Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, vil peike på at det er ca 120.000 føretak i Noreg. Om lag 115.000 av dei (95 %) har mindre enn 20 tilsette. Sysselsetjingskommisjonen frå 1992 stadfesta gjennom statistikk frå fleire år at det er dei små og mellomstore føretak som vil stå for auken i sysselsettinga i Noreg i åra framover. Dei store industrilokomotiva har hatt ein nedgang i sin del av dei sysselsette, grunna at dei store føretaka er svekkja gjennom strukturendringar eller gjennom rasjonalisering av drifta med reduksjon av tilsette som resultat. Fleirtalet meiner difor at det er viktig å gi dei små og mellomstore føretaka rammevilkår som stimulerer til nyskaping og drift. Fleirtalet meiner vidare at den nye aksjelova må ha reglar som ivaretek desse føretaka sine interesser.

       Fleirtalet vil vise til at dei økonomiske og administrative konsekvensane av ei ny lov kan bli store for dei ulike selskapa i form av nødvendige tilpassingar, opplæring m.m. Ei ny lov må difor gi betringar i høve til gjeldande lov og danne grunnlag for stabile rammevilkår mange år framover. Fleirtalet meiner endringane i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) ikkje fyller desse vilkåra. Fleirtalet ynskjer å stimulere nyetablering og auka sysselsetting og vekst i dei små og mellomstore verksemdene. Det er difor viktig å ta utgangspunkt i situasjonen for desse verksemdene og tilpasse lovverket til dei og deira behov for enkle reglar.

       Fleirtalet er samd med departementet i at det blir gjennomført eit skilje mellom « små » og « store » aksjeselskap i norsk rett. Fleirtalet har ikkje vesentlege innvendingar mot at spreiinga (omsetjingsforma) av aksjane skal vere avgjerande for skiljet mellom dei to aksjeselskapsformene, men er òg open for at andre kriterier kan vurderast. Med spreiing av aksjane som avgjerande for skillet mellom selskapsformene, meiner fleirtalet at den eine selskapsforma då blir mest praktisk for selskap med mange aksjonærar og den andre for selskap med få aksjonærar. Fleirtalet støttar òg at selskapa sjølve får eit visst val m.o.t. kva for selskapsform dei ynskjer å drive i. Men fleirtalet meiner at selskap som får løyve til å hente inn kapital frå ålmenta, må det stillast visse minimumskrav til med omsyn til stabil drift, rekneskap, informasjon, verdisetjing o.a. Etter fleirtalet si meining er det òg naturleg at aksjekapitalen for dei offentlege selskapa bør vere vesentleg større enn for den andre selskapsforma. Fleirtalet har ikkje vesentlege innvendingar mot forslag til aksjekapitalstorleiken som er foreslått i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) . Det vil òg vere naturleg at alle slike selskap skal vere registrert i Verdipapirsentralen.

       Fleirtalet er derimot i tvil om private aksjeselskap for dei « små » og offentlege aksjeselskap for dei « store », er dei beste namna for dei to aksjeselskapsformene. Fleirtalet meiner dei « små » bør kallast aksjeselskap som før, og at dei « store » får eit nytt namn, t.d. allmenne aksjeselskap. Dette vil spare småselskapa for store summar, m.a. vil over 100.000 selskap bli spart for kostnadene med namneendring.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at talet på offentlege aksjeselskap etter framlegget i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) blir lite, og dette talar òg for at lova for dei private aksjeselskapa ikkje bør innehalde reglar om denne selskapsforma. Lova bør vere utforma slik at reglane om dei private aksjeselskapa blir mest mogeleg samla. Med to lover vil det som er ulikt mellom dei to selskapsformene kome klarare fram. Det vil dessutan vere lettare for lovgivar og domstolane å la det utvikle seg større skilnader mellom selskapsformene, dersom dette er ynskjeleg i framtida. Alt i dag vil det vere ein fordel for lovgivar å markere skilnaden mellom dei to aksjeselskapsformene med to lover. To lover vil vere eit meir fleksibelt styringsreiskap for lovgivar. Dette fleirtalet meiner òg at to lover vil gjere det lettare for brukarar utan juridisk skolering, som truleg er den største målgruppa for lovgiving om aksjeselskap. For desse brukarane vil det vere lettare å finne fram i ei lov som ikkje - i tillegg til å vere omfattande - òg inneheld reglar for ein annan type aksjeselskap. Dette fleirtalet meiner at ei samanblanding av reglane for dei to selskapsformene i ei lov, har gjort det mest praktisk å utforme reglane så like som mogeleg, slik tilfellet er i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) . Reelle omsyn fører til ei fokusering på dei offentlege selskapa ved utforming av reglane. Dette gjer at det blir vanskelegare å gjennomføre tilpassingar for dei private selskapa.

