1. Generelt

       Departementets forslag gir et felles lovgrunnlag for de fire statlige universitetene og de seks vitenskapelige høgskolene som er nevnt i gjeldende universitetslov, og de 26 statlige høgskolene som ble opprettet ved sammenslåinger i 1994. Lovforslaget regulerer forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene og gir et felles rammeverk for institusjonenes interne styring og organisering.

       Bakgrunnen for lovforslaget er Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40 (1990-1991) og NOU 1988:28 . Lovforslaget bygger på Bernt-utvalgets innstilling NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler. Både utvalgsinnstillingen og departementets lovutkast har vært gjenstand for omfattende høringer.

       Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser, mener departementet at forslaget over tid vil kunne gi bedre ressursutnyttelse. Enkeltbestemmelser som isolert sett kan medføre økte utgifter på noen institusjonsbudsjetter, forutsettes dekket innenfor tildelte bevilgninger.

       Komiteen viser til sin begrunnelse for å be departementet legge fram forslag til felles lov for høyere utdanning i Innst.S.nr.230 (1990-1991):

       Komiteen mener at med framlegget til en lov som omfatter alle høgre utdanning, er en viktig del av reformarbeidet innenfor høgre utdanning falt på plass. Sammen med utviklingen av Norgesnettet danner lovforslaget et godt grunnlag for å opprettholde, befeste og utvikle et høyt faglig nivå såvel ved de statlige høgskolene som ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene.

       Komiteen vil bemerke at lovframlegget har imøtekommet mange av de innsigelser som er kommet fram i høringsprosessene, og mener proposisjonen danner et godt grunnlag for Stortingets lovbehandling.

       Komiteen vil understreke at det innenfor rammen av et felles lovverk er viktig at institusjonene gis mulighet for fleksible tilpasninger og utvikling ut fra institusjonenes tradisjoner, pålagte oppgaver, størrelse og egenart. Flertallet ønsker at institusjonene innenfor de rammer som loven setter og de oppgaver de blir pålagt å løse, skal ha størst mulig frihet og selvstendighet innenfor de økonomiske rammer som tildeles.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, finner at lovforslaget gir mulighet til å ivareta de forutsetninger Stortinget ga i Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40 (1990-1991) Om høgre utdanning, gjennom å gi et felles rammeverk for universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene både hva gjelder institusjonenes interne organisering og styring, forhold som gjelder studentene, og forholdet mellom de sentrale myndigheter og institusjonene.

       Flertallet ser at lovforslaget ivaretar den faglige konsentrasjon og arbeidsdeling som forutsettes i Norgesnettet, legger forholdene til rette for økt studentmobilitet og ivaretar nødvendig nasjonal styring av den faglige utbygning og dimensjonering innen høgre utdanning.

       Samtidig mener flertallet at det i Norgesnettet må gis rom for faglig utvikling og vekst også ved de institusjoner som i dag ikke er tildelt nasjonale ansvarsfelt. Flertallet vil i denne sammenheng uttrykke støtte til prinsippet om at alle institusjonene i Norgesnettet skal kunne gis knutepunktfunksjoner på områder hvor de besitter særlig kompetanse. Prinsippet uttrykker rom for faglig utvikling.

       Flertallet vil slå fast at prinsippene i Norgesnettet, og herunder viktigheten av at utdanningspolitikken styres på nasjonalt nivå, danner fundamentet for den videre utvikling.

       Det vil være avgjørende for utdanningsinstitusjonenes mulighet til å videreutvikle sin faglige styrke og profil at en nasjonal arbeidsdeling står fast. Dette vil også legge forholdene til rette for at den enkelte institusjon kan nyttegjøre seg andre institusjoners særlige kompetanse.

       I arbeidsdelingen i Norgesnettet ligger at universitetene og de vitenskapelige høgskolene gis et særlig ansvar for grunnforskningen og forskerutdanningen. Dette innebærer at disse institusjonene skal ha hovedansvar for hovedfags- og doktorgradsstudier.

       Flertallet er innforstått med at forskerutdanning på høyt internasjonalt nivå krever brede fagmiljøer og nødvendig spisskompetanse, og at slike faglige krav også i fremtiden må danne grunnlaget for gradsfordeling og forskningsansvar i Norgesnettet.

       Flertallet mener likevel at det er viktig at utviklingen skjer i en form som sikrer at også fremtidig arbeidsdeling reflekteres i nasjonale behov og er i tråd med de overordnede prinsipper som ligger til grunn for Norgesnettet.

       Flertallet vil vise til komiteens samlede uttalelse i Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40 (1990-1991) Om høgre utdanning:

       Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at denne merknaden følges opp av departementet gjennom oppretting av flere hovedfagsstudier på høgskoler som samarbeidsprosjekter med et universitet eller en vitenskapelig høgskole.

       Flertallet er opptatt av at Norgesnettet skal tilrettelegge for mobilitet, noe som forutsetter at studentene kan bygge opp graden på grunnlag av utdanninger på flere steder. Dette betinger en ens oppbygging av gradssystemet.

       Flertallet er også opptatt av at utdanninger med likt innhold og grad skal oppfattes som likeverdige og gi de samme muligheter for studenter og ansatte uavhengig av studiested. Studenter og ansatte på samme nivå og innenfor tilsvarende utdanninger må derfor ha likeverdige forhold hva gjelder innhold i arbeidet, titler og grader uavhengig av hvilken institusjon de er tilknyttet.

       Flertallet forutsetter at utdanninger med likt innhold ansees som likeverdige både for videre studier og som inngangsbillett til arbeidslivet.

       Flertallet er kjent med at departementet har tatt initiativ til å få nedsatt et utvalg for å gjennomgå gradsbetegnelsene på tvers av universitets- og høgskolesektoren, og antar at dette arbeidet gis høy prioritet.

       Flertallet vil peke på betydningen av Norgesnettet som et samlet hele og med et felles samlet ansvar for høyere utdanning i Norge. Flertallet vil også understreke betydningen av at alle institusjoner som omfattes av loven, gis mulighet til dynamisk utvikling innen Norgesnettets rammer. Flertallet ser det som viktig i et samfunn i stadig forandring, at organisering av utdanningsinstitusjoner ikke blir for statisk, men gir mulighet for fleksibilitet og utvikling. Flertallet vil understreke at en felles lov samtidig må gi mulighet til en stadig vurdering og utvikling av institusjonene som inngår i Norgesnettet. Flertallet viser også til merknader under § 2.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at høyere utdanning i Norge burde organiseres og finansieres på en helt annen måte enn i dag. Dagens modell fører til feil ressursdisponering. Dette medlem ønsker at utdanningstilbudet skal markedstilpasses ved å gjøre universiteter og høgskoler direkte økonomisk avhengige av antall studenter som får en fullført utdannelse. Dette medlem ønsker derfor et finansieringssystem basert på en stykkpris pr. student. Dette medlem ser for seg en ordning hvor det fastsettes en bestemt stykkpris på hver enkelt type utdanning, slik at de mer kapitalkrevende studiene får en høyere stykkpris. I tillegg er dette medlem beredt til å gi direkte statstilskudd til de enkelte typer forskningsvirksomhet. Det må videre være full likebehandling av offentlige og private institusjoner når det gjelder rett til å motta stykkpris for sine studenter.

       Dette medlem ønsker innenfor en slik finansieringsmodell at de enkelte universiteter og høgskoler skal gis full frihet så vel akademisk som økonomisk og organisasjonsmessig. Dette medlem mener videre at den enkelte institusjon skal stå fritt til å velge sin organisasjonsform og ledelsesstruktur og ønsker at alle høyere utdanningsinstitusjoner blir organisert som frittstående stiftelser. Det bør videre innføres fullt selvstyre hva angår hvilket studietilbud institusjonen vil satse på, så fremt disse studiene har et slikt kvalitativt nivå at de oppfyller de krav som settes. Dette medlem mener også at de krav de enkelte institusjoner setter til studenter som søker adgang, er en så viktig del av deres markedsposisjonering, at det vil være helt uhensiktsmessig å påtvinge dem en samordnet eller sentralbestemt opptaksprosess.

       Departementets oppgave skal i dette systemet være å godkjenne hvilke studier som skal gi utbetaling i form av stykkpris og som skal gi rettigheter i forhold til Lånekassen.

       Når det gjelder godkjenning av læresteder og studier ønsker dette medlem at dette skal skje på to forskjellige plan. Dette medlem ønsker en offentlig godkjenning av studier som skal være stipend- og låneberettiget, samt en godkjenning av studienes kvalitet for å bli inkludert i vekttallsystemet og for å kunne være grunnlag for tildeling av titler og grader basert på den kunnskap som rent faktisk tilføres studentene. Den offentlige godkjenningen skal altså være en minimumsgodkjenning. Når det gjelder kvalitetskrav utover denne minimumsstandarden, tror dette medlem at institusjonene i ren egeninteresse vil organisere seg slik - eksempelvis gjennom bransjeorganisasjoner - at det stilles strenge krav til medlemmenes faglige kvalitet. Dette medlem mener videre at en konkurranse institusjonene imellom både vil føre til at studentene settes mer i sentrum, og at lærestedene blir meget opptatt av å verne om sitt faglige renommé gjennom stadige kvalitetsforbedringer. Dette medlem er overbevist om at en slik modell for høyere utdanning vil gi et bedre, billigere og riktigere utdanningstilbud enn hva tilfellet er i dag.

       Dette medlem erkjenner at det ikke er et flertall for en slik omorganisering i Stortinget. Dette medlem har derfor i sitt arbeid med loven konsentrert seg om å fremme forslag til endringer som ligger innenfor det vedtatte systemet og de føringene som ligger til grunn for Norgesnettet, og slutter seg dermed subsidiært til hovedtankene i merknadene fra komiteens flertall.

       Dette medlem mener det er viktig å opprettholde skillet mellom vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Dette betyr imidlertid ikke at den delingen som er fastslått i § 1 skal opprettholdes for all fremtid. Dette medlem mener det må åpnes for muligheten for statlige høgskoler til å bli en vitenskapelig høgskole dersom det skulle bli utviklet et særskilt miljø innen spesielle områder. Dette medlem vil understreke at dette standpunktet knytter seg til muligheten til å utvikle seg i « høyden » og ikke i « bredden », og vil i denne sammenheng slå fast at dette medlem mener det ikke skal opprettes flere offentlige universiteter.

       Komiteen mener at vektlegging av kvalitet og faglig jevnbyrdighet innebærer at private høgskoler deltar i Norgesnettet på de områder hvor de har sterk faglig kompetanse og etter de retningslinjer som Stortinget tidligere har trukket opp. En slik mulighet for deltakelse i Norgesnettet bør også innebære en adgang til å gi utdanningstilbud på høyt nivå innen disse områdene. Komiteen viser for øvrig til at de private høgskolenes virksomhet er hjemlet i lov om private høgskoler.

2. Lovens overskrift

       Komiteen viser til at institusjonene ikke bare skal drive med undervisning, men også forskning (jf. § 2 nr. 1 og 2). Komiteen viser videre til at loven ikke omfatter private utdanningsinstitusjoner.

       Benevningen « Lov om høyere utdanning » som lovens overskrift kan derfor virke misvisende i forhold til de oppgaver og den egenart institusjonene er pålagt. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå:

       Lovens overskrift skal lyde: Lov om universiteter og høgskoler.

3. Kap. 1. virkeområde og formål § 1, § 2

       Departementet foreslår å navngi hvilke institusjoner loven skal gjelde for, dvs. universitetene og de vitenskapelige høgskolene som kommer inn under dagens universitetslov, og hver av de 26 nye høgskolene som ble etablert i 1994. Loven kan dessuten gjøres gjeldende, helt eller delvis, for andre statlige høgskoler ved kgl.res. Organiseringen av de statlige kunsthøgskolene er foreløpig under vurdering. For høgskoler som bare deler av loven skal gjelde for, bør det kunne fastsettes en annen myndighetstildeling enn det som er bestemt i loven. Det foreslås ikke åpnet adgang til å bringe private institusjoner helt eller delvis inn under loven. Vurderingene her bør gjøres etter at erfaringene med privathøgskoleloven er nærmere utredet.

