dette arbeidet.

       Flertallet mener derfor at det må vurderes å tilføre politi- og lensmannsetaten ressurser til en hensiktsmessig organisering for å kunne avdekke og forfølge miljøkriminalitet så effektivt som mulig.

       Flertallet mener at fylkesmennenes rolle fortsatt bør være av forvaltningsmessig art, og at fylkesmennenes ressurser bør prioriteres til utarbeidelse av bl.a. forvaltningsplaner for naturvernområder.

       Flertallet vil peke på at det er nødvendig med et samarbeid mellom etatene, men dette samarbeidet må skje på et grunnlag som ikke skaper uklarhet om etatenes primære ansvars- og arbeidsområder.

       Flertallet mener videre at for å oppnå et effektivt oppsyn i våre naturområder må naturoppsynet bygge videre på eksisterende og profesjonelle oppsynsordninger. Den vesentlige del av arbeidet må utføres i de områdene hvor det enkelte oppsynet er lokalisert. Flertallet viser til at dagens sivile oppsynskorps og lensmannskontorene har opparbeidet tillit og et godt kontaktnett lokalt. Flertallet mener dette må danne grunnpilaren i naturoppsynet.

       Flertallet vil peke på at lokalkunnskap både til naturområdene, tradisjoner og brukere er en forutsetning for å kunne drive tilsyn, veiledning og informasjon. For å kunne følge utviklingen i et område er det nødvendig med gode lokalkunnskaper.

       Flertallet viser til St.meld. nr. 34 (1990-1991), om miljøvern i kommunene, der det særlig ble pekt på behovet for å styrke kommunenes ansvar for arealplanlegging og naturforvaltning. I den forbindelse ble det også understreket behovet for å prøve ut ordninger med delegert myndighet og ansvar til lokale forvaltningsnivå, bl.a. ble det pekt på oppgaver innen organisering og oppfølging av oppsynstjenesten. Flertallet ber departementet om å følge opp dette, da samordnet interkommunalt oppsyn har vært prøvd ut med positive erfaringer.

       Flertallet vil dessuten be departementet om å legge fram for Stortinget forslag til forvaltningsmodell for nasjonalparker og større verneområder, og viser i den forbindelse til Innst.S.nr.124 (1992-1993).

       Flertallet går derfor imot lov om statlig naturoppsyn og ber i stedet departementet å effektivisere det naturoppsynet som er i virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, viser til at proposisjonen bare tar for seg lovspørsmålet og forutsetter at selve organiseringen kommer senere. Lovforslaget gir hjemmel til å opprette et oppsyn innen naturforvaltning og kulturminnevern. Oppsynet kan legge hovedvekten av innsatsen på informasjon, veiledning og skjøtsel, registrering og dokumentasjon. Disse medlemmer har merket seg at det også kan gjennomføre kontrolloppgaver.

       Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge og forsterke innsatsen mot miljøkriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at oppgavene vil øke, og at departementet mener det er behov for en sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten.

       Disse medlemmer mener det er riktig å ha et statlig naturoppsyn.

       Disse medlemmer mener det statlige naturoppsynet ikke må konkurrere med det ordinære politiet, men være et viktig supplement. Disse medlemmer vil også understreke at oppsynspersonene skal ha begrenset politimyndighet og taushetsplikt.

       Disse medlemmer viser til at det i dag er mange naturoppsynsordninger som eksisterer innenfor den statlige naturforvaltning. Med et mangfold av lokale oppsynsordninger, og økt omgang av oppsynsoppgaver er det behov for sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten.Disse medlemmer mener at en må utnytte den kompetansen personene som er engasjert i det statlige naturoppsynet i dag har, slik at en kan spille på den erfaring og de krefter som til nå har arbeidet med naturoppsyn. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en hensiktsmessig organisering som kan gi et mer profesjonelt oppsyn.

       Disse medlemmer sier seg videre enig i at det hele tiden vil være opp til departementet å vurdere behovet for et statlig naturoppsyn. Disse medlemmer mener det er riktig at det i tillegg til bøter blir iverksatt fengselsstraffer under særdeles skjerpende omstendigheter.

       Disse medlemmer har videre merket seg at i tillegg til kommunen vil meldeplikten nå også omfatte politiet.

       Disse medlemmer vil også vise til at Riksadvokaten i sin høringsuttalelse sier: « Riksadvokaten vil varmt støtte forslaget om en lov om statlig naturoppsyn. »

       Riksadvokaten har i sin uttalelse bedt om at loven får en egen bestemmelse om oppsynstjenesten og politiet. Dette er det tatt hensyn til i den endelige lovproposisjonen der forholdet til politiet nå er blitt presisert i forhold til høringsutkastet i en ny § 3.

