I kap. 4 i proposisjonen er hovedpunktene i lovutkastet gjengitt. I kap. 5 er det gitt et sammendrag av høringsuttalelser og departementets merknader til disse. Kap. 6 i proposisjonen inneholder merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner på bakgrunn av sine generelle merknader det nødvendig å fremme enkelte endringsforslag til Regjeringens lovfremlegg. For det første er det nødvendig å hindre at loven etablerer et forbud mot investeringer i alternativ infrastruktur. Konsesjonsbestemmelser må derfor knyttes til bruk og anvendelse av offentlig telenett, men ikke til anlegg eller eie. Slik loven i dag fremstår, åpner den for forbud mot fremtidig teoretisk bruk. Disse medlemmene mener det sentrale for lovgiver i denne sammenheng er å forhindre rettsstridig bruk. Dette kan lovgiver oppnå uten å forutsette konsesjonstilsagn for de forberedende tiltak som må skje i den nærmeste fremtid dersom forutsetningen om en friere konkurranse skal kunne tre i kraft fra 1998. Forbud mot forberedende investeringer vil ikke kunne tolkes som noe annet enn en ren trenering av en forbrukervennlig og prisreduserende konkurranse.

Til kap. 1 Virkeområde, formål, definisjoner m.v.

       Lovutkastets kap. 1 angir bl.a. lovens virkeområde, lovformålet og hva som menes med telemyndigheten etter loven. § 1-3 lovformål angir viktige telepolitiske målsettinger slik de er fastsatt ved behandlingen av ulike stortingsdokumenter og som følge av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder EØS-avtalen.

       Videre har departementet i utkastet tatt inn definisjoner av en rekke sentrale begrep og uttrykk som anvendes i loven. En annen hensikt med definisjonene er å bidra til ensartet begrepsbruk på dette området.

       Lukkede telenett er ikke konsesjonspliktige etter lovforslaget, jf. § 1-6, bokstav k. Dersom de tas i bruk kommersielt, vil de være konsesjonspliktige i henhold til § 2-1 annet ledd. Lukket telenett kan ikke være tilsluttet det offentlige telenettet.

       Loven gjelder ikke for NRKs programvirksomhet eller programvirksomhet som er konsesjonspliktig etter kringkastingsloven § 2-1, eller for videresending av kringkasting etter samme lovs kap. 4.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges tilslutning til EØS-avtalen oppgis som en viktig årsak til at dagens telelovgivning må endres. Disse medlemmene viser til handelsminister Grete Knudsens klare utsagn i Stortinget 16. februar 1994:

« Jeg vil understreke at EØS-avtalen ikke innebærer en forpliktelse til avvikling av det norske telemonopolet. »

       Disse medlemmene viser også til Samferdselsdepartementets informasjonsblad « Nytt om EØS » fra august 1994, som har det samme budskapet.

       Disse medlemmene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var motstander av EØS-avtalen, blant annet ut fra en argumentasjon om at det blir vanskeligere å opprettholde selvstendig nasjonal styring over viktige samfunnsområder. Disse medlemmene mener dette lovforslaget viser at EØS-avtalen gjør det vanskelig å opprettholde en god og konkurransedyktig næringsvirksomhet i distrikts-Norge.

Til § 1-3

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at lovforslaget er for lite konkret på enkelte punkt bl.a. når det gjelder hensynet til brukerne. Disse medlemmene vil fremme forslag om en presisering av § 1-3, slik at det blir nedfelt i lovens formål at alle innbyggerne skal ha grunnleggende teletjenester til like vilkår, slik som praksis er i dag.

       Disse medlemmene vil også vise til at den svenske teleloven gir alle som ønsker det rett til grunnleggende teletjenester.

       Disse medlemmene viser også til hovedmålsettingen om å sikre alle husstander og bedrifter i hele landet grunnleggende teletjenester til like vilkår, lavest mulig pris og av høy kvalitet. Begrepet « alle husstander » er viktig, men noe begrenset fordi det bare gjelder faste installasjoner, som taletelefoni og ikke omfatter mobile teletjenester.

