2.1 Endring av formålsbestemmelsen og virksomhetsbestemmelsen

2.1.1 Sammendrag

       Etter den nåværende bestemmelsen i § 1 skal Investeringsfondet bidra med ansvarlig kapital til norske banker, som hovedregel med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger. Investeringsfondet kan etter bestemmelsen også erverve aksjer, grunnfondsbevis og lån som kan regnes som ansvarlig kapital fra Sikringsfondet uten at forretningsmessige vurderinger legges til grunn for ervervet.

       Investeringsfondet skal imidlertid etter forslaget til bestemmelse i § 1 heretter forvalte og selge de aktuelle eierandeler etter de retningslinjer som er trukket opp. Det foreslås derfor for det første at Investeringsfondets formål endres for å bidra med ansvarlig kapital, til etter visse retningslinjer å forvalte og selge statens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og lån som kan regnes som ansvarlig kapital i norske banker.

       Det forhold at virksomheten skal skje etter forretningsmessige vurderinger er forsterket i lovteksten. Det fastsettes at fondets virksomhet ikke bare skal ha forretningsmessige vurderinger som utgangspunkt (som nå), men at virksomheten skal skje på et forretningsmessig grunnlag. Av dette følger bl.a. at investeringsfondloven § 1 annet punktum, om et unntak fra de forretningsmessige vurderinger, oppheves.

       Investeringsfondet vil utøve sine eierfunksjoner i generalforsamlingen, herunder medvirke ved valg til de styrende organer. Fondet skal som medeier søke å bidra til at bankene driver bankdrift som er forretningsmessig fundert, og slik at statlig og privat eierkapital kan få en forretningsmessig avkastning. Herunder skal fondet ta stilling til at kapitaltransaksjoner som berører aksjonærene, så som kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse og utbytte, også er i samsvar med eiernes interesser. Ved eventuelle kapitalutvidelser i markedet skal Investeringsfondet ivareta statens eierinteresser, slik at den statlige eierandel utvikles som forutsatt i St.meld. nr. 39 (1993-1994). Staten legger videre til grunn at bankene har en så god kapitaldekning at deres soliditet ikke kan trekkes i tvil. Fondet skal ikke gripe inn i forhold til den løpende bankdrift. Fondet skal derfor etter dette opplegg heller ikke være direkte representert i bankenes styre. Opplegget bygger på at eiernes interesser reflekteres på en tilfredsstillende måte, i første rekke i styrets beslutninger. Dette gjelder særlig krav til lønnsom drift og avkastning på investert kapital.

       De nevnte hensyn gjør seg likevel gjeldende i forhold til representantskapet, især ut fra dette organs kompetanse etter loven. Også behovet for å kunne medvirke på en passende måte ved valg til styrene i bankene tilsier at Investeringsfondet bør være direkte representert i representantskapet samt i generalforsamlingens og representantskapets valgkomiteer.

       Som nevnt under punkt 2 foran tilsier fondets fremtidige oppgave som forvalter av det statlige medeierskapet at fondet gradvis forestår salg av eksisterende beholdninger av aksjer, grunnfondsbevis m.v. innenfor de fastlagte rammer for de statlige eierandelene. Sparebankforeningen i Norge har i sin høringsuttalelse understreket at Statens Bankinvesteringsfond bør prioritere arbeidet med avhending av aksjer og grunnfondsbevis utstedt av andre banker enn Den norske Bank og Kreditkassen, og ber departementet sette tidsfrister for når et slikt salg skal være gjennomført. Etter departementets syn er det imidlertid uheldig å forplikte seg til salg til bestemte tider etter en tidsplan, da dette på en uheldig måte kan påvirke markedets prising av disse papirene. Investeringsfondet må legge en avgjørende vekt på de forretningsmessige vurderinger. Gjennomføringen av salgene skal imidlertid ikke dra unødig ut i tid, men gjennomføres slik at de opptrukne retningslinjene for utviklingen av de statlige eierandeler følges.