       Dette fleirtalet har merka seg at departementet har lagt stor vekt på kreditorvern ved utforminga av framlegget til ny aksjelov. Også behovet for reglar for vern for eit mindretal av aksjeeigarane er sterkt understreka. Dette fleirtalet er samd i at kreditorvern og minoritetsvern er viktige tilhøve i aksjelovgjevinga og at dette må ivaretakast. Men etter dette fleirtalet si meining vil kravet til kreditorvern og minoritetsvern vera ulikt mellom dei to selskapsformene. Dette underbyggjer kravet til tilpassing av to lover til to ulike aksjeselskapsformer.

       Dette fleirtalet vil peike på at eit av hovudproblema når det gjeld nyskaping i Noreg, er den låge gjennomføringsgraden. Det er normalt at det kan ta fleire år frå ein idé blir forsøkt realisert til inntekter frå sal gir overskot i verksemda. Til dette trengst tolmodig kapital. Dette fleirtalet meiner at kravet til kreditorane er ulikt for dei to selskapsformene. Etter dette fleirtalet si oppfatning er det vanskeleg å løyse desse ulike behova i ei og same lov. Grundig gjennomgang og vurdering av dette må skje i det vidare arbeidet med to aksjelover. Mellom anna må det takast omsyn til at profesjonelle aktørar på kredittmarknaden har betre føresetnader for å opptre på denne marknaden enn dei små selskapa. Det er også nødvendig å vurdere reglane for høvesvis små og store selskap ut frå ynskjet om å sikre kvalifiserte styremedlemmer.

       Dette fleirtalet vil vidare vise til at eit heilt grunnleggjande trekk ved aksjeselskapsforma er at eigarskap er knytta til aksjar. Ved omsetnad av aksjar vil eigarstrukturen bli endra. I små selskap er det eit gjennomgåande trekk at det er få eigarar. I selskap der verdien av aksjane vil vere uklår, er det viktig at omsetnaden av aksjar skjer opent med informasjonsplikt til andre aksjonærar. I større selskap, der det er stor spreiing av aksjane og der verdien av aksjane er kjend, vil omsetnaden av aksjane som oftast skje anonymt fordi dette er den mest høvelege omsetnadsforma. Å informere alle andre eigarar vil vere både svært upraktisk og unødvendig, og anonym handel vil vere det normale. Ved børsomsetnad av aksjar er anonym omsetnad ein føresetnad.

       Dette fleirtalet meiner at dei nødvendige EØS-endringane kan gjennomførast med utgangspunkt i gjeldande aksjelov, dvs. 1976-lova. Regjeringa bør derfor leggje fram ein ny proposisjon med dei minimumstilpassingane av 1976-lova Noreg er forplikta til å gjennomføre etter EØS-avtalen. Dette fleirtalet meiner det er tid nok til å leggje fram og handsame denne proposisjonen før utgangen av 1995. Å føreta nødvendige EØS-tilpassingar i eksisterande lov, vil vere same framgangsmåte som også Sverige har gjennomført. Dette fleirtalet meiner dei nødvendige EØS-endringane har vorte førebudde gjennom arbeidet med Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) og må kunne gjennomførast på bakgrunn av dette.

       Skillet mellom dei to aksjeselskapsformene kan gjennomførast innanfor rammene av 1976-lova slik at reglane for offentlege selskap blir innført som særreglar, f.eks. slik at § 2-5 blir innført som særregel for offentlege aksjeselskap. For det vidare arbeidet med to aksjelover vil fleirtalet peike på at dei endringane som må gjerast grunna EØS-avtalen som hovudregel omfattar krav overfor det Regjeringa i Ot.prp. nr. 36 nemner som offentlege aksjeselskap. Dette fleirtalet meiner derfor at endringane grunna EØS-avtalen i liten grad treng medføre endringar for aksjelovgjevinga for dei private selskapa.