       Disse medlemmene foreslås derfor:

« § 1-3 bokstav b skal lyde:

       landsdekkende tilbud av grunnleggende teletjenester til alle innbyggerne til like vilkår »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at loven må også ivareta samfunnsmessige hensyn, samt vilkår og kontroll for leverandører og brukere av utstyr og teletjenester. Det er etter disse medlemmenes oppfatning spesielt viktig at kontroll over gitte konsesjonsbetingelser utføres på tilfredsstillende måte og at sanksjonsordninger er til stede.

Til § 1-5

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merka seg at telemyndighet kan overføres til andre offentlige organer eller private aktører og er skeptisk til dette. Overføring av myndighet til Telenor AS herunder Telenor Bedrift AS, kan være uheldig, da de av andre aktører kan oppfattes som inhabile på områder som er åpnet for konkurranse.

       Disse medlemmene vil streke under at overføring av myndighet må nøye vurderes i hvert enkelt tilfelle og viser til Innst.S.nr.4 (1994-1995) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor det går fram at det er kommet en rekke henvendelser angående forretningspraksisen til Televerket, TBK m.v. Det vises videre til merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Det at Televerket fra 1. november 1994 omgjøres til aksjeselskap, gjør det etter komiteens oppfatning enda mer påkrevet at grensegangen mellom monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet i Televerkets regi er klar og utvetydig og at konkurranse overfor de private bedriftene som konkurrerer på samme marked, er rettferdig. At Televerket omgjøres til et aksjeselskap og dermed får større forretningsmessig frihet og større mulighet for raskere markedstilpassing, rokker etter komiteens oppfatning selvsagt ikke ved dette forhold. »

Til § 1-6

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at definisjonene i forhold til dagens RNT-bestemmelser er endret slik at de er tilpasset et reregulert telemarked, ved at det ikke under definisjoner skilles mellom enerett og konkurranseområdet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

« § 1-6 bokstav g skal lyde:

       offentlig telenett og offentlig teletjeneste: telenett eller teletjeneste som benyttes av allmennheten. »

« § 1-6 bokstav j skal lyde:

       Interne telenett: telenett som er anlagt innenfor grunnmur eller avgrenset geografisk område (husstands- eller bedriftsinterne nett). »

Til kap. 2 Om teleoperatør

       Departementet foreslår i lovutkastets kap. 2 en ordning med konsesjonsplikt for telenettet og tjenestetilbud.

       Det foreslås bestemmelser som vil være hjemmelsgrunnlag for konsesjoner tilsvarende det som i någjeldende lovgivning finnes i telegrafloven § 1. Med hjemmel i denne bestemmelse er det gitt konsesjon til mobiloperatørene NetCom GSM AS (privat) og Telenor Mobil AS (heleid av Telenor AS), som begge leverer mobil taletelefoni.

       Forslagene innebærer også at Telenor AS' virksomhet på det offentlige enerettsområdet etter omdanningen av forvaltningsbedriften til statsaksjeselskap, jf. St.prp. nr. 43 (1993-1994) og Innst.S.nr.163 (1993-1994), skal bygge på en særskilt meddelt tillatelse (konsesjon).

       Forslaget om å knytte konsesjon til statsaksjeselskapets virksomhet på det offentlige enerettsområdet vil bidra til å sikre en effektiv utøvelse av overordnet telepolitikk.

       Andre som opererer i grensen mellom eneretts- og konkurransemarkedet vil komme inn under reguleringsbestemmelsene i kap. 3. I lovutkastets kap. 2 er videre inntatt bestemmelser knyttet til sentrale krav som følge av Norges tilslutning til EØS-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås hjemmelsgrunnlag for konsesjoner tilsvarende de bestemmelsene det er gitt konsesjon til NetCom GSM AS og Telenor Mobil AS på mobiltelefoni. Disse medlemmene vil understreke at erfaringene ikke er gode når det gjelder oppfyllelse av konsesjonsvilkårene fra NetCom GSM AS' side.

