1. Innledning

       Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Regelverket foreslås endret slik at det oppnås større sikkerhet for at de byggverk som oppføres blir utført i samsvar med de kvalitative krav som stilles i bygningslovgivningen.

       I proposisjonen gjennomgår departementet innledningsvis utviklingen innen bygningslovgivningen og nevner en rekke utredninger/utviklingsprosjekter som direkte og indirekte danner grunnlag for forslagene i proposisjonen. Det vises til at i 1980-årene ble det i lovsammenheng særlig satt søkelys på behovet for effektivisering av byggesaksbehandlingen, mens denne lovrevisjonen har sikring av kvalitet som hovedmål. Satsingen på kvalitetssikring begrunnes med at det er et hovedproblem i forhold til plan- og bygningsloven at regelverket ikke etterleves. Manglende kvalitet fører til at samfunnet taper opp til flere mrd. kroner pr. år.

       Departementet viser til følgende elementer som danner grunnlag for lovforslaget, og som søkes ivaretatt gjennom nye regler: krav til god saksbehandling, krav til oversiktlige og effektive ansvarsforhold, krav til kvalifikasjoner hos de som utfører arbeidet, samt krav til effektiv kontroll.

1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at forslagene til endringer legger til rette for en bedre sikring av kvaliteten på det som bygges. Flertallet viser til at regelverket foreslås endret slik at man oppnår større sikkerhet for at de byggverk som oppføres blir utført i samsvar med de kvalitative krav som stilles i bygningslovgivningen.

       Flertallet er enige i hovedprinsippet som ligger til grunn i proposisjonen om at ansvaret for at regelverket blir fulgt legges på den som utfører jobben og har faktisk kunnskap og mulighet til å påse at reglene overholdes.

       Flertallet mener at den lovrevisjon det her legges opp til innebærer en del forenklinger og forbedringer av et komplisert lovverk. Flertallet tror dette kan bidra til en bedre og mer effektiv byggesaksbehandling og bedre bygg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Arild Lund og Kristian Sundtoft, er enig med departementet i at det er en viktig målsetting å legge forholdene til rette for å kvalitetssikre byggverk og forenkle regelverket. Disse medlemmer mener imidlertid at flere av departementets forslag vil resultere i et unødvendig byråkrati og uoversiktlige forhold, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Noen av forslagene medfører fordyring og en innstramming av fornuftige forenklinger, som for eksempel forenklet byggemelding. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de ulike kapitler.

       Komiteen vil understreke at begrepet « kvalitet » ikke bare berører de materiell- og utføringstekniske sider av byggeprosessen, men bør i høy grad også omfatte den estetiske utformingen av bygningsmiljøene.

       Komiteen viser til at Regjeringen har nedsatt en interdepartemental kontaktgruppe for estetisk kvalitet i offentlig miljø. Dette er et viktig tiltak som signaliserer at staten og andre offentlige byggherrer ønsker å skape gode normer og holdninger ved å vise til eksempler i sin egen byggevirksomhet.

       Komiteen mener imidlertid det er nødvendig også å bruke lovgivningen mer aktivt for å sikre at estetikk og byggeskikk blir ivaretatt både mer generelt og i forbindelse med de enkelte byggeprosjekter. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå et tillegg i § 2 (formålsparagrafen), første ledd:

« § 2 første ledd skal lyde:

       Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. »

       Komiteen er av den oppfatning at § 74 andre ledd ikke i tilstrekkelig grad har vært anvendt til å forplikte hverken kommunale myndigheter eller private tiltakshavere når det gjelder å vektlegge/etterspørre estetiske kvaliteter. Komiteen vil understreke at denne bestemmelsen er et uttrykk for at også estetiske kvaliteter i byggevirksomheten er et viktig offentlig anliggende, og at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder den estetiske utformingen av byggverk. Komiteen finner derfor å ville gi en eksplisitt hjemmel for kommunene til å utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

       Komiteen viser til det som er sagt ovenfor om behovet for å bruke lovgivningen i arbeidet for å ivareta estetiske hensyn. Komiteen mener at det ikke vil være ønskelig å lovfeste en definisjon av et estetisk kvalitetsbegrep. Men komiteen vil peke på at det likevel er visse faktorer som i seg selv er så viktige for en god estetisk utforming av et byggverk, at disse bør framheves i lovsammenheng. Komiteen vil her trekke fram viktigheten av samsvar mellom den estetiske utformingen av bygninger/tiltak og den funksjon som det aktuelle tiltak er tiltenkt. Videre mener komiteen at et byggverks utforming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både naturgitte omgivelser som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, form, materiale og ikke minst farger hører med i vurderingen.

       Komiteen ønsker ikke med dette å legge opp til en « autorisasjon » av en eller flere stilretninger, men viser til at de elementer som her er framhevet må sies å kunne danne et viktig grunnlag for en bedre estetisk kvalitetssikring.

       Komiteen vil understreke at alle tiltak, både søknadspliktige og meldepliktige, skal omfattes av § 74 nr. 2.

       Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til lovendring:

« § 74 nr. 2 skal lyde:

       Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

       Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. »

       Komiteen vil videre peke på andre faktorer som også kan bidra til å sikre ivaretakelsen av estetiske hensyn:

       Komiteen mener at estetikk også må tas med i den samordnende og løpende kommuneplanlegging på linje med andre overordnede spørsmål. Komiteen vil derfor fremme forslag til endring i § 20-1:

«§ 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. »

       Komiteen vil understreke behovet for grundig opplæring av ansvarlige innen bygningsmyndighetene og tilsvarende grundig informasjon overfor publikum. Komiteen vil derfor anmode departementet om at det blir gitt bred informasjon om loven og at de som skal betjene loven blir gitt nødvendig opplæring.

       Komiteen er enig i at kvalitetsheving og kvalitetssikring er viktig i alle byggeprosesser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at de regelendringer som foreslås primært tar utgangspunkt i store og omfattende byggeprosesser med store og profesjonelle entreprenører. Flertallet vil i denne sammenheng peke på at de aller fleste byggeprosesser i vårt land er små og rimelig oversiktlige.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at med det regelverk departementet legger opp til, kan gjennomføringen av små og oversiktlige byggeprosesser bli mer komplisert og vanskeliggjort enn hensynet til kvalitet tilsier, kfr. hensynet til tiltakshaver som til slutt sitter med regningen.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at departementets forslag innebærer muligheter for annerledes og mer omfattende lovgivning enn det som fremgår av departementets merknader. Disse medlemmer vil understreke at plan- og bygningsloven først og fremst skal regulere plan- og byggeprosesser. Dette må skje gjennom en avveining av ulike statlige og private interesser. Departementet konsentrerer sine forslag om behov for skjerpet kontroll. Disse medlemmer er opptatt av at økte kostnader og økt byråkrati for tiltakshaver også må tillegges vekt i en slik sammenheng.

       Disse medlemmer er enig i at krav til kvalitet er viktig. Likevel kan man ikke se at alle de forslag som fremmes nødvendigvis bidrar til kvalitetsheving. Det synes enkelte steder som det er sprik mellom målsetting og virkemidler.

       Disse medlemmer mener at det som hovedprinsipp er riktig at ansvaret for at regelverket er fulgt legges på den som faktisk utfører jobben. Disse medlemmer vil understreke at det forut for iverksettelse av forskrifter som øker tiltakshavers forpliktelser, må bli foretatt en reell vurdering av fordeler og ulemper ved forskriftene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at også overordnede miljøperspektiver bør være representert i alle planprosesser i kommunene. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende endringsforslag:

« § 9-1 siste punktum skal lyde:

       Kommunestyret kan peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser og miljøhensyn når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de miljømessige, trafikale og økonomiske problemer og virkninger som økende etablering av kjøpesentra kan føre til. Dette er det nødvendig å ta hensyn til i reguleringssammenheng. Disse medlemmer vil derfor foreslå at områder for kjøpesenter legges inn i lovens bestemmelser om reguleringsformål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 25 første ledd nr. 1 skal lyde:

       Byggeområder:

       herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kjøpesenter, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner. »

       Disse medlemmer mener at hovedregelen for Statens Vegvesen i samarbeidet med kommune og fylkeskommune må være åpenhet og at også utkast til oversiktsplaner og vegutredninger m.v. skal legges ut til offentlig ettersyn.

       Dette innebærer en skjerpelse av ordlyden slik at hovedregelen blir at Statens vegvesen skal legge fram utkast til oversiktsplaner, vegutredninger o.a. regulerings- og bebyggelsesplaner til offentlig ettersyn.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

« § 9-4 andre ledd annet punktum skal lyde:

       Statens Vegvesen skal legge slike planer ut til offentlig ettersyn. »

       Disse medlemmer mener at miljøaspektet må inn i den samordnede fylkesplanleggingen på lik linje med andre overordnede hensyn. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om dette:

« § 19-1 tredje ledd skal lyde:

       Fylkesplanleggingen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunens fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige og kulturelle virksomhet i fylket. »

       Disse medlemmer mener at i tillegg til de estetiske hensyn, må også miljømessige hensyn inn i den løpende kommuneplanleggingen på lik linje med andre overordnede hensyn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. »

       Disse medlemmer mener at loven også bør ta estetiske hensyn i ytre rom når det f.eks. gjelder reklameoppstilling på fasader. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag om at dette presiseres i loven:

« § 74 nr. 2 første ledd siste punktum skal lyde:

       Skjemmende farger, overdreven skilting og reklame er ikke tillatt. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg avvisende til at viktige deler av den materielle lovgivning skal skje gjennom forskrifter. Slik departementets forslag fremstår, innebærer det omfattende forskriftsfullmakter, uten at det settes klare rammer for hva disse kan regulere. Departementet ber dermed Stortinget om en « blancofullmakt » til å drive lovgivningsvirksomhet. En slik utvikling vil sette Stortinget helt på sidelinjen ved utformingen av sentrale deler av plan- og bygningsloven. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den omfattende bruk av forskrifter som det legges opp til i lovforslaget.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til « åpne forskriftshjemler ».

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at endringene i plan- og bygningsloven er av rent bygningsmessig karakter. Disse medlemmer mener det burde vært en bredere gjennomgang som også omfatter planprosessene i kommunesektoren. Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å bringe miljøaspektet sterkere inn i loven. Dette dreier seg bl.a. om at miljøhensyn skal vektlegges sterkere i ulike trinn i planprosessene. Det ligger forslag til innstramming i reglene for kjøpesenteretablering og utvidelse av disse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til § 33 som omhandler konsekvensutredninger. Dette medlem mener det som utgangspunkt for konsekvensutredning av et tiltak må vurderes mer langsiktige og uforutsigbare virkninger av et forslag. Med et slikt utgangspunkt bør det også foretas konsekvensutredning av mindre tiltak ut fra en « føre-var »-tankegang. I tillegg til ordinære plansaker, bør dette også gjelde for inngrep i naturområder som f.eks. skogsveier.

       Dette medlem vil fremme forslag om dette gjennom en endring av § 33-4:

« § 33-4 andre ledd (nytt) siste punktum skal lyde:

       Miljøhensyn gjennom « føre-var »-prinsippet legges til grunn ved beslutning om konsekvensutredning. »

       Dette medlem mener at kommunene bør ha bedre kontroll med omfanget av kjøpesenter i og nær tettbygde strøk. Dette medlem vil derfor understreke at arealmessig eller annen utvidelse av kjøpesenter ikke kan hjemles i § 33.

       Dette medlem viser til Innst.O.nr.95 (1991-1992) der dette medlem gikk imot å fjerne lovbestemt administrativt ansvar for bygningssaker gjennom teknisk sjef/bygningssjef. Dette medlem mener fortsatt at det administrative ansvaret for denne viktige sektoren burde vært skilt ut, men tar til etterretning at det ikke er flertall for det.

       Dette medlem vil understreke nødvendigheten av en åpen planprosess i kommunene, bl.a. ved å etablere høringer i plansaker. Dette medlem mener at dagens bestemmelser ikke er tilstrekkelige for å sikre befolkningens deltakelse i de forskjellige deler av planarbeidet i kommunesektoren.

       Dette medlem vil understreke betydningen av at berørte enkeltpersoner, grupper og organisasjoner skal gis mulighet til å bli hørt i planprosessen gjennom etablering av høringsrunder. Dette medlem vil fremme forslag om dette i et tillegg til § 16 og § 20-2:

« § 16 første ledd siste punktum skal lyde:

       Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes. »

« § 20-2 annet ledd skal lyde:

       Kommunen skal på et tidlig tidspunkt under forberedelsene søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i kommuneplanarbeidet, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes. »

       Når det gjelder de byggemessige endringer i loven vil dette medlem understreke det positive i at alle byggetiltak nå omfattes av søknadsplikt. Dette vil bidra til å gjøre systemet ryddigere. Dette medlem mener at forslag til endringer i bygningsloven er tilpasset større byggeprosjekter. Dette gjør at enklere byggeprosjekter vil bli underlagt et uforholdsmessig stort byråkrati. Dette medlem foreslår derfor en egen og enklere saksbehandlingsrutine for tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygg og påbygg og garasje. Denne typen byggetiltak skal avgjøres innen fire uker og skal i saksbehandlingen unntas fra lovens bestemmelser knyttet til § 93 b fra og med punkt 1 annet ledd om ansvarsfordeling, § 97 om kontroll og § 98 om ansvarlig utførende. Dette er bestemmelser som bør gjelde større byggeprosjekter, og ikke relativt enkle tiltak som enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard m.m.

       Dette medlem mener at ordningen med kommunal besiktigelse av et tiltak skal videreføres, men vil åpne for at et kommunalt selskap skal kunne foreta besiktigelsen. For øvrig støttes forslagene i proposisjonen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 99 nr. 1 første ledd skal lyde:

       Når et arbeid som går inn under § 93 er ferdig, skal kommunen eller eventuelt et kommunalt selskap la arbeidet besiktige. Finnes arbeidet utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal ferdigattest gis. Bygningen, innretningen eller i tilfelle vedkommende del av den må ikke brukes før ferdigattest er gitt. Sluttkontrollen skal også omfatte utearealer, adkomst og andre vilkår som eventuelt er stilt i tillatelsen. Når det er ubetenkelig kan kommunen bestemme at sluttkontroll kan utelates ved mindre tiltak. »

2. Administrative og økonomiske konsekvenser

       Departementet gir i proposisjonen en framstilling av de økonomiske og administrative konsekvensene for privat sektor, herunder bransjene og tiltakshavere, for kommunene og offentlig sektor ellers. Den foreslåtte sentrale godkjenningsordningen omtales også i denne sammenheng.

       Departementet viser til at bygge- og anleggsnæringen har en årlig omsetning på i underkant av 100 mrd. kroner. For de ulike bransjene innen næringen kan virkningene av endringsforslagene som helhet bli betydelige, men bør ikke gi vesentlige merkostnader i forhold til hva som må regnes som normal kvalitetsutvikling.

       Innføring av dokumentert egenkontroll vil kunne medføre noen kostnader for firmaene. Slik kvalitetssikring vil etter hvert bli nødvendig både for nasjonal og internasjonal godkjenning og konkurranse. Samtidig vil egenkontroll gi mindre utgifter til bruk av offentlig eller uavhengig kontroll.

       Godkjenningsordningen for utøvere med ansvarsrett vil medføre en utgift for de som ønsker å delta, i form av en årlig avgift. Ordningen vil for de fleste grupper være en videreføring av dagens ordninger, og bør ikke bli vesentlig dyrere enn i dag.

       En høyere sikkerhet for gjennomføring av kvalitetskravene kan i utgangspunktet gi noe høyere kostnader i prosjekterings- og byggefasen, men vil etter departementets oppfatning redusere kostnadene totalt i løpet av byggets levetid.

       Forslaget om profesjonell ansvarlig søker/prosjekterende vil i noen saker kunne medføre kostnader for tiltakshaver, mens det økte ansvaret som foreslås tillagt ansvarlig utførende antas å ville føre til besparelser for tiltakshaver.

       Departementet redegjør videre for hvilke virkninger de klarere ansvarsforholdene som lovendringen tar sikte på, vil få både for den som selv skal stå for bygging av enklere byggverk og for de profesjonelle tiltakshavere, entreprenører m.v. Det nye systemet med forhåndskonferanse m.v. vil bidra til bedre forhåndsavklaring, og kunne spare enkelte for unødig planlegging og prosjektering.

       Med hensyn til kommunale gebyrer for behandling av byggesøknader, anfører departementet at det ikke er mulig nå å fastslå hva den nye behandlingen vil koste. Men det understrekes at selvkost er det som maksimalt kan kreves for behandling av de enkelte typer saker.

       Departementet viser til at økonomiske og administrative konsekvenser for den sentrale godkjenningsordningen, som foreslås opprettet i medhold av § 98a, vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet med sikte på den nærmere utforming av ordningen. Departementet gir i proposisjonen en foreløpig vurdering av ordningen med hensyn til omfang, kostnader for den enkelte entreprenør, og inntekter/utgifter for det offentlige. Ordningen foreslås gjort selvfinansierende. Departementet peker på at den største innsparing som ordningen kan gi gjelder reduksjon av byggeskadene gjennom skjerpede krav til aktørene i byggeprosessen.

       For kommunene medfører forslagene til endringer delvis andre arbeidsformer, men sannsynligvis ikke større arbeidsmengde. Kommunenes rolle som tilsynsorganer blir klarere, og det blir lagt større vekt på gjennomgang av dokumentasjon både når det gjelder søknadsbehandling, kontroll og kvalifikasjonskrav. Departementet peker på at disse oppgavene er der i utgangspunktet også etter dagens regler, men vil bli tillagt større vekt på bekostning av den detaljerte bygningskontroll som en del kommuner utfører i dag. Den pliktmessige delen av kommunenes søknadsgjennomgang (plangrunnlag m.v.) vil stort sett være uendret, og kommunenes ansvar blir omtrent det samme som i dag.

       Nærings- og energidepartementets ansvar for entreprenørloven foreslås overført til Kommmunal- og arbeidsdepartementet, og gjeldende regelverk oppheves og innarbeides i plan- og bygningsloven. Det samme gjelder Justisdepartementets ansvar for brønnlov med forskrifter.

       Fylkesmannsembetene har ansvar for klagebehandlingen i plan- og byggesaker. På grunn av de foreslåtte strengere krav i forberedelsesfasen av en byggesak, antas antall klagesaker å kunne reduseres. Men nye påleggshjemler vil kunne gi grunnlag for flere klager. Arbeidet med innhenting og videresending av opplysninger om oppfyllelse av annet regelverk antas å ville medføre noe merarbeid.

       Departementet viser til at det vil være behov for offentlig initiativ for å få i stand utdannings-/ opplæringstilbud, både om regelverket generelt, og fordi forslagene stiller krav om kunnskap om regelverk og saksbehandling i forbindelse med godkjenning av utøvere med ansvarsrett.

2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at bakgrunnen for lovendringsforslagene er at dårlig byggkvalitet koster mye i ettertid. En rapport fra Norges Byggforskningsinstitutt viser at utbedring av byggskadene i Norge koster ca 2,4 mrd. kroner årlig. I tillegg kommer byggskader som blir utbedret før overlevering, og skader som skyldes andre forhold som orkaner, brann m.v., men som blir ekstraordinært store pga. byggefeil. Uoversiktlige ansvarsforhold, dårlig kontroll og utstrakt bruk av uprofesjonelle foretak er medvirkende faktorer. Mange tiltakshavere må dekke reparasjonskostnadene selv. Erfaringene viser at kommunene i slike tilfeller kvier seg for å gi pålegg om utbedring, fordi de vet at det er den uprofesjonelle tiltakshaver som blir sittende med regningen.