       Norges tekniske høgskole (NTH) skal bestå som en samlet enhet under nåværende navn innenfor Universitetet i Trondheim og er derfor nevnt i § 1 under dette universitetet.

       Formålsparagrafen er konsentrert om primæroppgavene og gjenspeiler kravet til institusjonene om å samarbeide og utfylle hverandre innenfor Norgesnettet. Lovutkastet viderefører universitetslovens bestemmelse om at institusjonene ikke kan gis pålegg om innholdet i undervisningen, forskningen eller utviklingsarbeidet utover det som er hjemlet i lov. Kunstnerisk utviklingsarbeid er kommet inn i loven på linje med faglig FoU. Institusjonens ansvar for å bidra til etterutdanning på sine fagområder lovfestes.

       Universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Lovformuleringene her gir ingen endring i den funksjonsdeling som er godkjent.

§ 1. Institusjoner loven gjelder for

       Komiteen slutter seg til departementets konklusjon om at alle institusjoner som loven skal omfatte, bør navngis.

       Komiteen er enig i at « selv om det ikke vil være skarpe funksjonelle skiller mellom institusjonstypene, vil det likevel være hensiktsmessig å omtale institusjonene som universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler » (proposisjonen s. 13). For å unngå mulig mistolkning av at institusjonstypene i utkastet er inndelt med bokstavene a, b og c, vil komiteen foreslå bokstavene erstattet med strekpunkter.

       Komiteen mener at dersom andre institusjoner, f.eks. de kunstfaglige høgskoler, helt eller delvis skal omfattes av loven, vil dette fordre lovendring. Komiteen mener derfor at utkast til § 1 nr. 2 skal utgå.

       Komiteen mener at Norges fiskerihøgskole, som har vært etablert som en avdeling med navnet Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, skal nevnes med navn i loven som en del av Universitetet i Tromsø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den beste løsningen på problematikken rundt Universitetet i Trondheim (UNIT) og Norges tekniske høgskole (NTH) er å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet. En slik modell vil sikre et samlet universitet og en god, framtidsrettet teknologisk utdanning. Samtidig vil dette sikre en videreføring av dagens samarbeid innen forskning og utdanning.

       Eksempler på institusjoner som har lykkes i å utvikle gode konsepter er Massachusetts Institute of Technology (MIT). Flertallet vil imidlertid vise til at et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) må finne sin egen form ut fra de tradisjoner og ressurser miljøet har.

       Flertallet viser til de globale utfordringer vår sivilisasjon står overfor, f.eks. klima, energi, fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning og kulturskifter.

       Flertallet mener framskritt for å løse disse utfordringer må bygge på en helhetsforståelse. I et slikt perspektiv blir samarbeid og samspill mellom ulike forskningsdisipliner og tradisjoner en viktig oppgave.

       Flertallet understreker den betydning teknologisk utdanning og forskning har for å løse flere av disse globale utfordringene. Men teknologiutvikling er avhengig av god innsats i grunnforskning innenfor matematisk-naturvitenskapelige disipliner.

       Flertallet vil påpeke at teknologi påvirker mennesker og samfunn. Nettopp fordi teknologi ikke bare er teknikk, men like mye spørsmål om organisering og implementering, må teknologer ha innsikt i mellommenneskelige prosesser og påvirkning. Det kan de hente i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner.

       Flertallet vil samtidig påpeke at det er av interesse for humaniora og samfunnsvitenskapene å studere teknologiens og naturvitenskapenes betydning. Men skal disse fagdisipliner kunne gi økt innsikt, må også disse disipliner drive god grunnforskning.

       Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte disipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener det derfor er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø. En slik tverrfaglighet er mulig uten en integrert styringsstruktur, men flertallet mener en integrert organisasjon i større grad sikrer tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ny teknologi åpner for nye valg som må styres av etiske verdier.

       Flertallet mener etableringen av et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim vil bidra til å styrke og sikre Trondheim-miljøets plass i Norgesnettet. Denne institusjonen vil få en nøkkelfunksjon innen teknisk-naturvitenskapelig forskning og undervisning i Norgesnettet, i tillegg til de andre faglige spesialiteter institusjonen får gjennom sine kvalifiserte miljø innen medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene.

       Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til UNIT og NTH skulle inneha de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard.

       Flertallet er klar over at institusjonen har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte disse kulturer. Derfor må institusjonen være mangfoldig, der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side ved side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.

       Flertallet viser til at navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet uttrykker en hovedprofil for universitetet, teknologi og naturvitenskap. Dette innebærer at NTNU skal ivareta funksjonen som knutepunkt i Norgesnettet for den teknisk-naturvitenskapelige forskning og utdanning, herunder sivilingeniørutdanning, og at institusjonen samarbeider nært med industri, næringsliv, forskningsinstitusjoner som SINTEF, og forskningsmiljøer i andre land, som også bør komme til uttrykk i styringsorganenes sammensetning.

       Flertallet vil understreke at NTNU er et universitet med et bredt fagtilbud. Det er dette brede fagtilbudet innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og matematisk-naturvitenskapelige disipliner som berettiger navnet universitet. Sammen med teknologiutdanningen kan institusjonen få betegnelsen teknisk-naturvitenskapelig universitet.

       Flertallet mener NTNU har en spesiell forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi og naturvitenskap og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin. I den grad andre disipliner også kan bidra til å videreutvikle og berike universitetets hovedprofil, kan disse tilbudene også knyttes til NTNU.

       Flertallet vil understreke at skal dette samspillet bli fruktbart, må de ulike disiplinene ha mulighet til å drive grunnforskning på sine felt og ha en faglig frihet til å utvikle seg.

       Flertallet mener de største fordeler av dette samspillet kan ligge på høyere nivå. Grunnutdanningen bør derfor legge vekt på de ulike disipliners egenart og tradisjon, mens man på høyere nivå bør oppmuntre til utdanningsprofiler, prosjekter og perspektiver som passer inn i NTNUs hovedprofil.

       Flertallet mener det må foretas en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet best kan realisere intensjonene bak konseptet om NTNU. Utredningen skal bidra til å styrke den teknisk-naturvitenskapelige profil ved at andre enheter retter inn deler av sin virksomhet mot institusjonens hovedprofil.

       Flertallet mener videre at en organisering som et teknisk-naturvitenskapelig universitet må innebære at hverken Den allmennvitenskapelige høyskole (AVH) eller Norges tekniske høgskole (NTH) består som forvaltningsnivåer, og at de legges direkte under universitetets styre. Videre mener flertallet at NTNU skal bare ha én rektor.

       Flertallet mener det er behov for både konsentrasjon om de enkelte fagdisipliner og å se helheter på tvers av fagdisipliner og kulturer. En slik tverrfaglighet i både forskning og utdanning kan åpne for ny erkjennelse og spennende løsninger. Flertallet mener derfor det er ønskelig med økt samhandling mellom teknisk-naturvitenskapelige miljø og humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø, f.eks. gjennom en MIT-modell. Dette er mulig i en integrert organisasjon.

       Flertallet mener det vitenskapelige miljø knyttet til Universitetet i Trondheim og Norges tekniske høgskole innehar de kvaliteter som er nødvendig for å kunne etablere et teknisk-naturvitenskapelig universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høy standard. Institusjonens ulike fagmiljø vil gi gode muligheter for fruktbare og spennende vekselvirkninger. Flertallet er klar over at institusjonene har ulike utdanningstradisjoner og fagkulturer. Etableringen av et teknisk-naturvitenskapelig universitet vil ikke kunne erstatte kulturer. Derfor må institusjonen være flerkulturell der både programmerte profesjonsutdanninger og frie studier i klassiske disipliner får eksistere side om side. Flertallet vil peke på at tradisjonelle humanistiske og klassiske universitetsfag på en positiv måte kan ta opp og dra nytte av den andre studiekulturen. Det kan spesielt gjelde begynnertrinnet i studiet.

       Det må gjøres en nærmere utredning om hvordan studiene ved det nåværende universitet, i innhold og opplegg kan struktureres, slik at de best mulig kan realisere intensjonene bak konseptet « Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ». Flertallet vil be departementet sørge for at så skjer.

       Flertallet vil også på denne måten styrke kontakten mellom de besluttende og bevilgende myndigheter og det teknisk-naturvitenskapelige forskningsmiljø. Etableringen av NTNU vil synliggjøre en overordnet orientering for universitetet, og gi tverrfagligheten et formål og organisatorisk uttrykk samtidig som næringslivet får innfridd sitt ønske om en hovedsatsing og en markering av innretningen.

       Flertallet mener et nødvendig skritt for å realisere visjonene for NTNU er å få reist et nytt og hensiktsmessig realfagbygg på Gløshaugen. Flertallet vil be departementet forsere dette arbeidet.

       Flertallet vil videre peke på muligheten for et nært samarbeid mellom NTNU og Norges forskningsråd om utvikling av forskningsprogrammer og prosjekter innen teknisk-naturvitenskapelige områder.

       Flertallet fremmer etter dette følgende forslag til vedtak:

       Flertallet foreslår følgende endring av utkast til § 1 nr. 1 første strekpunkt:

«§ 1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen viser til at problemstillinger knyttet til fremtidig organisering av Universitetet i Trondheim har stått sentralt ved behandling av lovforslaget. Ved opprettelsen av universitetet i 1968 utgjorde Norges tekniske høgskole en nødvendig basis og et viktig utgangspunkt for de studietilbud som i løpet av de 28 årene er utviklet med spesiell vektlegging av teknologiske fag. Disse medlemmer finner grunn til å understreke og fremheve det tette samarbeidet som har funnet sted, samtidig som NTHs særlige nasjonale ansvar for teknologisk utdanning og forskning har vært prioritert og fullt ut ivaretatt av NTH og den felles universitetsledelse gjennom årene. Disse medlemmer har imidlertid registrert en økende uro ved NTH i løpet av de siste årene hvor det spesielt henvises til endringene i universitetsloven i 1989 og omlegging til en felles bevilgning til Universitetet i Trondheim over statsbudsjettet. Det er bl.a. pekt på frykt for usynliggjøring av NTH som nasjonal utdanningsinstitusjon av sivilingeniører med de problemer dette kan skape for samarbeid med tilsvarende utenlandske institusjoner, og nedprioritering av NTHs viktige oppgaver innen teknologisk utdanning og forskning. Dette har resultert i et stigende ønske fra NTH om løsrivelse fra Universitetet til reetablering som selvstendig vitenskapelig høyskole med egne styringsorganer underlagt loven og med eget budsjettkapittel i statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre erkjenner at de ulike avveininger har vært vanskelige, og det kan anføres gode argumenter for såvel løsrivelse som for å videreføre NTH under en felles universitetsledelse. Etter en samlet vurdering har allikevel disse medlemmer konkludert med å anbefale at NTH etableres som en selvstendig vitenskapelig høyskole fra 1. januar l996 for å sikre en best mulig ivaretagelse av teknologisk utdanning og forskning innen institusjonen. Dette innebærer løsrivelse fra Universitetet i Trondheim, eget budsjett og egne styringsorganer direkte underlagt departementet og Stortinget og vil fremgå ved forslag til endring av § 1 a og b. De øvrige delene av universitetet blir fra samme tidspunkt benevnt Universitetet i Trondheim. Disse medlemmer mener det allikevel bør pålegges begge institusjoner et felles ansvar for et fortsatt nært samarbeid faglig og organisatorisk med en videreføring av etablerte felles administrative enheter som det vil være naturlig å opprettholde også etter løsrivelsen. Dette bør også kunne omfatte felles bygg for samlokalisering og integrering av spesielle fagmiljøer, jf. nytt Realfagbygg på Gløshaugen. I den grad dette samarbeidet bør formaliseres og nedfelles i loven, vil disse medlemmer be departementet utarbeide forslag til tillegg til loven.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader og støtter konklusjonen til Senterpartiet og Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for å formalisere en videreføring av samarbeidet mellom Norges tekniske høgskole og Universitetet i Trondheim gjennom tillegg til lover. »

       Disse medlemmer foreslår § 1 nr. 1 første og andre strekpunkt endret slik:

« § 1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde:

« § 1 nr. 1 andre strekpunkt skal lyde:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til nedenstående merknad fra Høyre og fra Senterpartiet.