       I investeringsfondloven § 5 er det oppregnet hvilke måter fondets midler kan anvendes på. Oppregningen omfatter erverv av nyemitterte aksjer utstedt av norske forretningsbanker (bokstav a), nyemitterte grunnfondsbevis utstedt av norske sparebanker (bokstav b), og lån som kan regnes som ansvarlig kapital til norske forretnings- og sparebanker (bokstav c). I samsvar med endringen av formålet for Investeringsfondet vil det bare unntaksvis bli aktuelt med slik bruk av fondets midler. Bokstav a foreslås likevel videreført, slik at fondet har mulighet til å delta i eventuelle kapitalutvidelser i DnB og Kreditkassen. Ved en slik kapitalutvidelse bør Investeringsfondet bare delta dersom dette er nødvendig for at fondet skal kunne opprettholde en minste eierandel, eller dersom en kommersiell vurdering sterkt taler for dette. Reglene i bokstav b) og c) som tillater erverv av grunnfondsbevis og ansvarlig lån foreslås derimot opphevet.

       Reglene om at midler som ikke er anvendt til investeringer skal plasseres som rentebærende kontolån til staten (bokstav d), og at midler kan anvendes til betaling av avkastning til staten (bokstav e), opprettholdes.

       Etter bestemmelsens bokstaver f) og g) kan Investeringsfondet erverve aksjer, grunnfondsbevis og lån som kan regnes som ansvarlig kapital fra Statens Banksikringsfond. Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å endre denne bestemmelse, under henvisning til at det her utelukkende gjelder transaksjoner mellom de to statlige fond.

       Regelen i § 5 annet ledd som begrenser adgangen til å pådra fondet forpliktelser foreslås heller ikke endret.

2.1.2 Komiteens merknader

Til § 1

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti tar opp Regjeringens forslag til endring av § 1 i lov om Statens Bankinvesteringsfond.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 1 i lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond skal lyde:

Formål

       Statens Bankinvesteringsfond (Investeringsfondet) har til formål å eie og å forvalte, herunder å selge, statens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og lån som kan regnes som ansvarlig kapital i norske banker, på grunnlag av forretningsmessige vurderinger. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader og forslag under pkt. 1.2. Disse medlemmer har i merknadene foran redegjort for og begrunnet sin motstand mot Statens Bankinvesteringsfond og et dominerende statlig eierskap i de største forretningsbankene.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag forsterker fondets og statens rolle som en permanent dominerende eier i norsk bankvesen, selv om forslaget også trekker opp de rettslige rammer for salg av deler av disse eierinteressene. Disse medlemmer er enig i at forretningsmessige vurderinger må være viktige ved salg av statens aksjer, men er uenig i at dette skal være det eneste kriterium. Disse medlemmer mener at et viktig formål må være å gjennomføre privatisering på en måte som bidrar til å gjenopprette og utvide det brede private eierskap som gikk tapt ved statens håndtering av bankkrisen. Disse medlemmer viser til den nærmere redegjørelse foran om hvordan dette bør gjøres.

       Disse medlemmer vil subsidiært fremme følgende forslag til formålsparagraf, som foreslås inntatt i lov om Statens Bankinvesteringsfond:

« § 1 i lov om Statens Bankinvesteringsfond skal lyde:

Formål

       Statens Bankinvesteringsfond har til formål å forvalte og selge statens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis, og lån som kan regnes som ansvarlig kapital i norske banker, på en måte som bidrar til å gjenopprette og utvide det brede eierskapet i bankene med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sin særmerknad foran under pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

« § 1 i lov om Statens Bankinvesteringsfond skal lyde:

Formål

       Statens Bankinvesteringsfond (Investeringsfondet) har til formål å eie og å forvalte, herunder å selge statens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og lån som kan regnes som ansvarlig kapital i norske banker på grunnlag av forretningsmessige og samfunnsmessige vurderinger. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går mot den foreslåtte endring av formålsbestemmelsen i lov om Statens Bankinvesteringsfond. I denne forbindelse vises til at hovedbegrunnelsen for denne lovendring er å privatisere aksjeposter som i dag er under samfunnsmessig eierskap. Disse medlemmer gikk i Innst.S.nr.213 (1993-1994) både imot at staten skal selge samtlige aksjer i Fokus Bank og dessuten realisere aksjeposter i Den norske Bank og Kreditkassen for å redusere den statlige eierandel ned til 50 % innen 1997. Disse medlemmer viser til prinsipiell merknad om statlig eierskap bl.a. i Innst.O.nr.14 (1991-1992) hvor følgende ble anført i forbindelse med oppretting av Statens Bankinvesteringsfond:

« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti anser det viktig at den betydelige del av offentlige midler som tilføres det private bankvesenet for å forhindre sammenbrudd, må følges opp med betryggende kontroll og styring i samfunnets interesse. Gjennom de omfattende krisetiltak i form av støttelån og egenkapital påtar staten seg risiko for den videre drift av de berørte bankene med sikte på å gjenreise soliditeten og derved normalisere deres driftsøkonomi.

