Etter gjeldende rett, har opphavsmannen eneretten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten ved å selge, leie ut, låne ut eller på annen måte spre eksemplar av verket utenfor det private området. Dette betegnes som opphavsmannens spredningsrett. Spredningsretten er i gjeldende rett avgrenset ved bestemmelser i lovens § 21 og § 23 første ledd som fastsetter at retten uttømmes for eksemplar som på nærmere bestemte måter er brakt i markedet med opphavsmannens samtykke.

       Bestemmelser som fastsetter når spredningsretten opphører, betegnes som konsumpsjonsbestemmelser.

       Som hovedregel er avgrensningen av opphavsmannens enerett til spredning av eksemplar, etter gjeldende rett, knyttet til at eksemplarene er omfattet av en utgivelse. Et verk er utgitt når et rimelig antall eksemplar med opphavsmannens samtykke er brakt i handelen eller på annen måte er spredt blant allmennheten, jf. åndsverkloven § 8 andre ledd. Dette kan typisk skje ved salg, gratisutdeling, utleie osv.

       Det gjelder imidlertid ikke alltid at spredningsretten konsumeres ved utgivelse.

       For litterære og vitenskapelige verk gjelder at når verket er utgitt, vil eksemplar som omfattes av utgivelsen uten samtykke av opphavsmannen kunne spres fritt blant allmennheten ved salg, utleie, utlån eller på annen måte.

       For datamaskinprogrammer, som etter åndsverkloven regnes som litterære verk, gjelder særregler: Bare eksemplar som med opphavsmannens samtykke er solgt, vil kunne selges eller overdras utenfor det private området, med de kan ikke leies ut eller lånes ut til allmennheten.

       For musikkverk gjelder samme regler som for litterære og vitenskapelige verk, men med den forskjell at utleie av eksemplar av musikkverk er betinget av samtykke fra opphavsmannen, selv om eksemplaret er omfattet av en utgivelse. Denne regelen har sammenheng med at utleie er en vanlig utnyttelsesform når det gjelder musikkverk, særlig gjennom utleie av noter.

       Bestemmelsen i § 19 i forslaget erstatter tidligere § 21 og § 23 om begrensning i eller konsumpsjon av spredningsretten. Etter § 19 vil eksemplar som med opphavsmannens samtykke er solgt, fritt kunne spres videre blant allmennheten.

       Når et eksemplar slik er solgt, er opphavsmannens enerett « konsumert ».

       § 19 andre ledd bestemmer dog at opphavsmannens enerett til utleie består. Dette gjelder for alle kategorier verk. Her er gjort unntak for byggverk og bruksgjenstander, jf. EFs utleiedirektiv som omtales nærmere i proposisjonen.

Utøvende kunstneres rettigheter, § 42

       I henhold til gjeldende rett er eneretten til spredning av eksemplar forbeholdt opphavsmannen. Det foreslås nå i § 42 andre ledd å gi utøvende kunstnere enerett til spredning av lydopptak og film som gjengir deres framføring av verk. Bestemmelsen er utformet slik at den svarer til bestemmelsen i § 19. Spredningsretten skal være av samme varighet som eksemplarfremstillingsretten, dvs. 50 år.

       I paragrafens tredje ledd reguleres begrensningen i spredningsretten, dvs. bestemmelsen om konsumpsjon. Ved eksemplar lovlig solgt innenfor EØS-området, opphører den utøvende kunstners enerett til spredning. Denne begrensning er nærmere omtalt nedenfor.

Fonogram- og filmtilvirkeres enerett, § 45

       For fonogram og filmtilvirkere foreslås spredningsretten innarbeidet § 45 første ledd, og tilsvarende konsumpsjonsbestemmelse som for utøvende kunstnere er tatt inn som nytt andre ledd i paragrafen. Bestemmelsen i § 45 vil også gjelde for tilvirkere av opptak av kringkastingsendinger, dvs. kringkastingsforetaket som den som har eneretten til å gjøre slike opptak, jf. § 45 a.

Begrensning i spredningsretten som følge av EØS-avtalen, § 42 og § 45 annet ledd og § 54 bokstav e

       Bestemmelsene her gjelder spredning og konsumpsjon innen EØS-området. Er et eksemplar solgt med tilvirkerens samtykke i ett EØS-land, kan det fritt selges i et annet land innenfor EØS-området. Eneretten til utleie består imidlertid. Dette vil si at dersom et eksemplar er lovlig brakt i handel i ett land innenfor EØS-området, kan eksemplarer selges over hele området uten ny tillatelse.

       Da Norge tiltrådte EØS-avtalen, ble det utformet en forskrift til gjeldende rett § 54 bokstav e. I henhold til bestemmelsen i bokstaven kunne det nedlegges forbud mot parallellimport. Forskriften om import av fonogrammer bestemmer at § 54 bokstav e ikke gjelder innførsel av eksemplar av opptak som lovlig er brakt i handelen i og innføres fra en stat tilsluttet EØS-avtalen.

       Bestemmelsene følger av EUs utleiedirektiv, artikkel 9, punkt 2. For nærmere omtale av utleiedirektivet, se s. 81-82 i proposisjonen.