       Flertallet vil understreke at det kun er proposisjonens organiseringsforslag vedrørende Universitetet i Trondheim som er utredet og som har vært ute på høring. Det betyr at hverken flertallets eller mindretallets forslag tidligere er utredet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har under arbeidet med proposisjonen hatt som intensjon å sikre NTH en fri stilling, synliggjøre det teknologiske miljø og gi gode vilkår for forskning innen dette området. Samtidig har disse medlemmer vært opptatt av å sikre Midt-Norge et sterkt universitet. AVH og NTH burde etter disse medlemmers mening få utvikle seg som likeverdige parter, i nært samarbeid med hverandre.

       Flertallets modell avvikler to tradisjonsrike høyskoler og oppretter en modell som skaper stor usikkerhet for begge fagmiljøers framtid. Disse medlemmer er kritisk til å påtvinge universitetsmiljøet en slik modell med så omfattende organisatoriske og faglige konsekvenser. Modellen burde vært presentert tidligere i behandlingsprosessen, slik at miljøene hadde vært bedre kjent med det grunnlag som Stortinget skal fatte sin beslutning på.

       Komiteens medlemmer fra Høyre må konstatere at den modell flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti nå plutselig i sluttfasen har presentert for et fremtidig universitet i Trondheim innebærer at det kastes vrak på Regjeringens forslag. Modellen innebærer også at såvel NTH som AVH opphører som høyskoler fra 1. januar 1996. Å påtvinge et samlet universitetsmiljø i Trondheim en slik modell uten å trekke fagmiljøene inn i en utredende og forberedende fase er høyst oppsiktsvekkende og bryter med hevdvunnen praksis. Det innebærer også at flertallet høyst uforberedt avvikler faglig sterke institusjoner det knyttes lange tradisjoner til.

       Disse medlemmer mener det er uansvarlig å invitere Stortinget til å fatte denne beslutningen, som innebærer så store organisatoriske endringer, uten forutgående utredning og nærmere drøfting av konsekvenser på et faglig og politisk grunnlag. Disse medlemmer kan ikke være med på en slik behandlingsmåte, og vil på det sterkeste advare mot at Stortinget fatter vedtak med så uante og vidtrekkende konsekvenser på et så spinkelt grunnlag som flertallets forslag er basert på.

       Disse medlemmer har under arbeidet med denne innstillingen hatt som intensjon å sikre NTH en friest mulig stilling i forhold til dagens situasjon.

       Med det som utgangspunkt har disse medlemmer også vært beredt til å bidra til flertallsløsninger gjennom subsidiære merknader og forslag basert på Regjeringens forslag til lov.

       Disse medlemmer må på denne bakgrunn ta til etterretning at grunnlaget for subsidiær stemmegivning knyttet til de lovparagrafer som omhandler Universitetet i Trondheim ikke lenger er til stede. Disse medlemmers standpunkt slik det fremgår av innstillingen, innebærer at NTH løsrives fra Universitetet i Trondheim og blir en selvstendig vitenskapelig høyskole og at de øvrige deler av universitetet utgjør Universitetet i Trondheim.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener i utgangspunktet at den mest ideelle løsningen på problematikken rundt UNIT og NTH ville være å omgjøre dagens universitet til et teknisk-naturvitenskapelig universitet etter modell fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Et slikt universitet vil sikre viktigheten av en god, fremtidsrettet teknologisk utdanning, samtidig som også de studentene som ønsker andre utdanningsløp ved universitetet enn dagens NTH-studier kan få en verdifull innføring i teknologi. En videreutvikling av dagens samarbeid innen forskning vil også kunne ivaretas. Dette medlem mener imidlertid en slik omgjøring forutsetter at AVH og NTH i større grad må nærme seg hverandre, bl.a. ved at strukturen blir mer felles.

       Dette medlem mener en riktig prioritering ville være en gjennomgang av strukturen ved AVH og en tilpasning av denne til NTHs struktur, bl.a. ved at studiene, i det minste ved lavere grad, blir lagt opp basert på programmert undervisning. Videre mener dette medlem at det måtte vurderes å innføre et obligatorisk første år for samtlige studenter med en generell teknisk-rettet grunnutdanning. Dette medlem vil vise til at MIT på linje med de fleste andre amerikanske universiteter er lagt opp med basis i en annen tradisjon enn den norske. Dette medlem mener det ville være interessant om et av Norges universiteter kunne ha fått en særegen profil, samtidig som tilbudet ved dette universitetet innen de frie studiene kunne gi en utdanning vinklet noe annerledes enn tilsvarende ved de andre universitetene innenfor dagens ramme av titler og grader. Dette medlem erkjenner at en overgang til programmert undervisning vil kunne bety en reduksjon av antall studenter ved AVH ettersom det neppe hverken er foreleser-/veilederkapasitet eller rent plassmessig kapasitet til å ha samme antall studenter i en slik situasjon. Dette medlem mener imidlertid at dette delvis kompenseres gjennom at en slik omlegging trolig også vil føre til en bedre gjennomstrømning.

       Dette medlem mener at en satsning på et teknisk-naturvitenskaplig universitet ville forutsette at de teknologiske fagene ble styrket, samtidig som dagens AVH-fag i større grad ville måtte ha en tilknytning til teknologifagene. En opprettelse av et slikt universitet ville også slik dette medlem ser det, forutsette at styret og rådet ble sammensatt slik at man sikret at de prioriteringer som ligger i en slik omleggingen også ble gjenspeilet i den daglige driften. Dette medlem forutsetter at muligheten for å gjennomføre en slik omlegging først måtte gjøres til gjenstand for en utredning for å klarlegge om den ville være praktisk gjennomførbar.

       Dette medlem konstaterer imidlertid at det ikke er flertall på Stortinget for en løsning i tråd med ovenstående, og vil derfor heller ikke fremme forslag om en utredning av denne muligheten. Flertallets løsning baserer seg etter dette medlems oppfatning ikke på en MIT-modell, men forutsetter en omlegging til et teknisk naturvitenskapelig universitet uten noen forutgående utredning og basert på at dette nye universitetet skal utvikle seg ut fra dagens tradisjoner. De føringer som er lagt forutsetter slik dette medlem ser det ikke noen endring av profilen på virksomheten ved AVH. Den skisserte løsningen betyr at kulturene ved de to delene av universitetet også i tiden fremover vil være så forskjellige at det vil være vanskelig å unngå opprivende konflikter innad. Dette medlem er også skeptisk til om det er mulig å ivareta behovet for en fremtidsrettet, teknologisk utdanning i tråd med de momenter NTH har påpekt nødvendigheten av, innenfor de rammer som flertallet beskriver.

       Dette medlem har hele tiden understreket at det primære mål er å sikre at NTH også i fremtiden kan være en spydspiss innen teknologisk utvikling. Ut fra de forslag flertallet har fremmet mener dette medlem at NTH vil være mest tjent med en fristilling. Dette medlem vil derfor støtte forslag fra Senterpartiet og Høyre til endring av § 1. Dette medlem forutsetter at en slik fristilling ikke skal innebære økt ressursoverføring fra staten. Dette medlem understreker også at forskningssamarbeidet må sikres i fortsettelsen, og at institusjonene legger opp til å kjøpe undervisningstjenester av hverandre slik at man unngår å bygge opp parallelle tilbud.

       Komiteen viser til omtale av siviløkonom- og sivilingeniørutdanningene i Innst.S.nr.230 (1990-1991). Komiteen vil understreke at Norges Handelshøyskole har et vitenskapelig hovedansvar for forskning og doktorgradsundervisning innen økonomiske fag, og at et tilsvarende ansvar for teknologi ligger til Trondheim.

       Komiteen vil videre legge vekt på at da Bodø fikk siviløkonomutdanning og Stavanger sivilingeniørutdanning, var forutsetningen i Stortinget at utdanningene skulle ligge på samme faglige nivå som allerede eksisterende utdanninger, jf. også kgl.res. av 13. desember 1985. Komiteen vil vise til at sivilingeniørutdanningen i Narvik og Telemark og siviløkonomutdanningen i Agder og ved Stiftelsen BI også skal utvikles til å ha nasjonale knutepunktfunksjoner innen sine respektive særområder på samme nivå som de øvrige.

       Komiteen mener på denne bakgrunn at siviløkonomutdanningene i Bodø og Agder og sivilingeniørutdanningene i Stavanger, Narvik og Telemark kan benytte sitt navn som undertittel til høyskolens navn. Bruk av undertittel for avdelinger skal gjelde profesjonsstudier og høyere grads studier. Navn på avdeling/fakultet skal godkjennes av departementet.

       Komiteen foreslår at dette lovfestes slik:

« § 1 nytt nr. 2 skal lyde:

       Siviløkonomutdanningene og sivilingeniørutdanningene ved de statlige høgskolene har anledning til å bruke eget navn som undertittel til institusjonens navn. »

§ 2. Institusjonenes virksomhet

       Komiteen viser til hva som enstemmig ble uttalt i Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40 (1990-1991):

       Komiteen vil understreke at også de statlige høgskolene som har utviklet et stabilt og høyt faglig miljø, skal gis rammebetingelser for sin anvendte forskning, og i samsvar med den nasjonale arbeidsdelingen stimuleres til å videreutvikle sin forskning og sin kompetanse.

       Komiteen er enig i den sterke understrekning i § 2 av det felles ansvar alle institusjoner under loven har for høyere utdanning og forskning. Komiteen vil understreke at universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig ansvar i forhold til forskningen. Dette må ikke sees på som ekskluderende i forhold til andre institusjoner som også må kunne drive forskningsarbeid og ha internasjonalt samarbeid på spesielle områder.

       Komiteen vil vise til det som ble uttalt fra en samlet komité i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       I B.innst.S.nr.12 (1994-1995) sa en enstemmig komité følgende:

       Komiteen vil med basis i ovenstående understreke at studier på hovedfagsnivå også kan gis ved statlige høgskoler. Beslutning om dette tas i hvert enkelt tilfelle av departementet. Ved oppretting av nye studier på hovedfagsnivå ved de statlige høgskoler skal det legges avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby på det aktuelle fagområdet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber departementet vurdere å opprette et utvalg som skal foreta en faglig vurdering av søknadene om å opprette hovedfagsstudium. Dette utvalget bør ha en bred faglig sammensetning. Utvalget skal legge avgjørende vekt på den faglige kvalitet institusjonen kan tilby over tid på det aktuelle fagområde for å kunne anbefale et hovedfagsstudium. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med sin vurdering i budsjettproposisjonen for 1996.

       Komiteen vil understreke at § 2 nr. 3 må tolkes som en aksept for prinsippet om institusjonenes forsknings- og lærefrihet innenfor de verdimessige rammer som ligger til grunn for norsk høyere utdanning.

       Komiteen er tilfreds med at institusjonens ansvar for å etablere etterutdanningstilbud blir nedfelt i loven. Selv om institusjonene i dag har et slikt ansvar, innebærer bestemmelsen under § 2 nr. 5 et klart signal om at etterutdanning vil bli en viktig oppgave for utdanningssektoren i årene som kommer.

       Komiteen har merket seg at departementet har ønsket å gi universitetene et særskilt ansvar for grunnforskning og forskeropplæring i § 2 nr. 6. Komiteen mener imidlertid at også de vitenskapelige høgskolene har et slikt ansvar innenfor sine kompetansefelt og at dette også bør fastslås i lovs form. Komiteen vil fremme forslag om dette:

« § 2 nr. 6 første punktum skal lyde:

       Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. »

Norsk som undervisningsspråk

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Berntutvalget i NOU 1993:24 drøfter og foreslår at det i hovedregelen er norsk som skal være undervisningsspråk i høyere utdanning. Flertallet mener det er viktig å slå dette fast i lovs form fordi høyere utdanningsinstitusjoner bør ha et særlig ansvar i arbeidet med å styrke norsk språkkultur. Dette er også et spørsmål om formidling og tilgjengelighet av forskning og vitenskap.

       Flertallet mener hovedregelen bør være norsk undervisningsspråk, men at det gjøres unntak for situasjoner der fagets innhold krever det, f.eks. i språkfagene, eller der undervisningsmateriell, gjesteforelesere, undervisningens internasjonale profil eller andre forhold gjør det vanskelig å etterleve bestemmelsen. Det samme vil gjelde situasjoner der samisk språk er mer naturlig.