       Dette fleirtalet meiner dessutan at det bør bli sett ned eit lite og hurtigarbeidande utval, der også næringslivet er representert, som lagar ei utgreiing som resulterer i to aksjelover, ei lov for dei private aksjeselskapa og ei for dei offentlege. Dette arbeidet må kunne byggje på det arbeidet som er gjort i samband med NOU 1992:29 og Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) , og vere avslutta innan utgangen av 1996. Dette fleirtalet meiner det under dette arbeidet bør vere ein full gjennomgang med utgangspunkt i dei to aksjeselskapsformene, slik at regelverket blir best mogeleg tilpassa dei selskapa dei skal gjelde for. Som eksempel på områder der det er viktig å vurdere endringar vil dette fleirtalet peike på dei mange organisatoriske reglane, m.a. bør dei mange fråvikelege reglane vurderast.

       Dette fleirtalet syner til komiteen si tilråding og finn ingen grunn til å gå nærare inn på realitetane i den framlagde proposisjonen slik mindretalet til dels har gjort. Dette fleirtalet vil kome tilbake til realitetane når forslaga til nye aksjelover ligg føre. Dette fleirtalet vil elles gi uttrykk for at i og med den framlagde proposisjonen har prøvd å ta omsyn til både små og store aksjeselskap, er ikkje forslaget spesielt tilpassa nokon av selskapsformene. Etter dette fleirtalet si meining bør ei viktig målsetjing i det vidare arbeidet med to aksjelover nettopp vere å tilpasse lovene til dei selskapsformene dei skal gjelde for.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med skjerpede lovregler for å forhindre misbruk av aksjeselskapsformen på bekostning av kreditorer, minoritetsaksjonærer m.fl. Det er behov for regler som øker minstekravet til aksjekapital, og sikrer at innskuddskapitalen er reell. Regelverket må videre sikre at stifterne ikke utnytter selskapet ved å tildele seg skjulte fordeler. Plikten til å gi omverdenen korrekt og presis informasjon om sentrale stiftelsesforutsetninger og ledelsesdisposisjoner er avgjørende for å forebygge misbruk av selskapsformen. Reglene som skal regulere aksjeselskapsformen må også ses i sammenheng med regelverket som skal forebygge konkursmisligheter. Ved konkurs er skaden skjedd og tapet påført kreditorene. Gjennom skjerpede stiftelsesforutsetninger og krav til forvaltningen av selskapet, kan man stanse utviklingen på et tidlig tidspunkt i et negativt hendelsesforløp. Regelverket må videre sette visse rammer for virksomheten som sikrer at verdiene forblir i selskapet.

       Disse medlemmer mener det er viktig og riktig å styrke kreditorvernet. Et godt kreditorvern vil helt klart gi selskapene bedre muligheter overfor kredittinstitusjonene, både når det gjelder å få kreditt og kostnadene ved denne. Et dårlig kreditorvern vil ikke minst kunne ramme små- og mellomstore selskaper som selv er kreditorer. Til syvende og sist vil dårligere kreditorvern kunne gi aksjeselskapene et useriøst stempel. Alle høringsinstansene ønsker et bedre kreditorvern enn etter gjeldende lov, selv om det er ulike oppfatninger om hvordan de enkelte bestemmelsene bør utformes.

       Forslaget i proposisjonen om heving av minste tillatte aksjekapital vil etter disse medlemmers oppfatning være et skritt i riktig retning. Kravet om minste aksjekapital på kr 50.000 har stått uendret siden 1977. I høringsrunden var det bred enighet om at beløpet måtte heves. Forslagene om krav til handleplikt ved tap av halve egenkapitalen og innløsningsplikt ved nektelse av samtykke til aksjeoverdragelse, er omdiskuterte. Disse medlemmer ville derfor vært åpne for å diskutere andre løsninger enn de som fremgår av utkastet.

       Disse medlemmer har merket seg at flertallet er av den oppfatning at det bør være forenklinger i de organisatoriske reglene. Disse medlemmer vil påpeke at private aksjeselskaper med aksjekapital under 3 mill. kroner, etter lovforslaget bare trenger å ha ett organ (styre), og at dette organet kan bestå av én person. Stort enklere enn dette kan det neppe være.

