Eksemplarframstilling til privat bruk, ny § 12

       Departementet foreslår ikke nye generelle begrensninger i lovens alminnelige bestemmelse om framstilling av eksemplar til privat bruk, men innfører noen nye begrensninger i adgangen til slik eksemplarframstilling.

       Paragrafens første ledd inneholder den alminnelige bestemmelse om adgang til å framstille eksemplar av vernede verk til privat bruk. Som privat bruk regnes først og fremst personlig bruk på det private området innenfor familie- og vennekretsen. Det legges til grunn at bruk også innenfor andre lukkede private kretser er å anse som privat bruk når det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne, f.eks. at de hører til samme omgangskrets.

       Paragrafens annet ledd bokstavene a, b og c og tredje ledd angir begrensningene i den alminnelige bestemmelsen om eksemplarframstilling til privat bruk: bokstav a setter forbud mot å ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverket, bokstav b forbyr framstilling av maskinlesbare eksemplarer av datamaskinprogrammer og bokstav c unntar framstilling av eksemplar av kunstverk ved bruk av tekniske framgangsmåter som har det til felles at de gir en rent mekanisk reproduksjon av kunstverket. (Bokstav c er ny.)

       I tredje ledd er de begrensninger samlet som gjelder med hensyn til bruk av fremmed hjelp ved eksemplarframstilling til privat bruk. Som fremmed hjelp regnes det når den som lar eksemplaret framstille får hjelp til selve eksemplarframstillingen av noen som befinner seg utenfor vedkommendes familie eller vennekrets. Dersom denne hjelpen gis mot betaling eller den som yter hjelpen på annen måte har ervervsmessig fordel av å medvirke til eksemplarframstillingen, anses medvirkningen å skje i ervervsøyemed.

       Bestemmelsens anvendelsesområde begrenses dog som følge av innføringen av nye særbestemmelser om eksemplarframstilling i institusjonell sammenheng, jf. § 13, om eksemplarframstilling i undervisningsvirksomhet, § 14 om fotokopiering i institusjoner, ervervsvirksomhet m.v., og § 15 om opptak innen helseinstitusjoner m.v.

Eksemplarframstilling i undervisningsvirksomhet, § 13

       I henhold til gjeldende rett kan man, i undervisningsvirksomhet, framstille eksemplar av utgitte verk og fotografier ved fotokopiering og gjøre opptak av kringkastingssending som gjengir undervisningsprogram. For fotokopieringen gjelder en avtalelisensordning, mens opptak av kringkastingssending kan gjøres vederlagsfritt ved den enkelte undervisningsinstitusjon eller mot vederlag ved godkjent opptakssentral som betjener undervisningsinstitusjoner. (Bestemmelsene om fotokopiering finnes i fotokopieringsloven.)

       Departementet foreslår nå at bestemmelsene om framstilling av eksemplar av åndsverk for bruk i undervisningsvirksomhet samles i en paragraf. § 13 gir rett til, mot vederlag, å fotokopiere fra utgitte verk og til å gjøre opptak av kringkastingssendinger som gjengir verk. (Her reguleres hvilke rettigheter man har etter en avtalelisens, hvilke organisasjoner som kan inngå en avtalelisens, og på vegne av hvem man kan inngå lisensen.)

       Eksemplar som framstilles med hjemmel i avtalelisensbestemmelsen skal bare kunne benyttes i framstillerens egen undervisningsvirksomhet.

       Eksemplarframstilling kan iht. lovteksten skje « ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte ». Det ligger ifølge departementet ingen begrensning til bestemte reprografiske teknikker eller metoder. Hva slags metoder som kan benyttes blir fastsatt i kopieringsavtalene. Loven tillater også at man, for å nå fram til et eksemplar som nevnt, tar i bruk andre teknikker enn de som er basert på fotografi, som f.eks. xerografiske metoder eller bruk av kopieringsmaskiner som benytter seg av digital teknologi. Kopieringsgrunnlaget må imidlertid ha et grafisk uttrykk som i en bok, et tidsskrift e.l.