       Flertallet foreslår:

« § 2 nytt nr. 7 skal lyde:

       Undervisningsspråket er til vanlig norsk. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen regner det som selvsagt at norsk i hovedregelen er undervisningsspråk ved norske utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer finner det imidlertid i likhet med departementet noe kunstig å skulle lovfeste dette i felles lov for universiteter og høyskoler. Derved må det gjøres unntak fra en slik lov for å fastslå som like selvsagt at undervisning i ulike språkfag er basert på disse språkene, og at lærebøker til grunn for undervisning i høyere utdanning ofte er på et eller flere av verdensspråkene. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å kunne ansette dyktige utenlandske forelesere ved institusjoner i norsk høyere utdanning uten at kravet til forkunnskaper i norsk språk skal hindre det. Utviklingen av ulike tilbud som fører frem til internasjonal grad ved norske institusjoner er i seg selv positiv og bør oppmuntres, fremfor å bli hindret av en slik lovbestemmelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte departementets forslag og går imot slik lovforandring.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til den enkelte institusjon å legge opp undervisningen på den måten de selv finner mest hensiktsmessig. Dette medlem vil også peke på at det kan være formålstjenlig å legge opp en del oppgaver slik at man også legger vekt på kjennskap til fremmedspråk i kombinasjon med andre fag innen eksempelvis økonomi- og ingeniørutdanning.

Tilrettelegging for funksjonshemmede

       Komiteen vil påpeke det ansvar institusjonene har for å tilrettelegge studier og studieforhold for studenter med ulike funksjonshemninger.

       I Innst.S.nr.101 (1993-1994) uttalte komiteen:

       Komiteen forstår at det ennå kan ta noen tid før alle studier ved alle institusjoner er like godt tilrettelagt for funksjonshemmede, men forutsetter at ingen utestenges fra et studium som de ellers har forutsetninger for å gjennomføre på grunn av sin funksjonshemning.Komiteen vil understreke viktigheten av at studiemiljø og arbeidsforhold blir tilrettelagt for studenter med spesielle behov og funksjonshemninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil be om at departementet utarbeider en plan for funksjonshemmedes tilgjengelighet til høgre utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at innen Norgesnettet må funksjonshemmede sikres adgang til minst to alternative læresteder innen samme fagområde.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å tydeliggjøre ansvaret for tilrettelegging av både fysisk tilgjengelighet og pedagogisk tilrettelegging for funksjonshemmede. Dette medlem vil foreslå et nytt nr. 8 under § 2 der institusjonenes ansvar og funksjonshemmedes rettigheter blir fastsatt.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« § 2 nytt nr. 8 skal lyde:

       Institusjonene har ansvar for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede studenter så vel fysisk som pedagogisk. »

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter videre at minst 5 % av vedlikeholdsbevilgningene systematisk benyttes i arbeidet for fysisk tilrettelegging for funksjonshemmede som forutsatt i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-97, og at departementet løpende vurderer om denne prosentsatsen bør økes for å nå de mål som tidligere er uttalt.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke de store forskjellene i forutsetninger for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede som finnes mellom de forskjellige institusjonene. Dette medlem vil peke på at en fast prosentandel av vedlikeholdsbevilgningene til slike tiltak er en meget firkantet bestemmelse, og mener at bevilgningene til dette formålet i stedet bør fastsettes i de enkelte budsjetter og at de beløp som bevilges må sikres å gå til de prosjekter som gir størst uttelling.

4. Kap. 2. institusjonens styringsorganer §§ 3-11

       Lovforslaget bygger på at styret skal være det øverste ansvarlige organ ved institusjonen, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle saker. Loven angir hvilke forvaltningsnivåer styret kan delegere til, enkelte beskrankninger i forhold til interndelegasjon, men også en hjemmel for departementet til, etter forslag fra institusjonens styre, å oppheve delegasjonssperrene i nærmere angitte tilfeller.

       Departementet foreslår at styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer, med rektor og prorektor som leder og nestleder. Alle grupper ved institusjonen skal være representert i styret. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha fra 2 til 5 plasser i styret, de teknisk og administrativt tilsatte skal ha 1 eller 2 og studentene 2 eller 3 plasser. I tillegg skal det være fra 2 til 4 eksterne medlemmer. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall alene eller sammen med studentrepresentantene. Den endelige fastsetting av styrets sammensetning og størrelse gjøres av institusjonens råd. Styret velges ved valg på institusjonen. Eksterne medlemmer velges av institusjonens råd. Valget godkjennes av departementet.

       Loven åpner for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette en annen styringsordning, med et flertall av eksterne medlemmer i styret og en annen oppnevningsprosedyre for disse.

       Etter forslaget skal et universitets- eller høgskoleråd være rådgivende organ for styret. Rådet skal normalt være større og bredere sammensatt enn styret, med hovedvekt på representasjon fra de ulike fagmiljøene og med tilsatte i undervisnings- og forskerstilling i flertall.

§ 4. Styrets oppgaver og § 5. Delegasjon

       Komiteen understreker at institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø, og viser til at dette er lovfestet i § 44. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.101 (1993-1994), jf. St.meld. nr. 14 (1993-1994).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til utkastet til § 4 og § 5.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at styret bør ha et større ansvar for det helhetlige studentmiljøet. Disse medlemmer foreslår derfor at styret skal ha ansvar for å få utarbeidet en rullerende plan for det helhetlige utdanningsmiljøet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4 nytt nr. 3 skal lyde:

       Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet.

       Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6. »

§ 6. Styrets sammensetning

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er tilfreds med at det åpnes for at tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling og studenter kan ha flertall i institusjonens styre. Flertallet mener denne modellen er viktig, fordi den sikrer en viss grad av « brukerstyring » ved institusjonene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet åpner for andre modeller for styrets sammensetning i § 6 nr. 7. Dette vil kunne åpne for f.eks. flertall av ekstern representasjon i styrene, noe som vil kunne gå på bekostning av akademiske frihet. Dette medlem mener det kan vurderes forsøksordninger med andre styreordninger, men mener at dette ikke bør lovfestes. Dette medlem vil derfor foreslå at § 6 nr. 7 utgår.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « § 6 nr. 7 utgår. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener prinsipielt det er viktig at ingen gruppe i styret har flertall alene. Dette medlem vil fremme forslag om dette. Dette medlem føler seg overbevist om at de faglig ansatte er i stand til å argumentere godt nok for sine synspunkter til å skape flertall for fornuftige beslutninger, og ser derfor ingen grunn til at denne gruppen skal ha flertall alene.

       Dette medlem ser i utgangspunktet mange gode argumenter for at det i styrene bør være eksterne flertall. (I forhold til tanken om at ingen gruppe alene skal ha flertall, vil dette medlem i denne sammenheng bemerke at eksterne representanter ikke kan sees på som noen gruppe med felles interesser, men som enkeltrepresentanter som kun representerer seg selv. En ordning med eksternt flertall vil derfor ikke være i strid med dette medlems prinsipielle oppfatning om at ingen gruppe i styret alene skal ha flertall.) Dette medlem mener imidlertid at det i denne omgang vil være riktig å gå inn for en ordning med lovfesting av et minimum av eksterne representanter, og at det bør være fritt for den enkelte institusjon å oppnevne flere. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« § 6 nr. 2 skal lyde:

       Styret består av rektor, prorektor, fra to til fem medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett eller to medlemmer valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og minst to eksterne medlemmer. »

« § 6 nr. 3 skal lyde:

       Ingen av de grupper som er nevnt i nr. 2 skal ha flertall i styret alene. »

§ 8. Universitets- eller høgskolerådets sammensetning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, slutter seg til utkast til § 8 i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en modell med flertall av vitenskapelig ansatte og studenter i universitets- og høgskolerådene bør tilstrebes. Disse medlemmer mener derfor delingsforholdet mellom de enkelte grupper representanter bør endres. Dette bør skje ved at delingsnøkkelen for fast tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling reduseres til under 50 %, delingstallene for studenter og teknisk og administrativt ansatte økes noe. Under § 8 nr. 1 vil disse medlemmer endre fordelingsforholdet mellom de ulike grupper representanter.

       Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette:

« § 8 nr. 1 skal lyde:

       Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst 15 medlemmer, jf. likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende fordeling:

§ 11. Valg av styre og råd

       Komiteen mener hensikten med ekstern representasjon er å tilføre styret kompetanse utenfra og impulser fra næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Komiteen vil understreke at man når man innstiller kandidater til disse vervene, må sørge for at de som foreslås besitter engasjement, gode kunnskaper om næringsliv, kulturliv eller samfunnsliv generelt. Samtidig er det en forutsetning at de er villige til å bruke den nødvendige tiden som kreves for å ivareta sin oppgave som styremedlem. Ettersom intensjonen er å tilføre institusjonene impulser utenfra, mener komiteen at de eksterne representantene som hovedregel ikke bør være representanter fra andre institusjoner som omfattes av denne loven, men komme fra andre områder i samfunnet. Særlig mener komiteen det er viktig at næringslivet og partene i arbeidslivet trekkes med i større grad enn i dag.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter at departementet ved oppnevningen tar hensyn til at det skal være kjønnsmessig balanse mellom styrets eksterne medlemmer, og at det ved innstilling gis grunnlag for dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at institusjonen og fylkestinget, etter å ha hørt partene i arbeidslivet, skal innstille kandidater til departementet som foretar oppnevningen.

       Flertallet foreslår:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener at eksterne representanter i styrer skal representere en bred samfunnskontakt og ha personlig kompetanse som tilfører institusjonene erfaring og innsikt.

       Disse medlemmer mener at fylkestinget ikke skal ha innstillingsrett i forhold til ekstern representasjon, fordi dette i realiteten vil innebære partirepresentanter, slik at hensyn som skissert ovenfor ikke blir ivaretatt.

       Disse medlemmer mener som departementet at institusjonens råd skal oppnevne eksterne representanter til styret, som godkjennes av departementet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag i samsvar med dette:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse velges av rådet for tre år. Departementet skal godkjenne valget. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser det som en styrke at alle institusjoner skal ha eksterne medlemmer. Disse medlemmer mener imidlertid at disse skal foreslås av fylkestinget i det fylket der institusjonen er plassert, og oppnevnes av departementet. Ved valg av eksterne medlemmer skal det legges vekt på å skaffe institusjonen erfaring fra nærings- og samfunnsliv. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles av fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis forslag (innstillingen).

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener primært at de eksterne styremedlemmer oppnevnes av rådet og godkjennes av departementet. Fylkeskommunen skal ha adgang til å foreslå kandidater overfor rådet. Dette ville gi mulighet for folkevalgt deltakelse samtidig som institusjonene fikk oppnevne medlemmer som tilfører styret kompetanse og politisk innsikt. For å skape flertall, vil dette medlem allikevel støtte innstillingen.

5. Kap. 3. avdelinger og grunnenheter § 12, § 13, § 14

       Departementet foreslår at institusjonene blir organisert etter en modell med to nivåer for faglige vurderinger, avdelinger fastsatt av departementet etter innstilling fra institusjonens styre, og grunnenheter underlagt den enkelte avdeling og opprettet av styret. Departementet kan, etter forslag fra styret, gjøre unntak fra avdelingsinndeling. Lovutkastet åpner også for muligheten til å etablere tverrfakultære eller frittstående grunnenheter. De to faglige nivåene, avdelingen og grunnenheten, skal ledes av hvert sitt styre der tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall. Betegnelsen på avdelingene fastsettes av departementet. Tittelen til den valgte leder skal godkjennes av departementet dersom annen tittel enn avdelingsleder skal brukes.

       Gjeldende særregler for Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø mht. et eget organisatorisk nivå mellom avdeling og styre er ikke foreslått opprettholdt. Lovforslaget innebærer at Norges Tekniske Høgskole (NTH), som avdeling i lovens forstand, er i en særstilling i forhold til andre enheter på dette nivå. NTH er i lovutkastet § 1 nevnt som del av Universitetet i Trondheim, og det er lagt inn visse generelle unntaksbestemmelser som kan gi NTH en styringsordning og en handlefrihet tilsvarende den høgskolen har etter dagens lov.