       Disse medlemmer finner grunn til å minne om at mange av bestemmelsene i utkastet som gjelder et aksjeselskaps organisasjon og saksbehandling er gitt for å ivareta de ansattes interesser. Når flertallet fremholder at det er grunn til å forenkle de organisatoriske bestemmelsene, velger disse medlemmer å tro at en da ikke spesielt sikter til bestemmelsene om bedriftsforsamling eller de ansattes rett til å være representert i styret. Hensynet til bedriftsdemokrati er i alle fall etter disse medlemmers syn særlig viktig.

       Disse medlemmer er enig med flertallet i at det er viktig å gi de små og mellomstore bedriftene rammevilkår som stimulerer til nyskapning og drift, og at det er viktig å unngå et innviklet lovverk og for strenge bindinger på selskapskapitalen. Det er imidlertid for lettvint å snakke generelt om forenklinger. Alle ønsker et enkelt og brukervennlig lovverk. Enkelte forenklinger kan imidlertid gå på bekostning av de ulike interessenters behov for regulering. Aksjeloven er i hovedsak en privatrettslig lov som regulerer forholdet mellom private aktører. Det er derfor nødvendig å finne rimelige avveininger mellom de ulike gruppers til dels motstridende interesser. Disse problemstillingene fjerner man ikke ved å fjerne den rettslige reguleringen av dem i aksjeloven. Samtidig er det etter disse medlemmers oppfatning viktig å ha et lovverk som er så detaljert og avklarende at en unngår hyppige rettslige prøvinger for domstolene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) ble oversendt Stortinget 11. april 1994. Proposisjonen har dermed vært til behandling i komiteen i nærmere ett år. Disse medlemmer vil konsentrere sine merknader om

-	sammenhengen mellom lovforslaget og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen,

-	næringslivets rammevilkår,

-	tiltak for å hindre misbruk av aksjeselskapsformen og derved økonomisk kriminalitet,

-	hensynet til arbeidstakernes rettigheter og bedriftsdemokratiet.

       Disse medlemmer vil understreke at et av hovedformålene med forslaget til ny aksjelov er å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Fristen for å gjennomføre de direktivene som gjelder på selskapsrettens område, går ut 1. januar 1996. Etter de opplysninger komiteen har fått fra justisdepartementet konstaterer disse medlemmer at flertallets forslag om tilbakesendelse vil føre til at denne fristen kan bli vanskelig å overholde, og at det i alle fall vil bli knapt med tid mellom vedtak og iverksettelse.

       Betydningen av å etterleve EØS-avtalen burde være åpenbar. Det vises i denne forbindelse til Stortingets behandling av EØS-avtalen, hvor utenrikskomiteens flertall uttalte: « Flertallet legger vekt på at med Norges sterke avhengighet av forholdene på EF-markedet, vil handelsbetingelser og regelverksutforming på dette markedet under alle omstendigheter ha betydning for Norge og norsk næringsliv. EØS-avtalen bidrar til å skape en gjensidighet i rettigheter og forpliktelser som gjør Norge og de andre EFTA-landene til likeverdige partnere. For et lite land som Norge er det spesielt viktig at EØS-avtalen gir kontrollmekanismer som sikrer at forpliktelsene etterleves av alle parter », jf. Innst.S.nr.248 (1991-1992), s. 24.

       Allerede under forhandlingene om EØS-avtalen var det klart at EUs selskapsdirektiver ville være en del av avtalen. Dette var bakgrunnen for at Justisdepartementet allerede i januar 1989 nedsatte Aksjelovgruppen, som bl.a. fikk i mandat å vurdere forholdet mellom norsk aksjelovgivning og EUs selskapsdirektiver. Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) har en bred gjennomgang av behovet for tilpasning til EØS-avtalens regler på selskapsrettens område samt forslag til lovregulering som sikrer at vi oppfyller EØS-avtalens krav. Det er på denne bakgrunn oppsiktsvekkende at flertallet i justiskomiteen ikke vil behandle lovforslaget. Dette er egnet til å skape tvil om Stortinget anser det viktig å etterleve EØS-avtalens forpliktelser. En slik situasjon er unødvendig og særdeles uheldig. Det vises til den betydning EØS-avtalen har for å sikre trygge og varige arbeidsplasser.