       For en mer detaljert fremstilling av hva departementet mener at uttrykket « fotokopiering eller lignende fremgangsmåter » skal inneholde vises det til proposisjonen s. 111 og s. 112.

       Avtalelisensbestemmelsen ved opptak av kringkastingssendinger til bruk i undervisningsvirksomhet er ny. Den foreslås gitt anvendelse på alle typer kringkastingsprogram. Også utenlandske kringkastingssendinger, uansett programtype, omfattes. Når det gjelder andre typer kringkastingsprogram enn undervisningsprogrammer, innebærer bestemmelsen begrensning av opphavsmannens enerett sammenholdt med gjeldende rett. Opptak av denne type programmer var tidligere ikke tillatt.

       Når det gjelder kopiering for annen bruk innenfor virksomheten gjelder § 14 som omtales på s. 6. De to paragrafene er sammenfallende med hensyn til hva som kan fotokopieres. Departementet forutsetter at dagens praksis videreføres, slik at Kopinor fortsatt inngår en avtale som dekker institusjonens fotokopiering såvel for bruk i undervisningen som for annen bruk innenfor virksomheten.

Begrensninger

Utgitte verk

       Avtalelisensbestemmelsen vedrørende fotokopiering er, på samme måte som etter fotokopieringsloven, begrenset til å gjelde kopiering fra utgitt verk. (Åndsverkloven § 8 andre ledd angir når et verk er å anse som utgitt.)

Originaleksemplar av billedkunst

       Begrensningen fra fotokopieringsloven om at det ikke kan kopieres fra « originaleksemplar av billedkunst », videreføres, slik at billedkunst bare kan fotokopieres fra gjengivelse i bok, tidsskrift, avis eller lignende trykksak. Valget av denne løsning for fotokopiering i undervisningsvirksomhet er vesentlig begrunnet med at det er ønskelig å ha sammenfallende begrensningsbestemmelse i de avtalelisensbestemmelser som gjelder for fotokopiering i undervisningsvirksomhet, og det som gjelder for fotokopiering innenfor annen virksomhet.

       I hvilket omfang verket skal kunne fotokopieres fastsettes gjennom avtalen med rettighetshaverorganisasjonen.

Opptak av film, første ledd tredje punktum

       I gjeldende § 16 andre ledd, tredje punktum fastsettes det at det ikke kan gjøres opptak av « filmverk som også er bestemt til framvisning på annen måte enn ved fjernsyn ».

       Departementet anser at når opptaksadgangen for undervisningsformål blir utvidet til å gjelde også andre program enn undervisningsprogram, og også fra utenlandske kringkastingssendinger, er det ønskelig å opprettholde unntaket for filmverk. En særlig grunn til å fastholde en begrensning er bl.a. at Bernkonvensjonen gir filmverk et særlig sterkt vern, jf. Bernkonvensjonens artikkel 14.

       Departementet har også vurdert om det er behov for å gjøre unntak i avtalelisensbestemmelsen når det gjelder opptak fra kringkastingsprogram som vesentlig består av framføring av fonogram (dvs. f.eks. framføringer fra plate, CD, lydbånd etc.). Man finner imidlertid ikke at det er nødvendig idet opptakene bare skal benyttes i undervisningsvirksomhet og at opptaksadgangen kan begrenses i avtalen som medfører avtalelisensen.

Opptakssentraler, andre ledd

       Opptakssentraler som er godkjent av departementet, gis anledning til å gjøre opptak av kringkastingssendinger til bruk i undervisningsvirksomhet, når de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.