§ 12. Organisering i avdelinger og grunnenheter

       Komiteen forstår § 12 nr. 1 slik at institusjonene kan organisere seg i kun én avdeling der hvor dette er hensiktsmessig.

       Komiteen forutsetter at loven gir rom for fortsatt å bruke begrepet fakultet om en avdeling hvis institusjonen ønsker det, slik universitetene har lange tradisjoner for.

       Komiteen vil på denne bakgrunn gå inn for følgende tillegg i § 12:

« § 12 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde:

       Avdelinger kan også benevnes fakultet. »

       Komiteen vil vise til at navn for mange institusjoner er viktig i forhold til å markere sin egen identitet, og mener derfor at de enkelte utdanningene ved de statlige høgskolene må kunne identifisere sin egenart til tross for at de er en del av en større enhet. Dette vil bl.a. gjelde de tidligere musikkonservatoriene. I dette legger komiteen at utdanningene på brevark, på vitnemål og i andre sammenhenger hvor avdelingene kommuniserer med eksterne gis anledning til å benytte egne navnebetegnelser som undertittel til høgskolens navn.

       Komiteen mener at det tilligger institusjonens styre å avgjøre navnebetegnelse på underavdelinger.

§ 13. Styringsorganer ved avdeling og grunnenhet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til § 8 og mener tilsvarende fordelingsnøkkel bør gjelde for andre styringsorganer ved institusjonene. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 13 nr. 4 skal lyde:

       Sammensetningen av avdelingsstyre skal være basert på følgende fordeling:

§ 14. Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

       Komiteen vil peke på at tittelen dekanus på valgt leder av avdeling har en lang tradisjon ved våre universiteter og ved enkelte høgskoler.

       Komiteen mener institusjonen selv skal avgjøre om man ønsker å benytte denne tittelen eller å ta i bruk tittelen avdelingsleder:

« § 14 nr. 1 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

       Institusjonene avgjør selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av departementet. »

       Komiteen mener at ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes, og foreslår:

« § 14 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde:

       Ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. »

6. Kap. 4. administrasjon. økonomi- og eiendomsforvaltning §§ 15-18

       Etter lovforslaget skal hver institusjon ha en administrerende direktør, som er leder for det samlede administrative apparat, også på avdelings- og grunnenhetsnivå. Disponeringen over institusjonens økonomiske ressurser og eiendom er et felles ansvar for styret og direktøren, med styret som øverste organ. Det er likevel lovfestet at direktøren har et selvstendig ansvar for den samlede økonomi- og formuesforvaltning. Departementet kan gi retningslinjer for institusjonenes opprettelse av eller deltakelse i stiftelser og selskaper. Lovutkastet inneholder også en ny bestemmelse om at driften av en nasjonal fellesoppgave, f.eks. koordinering av fjernundervisning, kan legges til en institusjon uten at institusjonens egne styringsorganer trenger å være faglig ansvarlig for virksomheten.

       Komiteen har ingen merknader.

7. Kap. 5. generelle regler om styringsorganer §§ 19-23

      Lovutkastet inneholder regler om oppnevning av andre utvalg og styrer enn det som er fastsatt i loven, om plikt til å utføre tillitsverv og om møteordning og avstemningsregler i styringsorganer ved institusjonen. Møteprinsippet gjelder generelt i alle sammenhenger hvor loven bestemmer at en avgjørelse kan treffes av et kollegialt organ. I lovutkastet fastslås at møter i andre styringsorganer, styrer eller utvalg enn Universitets- eller Høgskolerådet holdes for lukkede dører, med mindre institusjonens styre eller vedkommende organ vedtar noe annet. Hensikten er at disse organene skal kunne fungere som interne fora for meningsbrytning og saksutredning. Sakspapirene er som alminnelig regel offentlige hvis organet skal treffe vedtak i saken. Unntak er regulert i offentlighetsloven § 5.

§ 19. Oppnevning av utvalg og styrer

       Komiteen viser til at § 19 nr. 3 åpner for at det kan være bare en studentrepresentant ved kollegiale organer. Komiteen mener det er av vesentlig betydning at studentene sikres minst to representanter i organene, i tråd med Bernt-utvalgets innstilling ( NOU 1993:24 ).

       Komiteen foreslår følgende:

« § 19 nr. 3 skal lyde:

       Studentene skal ha minst to medlemmer i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet. »

§ 21. Møter i styringsorganer, styrer og utvalg

       Komiteen mener at åpenhet er viktig fordi det gir allmennheten innsyn og mulighet for kontroll. Det skaper også større interesse for virksomheten. Komiteen vil foreslå endring av § 21 nr. 5. Møter som de som her er nevnt, bør i utgangspunktet være åpne, men må kunne lukkes helt eller for deler av av sakslisten, dersom styret eller organet selv gjør vedtak om det, eller ut fra de hensyn som ligger til grunn for offentlighetslovens unntaksbestemmelser for dokumenter.

       Komiteen foreslår:

« § 21 nr. 5 skal lyde:

       Møter i styringsorganer, styrer eller utvalg holdes for åpne dører. Vedkommende styringsorgan, styre eller utvalg kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av sak etter annet punktum skjer for lukkede dører. »

8. Kap. 6. styrets klagenemnd § 24, § 25, § 26

       I lovutkastet videreføres gjeldende bestemmelser om at styret selv kan oppnevne en klagenemnd som avgjør klager på vegne av styret, saker om tilsetting og avskjed unntatt. Klagenemnda skal ha fem medlemmer, herav to studenter. Leder og personlig varamedlem for leder skal fylle kravene for utnevnte dommere, jf. domstolsloven. Eksterne jurister kan benyttes etter behov i samsvar med dagens praksis.

§ 25. Klagenemndas sammensetning

       For å sikre størst mulig grad av uhildet saksbehandling mener komiteen at hverken leder eller varamedlem for leder skal være tilsatt ved institusjonen og foreslår:

« § 25 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

       Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen. »

9. Kap. 7. studentorganene § 27, § 28

       Studentene ved institusjonen kan opprette et studentorgan for å ivareta sine interesser overfor institusjonens styre og råd, og tilsvarende ved den enkelte avdeling eller grunnenhet. Departementet understreker at disse organene er et ledd i det generelle organisasjonssystem ved institusjonen og skal høres i alle saker som angår studentene.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, vil peke på betydningen av størst mulig representativitet ved valg til studentorganene gjennom aktiv deltagelse fra studentenes side. Flertallet mener derfor det bør være mulig å kreve urneavstemning ved valg. Urneavstemninger kan gi større valgdeltagelse og vil understreke at dette er viktig både for studentorganets tillit og for at studentorganet er politisk representativt i forhold til egen velgermasse. Flertallet mener derfor at dette bør lovfestes og vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Det vises til § 11 nr. 6 om at departementet gir nærmere regler om valg til styre og råd. Flertallet ber departementet ta utgangspunkt i prinsippet i § 27 nytt nr. 2 når de fastsetter regler om valg av studentrepresentanter til disse styrer og råd. Flertallet foreslår:

« § 27 nytt nr. 2 skal lyde:

       Ved valg til organ som nevnt i nr. 1 skal det avholdes urnevalg blant studentene.

       Nr. 2 og 3 blir hhv. nytt nr. 3 og 4. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener primært at det må være opp til studentorganene selv å bestemme hvordan valg til studentorganene skal foregå. Når dette likevel blir tema, mener dette medlem at allmøtet bør være det høyeste organ for studentene ved institusjonen, dette for å sikre aktiv deltakelse. Dette medlem mener videre at det kan avvikles urneavstemming når en tredjedel av deltakerne på allmøtet krever det. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 27 nytt nr. 2 skal lyde:

       Ved valg på allmøte blant studentene til studentorganene skal det, når en tredjedel av de frammøtte krever det, avholdes urnevalg. »

10. Kap. 8. tilsettingsforhold §§ 29-36

       For tilsettingsforhold ved universiteter og høgskoler gjelder det generelle lov- og avtaleverk, men visse særregler foreslås for stillinger som omfattes av tjenestemannsloven. Den viktigste særregelen er at innstilling og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skal skje i styringsorganene, og ikke i egne partssammensatte organer. Det foreslås lovfestet at utlysningen foretas av det organ som skal foreta tilsettingen, styret eller avdelingen.

       Styret skal fortsatt foreta tilsetting i professorat. Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger foretas av vedkommende avdeling eller av et tilsettingsråd oppnevnt av styret, om ikke av styret selv. Ved tilsetting i undervisnings- og forskerstilling foreslår departementet å lovfeste at begge kjønn om mulig skal være representert blant de sakkyndige. Styret skal tilsette administrerende direktør og andre sentrale administrative ledere ved institusjonen. Tilsetting kan skje på åremål.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen har merket seg at mange institusjoner frykter for at den nye regelen i arbeidsmiljøloven om midlertidig ansettelse kan få uheldige konsekvenser. Disse medlemmer vil vise til at departementet i brev til komiteen den 9. mars 1995 slår fast at den nevnte bestemmelsen i arbeidsmiljøloven vil gjelde for enkelte typer arbeidsforhold ved universitetene og høgskolene. Dette gjelder timelærere, forelesere og hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledende med mindre enn 37,5 % av full stilling, samt eksamenssensorer og eksamensinspektører. Disse medlemmer vil peke på at dette åpenbart vil kunne bety store problemer for disse institusjonene, og vil be om at Regjeringen legger frem forslag til hvordan dette kan løses:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av arbeidsmiljøloven for å løse de problemer som bestemmelsen om midlertidig ansettelser vil kunne innebære for universiteter og høgskoler. »

§ 30. Utlysning av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke viktigheten av en bedre kjønnsmessig fordeling av stillinger på høyere nivå. Kvinner er i dag sterkt underrepresentert i slike stillinger. For å rekruttere flere kvinner i slike stillinger vil flertallet be om at det i statsbudsjettet innarbeides en øremerket post for rekrutteringstiltak for kvinner til dette formål.

       Flertallet konstaterer at andelen kvinner i de høyere undervisnings- og forskerstillingene og i de høyere administrative stillingene ved universitetene og høgskolene er lav. Flertallet ser ikke at denne situasjonen vil endre seg i fremtiden uten at særskilte tiltak iverksettes.

       Flertallet er av den oppfatning at høyere utdanning er blant de områder i samfunnslivet hvor det er særlig viktig at kvinners erfaring og prioriteringer må prege utviklingen med samme tyngde som mennenes. Flertallet mener at inntil begge kjønn er tilnærmet likt representert i de høyere stillinger ved institusjonene, er det nødvendig å styrke det underrepresenterte kjønns muligheter til å besette disse.

       Flertallet vil foreslå:

« § 30 nr. 4 annet punktum skal lyde:

       Begge kjønn skal være representert blant de sakkyndige. »

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at styret må ha anledning til å lyse ut enkelte stillinger på høyere nivå der bare kvinner kan søke.

       Flertallet foreslår derfor:

« § 30 nr. 3 nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Det skal legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme slikt forslag:

« § 30 nr. 3 nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, kan de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Under ellers like vilkår bør det legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen er prinsipielt motstander av å lyse ut stillinger kun for kvinner eller å øremerke midler for å rekruttere kvinner spesielt. Dette medlem mener andelen kvinner i de høyere undervisnings- og forskerstillingene ikke kan sees uavhengig av alderssammensetningen i denne gruppen totalt. Dette medlem vil videre understreke at det er meget begrenset hvor mange av disse stillingene som frigjøres pr. år. Dette medlem tror derfor at det faktum at andelen kvinner i disse stillingene er meget lav til tross for at mange jenter de siste årene har tatt utdanning på høyere nivå, til en viss grad har sammenheng med at det finnes få stillinger disse kan rekrutteres til. Dette medlem har tro på at sammensetningen vil se noe annerledes ut når det etterhvert kommer generasjonsskifter ved de forskjellige institusjonene.