       Flertallet har i sine merknader uttalt at de nødvendige EØS-tilpasninger kan gjennomføres med utgangspunkt i eksisterende aksjelov. Disse medlemmer vil bemerke at det i utgangspunktet er et lovteknisk spørsmål om man skal fortsette å lappe på en gammel lov eller vedta en ny lov som tar høyde for de endringer som skal og bør gjøres som følge av EØS-avtalen. I motsetning til det flertallet synes å gjøre legger disse medlemmer til grunn at det vil være nødvendig med ny høring dersom det skal foretas endringer i gjeldende aksjelov i tråd med det flertallet legger opp til.

       Disse medlemmer konstaterer at det er enighet om at det er nødvendig å gjennomføre et skille mellom « små » og « store » aksjeselskap i norsk rett, og at flertallet ikke har vesentlige innvendinger mot Regjeringens forslag til hvordan skillet mellom de to aksjeselskapsformene bør trekkes. Flertallet makter likevel ikke å konkludere, men stiller seg åpen for at også andre kriterier kan vurderes. Disse medlemmer viser til at proposisjonen inneholder en bred redegjørelse for hvordan skillet mellom de to aksjeselskapsformer kan gjennomføres. Forslaget har dessuten fått solid støtte av høringsinstansene. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor flertallet ikke kan ta et klart standpunkt til spørsmålet nå. Uansett hvordan den videre behandling av aksjeloven vil være, er det nødvendig å foreta begrepsavklaringer på et tidlig tidspunkt slik at det er klart hva det siktes til når det refereres til « små » selskaper.

       Disse medlemmer har ikke sterke synspunkter på hvilke betegnelser man bør bruke på de to selskapsformene, og er enig i at navneforandring i forhold til dagens aksjelov vil kunne medføre kostnader. Kostnadene kan imidlertid begrenses ved at det gis en rimelig lang overgangstid. Flertallets forslag om at små selskaper skal hete « aksjeselskap » og store « allmenne aksjeselskap » bryter dessuten med det Sverige og Finland har bestemt. Disse medlemmer viser videre til at i Danmark og Tyskland brukes betegnelsen « aksjeselskap » på de store selskapene. Ellers i Europa har man to systemer: Enten har man aksjeselskap som fellesbegrep og to undergrupper, typisk offentlig/privat, eller så har man to forskjellige begreper, f.eks. aksjeselskap/anpartselskap. Flertallets forslag innebærer at man ikke lenger kan bruke uttrykket « aksjeselskap » som fellesbegrep, f.eks. i lovverket for øvrig.

       De fleste selskapsdirektivene påbyr bare endringer i forhold til de store selskapene. Dette innebærer at det er opp til lovgiver i hvert enkelt land å avgjøre om direktivbestemmelsene også bør omfatte de øvrige aksjeselskapene. Som det fremgår av proposisjonen, har Regjeringen foretatt en slik vurdering. Det vises bl.a. til bestemmelsene om fusjon og fisjon. Noen av de viktigste hensynene bak fusjonsreglene er å ivareta hensynet til kreditorer og mindretallsaksjeeiere. Utgangspunktet må være at det ikke er grunn til å gi disse et dårligere vern i de private aksjeselskapene enn i de offentlige selskapene. Eksempelvis bør regelen om at uavhengige sakkyndige skal utarbeide en redegjørelse for fusjonsplanen, også gjelde for de private aksjeselskaper. Regelen skal sikre at aksjeeierne har best mulig grunnlag for å vurdere fusjonsavtalen, og da særlig fusjonsvederlaget. Reglene bør dessuten ikke utformes slik at de vanskeliggjør fusjon mellom private og offentlige aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til at eksempelvis Danmark, som har to aksjelover, har regulert fusjonsinstituttet på nærmest identisk måte for de to selskapsformene. Det vises videre til at Sverige allerede har gjort direktivets regler om fusjon i det vesentlige også gjeldende for private selskaper.