       Flertallet viser til at man må skille mellom forskjellige typer av kostnader:

       Flertallet mener at av disse kostnadene er det egentlig bare nr. 3 som på kort sikt kan sies å være merkostnader ved innføring av nye regler. Over tid vil imidlertid forbedrede dokumentasjonskrav etter flertallets mening legge forholdene til rette for betydelige besparelser. Dette støttes også av de beregninger som er foretatt av Rådgivende Ingeniørers Forening. At det brukes ressurser til kvalitetssikring, kan neppe sies å være merkostnader som følge av forslaget. Flertallet er kjent med at man fra byggebransjenes side allerede er godt i gang med kvalitetsutviklingen, og utviklingen av de offentlige kontrollkravene tar i stor grad utgangspunkt i dette.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det er store forskjeller i kommunenes bruk av gebyrer. Dette flertallet mener første skritt må være å få til en saksbehandling som er mest mulig lik i hele landet. Typebestemmelse, tidsfrister og gebyrer er derfor beskrevet som oppfordringer til kommunene, uten forslag om bindinger. Dette flertallet viser til at lovforslaget forutsetter at sakene er forberedt og dokumentert før kommunen starter behandlingen.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er av den oppfatning at prinsippet om selvkost må ligge til grunn, og at det er den enkelte kommune som skal fastsette gebyrets størrelse ut i fra det arbeid det offentlige utfører. Kommunene anbefales å bruke lavere gebyrer som ledd i premiering av god saksforberedelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er bekymret over at gebyrutgiftene kan bli store for forholdsvis enkle behandlinger i kommunale organ. Disse medlemmer mener departementet bør gi retningslinjer for nivået på ulike gebyrtakster.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for nivået på gebyrtakster for byggesaksbehandlingen i kommunene. »

       Komiteen vil peke på de komplikasjoner som tiltakshaver kan komme opp i, når han i en byggesak må forholde seg til flere offentlige organer, etater eller departementer i forbindelse med sin søknad. Slike forhold vil etter komiteens oppfatning kreve både innsikt og ressurser som tiltakshaveren ikke nødvendigvis alltid har. I mange tilfeller vil komiteen anta at tiltakshaver i tillegg til sin kontakt med lokale myndigheter også må forholde seg til andre myndigheter som f.eks. vegmyndigheter.

       Komiteen mener det ville være en fordel dersom myndighetene la forholdene til rette for tiltakshaver slik at denne hadde én lokal offentlig person med nødvendige fullmakter å forholde seg til.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunen både etter gjeldende lov og nye regler, jf. § 95 nr. 2, skal samordne saken i forhold til andre offentlige myndigheter og vil understreke viktigheten av at dette blir fulgt opp. Flertallet viser også til forslaget om forhåndskonferanse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den lovrevisjon som Regjeringen nå foreslår innebærer enkelte forenklinger av et komplisert lovverk, men at forholdet til publikum ikke er ofret tilstrekkelig oppmerksomhet.

       Flertallet vil påpeke at dokumentasjon vedrørende kostnader ved byggskader er noe mangelfull. Departementet nevner eksempler på skader eller mangler som oppstår etter lang tid, f.eks. ved ekstreme værforhold eller brann. Likeledes nevnes utilstrekkelig isolering som fører til høyere energiforbruk. Departementet peker selv på hvor vanskelig det er å trekke grenser mellom kostnader relatert til feil som skyldes brudd på regelverket og normale vedlikeholdskostnader.

       Flertallet er enig i at dette er vanskelige vurderinger som vil være svært sentrale når økonomiske anslag over byggskader skal gjøres. Flertallet vil understreke at vurdering av forhold f.eks. med utilstrekkelig isolering ikke må gi det resultat at gamle byggemetoder med lange tradisjoner gjøres umulige gjennom forskrifter, kfr. den oppståtte tvil om hvorvidt laftede hus skal være tillatt.

       Orkanen på Nord-Vestlandet i 1991/92 synliggjorde at forskrifter ikke løser alle spørsmål. Det var de moderne bygg det gikk hardest utover. Bygg satt opp før forskriftenes tid fikk minst skader.

       Departementet hevder at det foreligger klare indikasjoner på at det bør være en viktig samfunnsmålsetting å bedre den tekniske standard på det som bygges slik at de krav som settes til byggverk ut fra andre overordnede målsettinger blir fulgt. Flertallet er enig i at alle parter bør ha felles interesse av høynet kvalitet og mer ordnede forhold i byggebransjen. Flertallet vil likevel ikke unnlate å nevne hensynet til tiltakshaver/forbruker som til slutt skal betale regningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bakgrunnen for forslaget er at dårlig byggekvalitet koster mye i ettertid. Sterkere kontroll vil kunne medføre besparelse av betydelige beløp. Erfaringene viser at kommunene med rette kvier seg for å gi ulike pålegg fordi de vet at det er den uprofesjonelle tiltakshaver som blir sittende med regningen.

       Når det gjelder kostnadene ved departementets forslag, vil en etter disse medlemmers mening kunne skille mellom forskjellige typer av kostnader.

       Disse medlemmer vil understreke at kommunenes bruk av gebyrer varierer kraftig. Disse medlemmer ønsker imidlertid at dette fortsatt skal være opp til kommunene selv å fastsette. Hensynet til den kommunale selvråderett må her gå foran hensynet til likhet.

3. Roller og ansvarsfordeling i bygge- og anleggssaker

       Departementet legger fram forslag til helt nye regler for plassering av ansvar i bygge- og anleggsaker, som ledd i en ny fordeling av oppgaver mellom offentlig og privat sektor. Et hovedprinsipp som er lagt til grunn ved utformingen av de nye ansvarsreglene er at ansvar skal legges hos den som har reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår.

       De utøvende i byggeprosessen får etter forslaget et selvstendig ansvar overfor myndighetene, både i prosjekteringsfasen og i utføringsfasen. Ansvaret skal kunne deles opp mellom aktørene, og oppdelingen skal framgå av en oppgave som skal godkjennes av kommunen i søknadsbehandlingen.

       I søknadsfasen er det ansvarlig søker som i utgangspunktet er ansvarlig overfor myndighetene, jf. ny § 93 b. I tillegg innføres det i denne bestemmelsen ansvar for prosjekteringen ved ansvarlig prosjekterende (ofte den samme som ansvarlig søker). I utførelsesfasen er det ansvarlig utførende som får et direkte ansvar overfor bygningsmyndighetene. De nye reglene om ansvarlig utførende framgår av § 98. Der ansvaret er oppdelt skal arbeidet ledes av en koordinator - ansvarlig samordner - som er tiltakshavers (byggherrens) representant, og som samtidig er myndighetenes adressat i utførelsesfasen.

       Ansvarsretten vil som hovedregel ikke lenger være personlig, men skal gis til foretak som sådan, ikke til ansatte.

       Ansvaret til de ansvarlige (utførende eller prosjekterende) vil bli utvidet, ved at det også kan gis rettingspålegg, forelegg og tvangsbøter til disse. Rettingsansvaret vil imidlertid være begrenset til det arbeidsområdet som omfattes av ansvarsretten. På bakgrunn av dette utvidete ansvaret forutsettes det at ansvarsretten i utførelsesfasen deles mer opp enn tidligere, slik at ansvaret overfor myndighetene kan samsvare med det privatrettslige ansvaret overfor byggherren.

       Ansvaret i utførelsesfasen vil også omfatte samordningsansvar for annet regelverk enn plan- og bygningslovgivningen. Se pkt. 4.

       Søknadsplikten etter § 93 foreslås også å omfatte tiltak etter § 84 (anlegg, varige konstruksjoner), slik at disse kommer inn under reglene om ansvarsrett (dersom de ikke er unntatt ved forskrift etter § 93 annet ledd). I prinsippet foreslås det at alle søknadspliktige tiltak skal omfattes av ansvarsrett. Men kravene for å kunne påta seg ansvar vil variere med tiltakets størrelse, kompleksitet m.m.

       Ansvarstildelingen foreslås basert på kvalifikasjonskrav fastsatt i forskrift, og skal kunne gis ved lokal godkjenning. Kommunen kan legge en eventuell sentral godkjenning til grunn. Ansvarsretten, så vel som den sentrale godkjenningen, vil etter forslaget kunne trekkes tilbake ved misbruk.

       Departementet legger opp til at kontrollfunksjonen - den uavhengige inspeksjonen av arbeidet - skal være et eget ansvarsområde. Kommunen skal bare være ansvarlig for gjennomgang av de delene av søknaden som angår rammene for tiltaket. De tekniske kravene i søknaden og selve byggeplasskontrollen overlates til andre, f.eks. dokumentert egenkontroll eller uavhengige spesialiserte kontrollforetak. Kontrollkvalifikasjoner vil i utgangspunktet være gjenstand for sentral godkjenning.

       Det skal utarbeides kontrollplan for overholdelse av krav i plan- og bygningslov, byggeforskrift, plangrunnlag, vedtekter m.m. Kontrollplanen skal gjennomføres av et foretak som er ansvarlig for dette.

3.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet ønsker at lovverket nærmere presiserer hvem som har ansvaret for de forskjellige faser i en byggeprosess, og at man i den forbindelse foreslår omfordeling av oppgaver og roller i byggesaker. Komiteen har merket seg at omfordelingen reduserer arbeidsmengden for det offentlige og gir de private aktører større ansvar for gjennomføringen av byggeprosesser.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at alle parter i en byggeprosess får sine interesser ivaretatt. En normal mindre byggesak har som oftest tre parter som fremstår som de viktigste. Det er tiltakshaveren (byggherren), byggmesteren og kommunen. I tillegg er nabointeressene viktige. I større saker vil dette bildet kunne bli betydelig mer komplisert.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør være likt utgangspunkt for alle saker, jf. drøfting om opphevelse av systemet med forenklet melding. Bl.a. må ansvarsforhold, arealkonflikter og naboforhold være avklart i tide. Flertallet mener at det bør skje en etterfølgende tilpasning av saksbehandlingen, og viser her til at enkle saker skal behandles innen fire uker, og at dette vil erstatte intensjonene med « meldingssystemet ».

       Flertallet går ut fra at departementet i forbindelse med forskriftene legger opp til forenklet saksbehandling for enkle byggesaker slik at man unngår fordyrende prosesser og komplisert saksbehandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det kan være unaturlig å la samme regler gjelde for alle typer byggesaker, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å beholde forenklet byggemelding.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å forenkle saksbehandlingen for enkle tiltak. Begrepet enkle tiltak utvides til også å gjelde frittstående bolighus av husbankstandard. Dette fordi et så komplisert saksbehandlingssystem for relativt enkle byggetiltak innebærer stort byråkrati og avmaktsfølelse.

       Komiteen viser til at det i dag er tiltakshaver selv som er ansvarlig overfor myndighetene for søknadens innhold og de øvrige opplysninger som gis. Tiltakshavers prosjekterende har ikke noe eget ansvar overfor bygningsmyndighetene. Det stilles heller ikke kvalifikasjonskrav til disse.

       Komiteen vil understreke at mange byggeskader skyldes mangelfull eller feil prosjektering. Fravær av spesielt ansvarlige for denne delen av arbeidet kan medføre særlige problemer. Komiteen går ut fra at de profesjonelle tiltakshaverne bruker profesjonelle rådgivere i søknadsfasen og benytter standardkontrakter og ansvarsforsikringer, så deres behov antas å være dekket. Det er etter komiteens mening hensynet til de uprofesjonelle tiltakshaverne som gjør at ansvar i denne fasen bør vurderes. Arbeidsmengden med dokumentasjon og kontroll må imidlertid ikke være større enn saken tilsier.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at plan- og bygningsloven skal regulere plan- og byggeprosesser som sikrer både den enkelte tiltakshaver og offentlige myndigheter et kvalitativt godt resultat. Hensikten må være å redusere omfanget av byggeskader og de kostnadene disse fører til for enkeltpersoner og samfunn. Disse medlemmer ber departementet vurdere å innføre en ordning med byggefeilforsikring. Denne trer i kraft dersom utførende er insolvent, noe tilsvarende den ordning som er i Sverige.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ordning med byggefeilforsikring. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har kommet til at det ikke er naturlig å bruke lovverket for å forplikte alle tiltakshavere til å beskytte seg selv. Det faktum at tiltakshavere ofte bør forsikre seg, medfører ikke at disse medlemmer vil lovfeste et slikt pålegg.

       Disse medlemmer mener departementets forslag til endringer i plan- og bygningsloven i for sterk grad legger vekt på arbeidslettelser for det offentlige uten at forbrukernes behov for praktiske og kostnadsdempende tiltak er underkastet noen nærmere vurdering. Disse medlemmer vil likevel støtte departementets forslag under forutsetning av at forbrukernes gebyr til det offentlige reduseres som en følge av ansvarsdelingen.

       Komiteen slutter seg til det som er sagt i proposisjonen om ansvarsrett. Komiteen ser også på tilbaketrekking av ansvarsrett som den klareste oppfølging av brudd på ansvarshavendes plikter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget om at det skal være en ansvarlig søker for alle søknadspliktige tiltak. På den måten vil både tiltakshaver og kommunen få større trygghet for at søknaden er godt forberedt, og søknaden vil kunne behandles raskt. Arbeidet med søknaden, dokumentasjonskrav m.m. vil etter forslaget være tilpasset den enkelte sakstype.

       Komiteen er enig i at ansvarstildelingen skal kunne gis lokalt. Komiteen har videre merket seg at ansvarstildelingen skal gis på grunnlag av en sentral forskrift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at hensiktsmessigheten av departementets forslag til ny § 93 b om at enhver søknad skal forestås av en ansvarlig søker ikke er dokumentert. Det heter at den ansvarlige søker skal godkjennes i hver enkelt sak. Spesielt ved mindre arbeider må dette bli for komplisert og kostbart. Disse medlemmer er enig i at ansvarstildeling skal kunne gis lokalt og at kommunen skal legge en eventuell sentral godkjenning til grunn. Disse medlemmer har videre merket seg at ansvarstildelingen skal gis på grunnlag av en sentral forskrift. Disse medlemmer mener det vil være bedre om hovedpunktene for kriteriene for ansvarstildeling fremgår av selve loven.

       Disse medlemmer vil derfor prinsipielt avvise departementets forslag.

       Dersom loven skal kunne åpne for en slik forskrift, vil disse medlemmer presisere at forskriften utelukkende kan baseres på strengt faglige eller tekniske kvalifikasjonskrav.

       Disse medlemmer mener det i så fall er hensiktsmessig at bestemmelsen i § 93 b samordnes med tilsvarende bestemmelse for utførende i § 98. Særlig ved større tiltak er det vanlig med flere prosjekterende, og disse medlemmer mener det er viktig at alle som utfører prosjektering er ansvarlige for sitt arbeid og godkjennes særskilt.

       Disse medlemmer peker på at den ansvarsoppgave som skal fylles ut bør utformes slik at den også gir informasjon om de forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen, som grunnlag for kontroll og eventuelt krav om ytterligere prosjektering, jf. tilsvarende om ansvarsoppgaven for utførende i henhold til § 98. Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til § 93 b nr. 1.

4. Særskilt samordningsansvar for annet regelverk

       Departementet redegjør i proposisjonen nærmere for bakgrunnen for at det foreslås en ordning med et særskilt samordningsansvar knyttet til sideordnet regelverk. Ordningen tar ikke sikte på å gripe inn i dette regelverket som hovedsakelig har som formål å skape ordnede forhold i næringslivet, herunder bygge- og anleggsbransjen, men skal kunne gjøre det lettere å avdekke overtredelser. Den er ment som en effektivisering av det kontrollarbeid som etter gjeldende sektorlovgivning allerede skal finne sted.

       Samordningsansvaret for annet regelverk framgår av § 98 nr. 3 andre ledd, og skal pålegges ansvarlig utførende/ samordner. Det omfatter innhenting og videresending (til fylkesmannen) av opplysninger fra de foretak som deltar i det aktuelle prosjekt vedrørende overholdelse av regler om vernetjeneste og internkontroll, bruk av utleid arbeidskraft, arbeidstillatelser, registrering, yrkesskadeforsikring og skattemessige forhold eller andre forhold som departementet kan fastsette ved forskrift.

4.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har med tilfredshet merket seg at forslaget til samordning i det vesentlige følger opp de forutsetninger med hensyn til kontroll av regelverkets etterlevelse på byggeplassen som finanskomiteens flertall ved flere anledninger har fremsatt. Det vises her bl.a. til Stortingets vedtak om at « Regjeringen bes fremme forslag som begrenser de uheldige sider ved kontraktørvirksomheten » og merknadene til vedtakene i Innst.S.nr.240 (1990-1991).

       Videre viser flertallet til B.innst.S.nr.IV (1991-1992) hvor komiteens flertall (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti) uttaler:

       Flertallet viser til at et hovedpoeng her er at det er nødvendig med en « horisontal » kontroll, særlig siden et bygge- eller anleggsprosjekt er preget av mange aktører, av prosjektoppgaver, kortsiktige kontrakter, mye utskiftning av firmaer og arbeidskraft m.m.

       Flertallet har merket seg at proposisjonens forslag til samordneransvar ikke pålegger den ansvarlige samordner direkte ansvar for gjennomføringen av det aktuelle regelverk. Forslaget nøyer seg med å pålegge samordner en generell aktsomhetsplikt i sitt arbeid. Flertallet kan godta proposisjonens forslag til en mildere kontrollmekanisme. Flertallet forutsetter imidlertid at det gis utvetydige regler om aktsomhetspliktens omfang, bl.a. til å sammenholde innhentede opplysninger med iakttakelser under byggeprosessen. Det er her tale om et faglig område hvor regelverkets overholdelse kan angå liv og helse og under enhver omstendighet har vesentlig samfunnsmessig betydning. Flertallet peker således på at samordneren må ha en klar selvstendig aktsomhetsplikt.

       Flertallet er enig i at samordners aktsomhetsplikt skal gjelde under hele utførelsesfasen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om at samordner skal tillegges oppgaver som går ut over det byggfaglige ansvar. Samordneren skal videresende opplysninger vedrørende krav til internkontroll, registrering, yrkesskadeforsikring, arbeidstillatelser, utleie av arbeidskraft og innbetaling av skatt og avgifter. I tillegg gis samordneren ansvar for å kontrollere at skjemaene besvares korrekt. Samordneren tillegges også en aktsomhetsplikt med utgangspunkt i den kompetanse vedkommende har.

       Disse medlemmer er opptatt av å redusere innslaget av svart arbeid både på byggeplasser og ellers i samfunnet. Dette har både en holdningsside og en trygghetsside knyttet til kvalitet på det arbeidet som utføres. Disse medlemmer ser nødvendigheten av å gå nye veier i kampen mot svart arbeid, useriøs kontraktørvirksomhet o.l. og viser i den forbindelse til tidligere initiativ fra Senterpartiets og Kristelig Folkepartis side, jf. Dok.nr.8:38 (1990-1991).

       Disse medlemmer er i tvil om forslaget om samordner er et egnet virkemiddel i kampen mot svart arbeid og useriøse virksomheter og har merket seg flere av høringsinstansenes betenkeligheter. Disse medlemmer mener det er uklart hva som ligger i begrepet aktsomhetsplikt og hvordan denne aktsomhetsplikten skal utøves på den enkelte byggeplass.

       Disse medlemmer mener at forslaget om å pålegge samordner oppfølgingsansvar overfor annet regelverk enn det rent bygningstekniske vil bety utfylling av flere skjema og en byråkratisk ordning uten at effekten av en slik ordning er tilstrekkelig dokumentert. De opplysninger som er tenkt innhentet er opplysninger det offentlige allerede sitter inne med. Disse medlemmer er også bekymret over byggetiltakenes økte kostnader ved å innføre den omtalte ordning. Disse medlemmer har merket seg at det er i gang prøveordninger med enkelte kommuner, Husbanken og Forsvarets bygningstjeneste som innebærer at disse innleverer oppgaver til likningsmyndighetene over ferdigstilte byggetiltak, jf. proposisjonen side 48. Disse medlemmer vil foreslå å fortsette prøveordningene slik at flere erfaringer kan høstes og ordningen evalueres før en permanent ordning eventuelt innføres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fortsette den igangsatte prøveordningen med enkelte kommuner, Husbanken og Forsvarets bygningstjeneste, som innebærer at disse innleverer oppgaver til likningsmyndighetene av ferdigstilte tiltak. Ordningen evalueres og forelegges Stortinget før det eventuelt innføres en lovregulert ordning. »

       For ytterligere å styrke kampen mot svart arbeid i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet vil disse medlemmer be Regjeringen om å utrede en ordning med stikkprøvekontroll og sanksjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med stikkprøvekontroll og sanksjoner for å motvirke bruk av svart arbeid i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets forslag vedrørende den såkalte « samordner ».

