Departementet foreslår at institusjonene blir organisert etter en modell med to nivåer for faglige vurderinger, avdelinger fastsatt av departementet etter innstilling fra institusjonens styre, og grunnenheter underlagt den enkelte avdeling og opprettet av styret. Departementet kan, etter forslag fra styret, gjøre unntak fra avdelingsinndeling. Lovutkastet åpner også for muligheten til å etablere tverrfakultære eller frittstående grunnenheter. De to faglige nivåene, avdelingen og grunnenheten, skal ledes av hvert sitt styre der tilsatte i undervisnings- og forskerstilling skal ha flertall. Betegnelsen på avdelingene fastsettes av departementet. Tittelen til den valgte leder skal godkjennes av departementet dersom annen tittel enn avdelingsleder skal brukes.

       Gjeldende særregler for Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø mht. et eget organisatorisk nivå mellom avdeling og styre er ikke foreslått opprettholdt. Lovforslaget innebærer at Norges Tekniske Høgskole (NTH), som avdeling i lovens forstand, er i en særstilling i forhold til andre enheter på dette nivå. NTH er i lovutkastet § 1 nevnt som del av Universitetet i Trondheim, og det er lagt inn visse generelle unntaksbestemmelser som kan gi NTH en styringsordning og en handlefrihet tilsvarende den høgskolen har etter dagens lov.

§ 12. Organisering i avdelinger og grunnenheter

       Komiteen forstår § 12 nr. 1 slik at institusjonene kan organisere seg i kun én avdeling der hvor dette er hensiktsmessig.

       Komiteen forutsetter at loven gir rom for fortsatt å bruke begrepet fakultet om en avdeling hvis institusjonen ønsker det, slik universitetene har lange tradisjoner for.

       Komiteen vil på denne bakgrunn gå inn for følgende tillegg i § 12:

« § 12 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde:

       Avdelinger kan også benevnes fakultet. »

       Komiteen vil vise til at navn for mange institusjoner er viktig i forhold til å markere sin egen identitet, og mener derfor at de enkelte utdanningene ved de statlige høgskolene må kunne identifisere sin egenart til tross for at de er en del av en større enhet. Dette vil bl.a. gjelde de tidligere musikkonservatoriene. I dette legger komiteen at utdanningene på brevark, på vitnemål og i andre sammenhenger hvor avdelingene kommuniserer med eksterne gis anledning til å benytte egne navnebetegnelser som undertittel til høgskolens navn.

       Komiteen mener at det tilligger institusjonens styre å avgjøre navnebetegnelse på underavdelinger.

§ 13. Styringsorganer ved avdeling og grunnenhet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til § 8 og mener tilsvarende fordelingsnøkkel bør gjelde for andre styringsorganer ved institusjonene. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 13 nr. 4 skal lyde:

       Sammensetningen av avdelingsstyre skal være basert på følgende fordeling:

a.

fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

40-49 %

b.

Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

0-10 %

c.

Teknisk og administrativt tilsatte

15-25 %

d.

Studenter

20-30 %

e.

Representanter for praksisopplæring

0-20 %

f.

Eksterne medlemmer

0-20 %»

§ 14. Avdelingsleder. Leder for grunnenhet

       Komiteen vil peke på at tittelen dekanus på valgt leder av avdeling har en lang tradisjon ved våre universiteter og ved enkelte høgskoler.

       Komiteen mener institusjonen selv skal avgjøre om man ønsker å benytte denne tittelen eller å ta i bruk tittelen avdelingsleder:

« § 14 nr. 1 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

       Institusjonene avgjør selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av departementet. »

       Komiteen mener at ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes, og foreslår:

« § 14 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde:

       Ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. »