       Disse medlemmene vil understreke at sammenlikning av telefonkostnader i ulike europeiske land viser at Telenor er meget konkurransedyktig både i forhold til bedriftskunder og i forhold til personkunder. Telefonkostnadene for bedriftskunder i Norge er blant de billigste av alle vesteuropeiske land, og også kostnadene for privatkunder ligger meget godt an. Også når det gjelder satsing på forskning og utvikling ligger Telenor langt fremme internasjonalt. Etter disse medlemmenes mening kan hverken kostnadsnivå, teknologisk framgang eller styringsmuligheter brukes som argumenter for at den tradisjonelle eneretten på basistjenester må fjernes.

Til § 2-1

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

« § 2-1 nytt første ledd skal lyde:

       Telenor AS har enerett til generell nettinfrastruktur.

       første og andre ledd blir andre og tredje ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner på bakgrunn av sine generelle merknader det nødvendig å fremme enkelte endringsforslag til Regjeringens lovfremlegg. For det første er det nødvendig å hindre at loven etablerer et forbud mot investeringer i alternativ infrastruktur. Konsesjonsbestemmelser må derfor knyttes til bruk og anvendelse av offentlig telenett, men ikke til anlegg eller eie. Slik loven i dag fremstår, åpner den for forbud mot fremtidig teoretisk bruk. Disse medlemmene mener det sentrale for lovgiver i denne sammenheng er å forhindre rettsstridig bruk. Dette kan lovgiver oppnå uten å forutsette konsesjonstilsagn for de forberedende tiltak som må skje i den nærmeste fremtid dersom forutsetningen om en friere konkurranse skal kunne tre i kraft fra 1998. Forbud mot forberedende investeringer vil ikke kunne tolkes som noe annet enn en ren trenering av en forbrukervennlig og prisreduserende konkurranse.

       Disse medlemmene vil foreslå:

« § 2-1 skal lyde:

       Ingen kan uten tillatelse av Kongen drive offentlig telenett.

       Ingen kan uten tillatelse av Kongen utnytte lukkede telenett og kringkastingsnett til formidling av teletjenester som er konsesjonsbelagte. Telemyndigheten kan gi forskrifter om etablering og drift av konsesjonspliktige telenett, herunder om fritak for konsesjonsplikt. »

       Disse medlemmene vil understreke at en slik endring av § 2-1 åpner adgang for å utnytte eksisterende infrastruktur til virksomhet som i dag ikke er belagt med konsesjonsplikt. Det er etter disse medlemmenes oppfatning særdeles dårlig utnyttelse av ressursene å hindre bruk av eksisterende alternativ infrastruktur til formidling av allerede konkurranseutsatte teletjenester slik flertalet legger opp til. Dette dreier seg om tjenester som datakommunikasjon, verdiøkende tjenester og mobilkommunikasjon. Disse medlemmene vil bemerke at det er avgjørende for ikke-dominerende aktører i infrastrukturmarkedet å få forberede seg på fremtiden dersom de skal kunne få en likeverdig konkurransesituasjon med de store aktører.

Til § 2-2

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

« § 2-2 nytt første ledd skal lyde:

       Telenor AS har enerett til konsesjon for å drive offentlig svitsjet taletelefoni i det faste nettet.

       første, andre og tredje ledd blir andre, tredje og fjerde ledd. »

Til § 2-3

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for at Samferdselsdepartementet bør være takstgodkjenningsmyndighet og kan fastsette takster på konsesjonsbelagte teletjenester og vil fremme forslag om dette.

       Disse medlemmene foreslår:

« § 2-3 nytt siste ledd skal lyde:

       Telemyndighetene er takst- og prisfastsettingsmyndighet for konsesjonsbelagte teletjenester. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at departementets forslag til § 2-3 bokstav g ikke er begrunnet. Disse medlemmene mener en særskilt regulering av spesielle deler av infrastrukturen ikke tjener hverken forbrukerinteresser eller fair konkurranse. Disse medlemmene vil peke på at det mest sannsynlige alternativ til Telenors lokaltilknytninger er bruk av trådløs telefoni. Den generelle regulering er ivaretatt av lovutkastets øvrige bestemmelser.