       Samordneren skal ha ansvar for oppfølging av annet regelverk som går utover den faglige del av byggeprosessen. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til så omfattende krav. Et slikt system vil nødvendigvis medføre økning i byggeomkostningene for den enkelte. I tillegg er det prinsipielt betenkelig å overføre et slikt omfattende ansvar til mer eller mindre kyndige aktører ute på de utallige byggeplasser. Det regelverk disse settes til å passe på, vil være så omfattende og komplisert at det går utover krav som med rimelighet kan stilles til en ansvarlig på en hvilken som helst byggeplass. Det må også påregnes at dette vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for de små og mellomstore bedriftene. Disse medlemmer mener denne type kontrolloppgaver best kan utføres av det apparat som samfunnet allerede har etablert for slik virksomhet.

       I mange byggeprosesser vil det være vanskelig å finne en samordner som til enhver tid er til stede på byggeplassen. Det vil medføre betydelige merutgifter for tiltakshaver hvis ordningen innføres. Disse medlemmer vil også understreke de krav som Datatilsynet setter til ordningen, og at dette alene taler mot å innføre en slik ordning.

       Disse medlemmer mener at lovforslagets § 98 nr. 3 om at byggearbeidet skal « forestås av en samordner » kan oppfattes som at byggearbeidet skal utføres av en samordner, mens meningen vel har vært at samordningen av byggearbeidet skal forestås av en samordner. Begrepet « forestås » kan imidlertid misforstås slik at samordneren skal ha ansvar for feil hos den enkelte ansvarlige, mens meningen har vært at samordneren skal være et bindeledd mellom utførende, tiltakshaver og kommunen. § 98 nr. 3 foreslås endret i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at siste del av § 98 nr. 3 som omhandler forholdet til annet lovverk vedrørende internkontroll, skattelov, personvern o.l. ikke er tilstrekkelig utredet med hensyn til hva som allerede er regulert i lov og forskrift. Når det gjelder f.eks. vernearbeid, er dette tatt opp i en egen forskrift som vil bli satt i verk pr. 1. februar 1995. Disse medlemmer vil peke på at det offentlige allerede har tilsyns- eller kontrollorganer som har ansvar for å kontrollere at lover og forskrifter som gjelder for de ovennevnte forhold etterleves.

       Disse medlemmer ber departementet utrede dette punkt ytterligere med sikte på eventuell ny fremleggelse. Etter dette vil disse medlemmer fremme forslag om ny § 98 nr. 3:

« § 98 nr. 3 skal lyde:

       Hvor ansvarsretten etter nr. 1 er delt opp, skal det oppnevnes en ansvarlig samordner som skal godkjennes særskilt. Denne ansvarlige samordner skal være et bindeledd mellom de ansvarlig utførende, tiltakshaver og kommunen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader og forslag om å unnta enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygg og påbygg m.v. fra samordningsansvar. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende endringsforslag til § 98:

« § 98 nytt nr. 5 skal lyde:

       Bestemmelsene under § 98 gjelder ikke for enkle tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard. »

5. Kontroll

       Departementet viser til at det er et klart behov for økning av kontrollomfanget i saker om bygge- og anleggsvirksomhet. Omfanget av byggskader medfører reparasjonsutgifter på ca 2 mrd. kroner årlig. Kontrollvirksomhet knyttet til gjennomføringen av de offentlige kravene vil ifølge departementet medvirke til en hevning av kvaliteten.

       Departementet foreslår endringer i § 95 og § 97 som innebærer en klar plikt for bygningsmyndighetene til å påse at kontroll av søknadsdokumentasjonen og utførelsen blir utført. Men kontrolloppgavene skal bare delvis utføres av bygningsmyndighetene selv. Dette gjelder den delen av søknaden som de også i dag har ansvaret for (planavklaring, plassering m.v.), mens de tekniske deler av søknads- og utførelseskontroll skal utføres av private under overoppsyn av bygningsmyndighetene. Bygningsmyndighetenes oppgaver blir dermed i større grad å føre tilsyn med at kontroll blir foretatt, hovedsakelig gjennom dokumentasjonsgjennomgang, uten av de foretar kontoll selv.

       Departementet gjør i proposisjonene nærmere rede for de krav som foreslås stillet til dokumentasjon for byggesøknaden.

       Videre utdyper departementet innholdet i den nye kontrollformen dokumentert egenkontroll, som er foreslått hjemlet i § 97. I denne bestemmelsen foreslår departementet at det også gis hjemmel til bruk av uavhengig kontroll, som forutsetter egne kontrollforetak. Det vil bli opprettet en egen sentral godkjenning for uavhengige kontrollforetak (og for bruk av egenkontroll).

       Departementet foreslår at tiltakshaver i utgangspunktet skal kunne velge kontrollform både i søknadsfasen og i utførelsesfasen. Men bygningsmyndighetene kan fritt bedømme hvorvidt uavhengig kontroll er nødvendig ut fra tiltakets art og kompetansen til de prosjekterende og utførende. Egenkontroll og uavhengig kontroll skal kunne kombineres i samme prosjekt. Kontrollplanen, som ansvarlig søker skal vedlegge søknaden, blir bygningsmyndighetenes viktigste hjelpemiddel i kontrollsammenheng. Kravene til kontrollplanenes innhold foreslås fastsatt ved forskrift.

       Kontroll i utførelsesfasen vil bygningsmyndighetene etter forslaget få mindre befatning med enn i dag. Byggeplasskontroll vil bare skje i form av stikkprøver. Kommunens oppgaver på byggeplassen vil til en stor grad erstattes av en dokumentasjons- og styringsgjennomgang. Tilsvarende for ferdigattesten, som det blir en offentlig oppgave å utstede, idet den konkrete kontrollen som ligger til grunn for denne utføres av andre.

       Departementet viser til at kontrollen i bygg- og anleggsaker i stor grad er lagt opp slik at den sammenfaller med bransjens egen kvalitetsutvikling, slik at kontrollintensiteten vis-à-vis det offentlige vil kunne reduseres kraftig etter hvert som bransjene dokumenterer gode systemer for kvalitetssikring.

       Forslaget om omlegging fra offentlig bygningskontroll til nye kontrollformer innebærer at kommunene kan velge å omdanne eksisterende bygningskontroll til et uavhengig kontrollorgan, og må da følge kvalifikasjonskrav og godkjenningssystem for dette. Kommunene kan også basere seg på at det bare brukes uavhengige (private eller andre offentlige) kontrollforetak.

5.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at med kontroll forstås her den gjennomgang av et tiltak som er nødvendig gjennom hele prosessen for å sikre at offentlige krav i lov, forskrift og plan er ivaretatt. Denne gjennomgangen er i prinsippet en annen enn den kvalitetssikringen som skjer i et prosjekt for å sikre den kontraktsmessige gjennomføringen. Gjennomføringen av myndighetenes krav kan likevel med fordel knyttes opp til det kvalitetssystem de utførende nytter.

       Komiteen mener at kontrollplanene bare er en del av den kvalitetssikring bransjene allikevel står overfor dersom de skal være konkurransedyktige i fremtiden og at kostnadene ved dette på sikt vil være marginale. Fordeler relatert til byggets kvalitet og levetid bør her være viktigst.

       Komiteen er enig i den systematikk som bygges opp for effektiv kontroll.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ordningen med besiktigelse av et tiltak skal videreføres. Dette medlem viser derfor til forslag under innstillingens punkt 1.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener kontrollplanene er nøye gjennomtenkt, og at det arbeides med å utvikle dem slik at de blir en integrert del av bransjenes kvalitetssikring samtidig som de skal være lette å forstå og følge for kommunene. Kontrollplanen blir kommunenes « journal » over saken, der sjekkpunkter, ansvarlige osv. skal fremgå. I dag har kommunene ikke noe verktøy som kan sette dem i stand til å takle større prosjekter, dersom de ikke på forhånd har meget god personell kompetanse.

       Når det gjelder byggesaksgebyrene vil flertallet understreke at meningen er at gebyrene skal gjenspeile det arbeid myndighetene har med saken. I utgangspunktet gjelder dette også kontroll, men lovforslaget går ut på at kontroll skal være en sak for utbyggersiden, som en integrert del av kvalitetssikringen. Den skal etter flertallets mening derfor ikke tas med i gebyrberegningen. Om gebyrene blir lavere av den grunn, avhenger av hvilken praksis kommunene har fra før.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at proposisjonen legger opp til at kommunenes oppgave skal være å ha tilsyn med kontrollen, og forvisse seg om at kontroll blir utført og dokumentert. Selve utførelsen av kontrollen kan skje ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll, og begge deler krever særskilt godkjenning.

       Flertallet mener at dette prinsippet også skal gjelde ved ferdigstillelsen av et tiltak, i tillegg til at det også gjelder i søknadsfasen og utførelsen. Det bør ikke være en kommunal plikt å foreta ferdigkontroll. En slik plikt ville sette kommunene i en uheldig ansvarsmessig situasjon, ettersom de kan risikere å måtte påta seg ansvar for kontrollens godhet på et tidspunkt det meste er gjennomført, og mange feil kan være skjult og innebygget.

       Komiteen viser til at kommunen har en tilsynsfunksjon, som omfatter at kommunen skal godkjenne kontrollplan og motta løpende dokumentasjon om at kontroll er foretatt ved egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen har en plikt til å påse at kontroll foretas. Komiteen vil imidlertid peke på at kommunen når som helst i byggefasen, også før ferdigattest utstedes, kan gå inn med inspeksjoner på byggeplassen.

       Med inspeksjoner forstår komiteen at kommunen kan foreta de kontroller den finner nødvendig, også tekniske kontroller, og at dette kan skje uavhengig av om kommunen har opprettet eget kontrollorgan.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at det viktigste med en systematisk og effektiv kontroll er tiltakshavers rett til å få det bygget han skal ha. Slik flertallet ser det, vil kostnadene knyttet til kontroll i utgangspunktet ligge på utførende. Men uansett kontrolltype utførende benytter seg av, vil kostnadene til syvende og sist bli belastet tiltakshaver gjennom den totale byggekostnad. Flertallet mener allikevel dette vil være regningssvarende, fordi tiltakshaver vil gjennom en forbedret kontroll få et bedre ferdig produkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at med den omfattende omlegging til mer egenkontroll og uavhengig kontroll som departementet foreslår, vil det være viktig at byggesaksgebyrene avspeiler dette. Disse medlemmer har ikke en fullstendig oversikt over det mangfold av ordninger som praktiseres, men ser at hensynet til forbrukeren tilsier at de offentlige byggegebyrene senkes.

       Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen tar sikte på å fremme kvalitetssikring. Også dette skal skje vesentlig ved skjerpet kontroll. Disse medlemmer er enig i at målsetningen om å heve kvalitetsnivået, men er også svært opptatt av at resultatet står i forhold til de ressurser som settes inn. Disse medlemmer er forbauset over at departementet ikke har lagt mer vekt på en slik interesseavveiningsanalyse.

       Disse medlemmer mener det må være åpenbart at de kontrollrutiner og meldingssystemer det legges opp til, vil medføre dyrere byggverk, noe som vil ramme privatpersoner og næringsliv direkte.

       Disse medlemmer ser at flere av forslagene vil være hensiktsmessig ut fra et kontrollsynspunkt, men er i tvil om at dette er samfunnsmessig forsvarlig ut fra en total vurdering. Disse medlemmer vil gjenta at departementets dokumentasjon på dette punkt er tynn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om forenklet saksbehandling av enklere bygg f.eks. enkeltstående boligbygg, på- og tilbygg. Det bør legges opp til en kontrollordning for disse som er noe forenklet i forhold til de større bygg. Dette medlem vil foreslå at kontrollplaner for disse fastsettes ved forskrift.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 97 nytt nr. 5 skal lyde:

       Departementet fastsetter ved forskrift egne retningslinjer for kontroll med enklere bygg, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, påbygging, tilbygging og garasje. »

       Dette medlem viser til forslaget om å endre § 13. Dette medlem mener at når det gjelder delegering av tekniske kontroll- og godkjenningsoppgaver bør det i hovedsak baseres på offentlig fagkyndig myndighet/selskap. Bare unntaksvis, og i de tilfeller der det offentlige ikke har fagkunnskap, skal private fagkyndige kunne trekkes inn.

6. Kvalifikasjonskrav og godkjenningsordning

       Departementet påpeker at det er viktig å ha et system for dokumentasjon av kvalifikasjoner, da kvalifikasjonskrav er et vesentlig element av den totale kvalitetsvurderingen av et bygge- eller anleggsprosjekt. Departementet foreslår derfor at det skal foreligge faste, forskriftsfestede kvalifikasjonskrav for å kunne få ansvarsrett.

       Departementet foreslår opprettet en sentral godkjenningsordning, med hjemmel i § 98 a, for de foretakene som kan få ansvarsrett. Denne ordningen skal avløse dagens entreprenørgodkjenning, samt resten av håndverksloven. Godkjenningen skal skje etter bestemte faglige kriterier i en åpen prosess og skal være grunnlaget for tildeling av ansvarsrett til det enkelte prosjekt. Godkjenningen skal framgå av et sentralt, åpent register som både kommuner, tiltakshavere og andre kontraktsparter skal kunne bruke for å kontrollere at kvalifikasjonene til de aktuelle utøvere er i overensstemmelse med det aktuelle prosjekt. Innholdet i godkjenningsordningen fastsettes ved forskrift.

       Departementet viser til at en slik godkjenningsordning vil kunne forenkle byggesaken, samtidig som god kvalitet og seriøsitet blant utøverne sikres. Den bør bidra til større oversikt i markedet, og generelt bidra til å heve kvaliteten på de forskjellige deler av en byggeprosess. Ordningen er tenkt å være selvfinansierende, men en del utgifter til igangsetting bør dekkes av statlige midler.

6.1 Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det i proposisjonen kommer frem at en del tiltak som skal behandles etter annen lovgivning enn planreglene i plan- og bygningsloven, skal unntas fra bl.a. byggesaksbehandlingsreglene for å unngå dobbeltbehandling. Dette forutsettes å gjelde tiltak som er behandlet etter lovgivningen om samferdsel og energi, dvs. veier, jernbaner, kraftledninger, kraftanlegg, rørledninger m.m. Komiteen ber departementet vurdere om forskriftene kan åpne for at godkjenningsordningen blir gjort gjeldende for disse konstruksjoner og anlegg.

       Komiteen vil vise til at unntaket i § 93 annet ledd hadde som utgangspunkt at det vil være unødvendig med ny kommunal saksbehandling av disse tiltakene, som forutsetningsvis skal være ferdigbehandlet av andre myndigheter enn bygningsmyndighetene. Komiteen vil understreke at unntaket imidlertid også medfører at tiltakene blir unntatt plan- og bygningslovens regler om ansvar, kontroll og kvalifikasjonskrav/godkjenning. Komiteen viser til at entreprenørgodkjenningen som foreløpig har ligget til grunn for alle typer tiltak, skal oppheves. Ved at unntakshjemmelen omfatter unntak fra hele saksbehandlingskapitlet, blir de unntakene som går inn under søknadsplikten, og dermed skal følge plan- og bygningsloven, underlagt denne lovens regler om kvalifikasjoner, sentral godkjenning, ansvar og kontroll. De unntatte tiltakene vil følge de krav som følger av annen lovgivning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil understreke at kommunene bør sikres nødvendig kompetanse for å oppnå den kvalitet på byggverk og tiltak som følger av loven. Flertallet mener også at kommunene, de ansvarlige søkere og prosjekterende for bygninger og tiltak som skal ivareta viktige offentlige funksjoner eller er av stor betydning for den enkelte kommune, bør ha arkitektfaglig kompetanse.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av at oppdrag gis til godt kvalifiserte firmaer med stabil organisert arbeidskraft, og at firmaene som brukes tilfredsstiller de offentlige krav som stilles til slike.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at § 98 a som inneholder hjemmel for godkjenning har vært mye diskutert. Dette flertallet er enig i at løsningen med « åpen hjemmel » er blitt valgt. Dette fordi kravene ikke skulle bli for fastlåste, og at ordningene må tilpasses bransjebehovene, internasjonal utvikling, fagutviklingen og en del andre forhold. Dette flertallet vil understreke at det er behov for å skape sikkerhet for at kvalifikasjonene finnes, bl.a. for å sikre seriøsiteten i bransjene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at § 98 a bare inneholder hjemmel for sentral godkjenning. Disse medlemmer kan ikke støtte forslaget om en nærmest « åpen hjemmel » for iverksettelse av forskrifter på et så sentralt område. Etter disse medlemmers skjønn ville dette i for stor grad svekke rettssikkerheten for de berørte parter. Hovedkriteriene for sentral godkjenning må derfor fremgå direkte av lovteksten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at en forskrift på dette punkt også inneholder smidige ordninger for lokal behandling og godkjenning. Ut fra det mangfold av små og store byggeprosesser og likedan små og store foretak i vårt langstrakte land vil dette være en fordel.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at departementet på dette punkt burde ha innarbeidet mer av grunnlaget for godkjenningen direkte i loven. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at bare faglige krav samt krav til teknisk utrustning kan tillegges vekt ved godkjenning. Godkjenningen kan ikke nektes på bakgrunn av uavklarte konflikter mellom bedriften og dens arbeidstakere eller offentlige myndigheter. En slik utelukkelse ville på en uheldig måte kunne sette arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte departementets fremlegg om en « åpen » forskriftshjemmel nå, og stemmer mot departementets forslag til § 98 a, femte ledd. Disse medlemmer fremmer i stedet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag til godkjenningskriterier slik at disse kan innarbeides direkte i loven. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader der det foreslås at enklere byggetiltak, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygg og ombygging og garasje, skal unntas fra bestemmelsene i bl.a. § 98. Når det gjelder andre byggeprosjekter slutter dette medlem seg til proposisjonen.

7. Nye elementer i saksbehandlingen

       Departementet påpeker at et mål ved revisjonen av plan- og bygningsloven er å rydde opp i uoversiktlige regler for å få et mer enhetlig saksbehandlingssystem, og ellers rette opp mangler ved dagens system.

       Departementet foreslår ett søknadssystem som felles utgangspunkt for alle saker, og med muligheter for behandling tilpasset etter sakens art. § 93 foreslås endret slik at den gir en omfattende ramme for hvilke tiltak som må underlegges saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

       Søknaden vil danne grunnlag for en forhåndskonferanse, der tiltakshaver og kommunen gjensidig kan informere hverandre og klarlegge premissene for tiltaket og saksbehandlingen. Dette er samtidig et viktig i element for kvalitetssikring. Departementet foreslår ingen lovfesting av at det skal være en forhåndskonferanse før søknad sendes, men både tiltakshaver og plan- og bygningsmyndighetene kan kreve forhåndskonferanse. Den typebestemte saksbehandlingen som det legges opp til innebærer mulighet for etterfølgende tilpasning av kravene ut fra saksforholdet i den enkelte sak.

       Trinnvis saksbehandling er særlig aktuelt for større og mer kompliserte tiltak. Departementet foreslår en ny § 95 a som skal regulere dette. Innføring av trinnvis behandling gir grunnlag for å slippe å prosjektere hele arbeidet før det er avklart om prosjektet kan aksepteres. Fase 1 avklarer om tiltaket kan realiseres, og eventuelt rammene for det, detaljprosjektering m.v. gjennomføres i fase 2.

       Departementet foreslår adgang til i forskrift å gjøre unntak for søknadsbehandlingen for en del tiltak, særlig mindre tiltak og tiltak som er undergitt konsesjonsbehandling eller annen saksbehandling etter særlovgivning eller andre regler i forbindelse med planlegging og gjennomføring av tiltaket. Slik saksbehandling ivaretar de samme hensyn som plan- og bygningsloven ivaretar.

       Departementet foreslår at « enkle tiltak » skal skilles ut til separat behandling for ikke å bli liggende i påvente av behandlingen av mer kompliserte saker. Bestemmelsen om dette foreslås tilføyd i ny § 95 a. Enkle tiltak foreslås undergitt en frist på 4 ukers behandling etter at fullstendig søknad er mottatt. Det foreslås også at kommunen skal sette frist for andre myndigheters saksbehandling. Det foreslås ingen rettsvirkninger ved oversittelse av slike frister, men fristene vil i seg selv kunne ha en oppdragende og drivende effekt.

