Til Odelstinget.

       I proposisjonen foreslås det å heve beløpsgrensen for det objektive erstatningsansvaret foreldre har for skade voldt av deres barn fra 1.000 til 5.000 kroner.

       Barn under 18 år har plikt til å betale erstatning for skade de volder med vilje eller uaktsomhet. Foreldre har plikt til å betale erstatning for skade som er voldt av barn under 18 år dersom de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort sitt for å hindre skadeforvoldelse. For dette uaktsomhetsanvaret gjelder ingen beløpsgrense. Dersom foreldrene ikke har skyld i skaden, har de likevel en begrenset plikt til å betale erstatning (objektivt ansvar) for skade voldt av barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorg for. Ansvaret er begrenset til 1.000 kroner.

       En arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet har foreslått at grensen for foreldres objektive erstatningsansvar heves fra 1.000 til 5.000 kroner. Gruppen har foreslått dette som et av flere tiltak overfor barn med atferdsproblemer.

       I Dok.nr.8:36 (1993-1994) ble det foreslått en betydelig økning av rammen for foreldres erstatningsansvar, antydningsvis kr 20.000. Flertallet i justiskomiteen tok ikke endelig stilling til forslaget, men ga uttrykk for at en grense på kr 20.000 var for høyt. Spørsmålet om å heve beløpsgrensen har vært sendt på høring til en rekke høringsinstanser.

       I høringsbrevet blir det vist til at beløpsgrensen på 1.000 kroner har stått uendret siden 1976. Departementet mener det er gode grunner for å forhøye beløpsgrensen også utover det den alminnelige prisutvikling tilsier. En slik innskjerping kan ha en viss preventiv effekt og vil markere at foreldrene har en viktig del av ansvaret for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet. Det vil kunne tas nødvendig hensyn til foreldrenes manglende betalingsevne gjennom den alminnelige lempningsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2. Etter denne regelen kan ansvaret lempes når retten finner at ansvaret virker urimelig tyngende for foreldrene eller når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Departementet mener for øvrig at hensynet til konfliktrådsordningen er et argument mot å sette beløpsgrensen for høyt. Hvis beløpsgrensen settes for høyt, kan den skadelidte i større grad motsette seg konfliktrådsbehandling fordi det vil oppleves enklere å gå direkte på foreldrene. Departementet viser videre til at ansvaret er objektivt og at foreldreansvaret skiller seg fra hovedregelen for erstatningsansvar ved at det er et ansvar for handlinger voldt av andre. En bør derfor være varsom med å heve grensen for mye.

       De fleste høringsinstanser går inn for departementets forslag til beløpsgrense eller et noe lavere beløp, eller har ikke hatt merknader til forslaget. Enkelte høringsinstanser går imidlertid inn for en sterkere heving av beløpsgrensen. Bare Aleneforeldreforeningen går klart imot en økning.

       Endringen vil gjøre det noe lettere for skadelidte å få dekket sitt tap, og vil samtidig medføre at de ansvarlige foreldre risikerer å måtte betale for skade barna volder i større grad. I den grad slikt ansvar dekkes av forsikring vil det kunne føre til større utbetalinger og høyere forsikringspremier.