       Disse medlemmene fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« § 2-3 bokstav g bortfaller i sin helhet. »

Til § 2-4

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

« § 2-4, første punktum skal lyde:

       Tilgangen til telenettet eller teletjeneste som en teleoperatør eller dennes representant driver, jf. § 2-1 og § 2-2, skal være åpen og ikke diskriminere noen, med unntak av de begrensninger som følge av Telenor AS' enerett, jf. § 2-1, første ledd og § 2-2, første ledd. »

Til § 2-6

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at abonnementsavtalen skal nedfelle teleoperatørenes plikt til feilretting og andre servicetjenester, samt frist for utførelse av slike tjenester.

Til kap. 3 Om tjenesteleverandører

       I lovutkastet kap. 3 foreslås inntatt hjemler for regulering også av den del av markedet for teletjenester som etter stortingsbehandling er åpnet for konkurranse. Bl.a. åpner § 3-1 adgang til å innføre regler om plikt for tjenesteleverandører til å la seg registrere. Formålet med registreringen er å legge forholdene til rette for gjennomføringen av kontroll- og tilsynsoppgaver som er tillagt telemyndigheten.

       Etter § 3-4 kan det fastsettes at tjenestetilbud skal godkjennes etter krav som fastsettes i forskrift.

       Krav til leverandør av grunnleggende teletjenester, dvs. å gjennomføre tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjoner m.v., kan fastsettes med hjemmel i § 3-5.

       Departementet har lagt vekt på en utforming av bestemmelsene som innebærer at regelverket kan utvikles over tid etter behov.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av bestemmelsene i § 3-4 og § 3-5 om at det kan pålegges tiltak for å sikre landsdekkende tjenestetilbud eller andre samfunnsinteresser, og at godkjennelsen kan trekkes tilbake dersom kravene ikke lenger er oppfylt.

       Disse medlemmene vil peke på at det i årene framover vil komme en rekke nye tele-, eller telerelaterte, tjenester som det er helt nødvendig å ha offentlig styring over. Disse medlemmene mener denne utviklingen styres best gjennom en sterk statlig teleoperatør.

Til § 3-1

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for at alle tjenesteleverandører bør registreres av hensyn til gjennomføring av kontroll og tilsynsoppgaver.

Til § 3-4

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for at det opprettes registre for godkjennelsespliktige teletjenester.

Til § 3-5

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil presisere lovteksten i § 3-5 og fremmer følgende forslag:

« § 3-5 skal lyde:

       Telemyndigheten kan pålegge leverandører av grunnleggende teletjenester å gjennomføre tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon, herunder plikt til å sikre alle innbyggerne landsdekkende tjenestetilbud, samt inngå i samarbeid med annen nasjonal eller utenlandsk tjenesteleverandør eller teleoperatør.

       Kongen bestemmer hva som er grunnleggende teletjeneste. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå nytt første ledd:

« § 3-5 første ledd skal lyde:

       Telenor AS har plikt til å drive offentlig svitsjet taletelefoni.

       første og andre ledd blir andre og tredje ledd. »

Til kap. 4 Om teleutstyr. Godkjennelse, innførsel, omsetning m.v.

       I lovutkastets kap. 4 fremmer departementet forslag til regulering av teleutstyr, inkludert radioutstyr. Det foreslås fastsatt regler om godkjennelse, innførsel, omsetning m.v. av utstyret.

       Departementet mener at den nye ordningen fullt ut vil ivareta kontrollbehov og forbrukerhensyn. Departementet har med hjemmel i telegrafloven § 1 nr. 5 i forskrift av 4. desember 1992 fastsatt autorisasjonsplikt for forhandlere og importører av teleutstyr. Autorisasjonsplikten avhenger av hvilke typer utstyr det er tale om, og innebærer ikke automatisk plikt for alle hovedleverandører eller forhandlere til å la seg autorisere. Til erstatning for denne plikten foreslås det i lovforslaget § 4-6 en registreringsordning. Registreringsordningen medfører at all omsetning osv. av teleutstyr utløser registreringsplikt. Forslaget innebærer på dette punkt en endring i regelverket, og har bakgrunn i de forpliktelser som følger av EØS-avtalen, særlig med hensyn til kravet om fri flyt av varer og tjenester.