De kriserammede banker sikres ved en statlig redningsoperasjon fordi de er viktige samfunnsinstitusjoner. Når bankene blir betraktet som en del av samfunnets infrastruktur er det et sentralt spørsmål hvordan den samfunnsmessige styring og kontroll skal ivaretas. Et aktivt statlig eierskap i de største forretningsbankene aktualiseres dessuten av EØS-avtalen. En nedbygging av det nåværende konsesjonsvern vil åpne for utenlandsk oppkjøp av større norske finansinstitusjoner. Det har hittil vært bred politisk enighet om at de store enhetene i norsk bankvesen skulle være på nasjonale hender. Etter disse medlemmers mening er statlig eierskap i en majoritetsposisjon, det eneste realistiske alternativ for å oppfylle denne målsetting. Dette vil sikre et stabilt og langsiktig nasjonalt eierskap. »

       Disse medlemmer vil trekke fram at i henhold til Ot.prp. nr. 33 (1994-1995) skal Bankinvesteringsfondets virksomhet utelukkende baseres på forretningsmessige vurderinger. Det framgår av proposisjonen at unntak fra forretningsmessige vurderinger oppheves.

       Disse medlemmer er enig i at Bankinvesteringsfondet skal forvalte statens eierinteresser. Den statlige eierposisjon og styringsrett må reflekteres gjennom representasjon i bankenes styrende organer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil fremme følgende forslag til § 1 vedrørende formål for Investeringsfondet:

« § 1 i lov om Statens Bankinvesteringsfond skal lyde:

Formål

       Statens Bankinvesteringsfond (Investeringsfondet) har til formål å bidra med ansvarlig kapital til norske banker, og eie og forvalte statens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og lån som regnes som ansvarlig kapital i norske banker, på grunnlag av forretningsmessige og samfunnsmessige vurderinger. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot den foreslåtte endring av formålsbestemmelsen i lov om Statens Bankinvesteringsfond. Dette medlem vil støtte Sosialistisk Venstrepartis forslag om tillegg til nåværende § 1. Dette medlem mener at det i sin tid var et misbruk av statlige midler å bruke milliardbeløp til redningsaksjonen for private forretningsbanker. Men når dette først er gjort, bør i hvert fall ikke eierskapet overføres til privat kapital på nytt etter at redningsaksjonen er fullført. Dette medlem har ikke noen illusjoner om at statlig eierskap med dagens maktforhold på noen måte kan sikre at bankene blir drevet ut fra samfunnsmessige interesser. Men statlig eierskap gjør det i hvert fall tydeligere at storbankenes funksjon er et viktig politisk spørsmål, og det gir et bedre utgangspunkt for seinere å oppnå en faktisk samfunnsmessig kontroll.

Til § 5

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 5 i lov om Statens Bankinvesteringsfond.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementet foreslår innskrenkning i Bankinvesteringsfondets virksomhetsområde i § 5, ved at reglene i bokstav b og c om grunnfondsbevis og ansvarlige lån skal oppheves. Disse medlemmer vil opprettholde de eksisterende anvendelsesmåter for Bankinvesteringsfondets midler, og vil stemme imot Regjeringens forslag om opphevelse av § 5 første ledd bokstav b og c.

2.2 Forvaltning for Statens Banksikringsfond

2.2.1 Sammendrag

       Det legges opp til at Investeringsfondet, med enkelte unntak, skal ha forvaltningsansvaret for begge fondenes aksjeinnehav m.v. Dette kan reguleres ved en forvaltningsavtale mellom de to fondene. Siktemålet med en forvaltningsavtale er at Investeringsfondets administrasjon og styre skal overta det praktiske og det formelle ansvaret for utøvelsen av eierskapet. Dette innebærer således at Sikringsfondets styre blir avlastet ansvar i det omfang som fastsettes i forvaltningsavtalen. De nærmere praktiske omstendigheter ved denne overføringen av ansvar og oppgaver må avklares gjennom forvaltningsavtalen. I første omgang er det avtalt en samordning av sekretariatsfunksjonene for fondene i administrasjonen for Investeringsfondet.