       Hovedregelen i gjeldende lov er at det skal søkes om byggetillatelse for oppføring, endring og riving av bygning og om bruksendring. I en del saker kan det sendes en melding til kommunene. Noen av meldingene krever samtykke før igangsettelse, andre ikke. På grunnlag av meldingen kan kommunen og naboer i noen tilfeller kreve søknad likevel. I andre kreves det samtykke til tiltaket, uten at søknad eller melding er nevnt. Departementet påpeker at dette er et uoversiktlig og lite sammenhengende system, med mange muligheter for feil valg av saksbehandling. En av årsakene til at det er blitt slik er at en del av reglene er blitt innført i flere omganger, løsrevet fra mer generelle revisjoner av loven.

7.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om forhåndskonferanse. Det kan være vanskelig for en tiltakshaver både å få oversikt over alle krav og regler som gjelder, og å forholde seg til flere offentlige organer, ofte både kommunale og statlige, i forbindelse med sin søknad. Selv om kommunen skal samordne saken i forhold til visse offentlige myndigheter etter gjeldende og nye regler, jf. § 95 nr. 2 annet ledd, vil forhåndskonferansen bedre mulighetene for at søker kan få all relevant informasjon på ett sted i kommunen ved forberedelse av søknaden. Flertallet vil be departementet legge vekt på dette ved den informasjon som skal gis i forbindelse med nye regler. Det vises her til de gode erfaringer som er gjort ved forsøk og ved f.eks. etablering av kundetorg i en del kommuner i landet de siste årene, og ved å delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonen der det er grunnlag for det på basis av vedtatte planer m.v.

       Flertallet vil understreke at ved mottakelse av søknaden skal tiltakshaveren mest mulig omgående få beskjed om eventuelle mangler ved søknaden slik at 4-ukersfristen kan overholdes. Tillatelse kan bli gitt på få dager der forholdet tilsier det, noe som alt er vist i praksis i dag. En del mindre og/eller enkle tiltak vil bli helt unntatt fra saksbehandling i forskrift til ny § 93 annet ledd. Dette vil bl.a. kunne gjelde en del tiltak som omfattes av melding etter dagens §§ 81, 84, 85, 86 a og av søknad etter § 93. En del større tiltak som behandles etter annen lovgivning eller plan- og bygningslovens planbestemmelser forutsettes også unntatt. Derved blir det mindre dobbeltbehandling og klarere avgrensing enn i dag, med muligheter for færre konflikter.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at i dag blir 80-95 % av byggesakene behandlet på administrativt nivå i de aller fleste kommunene. Allikevel kjenner disse medlemmer til at de fleste plan- og byggesaksbehandlende folkevalgte organer i kommunene mener de er sterkt belastet. Dersom administrative råd og veiledning gitt gjennom forhåndskonferanse alltid kan kreves fremlagt for politisk behandling, vil det etter disse medlemmers mening føre til enda flere saker på politisk nivå, med påfølgende forsinkelse av sakene. Disse medlemmer mener det er det etterfølgende vedtaket i saken som skal kunne påklages etter vanlige regler. Disse medlemmer ser heller ikke at det vil gi bedre rettssikkerhet hvis de administrative råd og veiledninger alltid skal kunne kreves framlagt for politisk behandling, den er likevel ivaretatt via klageordningen. Denne klageordningen fører klagen via det folkevalgte organ som behandler slike saker i kommunen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at prøveprosjekter som er gjennomført synes å ha bekreftet at tidlig og løpende kontakt mellom tiltakshaver og bygningsmyndighetene klart øker sjansene for at den senere, formelle byggesaksbehandling forløper raskt og uten store problemer og at selve byggesaken holder kvalitativt mål.

       Disse medlemmer slutter seg til forslaget om innføring av forhåndskonferanse og trinnvis saksbehandling, og vil samtidig understreke det positive som ligger i en tidligst mulig kontakt og dialog mellom tiltakshaver, utøver og bygningsmyndighetene.

       Disse medlemmer kjenner godt til at uformelle forhåndskonferanser gjennomføres mange steder og med godt resultat i enkelte kommuner allerede i dag. Disse medlemmer vil imidlertid peke på den fare som ligger i departementets forslag vedrørende forhåndskonferanser ved at den enkelte tiltakshaver i mindre grad vil få sin sak vurdert av folkevalgte. Heri ligger en risiko for redusert rettssikkerhet. Etter disse medlemmers mening vil det være viktig at forskriftene gir administrasjonen plikt til å opplyse om at de administrative råd alltid kan kreves fremlagt til politisk behandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig for en rasjonell saksbehandling at det offentlige og tiltakshaver har et generelt ansvar for de opplysninger som gis i forbindelse med forhåndskonferansen.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

« § 93 a skal lyde:

       For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse om tiltakshaver, kommunen og andre berørte parter og organer. Forhåndskonferanse kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene. Det skal føres referat fra forhåndskonferanse. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn og danner grunnlag for videre behandling i saken. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at departementet påpeker at det finnes grenser for hvor langt man kan gå i forenkling og reduksjon av saksbehandlingstiden uten at det går ut over kvaliteten. Disse medlemmer er enig i dette, men vil samtidig påpeke at det fremdeles finnes flere områder med muligheter for rasjonalisering og forenkling. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i noen grad er slik at mer kompliserte planarbeider og byggesaker i kraft av sin kompleksitet ikke må gå for raskt. I dag kan en byggherre oppleve at større saker blir liggende « til modning », uten at reell saksbehandling iverksettes. Ved ankesaker er dette desverre altfor utbredt. Disse medlemmer er av den oppfatning at tidsfrister for saksbehandling kan gjøre plan- og byggeprosesser mer effektive.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det i lovutkastet § 95 og § 95 b er fastsatt tidsfrister for saksbehandlingen uten at det er knyttet sanksjoner til en oversittelse. Disse medlemmer viser til at Holt-utvalget i NOU 1987:33 foreslo regler om tidsfrister knyttet til 4 sakstyper. En forutsetning var at det ble knyttet sanksjoner til en oversittelse. Videre viser disse medlemmer i Innst.S.nr.8 (1994-1995) hvor en erstatningsplikt for forvaltningen, knyttet til ekstra kostnader søkeren har hatt ved for sent behandlede søknader, bes vurdert.

       På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag der Holt-utvalgets forslag om tidsfrister er innarbeidet i loven. »

8. Søknadspliktige tiltak

       Departementet foreslår en utvidelse av gjeldende § 93, som beskriver de fleste tiltak som er søknadspliktige i dag. Departementet viser til at dersom lovens formål om offentlig styring av arealbruk og oppføring av byggverk skal kunne oppnås, vil det være en forutsetning for en effektiv håndhevelse av regelverket at søknadsplikten i utgangspunktet omfatter alle tiltak av betydning. Den foreslåtte søknadsplikten er også en konsekvens av at en velger å ha søknad som et felles utgangspunkt for saksbehandlingen.

       Departementet foreslår at det i forskrift fastsettes hvilke tiltak som ikke skal omfattes av søknadsplikten, og dermed unntas fra kravet til byggesaksbehandling. Dette gjelder bl.a. hemmelige militære tiltak, midlertidige eller transportable konstruksjoner. Tiltakshaver må selv ta ansvar for at tiltaket er i samsvar med lovgivningen.

8.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagens lov omfatter en rekke arbeider m.v. som det kreves enten melding, samtykke eller tillatelse til å utføre, uten at de omfattes av søknadsplikten i § 93. For noen gjelder det søknadsplikt, men etter andre bestemmelser enn § 93. Flertallet støtter forslaget om at alle tiltak som behandles i plan- og bygningsloven gjøres til gjenstand for søknad og tillatelse.

       Flertallet viser til at forutsetningen for at meldingssystemet skal fungere er at tiltaket faktisk omfattes av reglene for melding, bl.a. er i samsvar med alle krav i bygningslovgivningen (plan, tekniske krav, avstand til naboer m.v.). Alt for ofte er dette ikke tilfelle i praksis. Mange klarer ikke å finne ut av systemene. Publikum « tror » i mange tilfeller at meldingssystemet omfatter langt flere typer saker enn det som er tilfelle. Dersom feilen ikke fremgår klart av meldingen, eller kommunen på annen måte ikke oppdager dette, blir det konflikt før eller senere mellom tiltakshaver, kommune og ofte naboskap og andre myndigheter. Dette er ingen parter tjent med, hverken private eller offentlige.

       Flertallet viser til at da meldingssystemet bl.a. omfatter både bygg på bolig- og hytteeiendom, driftsbygninger i landbruket og varige konstruksjoner og anlegg, f.eks. store tankanlegg eller siloer, kan slike saker få omfattende konsekvenser for omgivelsene m.v. Ulovlige byggetiltak, f.eks. for nær nabogrense, i 100 metersbeltet langs sjø eller større anlegg er uheldig.

       Flertallet mener det er behov for å få ryddet opp i disse forholdene og for å sikre en forenklet saksbehandling for ansvar, godkjenning og kontroll, som byggebransje og bygningsmyndigheter i stor grad har gitt uttrykk for at de ønsker. Flertallet er enige i forslaget om at det lages ett felles utgangspunkt for saksbehandling, basert på søknad fra tiltakshaver. Flertallet mener at den etterfølgende saksbehandling tilpasses behovet i den enkelte sak, med sikte på enklest mulig behandling. På denne måten vil de fordeler meldingssystemene har hatt langt på vei bli ivaretatt, mens ulemper og uklarheter ved dagens system fjernes. Dette vil den enkelte byggesøkende, både uprofesjonelle og profesjonelle, være tjent med. Flertallet vil peke på at undersøkelser viser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i kommunene i byggesaker nå er ca 3 uker. I stadig flere tilfeller der saksforholdene er avklart, gis byggetillatelse på en eller få dager. Saksbehandlingstiden er derfor ikke et stort problem lenger. Flertallet viser dessuten til at en overveiende del av høringsuttalelsene støtter forslaget om opphevelse av meldingssystemet.

       Flertallet viser til at forenklet byggemelding for tiltak etter plan- og bygningslovens §§ 81, 84 og 86 a har både positive og negative sider. Det er viktig å beholde de positive elementer i meldingssystemet samtidig som man unngår de feil og problemer som har forekommet.

       Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en bindende tidsfrist for behandling av « enkle tiltak » etter § 95 b. Flertallet vil presisere at « enkle tiltak kan være både eneboliger, rekkehus, lager- eller fabrikkbygg, driftsbygninger i landbruket, siloer og andre konstruksjoner og anlegg. Det avgjørende blir om kommunen ut fra en totalvurdering av saken finner at den er avklart og grei i forhold til plan, andre offentlige krav og nabointeresser. Dette kan f.eks. avklares i forhåndskonferanse. Flertallet viser på denne bakgrunn til at « enkle tiltak » i § 95b på mange områder går mye lenger enn meldingssystemet i § 86a, da den ikke er begrenset til de tiltak som er tatt med i forskrift i dag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme følgende forslag til ny § 95 b:

       « Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres innen fire uker, dersom naboene har samtykket, tiltaket er i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Hvis kommunen ikke har truffet vedtak innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt ved oversittelse av fristen. Klagefrist løper fra dette tidspunkt. Kommunen avgjør sakstype. Avgjørelse om sakstype kan ikke påklages. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil subsidiært stemme for dette forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å oppheve § 81 annet, tredje og fjerde ledd samt § 86 a og b. Dette vil innebære at man opphever muligheten for forenklet byggemelding og innfører en søknadsplikt. Gjennom forskrift skal det vises til tiltak som ikke skal omfattes av søknadsplikten. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til dette.

       Disse medlemmer har merket seg at forslagene i proposisjonen gjennomgående er begrunnet i hensynet til økt standard og kvalitetssikring. Når departementet i innledningen til proposisjonens kap. 1.2 viser til at endringene i bygningslovgivningen på 70- og 80-tallet hadde byggesaksforenkling som grunnlag, er dette korrekt.

       Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for forenkling og effektivisering av bygningslovgivningen og dens forskrifter, og vil understreke dette som et viktig siktemål også i fremtiden. Disse medlemmer mener det samtidig er nødvendig å heve kvaliteten på så vel bygget selv som de forutgående prosesser.

       Disse medlemmer har videre merket seg departementets definisjon av kvalitet som et offentlig mål, dvs. den kvalitative nivåheving som ansees nødvendig i alle deler av byggeprosessen. Disse medlemmer er enig i en slik målsetting. Det ønskede kvalitetsnivå angår både resultat og prosess, og så vel den offentlige som den private sektor.

       Disse medlemmer har merket seg departementets innledning til pkt. 1.3 hvor det pekes på at den kommunale byggesaksbehandling de senere år er blitt klart rasjonalisert. Disse medlemmer mener dette har vært en riktig utvikling. For enklere byggearbeider er den kommunale saksbehandling blitt klart effektivisert, bl.a. ved utstrakt delegering og ved innføring av forenklede byggemeldinger.

       Disse medlemmer mener det er viktig å være klar over at en saksbehandling innebærer mer enn den offentlige andel av papirarbeidet. Økede krav til søknader og dokumentasjoner kan også være med å gjøre prosessen unødvendig komplisert og medføre at den totale saksbehandlingsperiode blir unødig lang.

       Disse medlemmer har merket seg departementets ønsker om bedre informasjon og mer effektiv formidling av kunnskaper og opplæring som et viktig virkemiddel for å unngå unødig sen saksbehandling og også unødig mange klagesaker. Disse medlemmer er enig i at slik innsats kan bidra til å redusere antallet klagesaker. Disse medlemmer er også enig i at et klarest mulig regelverk, som er oversiktlig, forutsigbart og lett tilgjengelig slik at misforståelser unngås, er viktig for en effektiv saksbehandling. Disse medlemmer vil understreke at viktige bestemmelser bør fremgå av selve lovteksten.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet mener at eksisterende lovverk inneholder uklare regler når det gjelder forenklet melding, som skal ha ført til misforståelser, og at man av den grunn vil endre disse bestemmelsene. Disse medlemmer er ikke enig i denne vurderingen. Departementets betraktninger om « mange misforståelser » synes svært dårlig dokumentert. Enkelte misforståelser kan ha forekommet, men etter disse medlemmers mening rettferdiggjør ikke disse enkelttilfellene forslaget om å fjerne muligheten for forenklet byggemelding.

       Disse medlemmer går mot at § 81, annet, tredje og fjerde ledd oppheves. Departementets begrunnelse for opphevelse av paragrafen går i det vesentlige på byggenes størrelse. Departementet hevder at de er blitt mer kompliserte. Disse medlemmer mener lovbestemmelsen slik den er utformet i dag, gir bygningsmyndighetene den nødvendige hjemmel for å gripe inn dersom det er behov for spesielle pålegg i forbindelse med de meldte byggearbeider. Dagens bestemmelse innebærer at lovverket oppstiller et aktsomhetskrav til det offentlige. For øvrig stimulerer bestemmelsen til mellommenneskelig samarbeid mellom naboer. Disse medlemmer ønsker at denne positive trenden skal fortsette. Disse medlemmer vil understreke at den nevnte bestemmelse ble undergitt nøye vurderinger da den ble innført for ca 10 år siden. Disse medlemmer kan ikke se at forholdene ved bygging av driftsbygninger i landbruket har endret seg slik som beskrevet av departementet i løpet av dette korte tidsrom.

       Disse medlemmer går imot at § 86 a oppheves. Departementets begrunnelse for å oppheve paragrafen går i det vesentlige ut på at nåværende bestemmelse misforstås, og at dette skaper merarbeid for det offentlige. Disse medlemmer kan ikke se at departementets påstand er godt dokumentert. Gjeldende bestemmelse innebærer etter disse medlemmers oppfatning et viktig signal til bedrifter og innbyggere om at det offentlige normalt ikke vil gripe inn ved mindre byggearbeider dersom naboene er kommet til enighet, og bygget er i tråd med den på stedet gjeldende reguleringsplan. Disse medlemmer er av den oppfatning at en i tilfelle misforståelser heller bør gi bedre informasjon om de gjeldende bestemmelser. Departementets forslag endrer lovverket i kompliserende retning for den enkelte tiltakshaver.

       Departementets vurderinger synes å bygge på et svært begrenset antall og ensidig sammensatte uttalelser. Dette kan etter disse medlemmers skjønn ikke være grunnlag godt nok for å endre en bestemmelse som hadde tilslutning fra en enstemmig komité da den ble innført, og som har medført store praktiske lettelser for enkeltpersoner og småbedrifter.

       Disse medlemmer går imot opphevelse av § 86 b. Disse medlemmer kan heller ikke her se at departementet har gode nok begrunnelser for forslaget om oppheving.

       Paragrafen ble innført på bakgrunn av praktisk erfaring og hensiktsmessighet sett både fra den enkelte bedrift og det offentliges side. I dagens situasjon med stor arbeidsløshet og ønske om økt satsing i næringslivet vil opphevelsen av denne paragraf fremstå som et negativt signal. Dette i seg selv er etter disse medlemmers skjønn god nok grunn til at gjeldende paragraf beholdes.

       Disse medlemmer finner ikke grunnlag for å avvikle ordningen med forenklede byggemeldinger hverken for mindre byggesaker knyttet til bolighus, i landbrukssammenheng eller innenfor industriområder. Disse medlemmer vil derfor som en konsekvens av dette stemme imot Regjeringens endringsforslag vedrørende §§ 23, 86b, 91a og 92a, og vil fremme følgende forslag:

« § 20-4 annet ledd bokstav a skal lyde:

       For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan fastsettes at tiltak som nevnt i denne lovs §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. »

« § 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling av eiendom til slike formål må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. »

« § 31 første ledd skal lyde:

       1. Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 innenfor planens område. Det samme gjelder fradeling til slike formål. Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. »

« § 33 første ledd skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at eiendommer innenfor området ikke må deles og arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen. »

« § 81 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Tiltaket trenger ikke tillatelser etter § 93 dersom det er sendt melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av paragrafen her. Meldingen skal være skriftlig og gi opplysninger om de planer som er lagt til grunn for arbeidet. Det skal videre fremgå av meldingen at naboer og gjenboere er varslet om arbeidet, jf. § 94 nr. 3, som får tilsvarende anvendelse. Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.

       For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første og annet ledd gjelder ikke lovens kap. XVI med unntak av § 93a. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å få tiltaket forsvarlig utført. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen eller tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende. »

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet av melding som nevnt i annet ledd og om bygnings- og branntekniske krav.

« (Ny) § 86a skal lyde:

       § 86a. Mindre byggearbeid på boligeiendom - herunder eiendom for fritidsbebyggelse - som er bebygd med småhus, kan utføres uten tillatelse etter § 93 dersom

       For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens kapittel XVI med unntak av § 93a.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.»

Ǥ 93 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

       Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b.

       Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. »

« § 110 nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

       2) utfører eller lar utføre et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller i strid med vilkårene i slik tillatelse,

       3) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk, konstruksjon eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller uten at det er gitt dispensasjon etter denne lovs § 7 for tiltak eller bruk i strid med arealdel av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, eller §§ 17-1, 31 eller 33 i denne loven, »

       « I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd første punktum skal lyde:

       Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter gjeldende plan- og bygningslov og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til på forhånd å innhente Arbeidstilsynets samtykke. »

       « Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nr. 3 første ledd, annet punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke o.l. etter §§ 85 og 107. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet foreslår å innlemme kap. XVI i rekken av kapitler som kommunene ikke skal kunne fravike med mindre dette fremgår særskilt. Disse medlemmer er ikke enig i en slik innskrenkning i den kommunale handlefrihet. Disse medlemmer er av den oppfatning at den kommunale skjønnsutøvelse er et viktig element ved lokalt tilpassede løsninger. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte departementets forslag om å redusere den kommunale innflytelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at alle tiltak som behandles i plan- og bygningsloven skal gjøres til gjenstand for søknad og tillatelse. Imidlertid frykter dette medlem økt byråkrati og økte kostnader for relativt enkle tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, mindre påbygg på bolighus, garasje. Dette medlem ønsker derfor å skille ut « enkle tiltak » fra lovens bestemmelser knyttet til § 93 a om forhåndskonferanse, § 93 b fra og med punkt 1 annet ledd, § 97 og bestemmelsene knyttet til ansvarlig samordner.