       I det opprinnelige forslaget var forholdet til politiet omtalt under en generell bestemmelse om oppsynets oppgaver og myndighet. Disse medlemmer vil vise til at det i annet ledd het: « Oppsynet kan gis begrenset politimyndighet etter lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet. Oppsynet er underlagt det lokale politiet i påtalemessig sammenheng. »

       Disse medlemmer vil videre vise til at i proposisjonens § 3 er forholdet til politiet tydelig presisert ved følgende tilføyelse: « og er ved denne myndighet underlagt politiet ».

       Disse medlemmer mener at de forhold som er reist fra justismyndighetenes side, er ivaretatt i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey; og fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, ser positivt på at naturoppsynet nedfelles i en egen lov. Med de ulike naturoppsynsordninger som eksisterer innenfor den statlige miljøvernforvaltningen, med mangfoldet i lokale oppsynsordninger og med det økende omfang som er forventet i oppsynsoppgavene er det behov for en sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten. Dette inkluderer også økt profesjonalisering og effektivisering, samt bedre kontrollordninger bl.a. for bekjempelse av miljøkriminalitet. Dette vil en slik lovhjemmel kunne bidra til.

       Når det imidlertid gjelder Regjeringens forslag til lov om statlig naturoppsyn vil disse medlemmer vise til at en rekke forhold knyttet til andre forvaltningsmyndigheter og eksisterende oppsynsordningers ansvar er svært uklare. Disse medlemmer vil særlig påpeke følgende mangler i den fremlagte proposisjon:

-	Det er uklare ansvarsforhold mellom naturoppsynet og politi- og lensmannsetaten. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelser bl.a. fra Riksadvokaten og Økokrim, fra fylkesmannsembetene, samt Rundskriv G-47/95 fra Justisdepartementet som regulerer samme spørsmål.

-	Det er uklare ansvarsforhold mellom naturoppsynet og kystoppsynet. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Fiskeridepartementet der en foreslår å utsette den delen av lovforslaget som gjelder oppsyn av sjøområder.

-

Det er uklare ansvarsforhold mellom forslaget om et statlig naturoppsyn og eksisterende oppsynsordninger. Det fremgår ikke klart nok av proposisjonen at forslaget om et statlig naturoppsyn ikke skal erstatte eksisterende oppsynsordninger, men bidra til en bedre koordinering og effektivisering av naturoppsynet totalt sett. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmennenes fellesuttalelse og uttalelsen fra Landbruksdepartementet, der det understrekes at det ikke er snakk om å opprette et nytt oppsyn på siden av dagens eksisterende system (mao. at det ikke dreier seg om et «statens naturoppsyn»).

       Etter disse medlemmers vurdering er det ikke Stortingets oppgave å detaljregulere organiseringen av oppsynsordningene. Det er likevel uheldig at en i proposisjonen ikke redegjør for hvordan en lovhjemmel om et statlig naturoppsyn tenkes praktisert mht. organisering av det totale naturoppsynet. Det logiske ville være at en først vurderte ulike organisasjonsmodeller og ordninger for en forbedring og styrking av naturoppsynet og at det så ble utarbeidet lovforslag på grunnlag av dette.

       Disse medlemmer viser til at departementet har bedt Direktoratet for Naturforvaltning om å utrede aktuelle organisasjonsmodeller for et framtidig, statlig naturoppsyn. Her vil også forslag i innkomne høringsuttalelser bli integrert i arbeidet. Etter disse medlemmers vurdering er det naturlig at resultatene av dette arbeidet blir sett i sammenheng med lovarbeidet. En vil derfor be departementet komme tilbake til Stortinget med saken, der det redegjøres også for hvordan organiseringen av naturoppsynsordningene er tenkt gjennomført. Disse medlemmer vil særlig fremholde at en i arbeidet for en kvalitativ og kvantitativ forbedring av oppsynsordningene legger vekt på å bygge videre på eksisterende oppsynsordninger.

       Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen er i ferd med å utarbeide ordninger for den framtidige nasjonalparkforvaltningen. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av nasjonalparkmeldingen, jf. Innst.S.nr.124 (1992-1993). Oppsynsordninger og nasjonalparkforvaltning henger sammen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i denne sammenheng.

       Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

       « Forslag til lov om statlig naturoppsyn, jf. Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) om statlig naturoppsyn m.v., sendes tilbake til Regjeringen. »

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere utredning om forholdet til politi- og lensmannsetaten, forholdet til kystoppsynet og oppsyn i sjøområder, forholdet til eksisterende oppsynsordninger, samt organiseringen av oppsynsordningene, jf. vedtak om tilbakesendelse av forslag til lov om statlig naturoppsyn i Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) . »

       Komiteen tiltrer den foreslåtte endring i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.