Gjengivelse og avbildning av kunstverk er regulert i gjeldende lov § 13, § 14 og § 23. Det foreslås i proposisjonen at disse samles i § 23 og § 24.

       Etter gjeldende rett, er det tillatt å gjengi offentliggjorte kunstverk i tilslutning til teksten i kritiske eller vitenskapelige framstillinger. Dersom mer enn ett kunstverk har samme opphavsmann skal det betales vederlag.

       I ny § 23 første ledd foreslår departementet å begrense denne adgangen til framstillinger som ikke er av allmennopplysende karakter. (Overgangsbestemmelse om dette er tatt inn i kap. III punkt 3 bokstav f.)

       I annet ledd videreføres gjeldende rett om at bilder av offentliggjorte kunstverk, når verket ikke er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser og tidsskrifter, tas inn i aviser og tidsskrifter ved omtale av en dagshending. Departementet foreslår at bestemmelsen utvides til også å gjelde til fordel for fjernsyn, idet de samme hensyn som gjelder for aviser og tidsskrifter også gjør seg gjeldende ved omtale av dagshendinger i fjernsyn.

       I annet ledd siste punktum foreslås innført en bestemmelse om tvangslisens ved at det slås fast at opphavsmannen har krav på vederlag for slik gjengivelse og omtale som nevnes i første punktum.

       Departementets forslag om at den låneretten pressen har etter gjeldende rett omgjøres til en tvangslisens slik at det skal betales vederlag for bruken, er begrunnet i behovet for å bedre billedkunstneres vern etter åndsverkloven. Det opplyses at tilsvarende utvidelse ikke er tatt opp i tilsvarende danske og svenske bestemmelser.

       Departementet kan ikke se at det foreligger noen reell begrunnelse for at denne gjengivelse av kunstverk i presse og tidsskrifter skal kunne skje vederlagsfritt. Begrunnelsen for bestemmelsen er pressens behov for å kunne gjengi kunstverk på kort varsel, noe som gjør innhentelse av forhåndssamtykke upraktisk. Denne begrunnelse rekker ikke til å omfatte vederlagsfriheten, idet det etter tvangslisensbestemmelsen i åndsverkloven ikke er et krav at opphavsmannen varsles eller at vederlaget betales til ham før gjengivelsen finner sted. Departementet minner om den tilsvarende bestemmelse i fotografilovens § 8 andre ledd, som hviler på samme reale hensyn og omfatter en vederlagsplikt.

       Etter gjeldende rett kan kunstverk, dersom det er utgitt eller opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket, medtas ved innspilling og framføring av film eller fjernsynsprogram. Forutsetningen er at kunstverket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i forhold til det som er hovedinnholdet i filmen eller programmet. Regelen gjelder både for film som framstilles for offentlig framføring og film som framstilles for spredning av eksemplar til allmennheten. Departementet foreslår i § 23 tredje ledd å videreføre dette og utvide det til også å gjelde til fordel for aviser og tidsskrifter.

Kunstverk som inngår i en samling m.v. (§ 24)

       Etter gjeldende rett kan kunstverk som inngår i en samling som utstilles eller utbys til salg, avbildes i katalog over samling og i meddelelse om utstillingen eller salget. Gjeldende rett gir også anledning til å avbilde kunstverk når det varig er satt opp på eller ved en offentlig plass eller ferdselsvei, likevel slik at opphavsmannen har krav på vederlag dersom kunstverket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig, med mindre det dreier seg om gjengivelse i avis eller tidsskrift eller i kringkasting. Byggverk kan fritt avbildes.

       Departementet foreslår i § 24 å videreføre gjeldende rett, men med den forskjell at den nåværende tvangslisensen i § 23 tredje ledd andre punktum sløyfes til fordel for en tilsvarende utvidelse av opphavsmannens enerett. Dvs. at departementet foreslår at kunstverk ikke kan avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei dersom verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.