       Dette medlem mener det er galt å øremerke enkelte stillinger til kvinner. Det bør alltid være slik at man sikrer seg den best kvalifiserte søkeren. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at man også vurderer at det å tilhøre en underrepresentert gruppe kan være en kvalifikasjon som tas med i den totale vurderingen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 30 nr. 4 annet punktum utgår. »

11. Kap. 9. opptak som student. rett til å gå opp til eksamen. bortvisning og utestenging §§ 37-43

       Departementet understreker at utdanningspolitikken mht. adgang til studier og eksamen må samordnes på nasjonalt nivå for å hindre ubegrunnede ulikheter. Generell studiekompetanse ved én institusjon gir adgang til åpne studier ved de øvrige. Departementet kan fastsette opptaksgrunnlaget, gi retningslinjer for vektlegging av yrkespraksis og bestemmelser om nasjonal samordning av opptakene.

       Etter forslag fra styret kan departementet unnta enkelte fag fra kravene til generell studiekompetanse eller sette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør det nødvendig. Styret kan fastsette særlige minstekrav ved opptak til høyere grads studier.

       Departementet kan regulere adgangen til hele eller deler av studier når kapasitetshensyn krever det eller ut fra en helhetsvurdering av utdanningen i landet, og gi regler om rangeringen av søkerne til slike studier. Fri eksamensrett skal fortsatt gjelde, etter forslaget også innenfor den statlige høgskolesektoren. Merutgiftene ved dette kan dekkes ved eksamensgebyr. Studentene skal ha taushetsplikt tilsvarende profesjonelle yrkesutøvere. Falsk vitnemål kan rapporteres til andre institusjoner.

       Styret gis mulighet til å vise bort eller utestenge en student på nærmere angitt grunnlag. Styrets vedtak, som treffes med 2/3 flertall, kan påklages. Studentens utgifter til advokatbistand dekkes av institusjonen, likeledes alle utgifter ved domstolsprøvning.

       Bortvisning i inntil ett år og etter skriftlig advarsel er en ny og mildere reaksjonsform som kan begrenses til de områder eller sammenhenger hvor problemene oppstår, f.eks. laboratorier, i den hensikt å beskytte tilsatte og medstudenter. Utestegning i inntil tre år kan være aktuelt dersom en student skaper fare for liv eller helse under klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det samme gjelder grove brudd på taushetsplikten eller grovt usømmelig opptreden. Hensikten er å sikre at pasienter, klienter, barnehagebarn og elever har samme vern mot overtredelser som de har i forhold til profesjonelle yrkesutøvere. Studenten beholder eksamensretten.

       For visse straffbare handlinger som er foretatt utenfor selve studiesituasjonen, men som kommer fram under yrkesutdanning, kan det bli aktuelt med utestegning i inntil tre år, inntil endelig dom er falt eller for alltid dersom forholdet gjør studenten varig uskikket til yrket. Bestemmelsen gjelder bare studenter som i praktisk opplæring har å gjøre med pasienter, klienter, barnehagebarn og elever. Hensikten er å stille samme krav til studenter i slike yrkesutdanninger som til utøvere av yrket.

       Den frie eksamensretten har lange tradisjoner i Norge. Komiteen mener det er viktig å ta vare på adgangen til å gå opp til eksamen for å få prøvd sin realkompetanse som er skaffet på annen måte enn gjennom de vanlige studietilbudene. Komiteen er derfor tilfreds med at denne retten er foreslått videreført og utvidet til også å gjelde de statlige høgskolene, jf. § 40 nr. 1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at de merutgifter privatistordningen vil medføre, må kunne kompenseres ved at institusjonene får anledning til å kreve eksamensavgifter for privatister.

       Dersom en institusjon av kapasitetshensyn ikke kan avvikle eksamen for alle oppmeldte, mener et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, at de registrerte studenter gis forrang.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, konstaterer at privatistbegrepet har fått et annet innhold enn hva som var vanlig tidligere. Mange studenter skaffer seg kunnskaper ved nettopp å følge de frie forelesningene ved universitetene. Dette kan skape kapasitetsproblemer i forhold til lesesaler, veiledning m.m. og kan gi universitetene uforutsett ekstraarbeid. Men privatister er imidlertid pålagt å betale semesteravgift til studentsamskipnaden for å kunne melde seg opp til eksamen.

       For inneværende år har også privatister rett til stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning på lik linje med vanlige studenter. Flertallet ser behovet for en grundigere gjennomgang av alle sider ved privatistordningen og ber departementet komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

       I påvente av dette ber flertallet om at følgende blir lagt til grunn for privatistordningen: Retten til utdanningsstøtte bør fortsatt gjelde. All støtte gis i utgangspunktet i form av lån. Ved avlagt eksamen omgjøres en del av lånet til stipend etter gjeldende satser for stipend. Flertallet vil anbefale at det inngås en kontrakt med privatister der det framgår hvilke eksamener privatisten har til hensikt å gå opp i. Forutsetningen for å få deler av lån omgjort til stipend må være avlagt eksamen tilsvarende 15 vekttall innen 1 år. Flertallet mener videre at dersom eksamen ikke avlegges, skal lånet rentebæres fra den dag det ble opptatt, med mindre helt spesielle grunner som f.eks. sykdom, fødsel o.l. kan dokumenteres som årsak.

       Flertallet vil foreslå vedtak i samsvar med dette:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener videre at det må innføres adgang for institusjonene til i noen grad å kreve egenbetaling fra studenter som tar høyere grads utdanning eksempelvis på masternivå, i tråd med det som er vanlig i flere av våre naboland. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette:

       «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av egenbetaling for studier på masternivå. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen ser ikke på høyere utdanning som en rettighet som alle skal ha dersom de oppfyller det minimum som i dag ligger i begrepet « generell studiekompetanse ». Det å avslutte den videregående skolen med laveste ståkarakter er etter dette medlems syn ikke nok til å ansees som kvalifisert til å starte på en høyere utdanning. Dette medlem mener studiekompetanse i større grad bør differensieres slik at kravene som stilles varierer fra utdanning til utdanning. De krav som stilles for opptak til de forskjellige utdanningene kan enten fastsettes av departementet eller av de enkelte institusjoner. I tillegg til slike basiskrav bør det i større grad innføres opptaksprøver knyttet opp mot den utdanningen studenten søker. Dette medlem vil fremme forslag om at departementet fremmer forslag om en omlegging til en slik ordning med differensiert studiekompetanse:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med differensiert studiekompetanse, slik at det fastsettes faglige minstekrav for opptak til de enkelte studier innen høyere utdanning i Norge. »

       Dette medlem mener det er galt å kreve at privatister betaler semesteravgift til studentsamskipnadene for å få avlagt eksamen og vil understreke at det ikke finnes noen logisk sammenheng i dette kravet. Dette medlem vil fremme forslag om å endre denne praksisen. Dette medlem har imidlertid ikke noen motforestillinger mot å innføre en ordning hvor privatister må betale kostnaden ved det å gå opp til eksamen.

       Dette medlem vil vise til tidligere merknader og konklusjon om at alle studier i utgangspunktet bør være lukkede. Dette medlem mener videre at det ikke uten videre er en naturlig sammenheng mellom retten til å ta eksamen og retten til å motta studiefinansiering. Dette medlem mener således at retten til å motta lån og stipend fra Lånekassen bør kobles opp mot studieplass. Dette medlem erkjenner at det kan være mange grunner for at noen velger å ta en utdanning som privatist selv om vedkommende i utgangspunktet ville fått studieplass dersom vedkommende søkte om dette, og at det selvsagt bør være opp til den enkelte student selv å velge hvordan vedkommende vil ta sin utdanning. Imidlertid ser ikke dette medlem noen grunn til at det å ta eksamener umiddelbart skal utløse subsidier fra staten og vil minne om at det er vedkommende selv som nyter godt av det å få formalisert sin kompetanse. Dette medlem vil konkludere med at rett til studiefinansiering bør knyttes opp mot det å være student i snever forstand, og vil derfor gå imot at privatister skal ha rettigheter i Lånekassen.

§ 37. Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning og § 38 Studentopptaket

       Elever fra Steinerskolene har hatt en spesiell ordning med hensyn til opptak til høyere utdanning. Komiteen forutsetter at denne ordningen fortsetter og at dette er hjemlet i lovens § 37 nr. 1 siste setning: « Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning skal være generelt opptaksgrunnlag. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser at lovforslaget ikke representerer noe nytt i forhold til tidligere lovgivning og praksis.

       Foruten for universitetsloven av 1989 ble det med hjemmel i lov av 19. juni 1970 om eksamen og grader ved universiteter og høgskoler (eksamensloven) fastsatt en rekke bestemmelser som inneholdt tilsvarende bestemmelser. For alle universitetene gjaldt eksamensregler for visse studier som enten ga bestemte karakterkrav for opptak, eller som hjemlet for styret å sette minstekrav til karakteren for den eksamen som dannet grunnlaget for hovedfaget.

       I universitetsloven av 1989 ble det presisert at forslag om adgangsregulering til hovedfag måtte begrunnes ut fra kapasitets- og ressurshensyn.

       Flertallet viser til hva komiteens flertall uttalte i Innst.S.nr.230 (1990-1991):

       Flertallet peker på at det har vært presisert at karakterkrav til hovedfag skal være en fast nedre grense som garanterer opptak, men som ikke nødvendigvis er den endelige opptaksgrense. Hensikten har vært å unngå at sterkt skiftende opptakskrav til hovedfag gjør det vanskelig for studentene å planlegge studieløpet.

       Flertallet er allikevel bekymret for at en fast nedre karaktergrense for opptak ikke får den tilsiktede forutsigbare effekt for studentene slik situasjonen har vært de siste årene med for få hovedfagsplasser i forhold til det faktiske behovet. Å fjerne slike flaskehalser må derfor være en prioritert oppgave for såvel institusjonene som for departementet og Stortinget for å hindre at studenter som kvalifiserer for opptak blir forsinket i sin studieprogresjon.

       Flertallet slutter seg til utkastet til § 37.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det vil ha flere uheldige virkninger at den enkelte institusjon kan fastsette egne faglige krav ved opptak til høgre grads studier. Dette kan lett føre med seg at likeverdigheten mellom studiestedene blir svekket. Det kan også ha som virkning at vi får et uheldig karakterjag og økt antall nye prøver som vil være lite hensiktsmessig og kostnadskrevende for både studenter og institusjoner. Begrensninger i opptak bør derfor bare skje gjennom kapasitetsmessige sperrer. Disse medlemmer er derfor ikke enig i § 37 nr. 5 i forslaget der det heter at styret kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier. Disse medlemmer foreslår at dette punktet sløyfes:

« § 37 nr. 5 utgår.

       Nr. 6 blir nytt nr. 5. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at opptakskrav bør fastsettes av den enkelte institusjon. Dette medlem vil imidlertid understreke at institusjonene bør fastsette opptakskrav som gjør det mulig for unge mennesker å planlegge, og ikke endre kravene fra ett år til et annet. Den enkelte institusjon må også ha adgang til å bruke andre former for vurdering av søkerne enn det som er vanlig i dag. Dette medlem vil spesielt peke på at det bør være mulig for en institusjon å innføre opptaksprøver til bestemte studier eller på generell basis, og fremmer forslag om dette. I tråd med ovennevnte støtter dette medlem at institusjonene skal ha adgang til å fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak av høyere grads studier. Dette medlem mener imidlertid at et slikt faglig minstekrav må settes ut fra faglig begrunnelse, og vil anta at dette vil ligge lavere enn det som i dag ut fra kapasitetsmessige hensyn er fastsatt. Dette medlem ser derfor at en ordning med faglig minstekrav ikke vil få noen særlig betydning så lenge det er så stor søking til høyere nivå.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til endringer i § 37:

« § 37 nr. 1 skal lyde:

       Det generelle grunnlag for opptak som student er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Institusjonene selv har adgang til å fastsette tilleggskrav.

Nr. 3 skal lyde:

       Institusjonene kan selv innføre opptaksprøver til bestemte studier eller på generell basis.

Nr. 4 og nr. 6 utgår. »

       Dette medlem vil når det gjelder forslaget til § 38 nr. 2, støtte forslaget om mulighet for nasjonalt opptak under den forutsetning at dette kun baseres på en praktisk gjennomføring ved at informasjon, søknadsfrister og den praktiske gjennomføringen samordnes.Komiteen slutter seg til utkastet til § 38.