       Disse medlemmer konstaterer at komitéflertallet skyver foran seg spørsmålet om vi bør lovregulere fisjonsinstituttet. Fisjon er regulert i EUs sjette selskapsdirektiv. Direktivet pålegger ikke landene å gi regler om fisjon, men dersom fisjon lovreguleres, må bestemmelsene fastsettes i samsvar med direktivets krav. Disse medlemmer viser til at det er blitt mer og mer vanlig at selskaper deles slik at selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser fordeles mellom flere selskaper. Aksjeloven regulerer ikke fremgangsmåten og vilkårene for slik deling. Lovregulering av fisjonsinstituttet har vært etterlyst lenge. I høringsrunden støttet flere tunge høringsinstanser uttrykkelig forslaget om å innføre særlige fisjonsregler, herunder LO, NHO og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening. Ingen av høringsinstansene gikk imot slik lovregulering. Disse medlemmer vil påpeke at manglende lovregulering av fisjonsinstituttet innebærer at selskapene ikke har klare regler å holde seg til dersom det er aktuelt å dele selskapet. Manglende lovregulering innebærer også dårligere kreditorvern, og dermed større muligheter for manipulering av selskapets midler ved oppsplitting av selskaper.

       Disse medlemmer er enig med flertallet i at det er viktig å sikre våre bedrifter gode og forutsigbare rammevilkår. En tidsmessig aksjelov, som oppfyller de krav EØS-avtalen fastsetter, er en del av dette. På den andre siden vil disse medlemmer understreke at bedriftenes rammevilkår i stor grad bestemmes av andre forhold enn aksjeloven, herunder

-	den generelle politikken for økt verdiskaping og sysselsetting

-	skatte- og avgiftspolitikken

-	inntekts- og markedspolitikken

-	nærings- og distriktspolitikken

-	utdannings- og kompetansepolitikken

-	konkurranseforholdene

-	internasjonalt regelverk

       Disse medlemmer viser til redegjørelsen i St.meld. nr. 4 (1992-1993) Langtidsprogrammet 1994-1997 side 151, og til Innst.O.nr.40 (1992-1993). Bortsett fra Høyre fremhevet ingen av de øvrige partiene at endringer i aksjeloven var spesielt viktig for små og mellomstore bedrifters rammevilkår.

       Disse medlemmer deler flertallets bekymring for den lave gjennomføringsgraden av nystartet virksomhet i Norge. Årsakene til dette er imidlertid mange og sammensatte. Ved siden av at forretningsideen ikke alltid er god nok i utgangspunktet, vil ofte kapitalsituasjonen være en avgjørende faktor. Et redusert kreditorvern i små selskaper vil imidlertid neppe styrke selskapenes mulighet til å få risikovillig og langsiktig kapitaltilførsel, og kan medføre økte kapitalkostnader.

       Disse medlemmer mener at spørsmålet om en eller to lover først og fremst er et spørsmål om hva som er en hensiktsmessig lovgivningsteknikk, noe som igjen vil avhenge av hvor store forskjeller det bør være i reglene som regulerer de to selskapsformene. Disse medlemmer har vært åpne for at det kan være hensiktsmessig med to lover. Dette kunne blitt ivaretatt innenfor en akseptabel tidsramme ved at komiteen behandlet det fremlagte forslaget, for så å anmode departementet om å starte et arbeid med en slik deling med utgangspunkt i den nye loven, og i samarbeid med partene i arbeidslivet. Ved en slik fremgangsmåte kunne Stortinget også gitt klare signaler om hvilke konkrete forenklinger en ønsket for de private selskapene.

       Flertallets ønske om to separate lover og såkalte « minimumstilpasninger » i forhold til EØS-avtalen, kunne også blitt ivaretatt ved at departementet hadde blitt bedt om å splitte opp det framlagte lovforslaget i to lover, og ved å « luke ut » de kontroversielle endringene i loven for de private selskapene. Samtidig kunne departementet blitt bedt om å sette ned et utvalg, slik flertallet tar til orde for, for å gjennomgå de to lovene med tanke på forenklinger, spesielt for de private selskapene. En slik fremgangsmåte ville etter disse medlemmers oppfatning gitt bedre mulighet for å få på plass de nødvendige EØS-tilpasningene i noenlunde rimelig tid før 1. januar 1996.