       Komiteen har ingen merknader.

Til kap. 5 Om radiovirksomhet. Tillatelse til bruk av radioutstyr, frekvenstildeling m.v.

       Departementet foreslår i lovutkastets kap. 5 bestemmelser dels om at radiosendere skal godkjennes og dels som vil gi hjemmel for radiosystemkonsesjoner og konsesjoner til samvirkende radioutstyr. Bl.a. gir § 5-2 bestemmelser om frekvenstildeling og -forvaltning.

       I lovforslagets § 5-5 sammenholdt med§ 5-6 trekkes rammene for telemyndighetens tildeling av frekvenser til radiovirksomhet. Ved telemyndighetens tildeling vil hensynet til faktisk eller planlagt disponering av frekvensspekteret stå sentralt. Det samme vil kunne gjelde hensynet til samfunnsmessig behov for framtidig bruk av frekvenser.

       Frekvenser til radioformål er en sterkt begrenset ressurs. Det er derfor nødvendig med en overordnet frekvensforvaltning. Det er telemyndigheten som er nasjonal forvalter av radiofrekvenser, men det er kulturmyndighetene som eventuelt gir konsesjon til selve kringkastingsvirksomheten.

       Komiteen har ingen merknader.

Til kap. 6 Forskrifter. godkjennelser og registrering av nett og installatør m.v.

       Lovforslagets kap. 6 inneholder hjemler for telemyndigheten til å fastsette forskrifter om bl.a. markedsføring av teletjenester og teleutstyr, om tekniske krav for å sikre at de tekniske forutsetninger for gjennomføring av lovens bestemmelser er oppfylt og om den nærmere avgrensningen av interne telenett (§ 1-4 j) mot offentlige telenett og lukkede kommunikasjonsnett (§ 1-4 k), samt om etablering, drift og bruk av nettene.

       Videre inneholder kap. 6 regler om godkjennelse av overføringsnett for kringkasting og om godkjennelse og registrering av teleinstallatør.

       Komiteen har ingen merknader.

Til kap. 7 Tilsyn og kontroll. retting, stenging, sikring m.v.

       I lovforslagets kap. 7 er inntatt regler om telemyndighetens markedskontroll og om tilsyn, retting, stenging og sikring av telenett, teleutstyr m.v.

       I forbindelse med at telemyndigheten fører tilsyn med konkurranseforholdene på området, jf. § 7-1, kan teleoperatør pålegges endringer av avtalepraksis dersom de lovbestemte krav om f.eks. tilgang til åpne telenett ikke oppfylles, jf. § 7-4 annet ledd. Telemyndighetens tilsyn med avtalepraksis begrenser seg til de forhold som er underlagt lov om telekommunikasjon. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene generelt etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet.

       Telemyndigheten kan ta stikkprøver og foreta målinger i forbindelse med kontroll. Det vil først og fremst være Statens teleforvaltning som skal utføre dette. STF forutsettes selvfinansiert. Omkostninger i forbindelse med stikkprøver og kontroll kan kreves dekket av den som utsettes for kontrollen, jf.§ 10-1 gebyrer og avgiftsplikt.

       Reglene i § 7-4 om retting, § 7-5 om stenging og § 7-6 om tilbaketrekning av utstyr er hjemler som bare kan anvendes når tiltakene er nødvendige på grunn av særskilte forhold tilknyttet telekommunikasjonssektoren.

       Manglende etterlevelse av påbudene kan føre til ileggelse av tvangsmulkt, jf. § 10-3.

       I § 7-3 er det inntatt en regel om internkontroll.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er stort behov for et robust regelverk i forhold til de mange nye tjenestene som har kommet, eller er på vei inn, på telesektoren. Etter disse medlemmenes vurdering er det spesielt viktig å sikre tilsyn og kontroll med områder som data og teletorgtjenester. Vi har de siste årene sett en rekke eksempler på misbruk på disse områdene. Disse medlemmene ser at det kan være vanskelig å få kontroll og styring over tjenester av denne typen. Det forhindrer imidlertid ikke at man prøver, og at man legger vekt på å innføre strenge sanksjonsmidler ved grove overtramp.

