1. Innledning

       Til Odelstinget.

       I proposisjonen foreslås det å heve beløpsgrensen for det objektive erstatningsansvaret foreldre har for skade voldt av deres barn fra 1.000 til 5.000 kroner.

       Barn under 18 år har plikt til å betale erstatning for skade de volder med vilje eller uaktsomhet. Foreldre har plikt til å betale erstatning for skade som er voldt av barn under 18 år dersom de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort sitt for å hindre skadeforvoldelse. For dette uaktsomhetsanvaret gjelder ingen beløpsgrense. Dersom foreldrene ikke har skyld i skaden, har de likevel en begrenset plikt til å betale erstatning (objektivt ansvar) for skade voldt av barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorg for. Ansvaret er begrenset til 1.000 kroner.

       En arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet har foreslått at grensen for foreldres objektive erstatningsansvar heves fra 1.000 til 5.000 kroner. Gruppen har foreslått dette som et av flere tiltak overfor barn med atferdsproblemer.

       I Dok.nr.8:36 (1993-1994) ble det foreslått en betydelig økning av rammen for foreldres erstatningsansvar, antydningsvis kr 20.000. Flertallet i justiskomiteen tok ikke endelig stilling til forslaget, men ga uttrykk for at en grense på kr 20.000 var for høyt. Spørsmålet om å heve beløpsgrensen har vært sendt på høring til en rekke høringsinstanser.

       I høringsbrevet blir det vist til at beløpsgrensen på 1.000 kroner har stått uendret siden 1976. Departementet mener det er gode grunner for å forhøye beløpsgrensen også utover det den alminnelige prisutvikling tilsier. En slik innskjerping kan ha en viss preventiv effekt og vil markere at foreldrene har en viktig del av ansvaret for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet. Det vil kunne tas nødvendig hensyn til foreldrenes manglende betalingsevne gjennom den alminnelige lempningsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2. Etter denne regelen kan ansvaret lempes når retten finner at ansvaret virker urimelig tyngende for foreldrene eller når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Departementet mener for øvrig at hensynet til konfliktrådsordningen er et argument mot å sette beløpsgrensen for høyt. Hvis beløpsgrensen settes for høyt, kan den skadelidte i større grad motsette seg konfliktrådsbehandling fordi det vil oppleves enklere å gå direkte på foreldrene. Departementet viser videre til at ansvaret er objektivt og at foreldreansvaret skiller seg fra hovedregelen for erstatningsansvar ved at det er et ansvar for handlinger voldt av andre. En bør derfor være varsom med å heve grensen for mye.

       De fleste høringsinstanser går inn for departementets forslag til beløpsgrense eller et noe lavere beløp, eller har ikke hatt merknader til forslaget. Enkelte høringsinstanser går imidlertid inn for en sterkere heving av beløpsgrensen. Bare Aleneforeldreforeningen går klart imot en økning.

       Endringen vil gjøre det noe lettere for skadelidte å få dekket sitt tap, og vil samtidig medføre at de ansvarlige foreldre risikerer å måtte betale for skade barna volder i større grad. I den grad slikt ansvar dekkes av forsikring vil det kunne føre til større utbetalinger og høyere forsikringspremier.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til den sterke økning i « tagging » og andre former for hærverk som ungdom står bak. Enkeltpersoner og samfunnet påføres derigjennom millionbeløp i unødvendige utgifter for å rette opp skadene.

       Komiteen vil understreke det ansvar som påhviler foreldrene når det gjelder barnas adferd. Det er i dag behov for en virkelig ansvarsmobilisering.

       Komiteen viser til at foreldrene har plikt til å erstatte skade som barna volder dersom foreldrene ikke har ført tilbørlig tilsyn med barna eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadevoldelse. For dette subjektive ansvaret gjelder ingen beløpsgrense.

       Komiteen vil samtidig peke på at grensen for foreldrenes objektive erstatningsansvar har stått uendret siden 1976. Siden den gang har f.eks. folketrygdens grunnbeløp blitt mer enn tredoblet.

       Komiteen vil minne om Dok.nr.8:36 (1993-1994) der stortingsrepresentantene Anders C Sjaastad, Arild Hiim og Kjellaug Nakkim fremmet forslag om tiltak for å redusere kriminalitet blant barn og ungdom. Et av de foreslåtte tiltak var « en betydelig økning i rammen for foreldres erstatningsansvar, antydningsvis til kr 20.000 ».