       Dette medlem understreker at søkere skal få svar innen fire uker på enklere byggetiltak. Dette medlem mener videre at § 95 b knyttet til enkle tiltak gjøres til en juridisk bindende regel for saksbehandling.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« § 95 b skal lyde:

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak som f.eks. oppføring av enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygging og påbygging av bolighus og garasje, skal avgjøres innen fire uker dersom naboer ikke har protestert, tiltaket er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig og at tiltaket er i overensstemmelse med regulerings- og arealplan for kommunen. Dog skal ansvarlig søker og prosjekterende ikke godkjennes og det skal foretas kontroll etter en standard kontrollplan utarbeidet av kommunen. Tiltakshaver står ansvarlig for at gjeldende lovverk og forskrift overholdes. Departementet kan utferdige nødvendige forskrifter. »

9. Andre endringer som følge av saksbehandlingsreformen

       Som en følge av de forholdsvis omfattende endringene som forslås i saksbehandlingsreglene foreslår departementet endringer i en del av de materielle reglene i loven, bl.a. ved at saksbehandlingsreglene som framgår av disse overføres til saksbehandlingskapittelet (kap. XVI). Det foreslås også foretatt en del justeringer i de materielle reglene mht. hvilke tiltak de skal omfatte og kravene eller kriteriene for dem, slik at det blir sammenheng mellom søknadsplikten og de materielle krav det kan være aktuelt å stille.

       I tilknytning til at flere tiltak gjøres søknadspliktige foreslår departementet at anlegg i grunnen, i vassdrag, vesentlige terrenginngrep, taubaner, fornøyelsesparker, golfbaner, steinbrudd og massetak gjøres til reguleringsformål (§ 25 nr. 6). Av hensyn til sikkerheten ved bruk av midlertidige konstruksjoner eller anlegg foreslås det presisert at de skal oppfylle lovgivningens krav så langt de passer. Videre foreslås det at bygningsmyndighetene skal kunne endre eller fjerne ikke-søknadspliktige tiltak som er utført slik at de kan føre til fare eller urimelig ulempe (§ 92 a). Departementet foreslår også endringer i § 106 vedrørende bygningstekniske installasjoner, bl.a. at disse skal installeres, vedlikeholdes og drives slik at lovens krav til helse, miljø og sikkerhet og energiøkonomi blir oppfylt.

9.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at kap. 10 bare behandler de endringer i de materielle reglene som har direkte eller nær sammenheng med endringene i saksbehandlingsreglene.

       Komiteen har ingen øvrige merknader.

10. Krav til bestående byggverk

       Departementet foreslår at kravene som skal gjelde i tilknytning til arbeid på bestående byggverk (bygninger, konstruksjoner og anlegg) presiseres. Dette gjelder i hovedsak § 87. Videre foreslår departementet at det gis en viss adgang til å gjøre nye krav i lovgivningen gjeldende på bestående byggverk når vesentlige hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt tilgjengelighet gjør det nødvendig, uavhengig av om eier/bruker vil sette igang tiltak (§ 89 første ledd). For å gi et mer presist og utfyllende grunnlag for kravene, foreslås at de nærmere rammer for kravene kan fastsettes av departementet i forskrift.

       I ny § 92 b foreslås en hjemmel for å kunne kontrollere bestående byggverk når det er grunn til å anta at vesentlige feil eller mangler foreligger.

10.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at plan- og bygningslovgivningen ikke bare gjelder for nybygg, den gjelder også ved byggearbeid og vesentlige bruksmessige endringer knyttet til ferdige eller bestående byggverk.

       Flertallet mener det er viktig at det her blir foreslått enkelte endringer i regelverket. I dag er det bl.a. krav til et visst vedlikehold og til å avverge fare fra skadd byggverk. Rammen for eventuelle nye krav til utbedring av bestående byggverk fremgår av utkastet til § 89, og er bl.a. begrenset til der « vesentlige hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det nødvendig ». For øvrig ligger det en begrensning i at det bare er krav eller følger av bygningslovgivningen vedrørende ovennevnte forhold som kan stilles. Det nærmere grunnlag for slike krav vil bli fastsatt i forskrift, og det er forutsatt i proposisjonen at det bare er helt nødvendig pålegg for å oppnå ovennevnte formål som skal kunne bli aktuelle.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det frem til i dag har vært liten adgang til å gi pålegg om utbedring overfor bestående byggverk. I denne proposisjonen foreslås en mindre utvidelse av denne adgangen, begrenset til når spesielle hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det nødvendig. Det foreslås også at bygningsmyndighetene (kommunen) skal ha noe større adgang til å kontrollere byggverk. Disse medlemmer viser her til at nærmere utdyping av hvor langt man kan gå, hvilke byggverk som skal omfattes osv. vil komme i forskrift.

       Disse medlemmer vil ikke avvise en endring på dette området, men vil be departementet komme tilbake med nærmere angivelse av rammer for den hjemmel man ønsker innarbeidet i loven.

       Disse medlemmer kan derfor ikke støtte departementets forslag i denne omgang, men vil understreke at dette ikke innebærer en avvisning av den uttalte intensjon med departementets forslag. Disse medlemmer vil isteden fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om vilkår for pålegg om vedlikehold og utbedring slik at disse kan innarbeides direkte i loven. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er utstrakt bruk av dispensasjon for tiltak som går på å øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Disse medlemmer mener at tilgjengelighet til og i bygg må gjelde alle grupper av funksjonshemmede. Disse medlemmer mener derfor at dispensasjonsreglene skal tolkes strengt og at det skal foreligge særlige grunner for å oppnå dispensasjon fra tilgjengelighetskravene. Dette hensynet bør nedfelles i forskriftene til loven.

11. Sanksjonsreglene

       Departementet foreslår en revisjon av de ulike eksisterende sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreslås at den direkte adgangen til å gi forelegg etter § 114 første alternativ (uten forutgående pålegg) tas bort.

       Videre foreslås virkeområdet for § 113 utvidet slik at pålegg/forelegg skal kunne rettes mot alle ulovligheter etter plan- og bygningslovgivningen. Sanksjonene skal kunne rettes mot den ansvarlige etter den ansvarsfordelingen som framgår av ansvarsoppgaven. Sanksjonens innhold foreslås forenklet til uttrykket « retting », som også innebærer en utvidelse i forhold til dagens regler ved at det gis mulighet til å pålegge bl.a. stansing, opphør, fjerning, vedlikehold, oppbygging, herunder reparasjon, opparbeiding, omprosjektering og bedre kontroll eller dokumentasjon.

       Tvangsmulkt foreslås som et nytt sanksjonsmiddel (§ 116 a). Mulkten skal kunne gis som en oppfølging ved oversittelse av gitte pålegg etter loven og kan utferdiges av plan- og bygningsmyndighetene. Vedtak om tvangsmulkt regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, hvilket bl.a. innebærer klageadgang. Mulkten skal tilfalle kommunen.

       Departementet foreslår en regel om at sanksjonen må stå i rimelig forhold til den overtredelse sanksjonen er rettet mot (§ 116 b). Siden det også vil være flere sanksjonstyper som kan ramme den enkelte overtredelse, herunder regler om ansvars- og kontrollrett, har departementet i tillegg foreslått en regel om samordning, slik at samme overtredelse ikke på en urimelig måte skal bli rammet flere ganger.

11.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det innføres hjemmel for plan- og bygningsmyndighetene til å ilegge tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak ved overtredelse av plan- og bygningslovgivningen som et alternativ til prosessen med forelegg og påfølgende tvangsgjennomføring. Komiteen er enige i at formålet må fremtvinge overholdelse av bygningsmyndighetenes vedtak, og at den ansvarlige kan unngå mulkten ved å rette opp overtredelsen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget i proposisjonen om at tvangsmulkter skal tilfalle kommunen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at tvangsmulkter må tilfalle statskassen. Det innebærer en fare for rettssikkerheten dersom den som utskriver mulktene får en direkte interesse i mulktens størrelse og antall. Det er viktig at loven legger grunnlaget for en objektiv vurdering av eventuelle lovovertredelser.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

« § 116 a femte punktum skal lyde:

       Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller staten. »

12. Andre endringer i plan- og bygningsloven

       Departementet foreslår noen mindre endringer i reglene vedrørende refusjon for vei, vann og avløp (dvs. tilbakebetaling for slike tiltak som også kommer andre til nytte). Dette gjelder særlig reglene om saksbehandling og refusjonskravets forfall.

       Et krav om overtakelsesforretning ved kommunens overtakelse av anlegg andre har bygget ut, foreslås innført for å sikre en klar eiendomsovergang.

       Reglene om sikring av basseng, brønn og dam foreslås overført fra brønnloven til plan- og bygningsloven, slik at brønnloven kan oppheves. Departementets forslag er å videreføre de vesentligste trekk av brønnloven i plan- og bygningsloven.

       Videre foreslås det endringer for å rette opp enkelte mangler ellers i dagens lov. Bl.a. gis kommunen hjemmel til å pålegge eier av bygning eller annen innretning som faller inn under plan- og bygningsloven å sikre terrenget i nærheten, slik at opphold og ferdsel rundt byggverket ikke medfører fare. Eier av nabogrunn skal kunne pålegges å foreta nødvendige forebyggende tiltak slik at det ikke oppstår fare for skade på byggverk som følge av ras og utglidning fra nabogrunn.

       For å skaffe bedre sikkerhet for bygningsmyndighetenes krav på gebyr i forbindelse med byggesaksbehandlingen, fremmes forslag om forskuddsvis innbetaling av gebyr.

       Departementet foreslår også endringer av uriktige henvisninger til bygningslovgivningen i den øvrige lovgivningen.

12.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at kap. 13 omfatter en del mindre endringer i forskjellige bestemmelser i loven. Til forslaget til § 109 om at gebyr skal kunne innkreves før søknad m.v. tas under behandling, bemerker komiteen at slik innbetaling av gebyr viser at søker mener alvor med sin søknad. På den annen side vil forhåndsinnbetaling legge en ytterligere forpliktelse på kommunen til å sørge for raskest mulig behandling av søknaden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets forslag om innføring av forskuddsvis innbetaling av gebyr. Disse medlemmer kan ikke støtte departementets forslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig sterkt grunnlag for på denne måten å prioritere offentlige pengefordringer fremfor tilsvarende private. Det kan også være et tveegget sverd for det offentlige der hvor det går lengre tid mellom rekvisisjon av en tjeneste og tidspunktet for gjennomføring, kfr. eks. Oppmålingsvesenet fordi dette regelmessig vil innebære et økonomisk tap for det offentlige.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet vil utvide virkeområdet for reglene vedrørende refusjonspliktig areal i § 49.

       Endringen fra begrepet « får » til « får eller kan få » innebærer muligheter for en kraftig utvidelse. Disse medlemmer vil understreke at forslaget til endring åpner for en vesentlig vanskeligere vurdering enn hva tilfellet er i dag. Det offentliges interesse for refusjon må i slike tilfeller veies mot private interessenters behov for forutsigbarhet og rettssikkerhet.

       Disse medlemmer er kommet til at det ikke er dokumentert svakheter ved eksisterende regelverk som tilsier en slik utvidelse som departementet foreslår. Disse medlemmer vil også peke på at departementets forslag om at kommunen skal avgjøre om en eksisterende bebyggelse er i en slik tilstand at også denne er refusjonspliktig - er en tilleggssvakhet ved departementets forslag. En slik regel vil sterkt svekke den private rettssikkerhet.

       Disse medlemmer vil etter dette ikke gå inn for å endre gjeldende lovbestemmelse.

       Disse medlemmer er kommet til at tre-ukersfristen i § 50 bør utvides slik at fristen blir 6 uker, og fremmer følgende forslag:

« § 50 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdauke som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Grunneier eller fester kan kreve at verdauken fastsettes ved takst holdt av tre sakkyndige oppnevnt av herreds-/byretten. Krav om takst må være satt fram innen seks uker etter at melding om kommunens vedtak ifølge § 53 er mottatt. Taksten kan overprøves av tre nye sakkyndige oppnevnt av lagmannsretten. Krav om overprøving må være satt fram for kommunen innen seks uker etter at melding om takstresultatet er mottatt. Den som krever takst bærer utgiftene ved takstforretningene. »

       Disse medlemmer vil ellers be departementet vurdere nærmere om det er heldig at Takstutvalgets kostnadsfordeling ikke kan påklages.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre har merket seg at forslaget til ny § 83 er en fortsettelse av brønnloven. Brønnlovens bestemmelser er imidlertid utformet slik at man før et pålegg må gjøre en konkret vurdering av de stedlige forhold. Disse medlemmer mener det er viktig at det kommunale skjønn i form av en konkret interesseavveining foretas også i fremtiden, og at den gjeldende brønnlov er heldigere og bedre utformet på dette punkt.

       Disse medlemmer vil etter dette fremme følgende forslag om presisering av § 83 første ledd slik at de ovennevnte hensyn blir ivaretatt:

« § 83 første ledd skal lyde:

       Basseng eller brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som, de stedlige forhold tatt i betraktning, antas å medføre en særlig fare for barn, kan kommunen kreve gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen. »

13. Oppsummering av standpunkter til de enkelte paragrafer

       For de paragrafer som ikke er nevnt i det følgende, forekommer det ikke alternative standpunkter til proposisjonens forslag.

       I brev av 27. september 1994 har Kommunal- og arbeidsdepartementet anbefalt enkelte endringer i lovteksten i proposisjonen. Komiteen har tatt anbefalingene til følge. Det framgår nedenfor hvilke bestemmelser dette gjelder. Departementets brev av 27. september 1994 er tatt inn i innstillingen som trykt vedlegg.

§ 2

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 2 første ledd skal lyde:

       Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. »

§ 9-1

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 9-1 siste punktum skal lyde:

       Kommunestyret kan peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser og miljøhensyn når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. »

§ 9-3

       Komiteen viser til at § 9-3 tredje ledd er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

§ 9-4

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 9-4, andre ledd annet punktum, skal lyde:

       Statens Vegvesen skal legge slike planer ut til offentlig ettersyn. »

§ 16

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 16, første ledd siste punktum, skal lyde:

       Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes. »

§ 19-1

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 19-1 tredje ledd skal lyde:

       Fylkesplanleggingen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunens fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige og kulturelle virksomhet i fylket. »

§ 20-1

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige, estetiske og kulturelle utvikling. »

§ 20-2

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 20-2 annet ledd skal lyde:

       Kommunen skal på et tidlig tidspunkt under forberedelsene søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i kommuneplanarbeidet, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes. »

§ 20-4

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 20-4 annet ledd bokstav a skal lyde:

       For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan fastsettes at tiltak som nevnt i denne lovs §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. »

§ 20-6

       Komiteen viser til at § 20-6 annet ledd første punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling av eiendom til slike formål må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. »

§ 23

       Komiteen viser til at § 23 nr. 1 første ledd nytt siste punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

§ 25

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 25 første ledd nr. 1 skal lyde:

       Byggeområder:

       herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kjøpesenter, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner. »

§ 31

       Komiteen viser til at § 31 nr. 1 første ledd første punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 31 første ledd skal lyde:

       1. Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 innenfor planens område. Det samme gjelder fradeling til slike formål. Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. »

§ 33

       Komiteen viser til at § 33 første ledd første punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 33 første ledd skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at eiendommer innenfor området ikke må deles og arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen. »

§ 33-4

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 33-4 andre ledd (nytt) siste punktum, skal lyde:

       Miljøhensyn gjennom « føre-var »-prinsippet legges til grunn ved beslutning om konsekvensutredning. »

§ 49

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot Regjeringens forslag.

§ 50

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

« § 50 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdauke som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Grunneier eller fester kan kreve at verdauken fastsettes ved takst holdt av tre sakkyndige oppnevnt av herreds-/byretten. Krav om takst må være satt fram innen seks uker etter at melding om kommunens vedtak ifølge § 53 er mottatt. Taksten kan overprøves av tre nye sakkyndige oppnevnt av lagmannsretten. Krav om overprøving må være satt fram for kommunen innen seks uker etter at melding om takstresultatet er mottatt. Den som krever takst bærer utgiftene ved takstforretningene. »

§ 74

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 74 nr. 2 skal lyde:

       Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

       Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 74 nr. 2 første ledd siste punktum skal lyde:

       Skjemmende farger, overdreven skilting og reklame er ikke tillatt. »

§ 81

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 81 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Tiltaket trenger ikke tillatelser etter § 93 dersom det er sendt melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av paragrafen her. Meldingen skal være skriftlig og gi opplysninger om de planer som er lagt til grunn for arbeidet. Det skal videre fremgå av meldingen at naboer og gjenboere er varslet om arbeidet, jf. § 94 nr. 3, som får tilsvarende anvendelse. Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.

       For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første og annet ledd gjelder ikke lovens kap. XVI med unntak av § 93a. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å få tiltaket forsvarlig utført. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen eller tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende. »

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet av melding som nevnt i annet ledd og om bygnings- og branntekniske krav.

§ 83

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

« § 83 første ledd skal lyde:

       Basseng eller brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som - de stedlige forhold tatt i betraktning - antas å medføre en særlig fare for barn, kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen. »

§ 86 a

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« (Ny) § 86a skal lyde:

       § 86a Mindre byggearbeid på boligeiendom - herunder eiendom for fritidsbebyggelse - som er bebygd med småhus, kan utføres uten tillatelse etter § 93 dersom

       For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens kapittel XVI med unntak av § 93a.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.

§ 86 b

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

§ 91 a

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

§ 92 a

       Komiteens medlemmer fa Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

§ 93

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 93 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

       Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b.

       Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. »

§ 93 a

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 93a skal lyde:

       For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse om tiltakshaver, kommunen og andre berørte parter og organer. Forhåndskonferanse kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene. Det skal føres referat fra forhåndskonferanse. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn og danner grunnlag for videre behandling i saken. »

§ 93 b

       § 93 b nr. 1 første ledd og § 93 b nr. 1 tredje ledd er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme følgende forslag:

§ 93 b nr. 1 første og annet ledd skal lyde:

       Prosjektering av tiltak etter § 93 skal forestås av en eller flere ansvarlige prosjekterende foretak som påtar seg ansvaret for prosjekteringen blir utført i samsvar med gitt tillatelse og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarsområdet skal fremgå av en ansvarsoppgave som skal vise oppdelingen, og som skal godkjennes av kommunen.

       Søknad for tiltak etter § 93 skal medundertegnes av en ansvarlig søker, som etter oppdrag fra tiltakshaver skal påse at søknaden er vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, og som skal være bindeledd mellom de ansvarlige prosjekterende, tiltakshaver og kommunen.

§ 95 b

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme følgende forslag:

« Ny § 95 b skal lyde:

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres innen fire uker, dersom naboene har samtykket, tiltaket er i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Hvis kommunen ikke har truffet vedtak innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt ved oversittelse av fristen. Klagefrist løper fra dette tidspunkt. Kommunen avgjør sakstype. Avgjørelse om sakstype kan ikke påklages. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

« Ny § 95 b skal lyde:

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak som f.eks. oppføring av enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygging og påbygging av bolighus og garasje, skal avgjøres innen fire uker dersom naboer ikke har protestert, tiltaket er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig og at tiltaket er i overensstemmelse med regulerings- og arealplan for kommunen. Dog skal ansvarlig søker og prosjekterende ikke godkjennes og det skal foretas kontroll etter en standard kontrollplan utarbeidet av kommunen. Tiltakshaver står ansvarlig for at gjeldende lovverk og forskrift overholdes. Departementet kan utferdige nødvendige forskrifter. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

§ 97

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 97 nytt nr. 5 skal lyde:

       Departementet fastsetter ved forskrift egne retningslinjer for kontroll med enklere bygg, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, påbygging, tilbygging og garasje. »

§ 98

       Komiteen viser til at § 98 nr. 3 første ledd første punktum og § 98 nr. 3 annet ledd første punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 98 nr. 3 skal lyde:

       Hvor ansvarsretten etter nr. 1 er delt opp, skal det oppnevnes en ansvarlig samordner som skal godkjennes særskilt. Denne ansvarlige samordner skal være et bindeledd mellom de ansvarlig utførende, tiltakshaver og kommunen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 98 nytt nr. 5 skal lyde:

       Bestemmelsene under § 98 gjelder ikke for enkle tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard. »

§ 99

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« § 99 første ledd skal lyde:

       Når et arbeid som går inn under § 93 er ferdig, skal kommunen eller eventuelt et kommunalt selskap la arbeidet besiktige. Finnes arbeidet utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal ferdigattest gis. Bygningen, innretningen eller i tilfelle vedkommende del av den må ikke brukes før ferdigattesten er gitt. Sluttkontrollen skal også omfatte utearealer, adkomst og andre vilkår som eventuelt er stilt i tillatelsen. Når det er ubetenkelig kan kommunen bestemme at sluttkontroll kan utelates ved mindre tiltak. »

§ 102

       Komiteen viser til at § 102 annet punktum er endret i samsvar med departementets anbefaling i brev av 27. september 1994.

