3.1 Gjennomføring av kjemivåpenkonvensjonen

       Kjemivåpenkonvensjonen er gjennomført i norsk rett ved egen lov av 6. mai 1994 nr. 10 . Loven forplikter konvensjonsstatene til å sette straff for egne borgeres handlinger i strid med konvensjonen, også ved overtredelse begått i land hvor denne type handlinger ikke er straffbare. De alminnelige reglene i straffeloven § 12 gir ikke slik hjemmel. For å sikre forpliktelsene etter konvensjonen foreslår departementet derfor at det tas inn en særlig henvisning til lov om kjemivåpenkonvensjonen i straffeloven § 12 første ledd nr. 3.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter forslaget og har ellers ingen merknader.

3.2 Avskjæring av bevis

       I St.meld. nr. 23 (1991-1992) uttalte departementet bl.a. at straffeprosessloven gir dommeren flere muligheter til å avskjære bevis. Der det foreligger tilståelse står dommeren meget fritt til dette, ellers kan bevisføring bare nektes dersom beviset anses å være uten betydning for saken eller allerede er tilstrekkelig bevist. Dersom bevisføringen vil føre til utsettelse, kan bevisføring nektes når den vil være uten betydning eller føre til en forsinkelse eller ulempe som ikke står i forhold til sakens betydning.

       Etter straffeprosesslovens § 278 kan retten stanse en videre forhandling om spørsmål « som er av uvesentlig betydning for avgjørelsen ». Denne regelen kan benyttes bl.a. ved vidløftige vitneforklaringer. Departementet foreslo i nevnte stortingsmelding at reglene for bevisavskjæring fikk samme ordlyd som § 278, ved at ordene « uten betydning for saken » ble endret til « av uvesentlig betydning for avgjørelsen ». Forslaget fikk bred støtte i høringsrunden. Justiskomiteen sluttet seg til forslaget, men advarte samtidig mot en unødvendig bruk av bestemmelsen. Departementet mener fortsatt det er behov for å endre reglene som foreslått ovenfor, og fremmer forslag til endring av straffeprosessloven §§ 292 og 293 i samsvar med dette. Departementet forutsetter ut fra rettssikkerhetshensyn at en utvidelse av adgangen til å avskjære enkelte bevis brukes med forsiktighet.

Komiteens merknader

       Komiteen vil gå imot de foreslåtte endringene av §§ 292 og 293. Komiteen er enig i konklusjonene fra høringsinstansene i forbindelse med Ot.prp. nr. 79 (1988-1989) som påpeker at det er viktig at forsvareren har et rimelig vidt spillerom for måten forsvaret legges opp på, slik at tiltalte føler at han eller hun har kommet til orde, og at saken har fått en grundig og objektiv behandling. Komiteen mener at nåværende formulering « uten betydning for saken » er klar og konsis, og at en endring til « av uvesentlig betydning for avgjørelsen » gir rom for større grad av tolkninger og vurderinger. Selv om komiteen har forståelse for de tidsbesparende fordelene en mer omfattende adgang til bevisavskjæring vil ha, mener komiteen at forslaget vil kunne bidra til å svekke rettssikkerheten.