§ 39. Opptaksregulering

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener at hovedregelen bør være at studietilbudene skal være åpne for utdanningssøkende med studiekompetanse. Unntak fra denne hovedregelen gjøres for tradisjonelt lukkede studier innen lengre profesjonsutdanninger og etter en samlet vurdering av utdanningen i landet. Åpne studietilbud vil best kunne ivareta studentenes behov for å kunne velge fag.

       Imidlertid viser det seg i praksis vanskelig å gjennomføre slike ordninger bl.a. ut fra plasshensyn. I dagens regelverk er det departementet som fatter vedtak om adgangsregulering.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at departementet for framtiden bør legge slike saker fram for Stortinget.

       Dette flertallet viser i den forbindelse til Innst.O.nr.6 (1986-1987), jf Ot.prp. nr. 1 (1986-1987) , og Stortingets enstemmige vedtak om å overføre slik myndighet fra Stortinget til departementet. Dette flertallet har registrert at sterk økning i søkertallet til høyere utdanning de senere årene har ført til at de fleste tradisjonelt åpne universitetsstudiene har vært adgangsbegrenset i flere år og fortsatt er adgangsbegrenset. Dette flertallet regner med at med en utflating av ungdomskullene vil det være mulig å oppheve adgangsbegrensningen. Dette flertallet ønsker derfor igjen å tilbakeføre myndigheten til å beslutte adgangsbegrensning fra departementet til Stortinget. Dette flertallet vil foreslå endring av § 39 nr. 1 i samsvar med dette og forutsetter at endringen trer i kraft med virkning fra studieåret 1996/97:

« § 39 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan Kongen med samtykke av Stortinget, og etter forslag fra styret, regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at studier bør være åpne i så stor grad som mulig, og ser på adgangsbegrensning som et tiltak som bare må nyttes når situasjonen absolutt krever det.

       Fram til at ny universitetslov trådte i kraft 16. juni 1989, var det Stortinget som gjorde vedtak om adgangsbegrensning første gang, mens departementet hadde fullmakt til å foreta den årlige reguleringen av opptakstallene etter forslag fra institusjonene.

       For høgskolene har det hele tiden vært de regionale høgskolestyrene eller departementet som har fastsatt studenttallene som inngår i budsjettforslagene.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 66 (1984-1985) om høyere utdanning der det heter:

       Videre heter det:

       I Innst.O.nr.6 (1986-1987) endret en samlet komité § 38 i samsvar med dette. Departementet kan etter denne paragraf avgrense adgangen til de enkelte studiene etter tilrådning fra kollegier når « plasshensyn eller andre særlige grunner gjør det nødvendig ».

       Disse medlemmer mener at den nåværende bestemmelse er nødvendig ut fra praktiske forhold med store studenttall, store søknadsmengder og tidspress i forhold til avgjørelser som oftest må tas om sommeren. Disse medlemmer mener også at det er riktig at departementet har denne avgjørelsesmyndighet, og at dette er bedre i samsvar med nåværende arbeidsdeling mellom Storting og Regjering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 39 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan departementet, etter forslag fra styret, regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det. »

       I tråd med Bernt-utvalgets innstilling (NOU) mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, at vedtak om adgangsregulering skal fattes for ett år av gangen. Hvis ikke vil treghet i systemet føre til at det settes adgangsbegrensninger som blir stående uten at det er kapasitetsmessig grunnlag for det. På dette grunnlag foreslår flertallet:

« § 39 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:

       Slik regulering kan bare gjelde for et år av gangen. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sin modell for finansiering av universiteter og høgskoler som innebærer at institusjonene får tilført midler basert på antall uteksaminerte studenter. Dette medlem mener derfor prinsipielt at det må være opp til den enkelte institusjon å fastsette antall studenter. Dette medlem erkjenner imidlertid at det ikke er flertall for en slik finansiering, og vil derfor støtte forslaget til § 39 med unntak av nr. 3. Dette medlem vil stryke dette siste punktet under henvisning til oppfatningen om at institusjonene selv må kunne fastsette slike regler:

« § 39 nr. 3 utgår. »

§ 42. Bortvisning. Utestengning

       Komiteen mener at bestemmelsene om bortvisning og utestenging reiser en rekke spørsmål bl.a. i forhold til rettssikkerhet og styrets kompetanse. § 42 nr. 1 gir styret anledning til å bortvise studenter som opptrer grovt forstyrrende for andre studenter eller institusjonen for øvrig. Hvis bortvisningen ikke respekteres, kan styret vedta å utestenge vedkommende fra institusjonen for inntil ett år. Proposisjonen drøfter ikke om dette innebærer at vedkommende også fratas eksamensretten. Komiteen mener en rimelig tolkning av § 42 nr. 1 er at eksamensretten ikke blir fratatt studenten, selv om vedkommende er utestengt fra institusjonen.

       § 42 nr. 2 omfatter forhold som vil kunne omfattes av straffeprosessloven § 222, selv om sanksjonene i utdanningsloven er sterkere enn tilsvarende i straffeprosessloven. Komiteen mener likevel at institusjonens styre skal ha adgang til å utestenge studenter som har opptrådt grovt klanderverdig med fare for liv eller helse, alvorlige brudd på taushetsplikt eller grovt usømmelig opptreden.

       Komiteen mener imidlertid at bestemmelsen i § 42 nr. 3 går ut over det som er styrets kompetanseområde, og innebærer brudd med det rettsvern personer bør ha. Komiteen ber departementet komme tilbake med forslag til endringer i loven som ivaretar intensjonene med utkastet til § 42 nr. 3.

       Komiteen vil derfor foreslå følgende:

       « § 42 nr. 3 utgår.

       Nr. 4, 5 og 6 blir hhv. nytt nr. 3, 4 og 5. »

12. Kap. 10. undervisning. grader. eksamen §§ 44-54

       Lovutkastet endrer ikke dagens myndighetsfordeling mht. å fastsette hvilke fagtilbud den enkelte institusjon skal kunne gi. Norgesnettmodellen forutsetter en samlet politikk når det gjelder avgjørelser om hvilke grader, yrkesutdanninger og fag som skal bygges ut, og hvordan tilbud og kapasitet skal fordeles mellom institusjoner og regioner. Sentrale myndigheter avgjør spørsmål som gjelder gradsstruktur, titler, hvilke fagtilbud den enkelte institusjon skal kunne gi, og nasjonale standardkrav mht. fagsammensetning, faglig bredde, fordypning og normert studietid. Rammeplaner for visse yrkesutdanninger fastsettes sentralt. Minst to sensorer ved hver eksamen, hvorav bare en tilknyttet institusjonen, foreslås lovfestet, men med mulighet for unntak.

§ 44. Læringsmiljø

       Komiteen viser til merknader under § 2 for så vidt angår tilrettelegging av studiemiljø og arbeidsforhold for studenter med ulike funksjonshemninger.

       Komiteen vil endre § 44 nr. 3 som regulerer muligheter for unntak for offentlige forelesninger. Komiteen mener at proposisjonen legger opp til en for vidtrekkende fortolkning av unntaksbestemmelsene og vil foreslå en innstramming på dette punkt.

       Komiteen foreslår:

« § 44 nr. 3 annet punktum skal lyde:

       Når forelesningenes art tilsier det, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter. »

§ 45. Grader, yrkesutdanninger og andre utdanningsprogram. Titler

       Komiteen vil til § 45 uttale at det er avgjørende for likeverdigheten mellom de forskjellige utdanninger at det gjennomføres en enhetlig praksis mellom institusjonene mht. bruk av titler og navn på grader. Utdanning på samme felt og nivå må gi rett til bruk av samme tittel uavhengig av hvilken institusjon utdanningen har foregått ved.

§ 48. Godkjenning av grad eller utdanning fra utlandet m.v.

       Komiteen går inn for at det fortsatt skal være mulig å kunne søke om å benytte norske beskyttede titler på utdanning som er tatt i utlandet. De eksisterende nemnder for godkjenning av siviløkonom- og sivilingeniørtittelen bør opprettholdes. Komiteen vil i samsvar med dette foreslå følgende endring i § 48:

« § 48 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Den som har grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov, kan søke institusjon under loven om å få graden eller utdanningen godkjent som del av generell grad eller som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved institusjonen med hjemmel i § 45.

Nr. 1 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan gi forskrift om godkjenning, og kan for visse typer utdanning opprette nemnder som skal avgjøre hvilke utenlandske læresteders grader m.m. som skal få generell godkjenning. Er nemnd opprettet, er den klageorgan for institusjonens avgjørelse av søknader.

Nytt nr. 2 skal lyde:

       Godkjenning som faglig jevngod med grad fastsatt med hjemmel i § 45 kan gis på grunnlag av enkelteksamener. Ingen av dem behøver å være avlagt ved norsk institusjon.

Nr. 2 blir nr. 3.

Nytt nr. 4 skal lyde:

Godkjenning gir rett til å bruke tittel som er fastsatt for den grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som det er jevnført med. »

13. Kap. 11. søksmål og kap. 12. forskjellige bestemmelser §§ 55-62

       I lovutkastet videreføres gjeldende bestemmelser om partskompetanse ved søksmål.

       Gjeldende bestemmelser om enerett til bruk av visse stillingstitler videreføres med den forskjell at kunstnerisk utviklingsarbeid blir likestilt med forskning. Kongen skal kunne bestemme at også andre vitenskapelige stillingstitler enn professorater skal kunne forbeholdes tilsatte ved institusjoner som kommer inn under loven. Departementet kan gi ikke-statlige utdanningsinstitusjoner rett til å bruke vernet stillingstittel.

       Komiteen viser til kap. 12 § 57 nr. 3 og mener at godkjenningsordningen for private høgskoler legger vekt på faglige kvalifikasjoner og vurderinger. Ut fra en slik kvalitetsvurdering bør disse høgskolene ha adgang til å benytte beskyttede stillingsbenevnelser etter § 57 nr. 1.

       Komiteen foreslår følgende endring i § 57 nr. 3 om dette:

« § 57 nr. 3 annet og tredje punktum skal lyde:

       Ikke-statlig institusjon som er godkjent etter reglene i lov av 11. juni 1986 nr. 53 kan bruke tittel som er vernet etter nr. 1. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige være den samme som ved institusjon som går inn under denne lov. »

14. Kap. 13. sluttbestemmelser - lærerutdanningsloven § 63, § 64, § 65

       I sluttbestemmelsene foreslås universitetsloven og lov om Statens reseptarhøgskole opphevet og enkelte andre tekniske endringer i gjeldende lovverk.

       I lærerutdanningsloven vil en rekke bestemmelser bli dekket av tilsvarende generelle bestemmelser i lovutkastet og foreslås dermed opphevet. Det vil gjelde ordensforhold for studenter (§ 25), organisering og styring (§§ 26-32), vurdering og lærervitnemål (§ 24), men likevel slik at punktet om skikkethet til læreryrket blir stående i loven. Departementet vil vurdere om hjemmelen for sertifisering som lærer bør tas inn i det nye skolelovverket som er under utarbeidelse. §§ 19-23 om det faglige og pedagogiske innholdet i lærerutdanningen foreslås opphevet, mens § 2 med siktemålet for all lærerutdanning blir stående. Departementet vil vurdere om det er ønskelig å opprettholde en egen målformulering for lærerutdanningen i et revidert lovverk for skoleverket. Lovfestingen av Lærerutdanningsrådet foreslås opphevet (§ 33).

       Med hensyn til ikrafttredelse foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

« § 63 nr. 1 skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen slutter seg til proposisjonen og fremmer følgende forslag om lovens ikrafttredelse:

« § 63 nr. 1 skal lyde:

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener at det er viktig å ha en sterk nasjonal styring med lærerutdanningen og innholdet i denne. For stor frihet her kan åpne for ikke bare ulik organisering av denne utdanningen, men også gi forskjeller i innhold av vesentlig omfang. I neste omgang kan dette få betydning for prinsippet om likeverdig utdanning. Konsekvensene kan bli en svekkelse av enhetsskolen som har vært et sentralt element i hele vårt lands utdanningspolitikk, og som flertallet ser som en viktig oppgave å verne om.