       Komiteen viser til at flertallet i justiskomiteen ikke ønsket å ta endelig stilling til dette forslaget under henvisning til at spørsmålet med det første ville bli sendt ut til høring.

       Komiteen fastslår at høringsrunden nå er gjennomført og at bare en eneste høringsinstans går klart imot en vesentlig økning av beløpsgrensen. Alle de øvrige høringsinstanser synes å støtte Justisdepartementets syn om at en beløpsøkning til 5.000/10.000 kroner vil « kunne ha en viss preventiv effekt i forhold til typiske former for barne- og ungdomskriminalitet, f.eks. skadeverk og tyverier ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag om å heve beløpsgrensen for foreldres objektive ansvar til kr 5.000. Flertallet legger vekt på at de fleste høringsinstansene går inn for denne beløpsgrensen eller et noe lavere beløp. Flertallet legger også vekt på at det dreier seg om et objektivt ansvar, dvs. et ansvar uten at det er noe å bebreide foreldrene. Dersom foreldrene kan klandres for skaden, er det ingen beløpsgrense. Flertallet mener at en grense på kr 5.000 for det objektive ansvaret gir en rimelig avveining mellom de ulike hensyn som skal ivaretas.

       Flertallet er oppmerksom på at ansvaret i enkelttilfeller kan lempes etter § 5-2, men mener at grensen generelt ikke bør ligge høyere enn at også familier med lavere inntekter skal kunne klare ansvaret uten å måtte be domstolen om lemping.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve at « tunge » høringsinstanser som Kommunenes Sentralforbund, Norges Forsikringsforbund og AS Oslo Sporveier mener at en beløpsgrense på 5.000 kroner er for lav og disse går inn for et erstatningsansvar i størrelsesorden 10.000 kroner.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på at Oslo Sporveier, som er særlig plaget av tagging og som påføres utgifter for mange millioner kroner hvert år som følge av hærverk, understreker at med et objektivt erstatningsbeløp på 10.000 kroner « markerer samfunnet foreldreansvaret på en utvetydig måte og åpner for nyanserte erstatningskrav, mer i tråd med skadeverkets reelle verdi ».

       Disse medlemmer vil samtidig påpeke at lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2 fortsatt gjelder i denne type saker, slik at domstolen kan ta hensyn til foreldrenes betalingsevne i det enkelte tilfelle. Dermed risikerer intet hjem som følge av foreldrenes objektive ansvar å bli dømt til å betale så store beløp at det påfører familien alvorlige økonomiske problemer.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at den øvre grense for det objektive foreldreansvar utvides til kr 20.000 fordi dette innebærer den klare markering av foreldreansvaret som synes å være nødvendig. En slik grense vil også kunne føre til at flere skadelidte får sine penger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at barn iflg. skadeerstatningsloven § 1 selv « plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers ». Dette medlem mener det er viktig å gjøre barna sjøl ansvarlig for egne handlinger slik loven foreskriver « når det finnes rimelig » med hensyn til barnas alder osv.

       Barn vil i større grad måtte ta ansvar sjøl dersom de må gjøre opp for seg gjennom arbeid eller med egne økonomiske midler.

       Dette medlem er sterkt i tvil om en heving av foreldrenes objektive ansvar vil bidra til å ansvarliggjøre barna for egne skadevoldende handlinger.

       Dette medlem er enig i departementets betenkeligheter om at en betydelig heving av foreldrenes erstatningsansvar kan føre til mindre motivasjon for å bruke konfliktrådsbehandling. Dette medlem ser det som viktig å stimulere til bruk av konfliktråd overfor barn som forsettlig forvolder skade. Dette medlem kan heller ikke se at hensynet til skadelidte vil bli bedre ivaretatt med en betydelig økning av foreldrenes objektive ansvar. Dette medlem viser til at skadeverk vanligvis dekkes gjennom forsikring. Egenandel i slike forsikringer ligger på opptil 2.000 kroner. Dette medlem finner det ut fra hensynet til skadelidte riktig å heve foreldres objektive erstatningsansvar slik at en kan påregne at det vil dekke forsikringsegenandel. Dette medlem vil foreslå en heving av foreldrenes objektive erstatningsansvar til 3.000 kroner.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 1-2 nr. 2 lyde:

       Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 20.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 1-2 nr. 2 lyde:

       Uansett egne skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 3.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 1-2 nr. 2 lyde:

       Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

       1.  Lova trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       2.  Lova får bare innvirkning for skade som er voldt etter lovens ikrafttredelse.