Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, vil vise til den grundige debatten av spørsmålet om medisinsk bruk av bioteknologi i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993) og lov om medisinsk bruk av bioteknologi av 5. august 1994. Ot.prp. nr. 40 innebærer ingen endring av prinsipper eller rammer for det lovverket som ble behandlet i 1994.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til endring av loven. Komiteen vil understreke at det er særs viktig at nye teknikker og ukjente metoder innenfor IVF-behandlingen blir gjenstand for nøye etiske og medisinske vurderinger. Den foreslåtte endringen av loven styrker sikkerheten for at behandling med IVF-metoden skjer etter det lovverk og de prinsipper som Stortinget har vedtatt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at det gjennom den foreslåtte endring ikke tas stilling til om nye metoder som f.eks. mikroinjeksjon bør tas i bruk. Flertallet vil likevel stille seg positiv til en behandlingsform som minsker behovet for anonym sæddonasjon. Flertallet erkjenner imidlertid det dilemmaet som oppstår når behandlingsmetoder som kan bli tatt i bruk i Norge, er utviklet på bakgrunn av forskning på befruktede egg i utlandet. Dette er det som kjent et totalforbud mot i Norge.

       Flertallet har merket seg at et flertall i Bioteknologinemnda anbefaler å tillate bruk av mikroinjeksjonsteknikk i IVF-behandlingen. Flertallet deler dette synet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er viktig at lovverket ivaretar respekten for menneskelivet. Disse medlemmer viser til at kunstig befruktning reiser grunnleggende etiske problemstillinger, særlig fordi metodene utvikles gjennom forskning på befruktede egg.

       Disse medlemmer har stor forståelse for de ufrivillig barnløses ønske om å bli foreldre, men vil peke på at det ikke er noen menneskerett å få barn. En utvidelse av tilbudene innen in-vitro fertilisering kan etter disse medlemmers mening forsterke prioriteringsproblemene i norsk helsevesen.

       Disse medlemmer viser til at det kan være flere årsaker til nedsatt reproduktiv evne til mennesker. Det er fremkommet opplysninger om at miljøforurensninger av østrogenliknende kjemiske forbindelser og forbindelser som interfererer med hormonbalansen forårsaker nedsatt reproduktiv evne hos mennesker. Dette gjelder stoffer som f.eks. kvikksølv og forbindelser som inngår i plastprodukter og i vaskemidler. Disse medlemmer vil peke på den alvorlige utviklingen, hvor livsstil og miljøforurensning kan medføre generelt nedsatt befruktningsdyktighet.

       Årsaken til ufruktbarhet hos menn kan være forårsaket enten av infeksjoner, være genetisk betinget eller av miljøforurensninger. Disse medlemmer vil peke på at dersom årsaken til ufruktbarhet hos menn er genetisk betinget vil ufruktbarheten videreføres til barnet, og dermed forringe forplantningsdyktigheten til kommende generasjoner.

       Disse medlemmer vil peke på at problemstillingen rundt godkjenning av nye metoder ble reist ved at det ble avdekket at Volvat medisinske senter startet behandling ved hjelp av mikroinjeseringsmetoden uten at metoden var godkjent av departementet. Disse medlemmer er enig med mindretallet i Bioteknologinemnda om at mikroinjeksjon ikke bør godkjennes.

       Disse medlemmer vil understreke at nye teknikker innenfor IVF-behandling blir utviklet raskt, og det er derfor viktig at det ved vurdering av nye teknikker også blir vektlagt hvorvidt barna kan få økt frekvens av kromosomskader eller andre medfødte skader. Disse medlemmer vil understreke at behovet for informasjon til pasientene øker betraktelig dersom nye metoder innen prøverørsbefruktning godkjennes.

       Disse medlemmer vil støtte forslaget til lovendring, og understreker derfor at en godkjenning av nye metoder krever at departementet særlig ivaretar etiske og samfunnsmessige hensyn, og disse medlemmer vil videre understreke Bioteknologinemndas rolle. Dersom nye metoder for IVF-behandling gir rom for store etiske konflikter er det viktig at disse områder ikke må reguleres gjennom forskrifter og dermed unntas fra behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer vil peke på at en ved videreutvikling av tilbudet om IVF-behandling ved uforklarlig barnløshet passerer en grense som kan få alvorlige følger for avkommets helse og forplantningsdyktighet. Dette må tillegges stor vekt av departementet ved vurdering av nye metoder.