§ 110

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« § 110 nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

       2) utfører eller lar utføre et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller i strid med vilkårene i slik tillatelse,

       3) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk, konstruksjon eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller uten at det er gitt dispensasjon etter denne lovs § 7 for tiltak eller bruk i strid med arealdel av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, eller §§ 17-1, 31 eller 33 i denne loven, »

§ 116 a

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

« § 116 a femte punktum skal lyde:

       Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller staten. »

14. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

§ 20-4 annet ledd bokstav a skal lyde:

       For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan fastsettes at tiltak som nevnt i denne lovs §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Forslag 2

§ 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling av eiendom til slike formål må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan.

Forslag 3

§ 31 første ledd skal lyde:

       1. Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 innenfor planens område. Det samme gjelder fradeling til slike formål. Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen.

Forslag 4

§ 33 første ledd skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at eiendommer innenfor området ikke må deles og arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen.

Forslag 5

§ 81 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Tiltaket trenger ikke tillatelser etter § 93 dersom det er sendt melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av paragrafen her. Meldingen skal være skriftlig og gi opplysninger om de planer som er lagt til grunn for arbeidet. Det skal videre fremgå av meldingen at naboer og gjenboere er varslet om arbeidet, jf. § 94 nr. 3, som får tilsvarende anvendelse. Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.

       For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første og annet ledd gjelder ikke lovens kap. XVI med unntak av § 93a. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å få tiltaket forsvarlig utført. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen eller tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet av melding som nevnt i annet ledd og om bygnings- og branntekniske krav.

Forslag 6

(Ny) § 86a skal lyde:

       Mindre byggearbeid på boligeiendom - herunder eiendom for fritidsbebyggelse - som er bebygd med småhus, kan utføres uten tillatelse etter § 93 dersom

       For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens kapittel XVI med unntak av § 93a.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.

Forslag 7

§ 93 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

       Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81, 85, 86a eller 86b.

       Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Forslag 8

§ 93a skal lyde:

       For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse om tiltakshaver, kommunen og andre berørte parter og organer. Forhåndskonferanse kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene. Det skal føres referat fra forhåndskonferanse. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn og danner grunnlag for videre behandling i saken.

Forslag 9

§ 98 nr. 3 skal lyde:

       Hvor ansvarsretten etter nr 1 er delt opp, skal det oppnevnes en ansvarlig samordner som skal godkjennes særskilt. Denne ansvarlige samordner skal være et bindeledd mellom de ansvarlig utførende, tiltakshaver og kommunen.

Forslag 10

§ 110 nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

       2) utfører eller lar utføre et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller i strid med vilkårene i slik tillatelse,

       3) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk, konstruksjon eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 81, 86a og 86b, eller uten at det er gitt dispensasjon etter denne lovs § 7 for tiltak eller bruk i strid med arealdel av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, eller §§ 17-1, 31 eller 33 i denne loven.

Forslag 11

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd første punktum skal lyde:

       Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter gjeldende plan- og bygningslov og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til på forhånd å innhente Arbeidstilsynets samtykke.

Forslag 12

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nr. 3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder for de som har bedt om samtykke o.l. etter §§ 85 og 107.

Forslag 13

       Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag til godkjenningskriterier slik at disse kan innarbeides direkte i loven.

Forslag 14

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om vilkår for pålegg om vedlikehold og utbedring slik at disse kan innarbeides direkte i loven.

Forslag 15

       Stortinget ber Regjeringen fortsette den igangsatte prøveordningen med enkelte kommuner, Husbanken og Forsvarets bygningstjeneste, som innebærer at disse innleverer oppgaver til likningsmyndighetene av ferdigstilte tiltak. Ordningen evalueres og forelegges Stortinget før det eventuelt innføres en lovregulert ordning.

Forslag 16

       Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med stikkprøvekontroll og sanksjoner for å motvirke bruk av svart arbeid i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet.

Forslag fra Senterpartiet og Høyre:

Forslag 17

§ 83 første ledd skal lyde:

       Basseng eller brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som - de stedlige forhold tatt i betraktning - antas å medføre en særlig fare for barn, kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 18

§ 9-4 andre ledd annet punktum skal lyde:

       Statens Vegvesen skal legge slike planer ut til offentlig ettersyn.

Forslag 19

§ 19-1 tredje ledd skal lyde:

       Fylkesplanleggingen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunens fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige og kulturelle virksomhet i fylket.

Forslag 20

§ 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, miljømessige, estetiske og kulturelle utvikling.

Forslag 21

§ 25 første ledd nr. 1 skal lyde:

       Byggeområder:

       herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kjøpesenter, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.

Forslag 22

§ 74 nr. 2 første ledd siste punktum skal lyde:

       Skjemmende farger, overdreven skilting og reklame er ikke tillatt.

Forslag 23

       Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ordning med byggefeilforsikring.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 24

§ 9-1 siste punktum skal lyde:

       Kommunestyret kan peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser og miljøhensyn når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer.

Forslag fra Høyre:

Forslag 25

§ 50 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdauke som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Grunneier eller fester kan kreve at verdauken fastsettes ved takst holdt av tre sakkyndige oppnevnt av herreds-/byretten. Krav om takst må være satt fram innen seks uker etter at melding om kommunens vedtak ifølge § 53 er mottatt. Taksten kan overprøves av tre nye sakkyndige oppnevnt av lagmannsretten. Krav om overprøving må være satt fram for kommunen innen seks uker etter at melding om takstresultatet er mottatt. Den som krever takst bærer utgiftene ved takstforretningene.

Forslag 26

§ 93 b nr. 1 første og annet ledd skal lyde:

       Prosjektering av tiltak etter § 93 skal forestås av en eller flere ansvarlige prosjekterende foretak som påtar seg ansvaret for prosjekteringen blir utført i samsvar med gitt tillatelse og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarsområdet skal fremgå av en ansvarsoppgave som skal vise oppdelingen, og som skal godkjennes av kommunen.

       Søknad for tiltak etter § 93 skal medundertegnes av en ansvarlig søker, som etter oppdrag fra tiltakshaver skal påse at søknaden er vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, og som skal være bindeledd mellom de ansvarlige prosjekterende, tiltakshaver og kommunen.

Forslag 27

§ 116 a femte punktum skal lyde:

       Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller staten.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 28

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for nivået på gebyrfastsettelser for byggesaksbehandlinger.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 29

§ 16 første ledd siste punktum skal lyde:

       Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes.

Forslag 30

§ 20-2 annet ledd skal lyde:

       Kommunen skal på et tidlig tidspunkt under forberedelsene søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i kommuneplanarbeidet, i større plansaker bør høringsinstituttet benyttes.

Forslag 31

§ 33-4 andre ledd (nytt) siste punktum skal lyde:

       Miljøhensyn gjennom « føre-var »-prinsippet legges til grunn ved beslutning om konsekvensutredning.

Forslag 32

Ny § 95 b skal lyde:

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak som f.eks. oppføring av enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygging og påbygging av bolighus og garasje, skal avgjøres innen fire uker dersom naboer ikke har protestert, tiltaket er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig og at tiltaket er i overensstemmelse med regulerings- og arealplan for kommunen. Dog skal ansvarlig søker og prosjekterende ikke godkjennes og det skal foretas kontroll etter en standard kontrollplan utarbeidet av kommunen. Tiltakshaver står ansvarlig for at gjeldende lovverk og forskrift overholdes. Departementet kan utferdige nødvendige forskrifter.

Forslag 33

§ 97 nytt nr. 5 skal lyde:

       Departementet fastsetter ved forskrift egne retningslinjer for kontroll med enklere bygg f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, påbygging, tilbygging og garasje.

Forslag 34

§ 98 nytt nr. 5 skal lyde:

       Bestemmelsene under § 98 gjelder ikke for enkle tiltak som f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard.

Forslag 35

§ 99 nr. 1 første ledd skal lyde:

       Når et arbeid som går inn under § 93 er ferdig, skal kommunen eller eventuelt et kommunalt selskap la arbeidet besiktige. Finnes arbeidet utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal ferdigattest gis. Bygningen, innretningen eller i tilfelle vedkommende del av den må ikke brukes før ferdigattest er gitt. Sluttkontrollen skal også omfatte utearealer, adkomst og andre vilkår som eventuelt er stilt i tillatelsen. Når det er ubetenkelig kan kommunen bestemme at sluttkontroll kan utelates ved mindre tiltak.

15. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

       Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i lovens kapitler I, II, X, XVI, XVIII, XIX, XX og XXI kan likevel ikke fravikes ved vedtekt, med mindre det er særskilt sagt i vedkommende bestemmelse.

§ 7 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Vilkårene for å dispensere fra planer eller planbestemmelser som nevnt i punktet foran, er de samme som etter første komma i første punktum.

Nåværende tredje punktum og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.

§ 9-3 tredje ledd skal lyde:

       Etter at kommunen og vedkommende organ har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i slike samarbeidsutvalg.

§ 13 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Videre kan departementet som statlig bygningsmyndighet overføre tekniske kontroll- og godkjenningsoppgaver til annen offentlig eller privat fagkyndig.

Nåværende annet og tredje punktum blir nye fjerde og femte punktum.

§ 15 annet ledd annet punktum blir nytt tredje ledd. Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd. Femte ledd skal lyde:

       Departementet er klageinstans for vedtak truffet av fylkesmannen eller annen offentlig eller privat fagkyndig.

§ 20-1 første ledd skal lyde:

       Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder.

§ 20-4 annet ledd bokstav a skal lyde:

       a) For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan fastsettes at tiltak som nevnt i § 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

§ 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan.

§ 23 nr. 1 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Første og andre punktum foran gjelder på samme måte tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd.

§ 25 nr. 6 skal lyde:

       6. Spesialområder: herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av fjernvarmeanlegg, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

§ 31 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       1. Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd innenfor planens område.

§ 31 nr. 1 annet punktum oppheves, og nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum.

§ 33 første ledd første punktum skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget selv bestemme at tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd ikke må settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort.

§ 36 nr. 3 siste punktum oppheves.

§ 37 første ledd skal lyde:

       Til avløpsanlegg, jf. forurensningsloven § 21, for regulert strøk kan kommunestyret med samtykke av departementet foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger.

§ 49 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Refusjon for tiltak som nevnt i § 46 nr. 1, belastes ubebygd areal som kan bebygges og som på grunn av tiltaket får eller kan få etablert lovlig tilknytning til veg, vann- eller avløpsledninger etter § 67.

Overskriften i § 50 skal lyde:

§ 50. Fordelingsfaktorene. Takst. Tilleggsrefusjon

§ 50 nr. 2 første ledd femte punktum og nytt sjette punktum skal lyde:

       Krav om overprøving kan fremsettes av de økonomisk berørte og må være satt fram innen 3 uker etter at melding om takstresultatet er mottatt. Kommunen kan gi opppreisning for oversittelse av 3-ukersfristene i bestemmelsen her i samsvar med forvaltningsloven § 31.

Nåværende sjette punktum blir nytt syvende punktum og nytt åttende og niende punktum skal lyde:

       Takstnemnda kan bestemme en annen fordeling av utgiftene. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

§ 52 skal lyde:

§ 52. Godkjenning av planer

       Før tiltaket blir påbegynt, skal tiltakshaver ha utarbeidet planer på kart og med kostnadsoverslag. Tiltakshaver skal på kart angi hvilke eiendommer som kan få nytte av anlegget. Tiltakshaver sender materialet til kommunen for godkjenning, med gjenpart til de berørte grunneiere eller festere. De berørte kan avgi uttalelse til kommunen innen 3 uker fra mottagelsen av materialet. Kommunen kan kreve innsendt bindende pristilbud for utføringen av tiltaket, eventuelt innhentet i anbudskonkurranse.

§ 53 skal lyde:

§ 53. Foreløpig beregning av refusjon

       Før kommunen treffer vedtak om foreløpig beregning av refusjon skal de økonomisk berørte få seg tilsendt til uttalelse et foreløpig refusjonskart som viser de refusjonspliktige areal hvor arealenes størrelse og utnytting er angitt. De skal også få tilsendt kostnadsoverslag, foreløpig oversikt over fordelingen på de refusjonspliktige areal og underrettes om adgangen til å kreve takst etter § 50 nr. 2. De berørte kan avgi uttalelse til kommunen innen 3 uker fra mottakelsen av materialet.

       Når materialet etter § 52 foreligger og fristen etter første ledd er utløpt, skal kommunen snarest mulig treffe vedtak om hvilke areal som er refusjonspliktige, og eventuelt vedtak om hvilken refusjonsenhet etter § 47 nr. 1 annet punktum og antatt tillatt utnytting etter § 50 nr. 1 første ledd annet punktum som skal legges til grunn. Dersom kommunen treffer vedtak etter § 47 nr. 1 annet punktum skal grunnen oppgis.

§ 54 skal lyde:

§ 54. Når tiltaket kan påbegynnes

       Retten til å kreve refusjon faller bort dersom tiltaket påbegynnes før materialet etter § 52 er godkjent av kommunen, med mindre annet blir bestemt av kommunen i det enkelte tilfelle hvor tiltakets karakter og fremdriftens betydning for tiltaket bør vektlegges.

§ 55 annet ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen skal snarest mulig foreta en foreløpig fastsetting av det beløp som kan kreves refundert, og en fordeling på det refusjonspliktige areal.

§ 56 annet ledd skal lyde:

       For areal som er refusjonspliktig etter § 49 nr. 1 annet og tredje punktum, forfaller refusjonsbeløpet likevel ikke før deling eller bygging blir gjennomført.

§ 56 femte ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Refusjonsbeløp som har utsatt forfall skal indeksreguleres etter konsumprisindeksen fra det er meddelt de refusjonspliktige og til forfall.

§ 63 skal lyde:

§ 63. Deling av eiendom

       Eiendom må ikke deles eller enheter for bortfeste i mer enn 10 år opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet som nevnt bortfestes slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

§ 67 nr. 1 bokstav b første ledd første punktum skal lyde:

b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta.

§ 67 nr. 4 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det skal holdes overtakelsesforretning.

Nåværende første ledd annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 67 nr. 4 andre ledd skal lyde:

       Kommunens overtakelse er ikke til hinder for at grunneier (fester) som er refusjonskreditor, krever refusjon etter at overtakelsesforretning er gjennomført.

§ 67 a skal lyde:

§ 67 a. Krav om opparbeiding av fellesareal og av parkbelte i industriområde

       Hvor det i reguleringsplan eller i bebyggelsesplan er fastsatt felles avkjørsel, felles gårdsrom eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan kommunen sette som vilkår for tillatelse etter § 93 at fellesarealet erverves, klausuleres og opparbeides i samsvar med planen.

       I industriområde hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er fastsatt parkbelte, kan kommunen sette som vilkår for tillatelse etter § 93 på de tilgrensende tomter, at parkbeltet erverves og opparbeides langs tomta i samsvar med planen.

§ 70 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:

       Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kap. VI eller VII.

§ 70 nr. 2 første ledd skal lyde:

       2. Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kap. VI eller VII, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter.

§ 74 nr. 2 skal lyde:

       Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

       Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

§ 80 nr. 1 oppheves, nr. 2 blir (uten nummer) eneste ledd i § 80.

§ 81 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan gi forskrift om at også andre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde, og om det saklige virkeområde for bestemmelsene i paragrafen her.

§ 81 annet, tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt annet ledd.

§ 82 annet punktum skal lyde:

       Departementet kan gi forskrift om at også andre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde.

§ 83 skal lyde:

§ 83 Basseng, brønn og dam

       Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å medføre særlig fare for barn kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen.

       Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret som nevnt i første ledd. Er grunnen bortleid mer enn 2 år, påhviler ansvaret leieren (festeren). Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er ansvarlig etter foranstående regler, påhviler ansvaret brukeren.

§ 84 skal lyde:

§ 84 Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlig terrenginngrep m.v.

       For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlig terrenginngrep, anlegg av veg eller parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så langt de passer. Dette gjelder tiltak på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder. Kommunen kan fastsette høyde og form på terreng. Departementet kan gi forskrift om at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde, og om det saklige virkeområde for bestemmelsene i paragrafen her.

§ 85 skal lyde:

§ 85. Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l.

       Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. For ovennevnte tiltak gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven så langt de passer.

       Ved vedtekt som er gyldig uten departementets stadfesting kan bestemmes at midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke kan plasseres innenfor bestemte deler av kommunens område, eller at de bare skal kunne plasseres på nærmere fastsatte vilkår. Dette gjelder ikke bygninger, konstruksjoner eller anlegg på bygge- eller anleggstomt eller plassering av campingvogn på eiendom bebygd med helårsbolig i form av småhus eller for plassering av mindre, bærbare telt.

§ 86 siste punktum oppheves.

§ 86 a oppheves.

§ 86 b oppheves.

§ 87 skal lyde:

§ 87. Endring, reparasjon eller bruksendring m.v. av bestående byggverk

       1. Tiltak på byggverk må ikke utføres, hvis det vil føre til at byggverket kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med de nevnte bestemmelser enn det allerede er. På byggverk som er i strid med reguleringsplan må ikke utføres arbeid som nevnt i nr. 2 a, c eller e med mindre reguleringsplanen følges.

       Byggverk som er i strid med reguleringsplan må ikke tas i bruk til annet formål enn tidligere.

       2. Bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven gjelder, jf. dog annet ledd, også for:

       For de tiltak som er nevnt under a, kommer loven til anvendelse på byggverket i dets helhet, for de tiltak som er nevnt under b til e, bare på de deler av byggverket som tiltaket omfatter. På grunnlag av tiltak som nevnt under b og d kan det likevel bare stilles bygningstekniske krav til selve byggverket med tilhørende installasjoner.

       3. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate ovennevnte tiltak at andre deler av byggverket settes i forsvarlig stand med hensyn til bygningstekniske krav, hvis kommunen finner at byggverket er i så dårlig forfatning at det ellers ikke ville være tilrådelig å gjennomføre tiltaket.

§ 88 første punktum skal lyde:

       Kommunen kan dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven for de tiltak som er nevnt i § 87, når det finnes forsvarlig ut fra helsemessige og brann- og bygningstekniske hensyn, og tiltaket ikke fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med loven enn det er fra før.

Overskriften til § 89 skal lyde:

§ 89. Vedlikehold og utbedring

§ 89 første ledd skal lyde:

       Eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne loven holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Når vesentlige hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det nødvendig, kan bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kreves gjennomført på bestående byggverk m.v. i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.

§ 89 a tredje ledd nr. 3 og 4 skal lyde:

       3. bygningtekniske og brannmessige forhold,

       4. utlegging av fellesarealer og innretning av fellesanlegg for bebyggelsen og fremtidig vedlikehold og drift av fellesarealer og fellesanlegg.

§ 90 oppheves.

§ 91 skal lyde:

§ 91. Riving

       Er byggverk kommet i slik stand at det etter kommunens skjønn ikke kan settes i stand uten hovedombygging, jf. § 87 nr. 2 a, og nybygging eller hovedombygging ikke kan gjennomføres eller ikke blir satt i gang innen en rimelig frist som kommunen setter, kan kommunen kreve at byggverket eller restene av det blir fjernet og tomta ryddet.

       Byggverk m.v. kan på samme måte kreves fjernet dersom det etter kommunens skjønn er kommet i slik tilstand at det medfører fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, eller virker sterkt skjemmende, og det ikke er satt i stand innen en fastsatt frist.

       Kommunen kan avslå søknad om riving etter § 93 første ledd bokstav d inntil det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan for eiendommen, eller igangsettingstillatelse. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke forsvarets områder.

§ 91 a innledningen til første ledd skal lyde:

       Kommunen skal gi sin godkjenning til:

§ 91 a annet ledd første punktum skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om godkjenning etter første ledd bokstav a til d skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen.