       Departementet nevner at det særlig av hensyn til opptakssentralene kan være behov for å fastsette nærmere i forskrifter hvilke undervisningsvirksomheter som skal kunne gjøre bruk av opptak som er gjort i medhold av avtalelisensbestemmelsen. Opptakssentralene vil på denne måten få oversikt over hvilke institusjoner de kan betjene. Opptakssentralene kan ikke forventes å påta seg kontroll med at de som bestiller opptak hos dem bare bruker opptakene i undervisningsvirksomhet og ikke i annen sammenheng.

       Angående det nåværende forbud mot å gjøre opptak til bruk i danseskole, nevner departementet at dette er begrunnet med at danseskolene ikke skal kunne fylle sitt behov for musikkakkompagnement gjennom å gjøre opptak fra kringkastingssending av musikkverk. I denne henseende bør det etter departementets syn fortsatt gjelde en begrensning, uansett hvilken danseform det undervises i. Med bruk av opptak til akkompagnement, bør benyttes fonogram som er omfattet av en utgivelse eller som på annet særskilt grunnlag lovlig er framstilt for formålet.

       Når det gjelder kontrollbehovet med bruk av opptak, gir departementet uttrykk for at dette er betydelig og at departementet vil kunne fastsette forskrifter om kontroll med hvilke opptak som er i undervisningsinstitusjonsbesittelse, og som gjelder uavhengig av om institusjonen selv er part i eller omfattet av avtale om rett til å gjøre opptak.

       Hjemmelen til å fastsette regler om oppbevaring og bruk av opptak gir også rom for regler om i hvilken utstrekning det kan lages kopi av opptak som er gjort med hjemmel i avtalelisensbestemmelsen. Det vil særlig være aktuelt for opptakssentralene.

       Departementet vil ha adgang til å fastsette bestemmelser om lengste oppbevaringstid. Departementet er oppmerksom på at det fra rettighetshaversiden ikke er vist særlig interesse for å sette maksimumsgrense for oppbevaringstid så lenge det betales vederlag for beholdningen eller bruken av opptakene.

Oppbevaring av bruk av opptak, tidsforskutt bruk, fjerde ledd

       § 13 fjerde ledd hjemler forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak av kringkastingssendinger. Den hjemler også tillatelse til opptak av kringkastingssendinger for tidsforskutt bruk. Visse undervisningsinstitusjoner kan ha behov for å gjøre opptak på kort varsel av nyhets- og aktualitetsprogram hvor temaet ofte ikke er kjent før umiddelbart før programmet skal gå på luften. Institusjonen gis da rett til, uten avtale med rettighetshaverorganisasjon og kringkastingsforetak, å gjøre opptak av slike kringkastingssendinger for såkalt tidsforskutt bruk i undervisningen.

Adgang til å gjøre opptak av egen framføring av verk, femte ledd

       Siste ledd i § 13 gir anledning for lærere og elever til å gjøre opptak av sin egen framføring av verk når dette skal brukes i undervisningen. Departementet presiserer at opptaket kan ha to forskjellig funksjoner i undervisningsøyemed: som hjelpemiddel for undervisning som gjelder framføring av verk, og som hjelpemiddel ved undervisning i bruken av opptak som et medium. Forutsetningen er at det bare er lærere og elever som medvirker.

Fotokopiering innenfor institusjoner og virksomheter, § 14

       Dette er en ny bestemmelse. Bestemmelsen, som har form av en avtalelisensbestemmelse, tar sikte på å imøtekomme behov for lovlig å kunne foreta eksemplarframstilling for bruk innenfor forskningsinstitusjoner, offentlig forvaltning, offentlige eller privateide bedrifter og foretak, organisasjoner m.v. Avtalelisensbestemmelsen er skåret over samme lest som avtalelisensbestemmelsen i § 13.