       Det foreslås lovendringer både i investeringsfondloven og i sikringsfondloven som presiserer at Investeringsfondet kan overta det fulle ansvaret for forvaltningen av nærmere spesifiserte aktiva som tilhører Sikringsfondet. Med dette kan Investeringsfondets styre gis i oppgave å forvalte portefølje som eies av Sikringsfondet slik at Sikringsfondets styre fullt ut avlastes for sitt ansvar for så vidt gjelder forvaltning av eierskapet i de banker som omfattes av avtalen. Samtidig foreslås det lovfestet i investeringsfondloven at avtale om å forvalte aktiva som tilhører Statens Banksikringsfond, skal forelegges departementet. For Sikringsfondet er inngåelse av en slik avtale og eventuelle endringer i den, et vedtak av særlig viktighet som etter de gjeldende regler på forhånd skal forelegges departementet.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4 første ledd nytt annet og tredje punktum i lov om Statens Bankinvesteringsfond og § 3 tredje ledd nytt annet punktum i lov om Statens Banksikringsfond.

2.3 Innskrenking av foreleggelsesplikten

2.3.1 Sammendrag

       Etter § 4 i lov om Statens Bankinvesteringsfond skal vedtak om anvendelse av midler og avhendelse av aktiva skriftlig forelegges departementet. Med den innsnevring av formålsbestemmelsen som er foreslått ser departementet ikke behov for å opprettholde en så generelt utformet foreleggelsesplikt. Samtidig vil det være ønskelig med en viss avstand mellom fondsstyrets arbeid og departementets arbeid vis-à-vis de bankene Investeringsfondet forvalter eierinteresser i.

       Det er etter gjeldende rett noe forskjell i omfanget av hhv. Sikringsfondets og Investeringsfondets foreleggelsesplikt. Lovforslaget tar sikte på at foreleggelsesplikten for Investeringsfondet skal være den samme som for Sikringsfondet. Dette vil medføre en ordning hvor begge fondene skriftlig og på forhånd skal forelegge vedtak av særlig viktighet for departementet. Departementet antar i denne sammenheng eksempelvis bl.a. at Investeringsfondet bør kunne erverve aksjer i Den norske Bank fra Statens Banksikringfond til markedspris uten at spørsmålet forelegges. Salg fra Investeringsfondets eller Sikringsfondets portefølje av børsnoterte verdipapirer over børs bør også kunne finne sted uten foreleggelse. Det ligger imidlertid ikke i disse praktiske eksempler at alle andre transaksjoner skal forelegges. Spørsmålet om foreleggelse må vurderes ut fra sakens viktighet. For Investeringsfondet betyr dette en viktig innskrenkning av foreleggelsesplikten for så vidt angår anvendelse av midler og avhendelse av aktiva.

       For de aktiva hvor Investeringsfondet etter avtale har overtatt ansvaret for forvaltningen, men hvor Sikringsfondet fortsatt er eier, vil det være tilstrekkelig at Investeringsfondet følger de foreleggelsesregler som gjelder for dette fondet. Departementet mener således at særskilt foreleggelse fra Investeringsfondets styre, etter reglene for Sikringsfondet, ikke vil være nødvendig i slike tilfelle, jf. ellers at forvaltningsavtalen mellom de to fondene skal forelegges departementet.

2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 4 første ledd fjerde punktum i lov om Statens Bankinvesteringsfond vedrørende innskrenkning av foreleggelsesplikten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot departementets forslag om å innskrenke den lovbestemte foreleggelsesplikten. Som det framgår av proposisjonen er hensikten å øke avstanden mellom fondsstyrets arbeid og departementets politiske vurderinger. Disse medlemmer betrakter også denne lovendring i et politisk styringsperspektiv, med større fullmakter til Bankinvesteringsfondets styre og ensidig målsetting knyttet til rent forretningsmessige kriterier. Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til endring av § 4 første ledd fjerde punktum i lov om Statens Bankinvesteringsfond.

2.4 Utvidelse av styret

2.4.1 Sammendrag

       Regelen om styret i Investeringsfondet foreslås endret slik at det blir mulig å utvide styret fra tre til fem medlemmer. Dette har sammenheng med de endringer som er foreslått mht. fondets virksomhet. Investeringsfondet skal forestå forvaltningen av såvel Investeringsfondets som Sikringsfondets aksjeeie m.v. etter en forvaltningsavtale. Dette begrenser Sikringsfondets ansvar. Det kan da være naturlig å åpne for en noe bredere sammensetning av Investeringsfondets styre. Departementet mener at et styre på fem medlemmer kan være passende.

2.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 3 annet ledd første punktum i lov om Statens Bankinvesteringsfond.

2.5 Iverksettelse

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak vedrørende iverksettelse av loven.