§ 91 a tredje ledd skal lyde:

       Dersom bolig er omgjort uten tillatelse, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

§ 92 første ledd første punktum skal lyde:

       Reglene i § 65 annet til fjerde ledd, § 66 nr. 2 annet til tredje ledd om tilknytning til vann- og avløpsledning, § 68 for så vidt angår krav om avledning til grunn- og overvann, § 69 nr. 1 tredje punktum om fjerning og beskjæring av trær og beplantning, § 80 om bygning eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe, § 103 om innhegning, § 105 om belysning og renhold m.v. og § 106 om bygningstekniske installasjoner, gjelder også i forhold til bestående byggverk.

§ 92 tredje ledd skal lyde:

       Ved endring av bestående byggverk og ved oppussing av fasade gjelder § 74 nr. 2 tilsvarende. Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.

Ny § 92 a skal lyde:

§ 92 a. Endring eller fjerning av tiltak etter § 93 annet ledd

       Tiltak etter § 93 annet ledd skal utføres i samsvar med krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Slike tiltak kan plan- og bygningsmyndighetene dessuten kreve endret eller fjernet dersom dets plassering, utførelse m.v. eller virksomhet det fører med seg ellers, kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser.

Ny § 92 b skal lyde:

§ 92 b. Kontroll med bestående byggverk og arealer

       Plan- og bygningsmyndighetene kan kontrollere byggverk som ikke er underlagt kontroll etter § 97 og arealer, for å påse at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom. Kontroll kan likevel bare foretas der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt, eller det skal vurderes tiltak etter § 89.

       Enhver som disponerer byggverk, areal eller aktuell del av det plikter å gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser.

       Eier skal gjøres oppmerksom på ulovlige forhold som nevnt i første ledd. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi eier skriftlig pålegg om rettelse innen en fastsatt frist, og kan i særlige tilfelle helt eller delvis forby bruk av byggverk eller areal inntil de ulovlige forhold er rettet.

Overskriften til kapittel XVI skal lyde:

Kap. XVI. Saksbehandling, ansvar og kontroll.

§ 93 skal lyde:

§ 93. Tiltak som krever søknad og tillatelse

       Følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, må ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:

Ny § 93 a skal lyde:

§ 93 a. Forhåndskonferanse

       For nærmere avklaring av ramme r og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, plan- og bygningsmyndigheter og andre berørte parter og organer. Forhåndskonferanse kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene.

       Det skal føres referat fra forhåndskonferansen. Forhåndskonferansen og referatet gir ikke noen av de deltakende parter rettigheter i den senere saksbehandlingen.

Ny § 93 b skal lyde:

93 b. Ansvarlig søker og prosjekterende

       1. Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig søker som er ansvarlig for at oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er dokumentert i søknaden, hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker.

       Der ansvaret for prosjekteringen er oppdelt, skal ansvarlig søker samordne søknaden. Hver enkelt prosjekterende har da ansvaret for innholdet av sin del av prosjekteringen. Søkeren skal levere inn oppgave som viser prosjekteringsoppdelingen, og de enkelte ansvarlig prosjekterende skal underskrive sin del av oppgaven. Kommunen skal godkjenne oppdelingen.

       Kontroll av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av uavhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen. Forslag til kontrollplan og kontrollform for prosjekteringen skal vedlegges søknaden eller sendes inn for godkjenning senest ved starten av behandlingen av søknaden om igangsettelse.

       Forslag til kontrollplan og kontrollform for utførelsen i henhold til § 97 nr. 1 tredje ledd skal vedlegges søknaden eller sendes inn og godkjennes senest før tiltaket tillates igangsatt.

       2. Ansvarlig søker, ansvarlige prosjekterende og ansvarlig kontrollerende foretak skal godkjennes av kommunen i hver enkelt sak. Ansvarlig foretak skal normalt godkjennes av kommunen uten ytterligere vurdering når det er sentralt godkjent etter § 98 a, og godkjenningen er dekkende for det aktuelle oppdrag. Krever arbeidet særlig innsikt skal det tas hensyn til dette ved avgjørelsen om godkjenning skal gis.

       3. Godkjenningen i den enkelte sak kan når som helst tas tilbake, dersom det viser seg at søknaden på vesentlige punkter ikke oppfyller kravene etter nr. 1. Før dette skjer skal vedkommende ha fått anledning til å uttale seg.

       4. Kommunen kan nekte bruk av en bestemt prosjekterende, dersom vedkommende i angjeldende sak eller tidligere har vist seg ikke faglig kompetent til oppgaven. Før dette skjer skal vedkommende ha fått anledning til å uttale seg.

§ 94 skal lyde:

§ 94. Søknad om tillatelse. Nabovarsel

       1. Søknad om tillatelse etter § 93 skal være skriftlig og gi de opplysninger som er nødvendig for at kommunen kan ta standpunkt til om vilkårene for å gi tillatelse er til stede. For bygningstekniske installasjoner skal søknaden også omfatte dokumentasjon som grunnlag for vurdering av om driftstillatelse kan gis.

       Søknad kan deles opp, slik at dokumentasjon som grunnlag for vurdering av gjenstående prosjektering, utførelse og kontroll kan innsendes etter at rammetillatelse er gitt i henhold til § 95 a nr. 1. Det samme gjelder søknad om ansvarsrett for utførelse og kontroll. Kommunen kan i særlige tilfelle tillate ytterligere oppdeling av søknaden.

       De som er nevnt i § 3-1 tredje ledd bokstavene a til h i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) kan søke om tillatelse til deling av eiendom. Søkeren må angi hvordan delingen ønskes utført. Dette kan skje ved påvisning i marka, ved angivelse av størrelsen av de arealer som ønskes fradelt, ved forholdstall mellom de enkelte deler eller på annen måte som godtas av kommunen. Søkeren plikter dessuten å legge frem et forslag til grenseforløp inntegnet på kart når kommunen krever det. Forslaget skal vise hvordan delingen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69 nr. 1 kan oppfylles.

       2. Når arbeidet etter bestemmelser i lovgivningen er betinget av tillatelse eller samtykke også fra annen myndighet enn kommunen, eller når planer for arbeidet skal legges frem for slik myndighet, skal det opplyses i søknaden om saken har vært lagt frem for slik myndighet. Foreligger avgjerd eller uttalelse fra vedkommende instans, skal denne vedlegges søknaden.

       3. Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å merke til søknaden. I varslet skal gis melding om at mulige merknader må være kommet til kommunen innen 2 uker etter at varslet er sendt. Oppgave over vedkommende eiendommer og deres eiere eller festere skal gis i søknaden. Med søknaden skal følge gjenparter av varselbrevene og kvittering for at brevene er sendt. Kommunen kan frita søkeren for å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke berøres av arbeidet.

       Kommunen kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som er nevnt i foregående ledd, skal varsles.

       Gjelder søknaden arbeid som nevnt i § 93 første ledd bokstav d, skal søkeren varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen, og erklæring om at dette er gjort, skal følge saken.

       Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad som omfatter tiltak som nevnt i § 93 så langt det gjelder deling, tiltakets ytre rammer eller den virksomhet som skal drives, samt endringer i disse forhold.

§ 95 skal lyde:

§ 95. Behandling av søknaden i kommunen

       1. Når søknaden er fullstendig skal den snarest mulig behandles og avgjøres av kommunen.

       Når tiltaket er betinget av tillatelse eller samtykke fra annen myndighet, eller når planer for tiltaket skal legges frem for slik myndighet, kan kommunen likevel vente med å avgjøre saken inntil det foreligger avgjerd eller uttalelse fra vedkommende myndighet. Kommunen kan også gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde, med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til andre myndigheter er bragt i orden, jf. nr. 2 annet ledd og § 95 a.

       2. Før tillatelse etter § 93 blir gitt, skal kommunen, ut fra de opplysninger som blir gitt i søknaden, påse at nødvendig kontroll blir utført for at tiltaket ikke vil stride mot bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven. Der opplysninger ikke foreligger, kan kommunen kreve slike. Kommunen kan i nødvendig grad pålegge tiltakshaver at deler av prosjekteringsdokumentasjonen undergis uavhengig kontroll.

       Når tiltak etter denne loven eller andre lover krever tillatelse eller samtykke fra helsemyndighet, brannvernmyndighet, arbeidstilsynet, vegmyndighet, havnemyndighet, forurensningsmyndighet, Sivilforsvaret, jordlovmyndighet, friluftsmyndighet og fredningsmyndighet, eller planer for tiltaket skal legges frem for myndighet som nevnt, skal kommunen forelegge saken for vedkommende myndighet, hvis avgjerd eller uttalelse ikke er innhentet på forhånd. Ved forskrift kan denne bestemmelse utvides til også å gjelde overfor andre myndigheter. Kommunen skal sette tidsfrist for andre myndigheters saksbehandling.

       Vil annet tiltak på byggverk enn nevnt i § 87 nr. 1 første ledd etter kommunens skjønn føre til at byggverkets verdi blir vesentlig øket, kan kommunen forby at tiltaket blir utført før kommunen har avgjort om den vil gå til ekspropriasjon. Har kommunen ikke gjort vedtak senest 3 måneder etter at søknad om tillatelse er mottatt, må tillatelse gis, dersom vilkårene for dette ellers er til stede.

       3. Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jf. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3.

       Ved bortfeste av enhet for mer enn 10 år kan kommunen sette som vilkår for tillatelsen at festeenheten blir fradelt eiendommen ved delingsforretning etter bestemmelsene i delingsloven.

       4. Kommunen skal straks gi skriftlig melding om vedtaket til ansvarlig søker og til de naboer, gjenboere og andre som har protestert. Ved delt godkjenning skal det kun gis underretning til nabo m.v. om de vedtak som gjelder tiltakets ytre rammer eller som for øvrig må anses å berøre andre enn tiltakshaver.

       5. Behandling av søknad etter §§ 95, 95 a og 95 b gir ikke tiltakshaver rett til å iverksette tiltaket før tillatelse foreligger.

Ny § 95 a skal lyde:

§ 95 a. Trinnvis behandling

       1. Kommunen kan gi rammetillatelse for tiltakets ytre og innvendige rammer. Tillatelsen er endelig og avgjør at tiltaket skal kunne utføres innenfor de rammer som er gitt, og gir rett til å igangsette forberedende tiltak.

       2. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før fullstendig søknad etter § 94 nr. 1 første ledd er innsendt og undergitt nødvendig kontroll, samt at eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger. Det samme gjelder godkjennelse av ansvarlig utførende, kontrollplan og kontrollform etter § 97. Det kan også gis tillatelse til igangsetting av deler av tiltaket , herunder tillatelse til graving.

Ny § 95 b skal lyde:

§ 95 b. Enkle tiltak

       Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres innen 4 uker, dersom naboene har samtykket, tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, samt at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Hvis kommunen ikke har truffet vedtak innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt ved oversittelse av fristen. Klagefrist løper fra dette tidspunkt. Kommunen avgjør sakstypen. Avgjørelsen om sakstype kan ikke påklages.

§ 96 skal lyde:

§ 96. Bortfall av tillatelse

       Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at rammetillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år.

       Innstilles et tiltak i lengre tid enn 3 måneder, kan kommunen kreve at stillas og innhegning som støter mot gate som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at gate og fortau settes i stand.

       Blir et tiltak stående stille i lengre tid enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegg bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lengre enn 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et endringstiltak, bestemmer kommunen i hvilken utstrekning byggverket skal bringes tilbake til sin opprinnelige stand.

§ 97 skal lyde:

§ 97. Kontroll med tiltak

       1. Kommunen skal påse at det blir foretatt nødvendig kontroll for å sikre at tiltak blir utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

       Kontrollen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av uavhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig utførende har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen.

       Kontrollen skal utføres etter en på forhånd godkjent kontrollplan, der det skal fremgå hvilken kontrollform som brukes for de enkelte deler av tiltaket, hvilke foretak som er ansvarlig for kontrollen, deres kvalifikasjoner, hva som skal kontrolleres, og hvordan tilbakemelding til kommunen skal skje. Kommunen skal godkjenne kontrollplanen og de kontrollansvarlige. Kontrollansvarlige skal normalt godkjennes av kommunen uten ytterligere vurdering der det foreligger sentral godkjenning etter § 98 a.

       2. Kommunen kan til enhver tid inspisere tiltaket og se til at kontrollplanen følges. Kommunen kan i særlige tilfelle rekvirere sakkyndig bistand for å få gjennomført nødvendig inspeksjon.

       Ved oppdagelse av vesentlig svikt i kontrollen kan kommunen gi pålegg om stans av tiltaket inntil det påtalte forhold er bragt i orden. Kommunen kan i den forbindelse kreve en annen kontrollform.

       3. De tekniske prøver som er nødvendig kan kommunen tillate utført for tiltakshavers regning.

       4. Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen både av den opprinnelige og nye tiltakshaver. Det samme gjelder ved eierskifte.

§ 98 skal lyde:

§ 98. Ansvarlig utførende

       1. Utførelsen av ethvert tiltak som går inn under § 93 skal forestås av en eller flere ansvarlig utførende foretak som påtar seg ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med gitt tillatelse og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Ansvarsområdet skal fremgå av ansvarsoppgave som skal følge søknaden om ansvarsrett. Ansvarlig utførende er også ansvarlig for at bestemmelsen i § 100 blir overholdt og at det blir sendt melding til kommunen ved avsluttet arbeid, jf. § 99. Det samme gjelder gjennomføringen av kontrollform og kontrollplan, jf. § 97.

       2. Ansvarlig utførende foretak skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Foretaket må dokumentere tilstrekkelig faglig kompetent ledelse innenfor det enkelte byggeoppdrag. Ansvarlig utførende foretak skal normalt godkjennes av kommunen uten ytterligere vurdering når det er sentralt godkjent etter § 98 a, og godkjenningen er dekkende for det aktuelle oppdrag. Foretakets representant på byggeplassen skal oppgis. Krever arbeidet særlig innsikt, skal det tas hensyn til dette ved avgjørelsen om godkjenning skal gis. Kommunen kan pålegge ansvarlig utførende å benytte særlig kvalifiserte utøvere for de deler av byggeoppdraget som de selv ikke utfører.

       Personlig ansvarsrett kan gis i særlige tilfelle.

       3. Hvor ansvarsretten etter nr. 1 er delt opp skal samordningen av dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven forestås av et ansvarlig samordnende foretak som skal godkjennes særskilt. Samordneren kan være en av de ansvarlig utførende eller en annen med nødvendig faglig kompetanse.

       Ansvarlig utførende/samordner eller annet foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner skal også sende melding til fylkesmannen om foretak og arbeidstakere som blir engasjert på byggeplassen, i forbindelse med krav om vernetjeneste, internkontroll, registrering, yrkesskadeforsikring, skattemessige forhold eller andre forhold som kan fastsettes av departementet i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i disse meldingene. Det enkelte foretak plikter å gi opplysninger til samordneren om de ovennevnte fastsatte forhold.

       4. Godkjenningen etter nr. 2 og 3 kan når som helst tas tilbake, hvis ansvarlige utførende eller samordner viser seg ikke å fylle de krav som må stilles til pålitelighet og dugelighet. Før dette skjer, skal vedkommende gis anledning til å uttale seg. Når kommunen finner det nødvendig, kan den straks sette godkjenningen ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.

Ny § 98 a skal lyde:

§ 98 a. Sentral godkjenning av utøvere for ansvarsrett

       Foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker/prosjekterende etter § 93 b, ansvarlig utførende etter § 98, eller uavhengig kontrollør eller med dokumentert egenkontroll etter § 97, kan få sentral godkjenning. Personlig godkjenning kan gis i særlige tilfelle. Godkjenning foretas av godkjenningsorgan med myndighet tildelt av departementet, og registreres i et sentralt, åpent register.

       Godkjenning kan trekkes tilbake ved overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, ved gjentatte advarsler eller dersom den godkjente ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner. Tilbaketrekking kan skje for bestemte tidsrom.

       Vedtak om godkjenning og tilbaketrekking kan påklages til klagenemnd som oppnevnes av departementet.

       Ved lokal tildeling av ansvarsrett skal sentral godkjenning normalt legges til grunn uten ytterligere vurdering.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om krav for godkjenning og ordningens omfang og organisering.

Overskriften i § 99 skal lyde:

§ 99. Sluttkontroll og ferdigattest

§ 99 nr. 1 skal lyde:

       1. Når et tiltak som går inn under § 93 er ferdig, skal den kontrollansvarlige foreta sluttkontroll. Sluttkontrollen skal også omfatte utearealer, adkomst og andre vilkår som eventuelt er stilt i tillatelsen. Når det er ubetenkelig kan kommunen bestemme at sluttkontroll kan utelates ved mindre tiltak.

       For bygningstekniske installasjoner kan det gis driftstillatelse før de skal tas i bruk. Driftstillatelsen kan være tidsbegrenset og skal følge den enkelte installasjon.

       Finnes tiltaket utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det, må ikke brukes før ferdigattest er gitt.

§ 99 nr. 3 skal lyde:

       3. Kommunen kan også etter foretatt sluttkontroll gi midlertidig brukstillatelse for del av tiltaket, når kommunen finner det ubetenkelig at vedkommende del tas i bruk før hele tiltaket er ferdig.

§ 101 nr. 1 skal lyde:

       1. Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen pålegge eier av nabogrunnen å foreta nødvendige forebyggende tiltak på sin grunn.

§ 101 nr. 3 første ledd skal lyde:

       3. Før pålegg etter nr. 1 eller tillatelse etter nr. 2 blir gitt, skal naboen gis høve til å uttale seg.

§ 102 annet punktum skal lyde:

       Eieren eller brukeren kan kreve melding fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkingen.

Overskriften i § 104 skal lyde:

§ 104. Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk m.v.

§ 104 nytt siste punktum skal lyde:

       Der forhold ved lagring, annen bruk eller terreng i nærheten av byggverk kan gjøre opphold eller ferdsel farlig, kan kommunen pålegge eier å gjennomføre nødvendige sikringstiltak.

§ 105 skal lyde:

§ 105. Belysning og renhold m.v.

       Kommunen kan gi bestemmelser om belysning og renhold av gårdsrom, ganger, trapper, lys- og luftegraver og om plassering og utforming av husnummer.

Overskriften i § 106 skal lyde:

§ 106. Bygningstekniske installasjoner

§ 106 nr. 1 skal lyde:

       1. Bygningstekniske installasjoner skal føres opp eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til helse, miljø, sikkerhet og energiøkonomi blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at det føres tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell.

§ 106 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Er slikt anlegg som nevnt under nr. 1 etter kommunens skjønn unødig til plage for omgivelsene, plikter eieren etter pålegg av kommunen å treffe de nødvendige tiltak, herunder også om nødvendig å føre skorstein opp til større høyde.

§ 106 nr. 3 første ledd skal lyde:

       Nabo kan ikke sette seg imot at skorstein som støter inntil hans eiendom, festes til vegg eller tak på denne, eller at atkomst for rensing av skorstein skjer over taket.

§ 106 a skal lyde:

§ 106 a. Heis, rulltrapp og rullende fortau

       1. Heis, rulletrapp og rullende forta u skal være slik utført og driften av slikt anlegg så betryggende at bruken av anlegget ikke kan medføre personskade. Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegg som er i bruk er i driftssikker stand.

       2. Eieren av anlegget skal sørge for at det føres tilsyn og sikkerhetskontroll med anlegget og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell. Ordningen med tilsyn og sikkerhetskontroll skal meldes til kommunen for hvert enkelt anlegg.

       Kommunen kan føre sikkerhetskontroll med anlegget når dette er i drift. Slik kontroll kan også føres av departementet eller den det bemyndiger.

       3. En kommune som ikke selv har tilsatt fagkyndig personell for behandling av søknad om anleggstillatelse, for kontroll av anleggsarbeidet eller for kontroll med anlegg som er i drift, skal nytte fagkyndig bistand. Utgifter til slik bistand kan kreves dekket hos anleggseier.

       For øvrig gjelder bestemmelsene i §§ 77, 87, 89, 91 og i kapitlene XVI, XVIII og XIX tilsvarende så langt de passer.

       4. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser bl.a. om anleggsinstallasjon, om tilsyn, sikkerhetskontroll og reparasjon for anlegg som er i drift, om kvalifikasjonskrav til ansvarlig søker/prosjekterende, ansvarlig utførende og tilsyns- og kontrollpersonell, om anleggseierens plikter og om kommunens oppgaver.