       Disse medlemmer har merket seg at flertallet ber Regjeringen legge fram forslag til to nye aksjelover innen utgangen av 1996. Flertallet forutsetter at det skal nedsettes et hurtigarbeidende utvalg med representanter fra næringslivet, og at det skal være en full gjennomgang av de to selskapsformer. Disse medlemmer vil fremheve at også representanter fra arbeidstakerne bør være representert i et slikt utvalg. Uansett er de frister flertallet har satt, urealistiske. Fristene innebærer at både utvalgsarbeidet, gjennomføringen av høringen og proposisjonsskrivingen hver for seg må gjennomføres innenfor meget korte tidsrammer. Disse medlemmer mener at dersom det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere ulike sider ved aksjelovgivningen m.v. bør utvalget gis reell mulighet og rimelig tid til å foreta slike vurderinger. Dette vil man ikke oppnå med den frist som flertallet har satt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at spørsmålet om en eller to lover er av lovteknisk art, men ser det er et poeng at når regelverket for store og små aksjeselskaper samles i en lov blir det mer nærliggende å utforme reglene mest mulig likt. Når flertallet vil ha to lover, støtter dette medlem at forslaget sendes tilbake for å sikre en parallell behandling i Stortinget av de to lovforslagene.

       Dette medlem ser ikke at det finnes noe reelt grunnlag for mindretallets påstand om at det ikke vil være mulig å vedta de nødvendige EØS-endringer innen 1. januar 1996. Dette medlem viser til at forslaget bygger på EØS-kravene og andre lover. Dette medlem tar for gitt at Regjeringen vet hvilke endringer som er foreslått begrunnet i EØS-krav, og kan fremme disse forslag som endringer i eksisterende lov.

       Dette medlem mener de viktigste målsettingene med endringene i aksjeloven bør være:

-	Sikre et godt rettsvern for nyskapere og småaksjonærer.

-	Sikre best mulig innflytelse for selskapenes ansatte.

-	Skape grunnlag for nyetableringer, og stabile langsiktige eierskap.

-	Hindre spekulasjon.

-	Hindre uønskede oppkjøp, slakting etc.

-	Hindre økonomisk kriminalitet.

       Dette medlem mener departementets forslag til nye aksjelov har klare svakheter i forhold til disse målsettingene.

       Dette medlem støtter flertallet i at Stortinget bør få seg forelagt forslag til to separate lover innen utgangen av 1996. Følgende hensyn bør vurderes nærmere i forhold til foreliggende aksjelovutkast:

1.

Om reglene for hvorvidt et selskap blir privat eller offentlig er gode nok. Det bør vurderes hvorvidt kun privat selskap skal kunne stiftes, og om omdannelse til offentlig selskap bør skje etter søknad til et offentlig organ. Terskelen for omdannelse bør heves i forhold til det som er foreslått i Ot.prp. nr. 36.

2.

Om det foreliggende lovverket sikrer behovet for langsiktige eiere i tilstrekkelig grad. Det bør vurderes å kreve at ingen aksjer overdras før det er gått 2 år, eller mer, og at aksjeoverdragelse i små private selskaper med inntil fem ansatte må godkjennes av et flertall av aksjeeierne i generalforsamlingen. Det bør vurderes om det bør legges begrensninger på omsetteligheten av aksjer i private selskaper for å hindre spekulasjon.

3.	Om minoritetseieres rettsvern kan styrkes på en slik måte at styre og dominerende eiere gjøres ansvarlig for den informasjon som gis.

4.	Kreditorvernet tilsier en vurdering av hvorvidt det bør sørges for en større sikkerhet for at kapitalen er innbetalt.

5.	For å lette nyskaping bør det vurderes hvorvidt det bør innføres forenklede registreringsprosedyrer de første tre til fem årene for små nyetableringer med inntil 5 ansatte og små kapitalverdier.

6.	Det bør vurderes ytterligere endringer i aksjeloven som kan sikre de ansatte større innflytelse.

7.	I lys av de svært store utbytteutbetalingene i norsk næringsliv de senere årene, bør det vurderes å innføre strengere regler for fondsavsetninger, og anvendelse av fondene, enn det som er foreslått i Ot.prp. nr. 36.

       Dette medlem mener aksjeloven bør tilstrebes utformet på en slik måte at den i størst mulig utstrekning kan brukes av deltakere i små private aksjeselskap, uten bistand av advokat. Dette medlem ber departementet legge vekt på dette hensynet når utredningen foretas.