       Komiteen viser til at det for tiden pågår et arbeid med vurdering av alle utdanningslovene. Komiteen vil be om at spørsmålet om lærerutdanningens innhold og organisering for enhetsskoletanken blir vurdert av dette utvalget. Inntil slik vurdering foreligger, vil komiteen foreslå at § 19, § 20, § 21, § 22 og § 24 i lærerutdanningsloven opprettholdes, med de nødvendige tilpasninger i lovteksten.

15. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

§ 8 nr. 1 skal lyde:

       Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst 15 medlemmer, jf. likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende fordeling:

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

§ 39 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan departementet, etter forslag fra styret, regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det.

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og representanten Christiansen:

Forslag 3

§ 1 nr. 1 første strekpunkt skal lyde:

§ 1 nr. 1 andre strekpunkt skal lyde:

Forslag 4

§ 63 nr. 1 skal lyde:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for å formalisere en videreføring av samarbeidet mellom Norges tekniske høgskole og Universitetet i Trondheim gjennom tillegg til lover.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

§ 37 nr. 5 utgår. Nr. 6 blir nytt nr. 5.

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen:

Forslag 7

§ 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse velges av rådet for tre år. Departementet skal godkjenne valget.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen:

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av arbeidsmiljøloven for å løse de problemer som bestemmelser om midlertidige ansettelser vil kunne innebære for universiteter og høgskoler.

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti :

Forslag 9

§ 4 nytt nr. 3 skal lyde:

       Styret har ansvaret for at institusjonen har en plan for det helhetlige utdanningsmiljøet.

Nr. 3, 4 og 5 blir hhv. nytt nr. 4, 5 og 6.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 10

§ 11 nr. 3 skal lyde:

       Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles av fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse.

Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av egenbetaling for studier på masternivå.

Forslag fra Høyre:

Forslag 12

§ 30 nr. 3 nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, kan de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Under ellers like vilkår bør det legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 13

§ 2 nytt nr. 8 skal lyde:

       Institusjonene har ansvar for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede studenter så vel fysisk som pedagogisk.

Forslag 14

§ 6 nr. 7 utgår.

Forslag 15

§ 13 nr. 4 skal lyde:

       Sammensetningen av avdelingsstyre skal være basert på følgende fordeling:

Forslag 16

§ 27 nytt nr. 2 skal lyde:

       Ved valg på allmøte blant studentene til studentorganene skal det, når en tredjedel av de frammøtte krever det, avholdes urnevalg.

Nr. 2, 3 og 4 blir nytt nr. 3, 4 og 5.

Forslag fra representanten Christiansen:

Forslag 17

§ 6 nr. 2 skal lyde:

       Styret består av rektor, prorektor, fra to til fem medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, et eller to medlemmer valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og minst to eksterne medlemmer.

Forslag 18

§ 6 nr. 3 skal lyde:

       Ingen av de gruppene som er nevnt i nr. 2 skal ha flertall i styret alene.

Forslag 19

§ 30 nr. 4 annet punktum utgår.

Forslag 20

§ 37 nr. 1 skal lyde:

       Det generelle grunnlag for opptak som student er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Institusjonene selv har adgang til å fastsette tilleggskrav.

Nr. 3 skal lyde:

       Institusjonene kan selv innføre opptaksprøver til bestemte studier eller på generell basis.

Nr. 4 og nr. 6 utgår.

Forslag 21

       § 39 nr. 3 utgår.

Forslag 22

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med differensiert studiekompetanse, slik at det fastsettes faglige minstekrav for opptak til de enkelte studier innen høyere utdanning i Norge.

16. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

§ 1. Institusjoner loven gjelder for

§ 2. Institusjonenes virksomhet

KAPITTEL 2. INSTITUSJONENS STYRINGSORGANER

§ 3. Sentrale styringsorganer

§ 4. Styrets oppgaver

§ 5. Delegasjon

§ 6. Styrets sammensetning

§ 7. Universitets- eller høgskolerådets oppgaver

§ 8. Universitets- eller høgskolerådets sammensetning

§ 9. Rektor og prorektor

§ 10. Valg av rektor og prorektor

§ 11. Valg av styre og råd

KAPITTEL 3. AVDELINGER OG GRUNNENHETER

§ 12. Organisering i avdelinger og grunnenheter

§ 13. Styringsorganer ved avdeling og grunnenhet

§ 14. Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

KAPITTEL 4. ADMINISTRASJON. ØKONOMI- OG EIENDOMSFORVALTNING

§ 15. Institusjonens administrerende direktør

§ 16. Eiendomsforvaltning

§ 17. Samarbeid og deltakelse i andre tiltak

§ 18. Driftsansvar for nasjonale fellesoppgaver

       Departementet kan i samråd med institusjonen legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten at institusjonens egne styringsorgan har ansvaret for den faglige virksomheten.

KAPITTEL 5. GENERELLE REGLER OM STYRINGSORGANER

§ 19. Oppnevning av utvalg og styrer

§ 20. Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv

§ 21. Møter i styringsorganer, styrer og utvalg

§ 22. Avstemninger

§ 23. Møtebok

       Det skal føres møtebok for styret, universitets- eller høgskolerådet og for andre styringsorganer, styrer og utvalg med vedtakskompetanse. Det oppnevnende organ kan bestemme at det også skal føres møtebok for andre utvalg.

KAPITTEL 6. STYRETS KLAGENEMND

§ 24. Klagenemndas oppgaver

§ 25. Klagenemndas sammensetning

§ 26. Klagenemndas avgjørelse

KAPITTEL 7. STUDENTORGANENE

§ 27. Studentorganenes formål

§ 28. Konstituerende møte. Vedtekter

KAPITTEL 8. TILSETTINGSFORHOLD

§ 29. Forholdet til tjenestemannslovgivningen

       Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m., med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av tjenestemannsloven.

§ 30. Utlysing av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

§ 31. Generelle regler for tilsetting i tekniske og administrative stillinger

       Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i tilsettingsråd oppnevnt etter reglene i tjenestemannsloven, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. § 32 nr. 1. Styret selv bestemmer om det skal være ett eller flere tilsettingsråd ved institusjonen.

§ 32. Tilsetting i administrative lederstillinger

§ 33. Saksbehandlingsregler ved tilsetting

§ 34. Avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff

§ 35. Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff

       Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff avgjøres av departementet når vedtaket er fattet av styret, og ellers av styret selv.

§ 36. Utfyllende regler om kombinerte stillinger

       Departementet kan gi utfyllende regler om framgangsmåten ved behandlingen av saker om tilsetting i undervisnings- og forskerstilling som er kombinert med stilling utenfor institusjonen.

KAPITTEL 9. OPPTAK SOM STUDENT. RETT TIL Å GÅ OPP TIL EKSAMEN. BORTVISNING OG UTESTENGING

§ 37. Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning

§ 38. Studentopptaket

§ 39. Opptaksregulering

§ 40. Rett til å gå opp til eksamen

§ 41. Studenters taushetsplikt

       En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

§ 42. Bortvisning. Utestenging

§ 43. Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

KAPITTEL 10. UNDERVISNING. GRADER. EKSAMEN

§ 44. Læringsmiljø. Undervisning

§ 45. Grader, yrkesutdanninger og andre utdanningsprogram. Titler

§ 46. Fag og emner. Rammeplan. Studieplan

§ 47. Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon underdenne lov

       Grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under denne lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene etter nærmere regler fastsatt av departementet. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre søknaden. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbelt uttelling for samme faginnhold.

§ 48. Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov

§ 49. Fritak for eksamen eller prøve

       Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis.

§ 50. Eksamen og sensur

§ 51. Klage over formelle feil ved eksamen

§ 52. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

§ 53. Vitnemål

§ 54. Annullering av eksamen eller prøve

KAPITTEL 11. SØKSMÅL

§ 55. Partsforholdet

§ 56. Institusjonens lovlige stedfortreder

KAPITTEL 12. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER

§ 57. Enerett til bruk av visse stillingstitler

§ 58. Bruk av vernet tittel etter tilsettingsforholdets opphør

§ 59. Brudd på tittelvernet

       Den som i strid med bestemmelsene i dette kapitlet forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet tittel, alene eller som del av en tittel, straffes med bøter.

§ 60. Utnevnte i embete

       Bestemmelsene i kapittel 8 i denne lov endrer ikke tilsettingsforholdet for dem som er utnevnt i embete før 1. januar 1990.

§ 61. Tilsatte ved vitenskapelig samling

       Den som er tilsatt ved vitenskapelig samling, må ikke uten samtykke fra styret holde egne samlinger av samme eller lignende art, eller for egen regning drive handel eller bytte med saker som hører til slik samling.

§ 62. Grunnlagsmateriale for almanakker

       Universitetet i Oslo skal utarbeide det astronomiske grunnlagsmaterialet som trengs for utgivelse av almanakker og kalendre i Norge.

KAPITTEL 13. SLUTTBESTEMMELSER

§ 63. Ikrafttredelse

§ 64. Oppheving av lover

       Fra den tid loven trer i kraft, oppheves:

§ 65. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, foretas følgende endringer i andre lover:

§ 4 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 4 tredje ledd bokstav a skal lyde:

§ 1 nr. 2 skal lyde:

       Skipnad og verksemd ved offentlige høgskole som tilbyr utdanning som nevnt i § 20.

       Kongen kan fastsetje at føresegner som gjeld desse også skal gjelde for privat lærarutdanningsinstitusjon dersom denne har eksamensrett eller får statstilskott.

Ny § 5a skal lyde:

§ 5a. Lærarvitnemål

       Ved slutten av ei lærarutdanning skal utdanningsinstitusjonen ta endeleg stilling til om kandidaten er skikka for læraryrket, og i tilfelle gje han lærarvitnemål. Vitnemålet skal gje opplysningar om kva for undervisning eller andre oppgåver i skolen utdanninga særleg høver for. Andre kandidatar får vitnemål for dei studia dei har fullført med godkjent resultat.

Overskriften i kap. V skal lyde:

Kap. V. Høgskole som tilbyr lærarutdanning. Verksemd og skipnad.

§ 19 skal lyde:

       Høgskole som tilbyr utdanning som nevnt i § 20 skal førebu for undervisning og andre pedagogiske og administrative oppgåver i skolen.

       Det skal leggjast vekt på å fremje yrkesetisk holdning og allsidig samtids- og kulturorientering. Studentane skal stimulerast til å ta del i sosiale aktivitetar i skole- og lokalsamfunnet.

       Høgskole som nemnt i første ledd skal drive pedagogisk utviklingsarbeid med sikte på å styrkje lærarutdanninga og fremje den pedagogiske og faglege utviklinga i dei skoleslag dei utdannar lærarar for.

§ 20 skal lyde:

       Etter departementets vedtak kan høgskole gje eit eller fleire av desse tilboda:

       Høgskole som tilbyr utdanning som nemnt i 1. ledd skal til vanleg gje etterutdanning.

§ 21. Første ledd nr. 6 og annet ledd utgår.

§ 22 nr. 3 skal lyde:

       Til utdanning som nemnt i § 20 første ledd skal det til vanleg vere knytt særskilde øvingsskolar for praktisk lærarutdanning, forsøks- og demonstrasjonsverksemd.

§ 23, § 25, § 26, § 27, § 28, § 29, § 30, § 31 og § 32 oppheves.

Kapittel VI oppheves.

B.

       Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole (NTH) omgjøres til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med virkning fra 1. januar 1996.

       NTNU skal være én forvaltningsenhet med én rektor. Dette innebærer at hverken AVH eller NTH består som egne forvaltningsnivåer. Den administrative strukturen må ivareta både de teknologiske og naturvitenskapelige fagene og de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagene. Stortinget ber Regjeringen om å fastlegge NTNUs organisasjon i tråd med dette.

C.

       Stortinget ber Regjeringen utrede den framtidige fagstrukturen ved NTNU. NTNU skal ha et bredt fagtilbud innen teknologiske og naturvitenskapelige fag, humanistiske fag, samfunnsvitenskap og medisin, som gir rom både for grunnforskning og utdanning innen disse disipliner, og som skal fremme samarbeid mellom disse under institusjonens hovedprofil.

D.

       Stortinget ber Regjeringen inntil videre praktisere en ordning med utdanningsstøtte til privatister i henhold til merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995).

E.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om privatister i høyere utdanning.