       Opphavsrettslovgivningen inneholder i dag ingen særlige bestemmelser som tillater slik eksemplarframstilling. Det er slik at et stort antall institusjoner og bedrifter har inngått avtale med Kopinor om fotokopiering innenfor deres virksomhet. Avtalene hjemler kopiering av verk som er skapt av opphavsmenn som er representert gjennom Kopinors medlemsorganisasjoner, og publikasjoner utgitt av utgiverne som er representert på samme måte. Statistiske undersøkelser foretatt etter avtalene har gitt grunnlag for beregning av vederlagspliktig andel av den totale kopiering innenfor statsadministrasjonen i henholdsvis kommuner og fylkeskommuner, og har dessuten gitt grunnlag for fordeling av vederlag mellom rettighetshaverkategorier.

       Opphavsrettsutvalgets forslag til avtalelisensbestemmelser omfattet en særbestemmelse hvoretter « dagsaktuelle artikler, notiser o.l. i avis eller tidsskrift », skal kunne kopieres og « spres til mottakere som de har en særskilt interesse for ».

       Departementet har funnet ikke å ville foreslå en avtalelisensbestemmelse som dekker presseklippbyråenes virksomhet. Departementet fremholder at presseklippbyråenes virksomhet i prinsippet er en form for « dokumentasjonstjeneste » rettet til allmennheten. Det er grunn til å regne med at den digitale teknologi vil føre til at denne type virksomhet endrer karakter fra å være en ren videreføring, ved hjelp av fotokopieringsteknologien, av den tradisjonelle presseklippbyråvirksomheten som blir utført ved hjelp av saks og stifter, til å utgjøre en dokumentasjonstjeneste av langt videre rekkevidde.

       Spørsmålet om evt. avtalelisensbestemmelser som omfatter « presseklipptjenester » bør derfor etter departementets oppfatning drøftes i sammenheng med en mer generell vurdering av de opphavsrettslige spørsmål knyttet til digital teknologi. Spørsmålet bør dessuten sees i sammenheng med spørsmål vedrørende elektroniske databaser. Et forslag til direktiv om slike databaser er for tiden under utarbeidelse i EU.

       Kopinor har inngått avtale med flere presseklippbyråer, hvorved Kopinor på vegne av sine medlemsorganisasjoners rettighetshavere har gitt tillatelse til kopiering for dette formål. Departementet finner at presseklippbyråenes behov pr. i dag må antas å være tilfredsstillende ivaretatt gjennom de avtaler som er inngått med Kopinor.

Opptak innen helseinstitusjoner m.v., § 15

       Denne paragrafen er ny og vil gi helseinstitusjoner og visse andre institusjoner rett til å gjøre opptak av kringkastingsprogram for senere fremvisning for sine klienter, slik at disse, selv om de for en periode befinner seg på en døgninstitusjon og må tilpasse seg nødvendige rutiner ved denne, skal kunne ha noenlunde samme tilgang til kringkastingsprogram som de normalt har i sine hjem.

Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer, § 16

       Denne bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om at arkiv, bibliotek og museer kan fremstille eksemplarer av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

       Ifølge departementet bør forskriftshjemmelen fortsatt være vid slik at det om nødvendig raskt kan gis regler som ivaretar de behov som utviklingen fører med seg. Ved at hjemmelen nevner « andre særskilte formål » gjøres det klart at forsknings- og studieformål, som i dag, vil være dekket av bestemmelsen. Det vil også være mulig å ivareta formål som ikke kan overskues i dag, men som bør likestilles med de formål som i dag dekkes.

       Det er en klar forutsetning for § 16 at den ikke skal gi hjemmel for å benytte de fremstilte eksemplar i datamaskinbaserte informasjonssystemer. Den gir selvfølgelig heller ikke adgang til å åpne for kopiering av datamaskinprogrammer, jf. de uttømmende regler om slik kopiering i § 39h og § 39i.

       Når det gjelder spørsmålet om det bør etableres avtalelisens for bibliotekskopiering til utlevering for forsknings- og studieformål, uttaler departementet at man ikke ser bort fra at den digitale utvikling kan medføre at spørsmålet om avtalelisens på dette området bør vurderes på nytt om ikke lenge.