Til kap. 8 Kontroll med åpen adgang til telenett og teletjeneste. Klage

       § 8-1 til § 8-3 vil lovfeste de klageordninger som EØS-avtalen påbyr nasjonale myndigheter å etablere. Ifølge § 8-1 kan spørsmål også bringes inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA.

       Komiteen har ingen merknader.

Til kap. 9 Opplysningsplikt, offentlighet og taushetsplikt

       I § 9-1 er inntatt hjemmel for telemyndigheten til å kreve framlagt opplysninger.

       Lovutkastets kapittel 9 inneholder regler om opplysningsplikt, offentlighet og taushet som vil være nødvendige av hensynet til arbeidet med å gjennomføre bestemmelsene i loven. Taushetsplikt hindrer ikke slik opplysningsplikt. Motstykket til opplysningsplikten går fram av § 9-2 siste ledd hvor det er bestemt at ingen kan kreve tilgang til opplysninger innhentet med hjemmel i § 9-1.

       Opplysninger om teleoperatørs avtaleforhold kan imidlertid offentliggjøres av hensyn til RNT-kravene.

       Det er visse begrensninger i adgangen til offentliggjøring. Bestemmelsene i § 9-3 om taushetsplikt innebærer i det vesentlige en videreføring av taushetsplikten nedfelt i telegrafloven. Taushetsplikten vil omfatte innhold i og bruk av telekommunikasjon.

       Komiteen har ingen merknader.

Til kap. 10 Gebyr og avgifter. Ekspropriasjon, tvangsbot og straff

       Lovutkastets kap. 10 har regler om gebyr og avgifter, ekspropriasjon, tvangsbot og straff. § 10-1 har hjemmel for gebyr for forvaltningstjenester/tillatelser. Dette vil særlig være aktuelt i forbindelse med den forvaltningsvirksomhet STF står for.

       I § 10-2 videreføres eksisterende ekspropriasjonshjemler fra de lover som oppheves. Det er tatt hensyn til at foruten Telenor AS er Telenor Mobil AS og NetCom GSM AS operatører i markedet.

       Henvisningen til straffeloven § 121 som nå går fram av telegrafloven § 6 nr. 2 er sløyfet, slik at strafferammen for krenkelse av taushetsplikt går fram direkte av straffebestemmelsen selv (§ 10-4).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer at det legges opp til relativt strenge sanksjonsmuligheter for aktører som bryter med bestemmelsene i loven.

       Flertallet mener det er riktig at sanksjonsmulighetene er strenge, men vil understreke at de også må brukes dersom det faktisk forekommer brudd på lover eller konsesjoner.

       Flertallet har gjentatte ganger pekt på at mobiltelefonoperatører i Norge ikke har oppfylt sine konsesjonsbetingelser, med hensyn til utbyggingstakt m.v. Skal sanksjonene ha noen effekt i forhold til å virke avskrekkende eller for å bedre forholdene i markedet, må de brukes.

       Flertallet mener at sanksjonsmulighetene må brukes når det foreligger grunn til det.

Til kap. 11 Ikrafttredelse. Endring i andre lover

       Det foreslås at tre eldre lover på området; telegrafloven av 1899, telegrafanleggsloven av 1903 og tilleggsloven av 1914, oppheves.

       Videre foreslås det noen nødvendige endringer i andre lover, jf. § 11-2.

       Som ledd i forberedelse av ikrafttredelsen vil departementet foreta en gjennomgåelse av forskriftsverket med hjemmel i telegrafloven når det gjelder forskrifter m.v. som skal videreføres. Departementet har imidlertid funnet det nødvendig å foreslå en overgangsbestemmelse som sikrer at forskrifter, konsesjoner, tillatelser, autorisasjoner m.v. vedtatt med hjemmel i de lover som oppheves, jf. utkastets § 11-2, fortsatt skal gjelde. Hensikten med bestemmelsen er å unngå et tidkrevende og komplisert arbeid med omhjemling av forskrifter, konsesjoner, tillatelser, autorisasjoner m.v.

       Komiteen har ingen merknader.