       Departementet kan ved forskrift gi bestemmelser om

§ 107 første ledd skal lyde:

       Skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen før de settes opp. Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.

Nåværende annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd, der første punktum skal lyde:

       Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første ledd, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav.

§ 109 skal lyde:

§ 109. Gebyr

       Ved regulativ kan fastsettes gebyr til kommunene for behandling av søknad om deling, tillatelse, kontroll, utferding av attester og for andre arbeid som det etter denne lov, forskrift eller vedtekt påhviler kommunen å utføre. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand etter § 97 nr. 2 første ledd. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Ved regulativ kan også fastsettes gebyr for avskrifter og attester fra de særlige skjønnsretter. Regulativene vedtas av kommunestyret selv.

       Offentlige tjenester som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan gjøres betinget av at gebyr er innbetalt.

       Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt eller delvis dekkes ved årsavgift.

§ 110 skal lyde:

§ 110. Med bøter straffes den som forsettlig eller aktløst:

       1. Prosjekterer eller utfører et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov når dette kan f øre eller har ført til personskade eller vesentlig materiell skade,

       2. utfører eller lar utføre et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, jf. § 96 eller i strid med vilkårene i slik tillatelse,

       3. bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk, konstruksjon eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter § 93, eller uten at det er gitt dispensasjon etter denne lovs § 7 for tiltak eller bruk i strid med arealdel av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, eller §§ 17-1, 31 eller 33 i denne loven,

       4. prosjekterer, utfører eller lar utføre et tiltak uten at arbeidet blir forestått av hendholdsvis ansvarlig prosjekterende som er godkjent etter § 93 b, eller ansvarlig utførende som er godkjent etter § 98,

       5. bruker eller lar bruke byggverk m.v. som nevnt i § 99 uten at det foreligger ferdigattest, midlertidig brukstillatelse eller nødvendig driftstillatelse,

       6. utfører kontroll av et tiltak i strid med de bestemmelser som er gitt om dette i eller i medhold av denne lov.

§ 113 skal lyde:

§ 113. Stansing av ulovlig arbeid og opphør av ulovlig bruk. Fjerning eller retting av ulovlig utført arbeid

       Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg med frist om retting av dette, herunder forbud mot fortsatt virksomhet. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve hjelp av politiet for gjennomføring av pålegg om stansing av arbeidet eller opphør av bruk. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse og gis opplysning om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom.

       Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke reise søksmål etter denne paragraf før forelegg etter § 114 er utferdiget.

§ 114 skal lyde:

§ 114. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud

       Plan- og bygningsmyndighetene kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Der det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget eller forbudet ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd, og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

       Den som forelegget er rettet mot kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

       Forelegg kan ikke påklages.

§ 115 første ledd skal lyde:

       Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan kommunen la de nødvendige arbeid utføre for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.

§ 115 annet ledd første punktum skal lyde:

       Kommunens pålegg kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves, når det gjelder forhold som medfører fare for dem som oppholder seg i bygningen eller andre, dersom pålegget ikke er etterkommet innen fastsatt frist.

§ 116 skal lyde:

§ 116. Erstatning

       Den som i medhold av denne lov blir pålagt å fjerne eller rette et forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, har rett til erstatning av det offentlige, når arbeidet er utført i samsvar med tillatelse etter § 93, dersom han, og i tilfelle også den som har handlet på hans vegne, har gått frem på forsvarlig måte og vært i god tro, og feilen klart gikk frem av søknaden.

Ny § 116 a skal lyde:

§ 116 a. Tvangsmulkt

       Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg, herunder forbud, innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper da fra fristoversittelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke er fastsatt samtidig med pålegg, kan det ved overtredelse av pålegget fastsettes ny frist. Det kan fastsettes at mulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, og/eller at den ilegges som et engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Vedkommende myndighet kan nedsette eller frafalle pålagt mulkt når særlige grunner taler for det.

Ny § 116 b skal lyde:

§ 116 b. Rimelighet og samordning

       Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtredelsen ikke rammes på en urimelig måte. Ved utferdigelsen av sanksjoner skal det særlig tas hensyn til graden av eventuell uaktsomhet samt grovheten og mulige fordeler av overtredelsen.

       Finner kommunene at overtredelsen er av bagatellmessig betydning, kan de helt avstå fra å forfølge ulovligheten med sanksjoner. Beslutning om dette er ikke å anse som enkeltvedtak.

II.

Oppheving eller endring av andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, oppheves eller endres følgende lover:

1. I lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie gjøres følgende endringer:

§ 23 annet ledd skal lyde:

       Hvis utleieren uten rimelig grunn nekter samtykke til opsetning av antenne eller tilkobling til fellesantenne eller til en påkrevd forandring av den art som nevnt i første ledd, kan kommunen efter klage fra leieren tillate forandringen satt i verk.

§ 27 annet ledd skal lyde:

       Hvis leieren av leilighet eller rum som er leid for lengre tid enn ett år, setter sig imot at det blir utført forandringer eller nyinnredninger av den art som er nevnt i første ledd, kan utleieren ved klage til kommunen søke samtykke til å sette arbeidet i verk før leieforholdet er slutt. Finner kommunen at leieren ikke har grunn nok til å sette sig imot arbeidet, kan kommunen gi sitt samtykke, i tilfelle på nærmere vilkår som den setter, og uten at den avtalte leie kan forhøyes.

§ 28 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Nekter huseieren å godkjenne opsettingen, kan leieren klage til kommunen. Finner kommunen at nektelsen savner rimelig grunn, kan den vedta å godkjenne opsettingen med bindende virkning for eieren.

§ 51 første og annet ledd skal lyde:

       Tvistemål om leieforhold etter denne lov hører under de alminnelige domstoler med mindre saken i henhold til §§ 23, 27 og 28 eller 52 skal behandles av kommunen eller husleieretten. Ankefristen er 14 dager. For øvrig gjelder reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.

       Kommunens avgjørelser er endelige.

2. Lov av 24. oktober 1952 om godkjenning av entreprenører som driv med husbygging eller anna byggearbeid

       Loven oppheves.

3. Lov av 31. mai 1957 nr. 1 om sikring av brønner m.v.

       Loven oppheves.

4. I lov av 9. juni 1961 nr. 24 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 23 første ledd første punktum skal lyde:

       Hvis det i en kommune fremkommer opplysninger om forhold som kan medføre fare for naturskade, skal kommunen sende melding om dette til fondsstyret, jf. plan- og bygningsloven § 25 nr. 5 og § 68.

§ 26 første ledd skal lyde:

       Finner fondsstyret at det innen et område vil kunne oppstå fare for naturskade, skal det reise spørsmålet overfor kommunen om området bør avsettes som fareområde etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 5 eller om det bør nedlegges forbud mot bebyggelse i medhold av samme lovs § 68 annet ledd.

5. I lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:

       Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova § 65, § 66 eller § 92 første leden, har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting.

6. I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd første punkt skal lyde:

       Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er søknadspliktig etter gjeldende plan- og bygningslov og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til på forhånd å innhente Arbeidstilsynets samtykke.

7. I lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Slik kartforretning kan ikke utføres før kommunen har gitt tillatelse, jf. plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav h.

§ 3-1 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Kommunen må ha gitt tillatelse til deling før delingsforretning utføres, jf. plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav h.

8. I lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 23 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Om plikt til tilknytning til eksisterende avløpsledning gjelder reglene i plan- og bygningsloven. Vedtak etter plan- og bygningsloven kan likevel treffes av forurensningsmyndighetene.

§ 23 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Eieren kan også kreve refusjon for anleggsutgiftene i samsvar med plan- og bygningsloven.

§ 25 siste punktum skal lyde:

       Kommunen kan uten hinder av annet punktum kreve refusjon etter plan- og bygningslovens kap VI.

9. I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endring:

§ 1-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Utarbeidelsen av planen samordnes med fylkesplanen etter plan- og bygningsloven.

III.

Vedlegg: Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, statsråden, til kommunalkomiteen, datert 27. september 1994.

Visse endringer i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) Om endringer i plan- og bygningsloven

       Jeg er fra et par hold gjort oppmerksom på at det på noen punkter i forslaget til endringer i plan- og bygningsloven, slik de fremkommer i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) , er formuleringer som bør klargjøres, og vil be komiteen vurdere endringene i forbindelse med sin innstilling til Odelstinget. Lovutkastet er inntatt på s. 215 flg. i proposisjonen, og i tillegg er fullstendig lovtekst (med endringer innarbeidet) tatt inn som vedlegg på s. 228 flg.

       Fra Byggenæringens Fellesråd (BNF) er det i brev til Stortingets kommunalkomité av 2.9. d.å. kommet merknader til utformingen av ansvaret til den som koordinerer søknaden i § 93 b og den som samordner utførelsen av byggingen i § 98. Det er også kommet merknader til utformingen av reglene om kontroll i § 95 nr. 2 og § 97. Det påpekes at slik disse lovbestemmelsene er utformet, kan de skape misforståelser i forhold til det ansvaret som er beskrevet i proposisjonsteksten ellers, dvs. at ansvaret etter lovteksten synes å være mer omfattende enn det er beskrevet i premissene.

       Jeg har i brev til Kommunalkomiteen av 19.9 gått nærmere inn på merknadene i brevet fra BNF, og gitt uttrykk for at det ikke er noen grunn til å holde på en lovtekst som etter noen parters mening kan misforstås. Det er viktig at lovteksten er konsis, og det kan være hensiktsmessig å foreta rettelser for å unngå misforståelser. I tråd med dette kan jeg anbefale følgende justering:

Ansvar

§ 93 b, første ledd endres til:

       « Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig for at oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er dokumentert i søknaden, hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker. »

       Denne endringen presiserer at søkerens ansvar avgrenses i forhold til tiltakshaver (byggherren) ved at begge skal undertegne søknaden. Ansvaret avgrenses også i forhold til de ansvarlig prosjekterende (og tiltakshaver) ved at ordet tilfredsstiller alle krav etc. er byttet ut med ansvar for at alle krav er dokumentert. Ordstillingen er dessuten noe forandret for å markere at det er de enkelte prosjekterende som har ansvaret for innholdet i sin del av arbeidet. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til proposisjonen.

       Likeledes kan § 98 nr. 3 første ledd første punktum endres fra « ... skal byggearbeidet forestås av en samordner som skal godkjennes særskilt » til « skal samordningen av dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven forestås av et ansvarlig samordnende foretak som skal godkjennes særskilt ». På den måten blir det poengtert at ansvaret omfatter samordningen, og ikke utførelsen av arbeidet.

       Forøvrig bør det av språklige hensyn stå « forestås av ett eller flere utførende foretak » i § 98 nr. 1 første punktum (istedet for « en eller flere... »).

       Når det gjelder merknaden fra BNF om at det av ordlyden i § 98 nr. 1 ser ut til at ansvaret for den utførende ikke samsvarer med kontrakten, ser jeg ikke grunn til endringer. For det første er det klart presisert at ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgave, og det er forutsetningen at denne skal følge kontrakten. Det bør være unødvendig å presisere det i selve lovteksten, og det skulle også være unødvendig å fremlegge eksempel på ansvarsoppgave. For det andre vil det i særskilt avtale være fullt mulig å påta seg ansvar overfor bygningsmyndighetene for mer enn man har kontraktsansvar for ifølge underliggende private avtaler. Privatrettslige kontraktsforhold vil selvsagt også på dette området tilpasse seg det lovverket som gjelder til enhver tid.

       I forbindelse med det særskilte ansvaret for innhenting av opplysninger om overholdelse av annet regelverk i § 98 nr. 3, er det kommet merknader som gjelder realiteten i forslaget, og som vil bli utfylt i forskrift. En merknad har imidlertid dreid seg om hvem som kan ha denne oppgaven, fordi den ikke bare bør være knyttet til den som har samordningsansvaret i byggesaken. Jeg vil antyde at bestemmelsen gjøres mer åpen, slik at byggherren (tiltakshaver) vil kunne ha dette ansvaret. § 98 nr. 3 annet ledd kan dermed utfylles med:

       « Ansvarlig utførende/samordner eller annet foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner skal også sende melding. » På denne måten får man frem at det normalt er en samordneroppgave, men at også andre kan påta seg oppgaven.

Kontroll

       BNF bemerker at det mangler særskilt hjemmel for egenkontroll i søknadsfasen, og at det likeledes mangler uttrykkelig hjemmel for at kontrollformene kan kombineres (både i søknadsfasen og utførelsen). I utkastet til lovtekst mener jeg at dette fremgår av § 95 nr. 2: « Før tillatelse blir gitt, skal kommunen, ut fra de opplysninger som blir gitt i søknaden, påse at nødvendig kontroll blir utført for at tiltaket ikke vil stride mot bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven. »

       Når det gjelder mulighet for kombinasjon av kontrollformer, fremgår dette av premissene på s. 68-69. Det er ikke noe i lovteksten som tilsier det motsatte, og det bør derfor være unødvendig å presisere.

       Tilsvarende kan det i § 97 nr. 1 annet ledd: « Kontrollen av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av uavhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen. »

       BNF mener at § 97 nr. 2 bør skjerpes slik at kommunen bør kunne kreve sakkyndig bistand også der det ikke foreligger særlig tilfelle, og at kommunen også bør kunne kreve annen kontrollform i andre tilfelle enn der det foreligger vesentlig svikt. Her er utgangspunktet at det er tiltakshaver som velger kontrollform, og kommunen kan kreve endring eller sakkyndig bistand der det foreligger avvik. Den kontrollansvarlige og tiltakshaver bør ha en viss mulighet til å korrigere feil, og kommunens virkemidler er etter min mening strenge nok til at nødvendig korrigering skal foretas.

Planbestemmelsene

       Miljøverndepartementet har bedt meg gjøre oppmerksom på noen typografiske feil i forslaget til endring av planbestemmelsene. I tillegg ønskes tatt inn noen presiseringer angående planbestemmelsenes rekkevidde, som skyldes at det er gjort unntak fra søknadsplikten i § 93 annet ledd, og med tilsvarende bestemmelser vedr. de materielle krav i §§ 81 og 84.

Tilpasning til kommuneloven

       I forbindelse med tilpasningen av særlovgivningen til kommuneloven (jf. Ot.prp. nr. 59 (1992-1993) ) ble det ved en inkurie uteglemt et par punkter i plan- og bygningsloven. Konkret gjelder endringene §§ 9-3 og 102 i plan- og bygningsloven. I forhold til § 9-3 dreier det seg om at bestemmelsen fortsatt stiller krav om at formannskapet skal behandle saker etter paragrafens siste ledd (fritak fra samarbeidsutvalg). I øvrige deler av loven er formannskapet byttet ut med « kommunen », og det er ikke tilsiktet at formannskapet fortsatt skal ha enekompetanse etter § 9-3, jf. også at det i den tilsvarende bestemmelser i § 12-3 ble gjort endring fra « fylkesutvalget » til « fylkeskommunen ».

       § 9-3 er ikke tatt med i utkastet til lovendringer. På grunn av rettelsen må den nå innarbeides i lovutkastet.

Sanksjoner

       Det fremgår av merknadene på s. 175 spalte 1 i proposisjonen at det ikke skulle være noen begrensing i grunnlaget for pålegg i forhold til erstatningsbestemmelsen i § 116. I regelen om erstatningsansvar i § 116 er det ved en inkurie likevel henvist til pålegg etter § 113 som grunnlag for erstatning, jf. merknadene til § 116 på s. 209. Det er imidlertid noen bestemmelser i loven som har egen direkte påleggshjemmel uten at det er nødvendig å gå via § 113. Bl.a. finnes slike hjemler i §§ 89 og 91. Lovteksten bør derfor rettes opp i henhold til den generelle begrunnelsen på s. 175.

       § 116 rettes til: « Den som i medhold av denne lov blir pålagt å fjerne eller rette ... »

Andre mindre endringer

       I gjeldende plan- og bygningslov er det i en del paragrafer henvisning til at « bestemmelser i loven her » skal gjelde/skal ikke gjelde dersom det fastsettes i forskrift o.l. Disse henvisningene til « lover her » er tolket slik at de også omfatter forskrifter m.m. som er gitt i medhold av loven. For å få dette klart frem, og for å få et felles uttrykk for dette, er disse henvisningene i proposisjonsteksten anbefalt endret til « bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov » i de aktuelle paragrafene. Se bl.a. § 81 første ledd tredje punktum, § 82 annet punktum, § 84 første punktum, § 85 første ledd annet punktum, § 87 nr. 1 og nr. 2, § 88, § 89 første ledd annet punktum og § 93 annet ledd.

       I merknadene til de enkelte paragrafer er det ikke uttrykkelig henvist til at disse endringene er foretatt. Merknaden til § 81 er blitt feil, da det på side 199 i proposisjonen sies at « første ledd beholdes uendret ». Den aktuelle endringen, som en mer redaksjonell sak, kom inn på et sent stadium i arbeidet, dessverre uten at merknaden ble endret på dette hold. Komiteen anbefales å gjøre oppmerksom på dette i innstillingen til lovforslaget.

       Ved en inkurie er uttrykket « større reparasjon » blitt stående igjen i utkastet til § 87 nr. 2 første ledd bokstav d, på side 218. For å få samme ordlyd som i § 93 første ledd bokstav e, skal den korrekte ordlyd ikke omfatte « større ». Dette anbefales rettet opp i lovutkastet i komiteens innstilling. Avgrensningen av hvilke arbeider som skal være søknadspliktige vil skje i forskrift til § 93 annet ledd.

       I § 106 nr. 2 og nr. 3 er gammel terminologi ved en inkurie opprettholdt, slik at det i disse bestemmelsene fortsatt brukes betegnelsen « pipe », mens den korrekte betegnelsen skal være « skorstein », som etter hvert er blitt det vanlige begrep, bl.a. i Byggeforskriften og Norsk Standard. Jeg anbefaler derfor at lovforslaget endres på disse punktene, ved at begrepet « skorstein » tas inn i stedet for « pipe » i nr. 2 første ledd første punktum i lovutkastet (proposisjonens side 223). I tillegg bør det tilføyes tilsvarende endring i § 106 nr. 3 første ledd.

       I § 102 skal kommunen henvises til som « den » i stedet for « det ». § 102 annen setning skal derfor lyde: « Eieren eller brukeren kan kreve melding fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkingen. » § 102 er ikke tatt med i utkastet til lovendringer. På grunn av rettelsen må den nå innarbeides i innstillingen.

       Samlet utkast til lovtekst for de endringer som er anbefalt i dette brev:

§ 9-3 tredje ledd skal lyde:

       Etter at kommunen og vedkommende organ har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i slike samarbeidsutvalg.

§ 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan.

§ 23 nr. 1 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Første og andre punktum foran gjelder på samme måte tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum 84 siste punktum og 93 annet ledd.

§ 31 nr. 1 første ledd punktum skal lyde:

       Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd innenfor planens område.

§ 33 første ledd første punktum skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget selv bestemme at tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd ikke må settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort.

§ 93 b nr. 1 første ledd skal lyde:

       Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig søker som er ansvarlig for at oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er dokumentert i søknaden, hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker.

§ 93 b nr. 1 tredje ledd skal lyde:

       Kontroll av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av avhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen. Forslag til kontrollplan og kontrollform for prosjekteringen skal vedlegges søknaden eller sendes inn for godkjenning senest ved starten av behandlingen av søknaden om igangsettelse.

§ 98 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

       Hvor ansvarsretten etter nr. 1 er delt opp skal samordningen av dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven forestås av et ansvarlig samordnede foretak som skal godkjennes særskilt.

§ 98 nr. annet ledd første punktum skal lyde:

       Ansvarlig utførende/samordner eller annet foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner skal også sende melding til fylkesmannen om foretak og arbeidstakere som blir engasjert på byggeplassen, i forbindelse med krav om vernetjeneste, internkontroll, registrering, yrkesskadeforsikring, skattemessige forhold eller andre forhold som kan fastsettes av departementet i forskrift.

§ 102 annet punktum skal lyde:

       Eieren eller brukeren kan kreve melding fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkingen.

§ 106 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Er slikt anlegg som nevnt under nr. 1 etter kommunens skjønn unødig til plage for omgivelsene, plikter eieren etter pålegg av kommunen å treffe de nødvendige tiltak, herunder også om nødvendig å føre skorstein opp til større høyde.

§ 106 nr. 3 første ledd skal lyde:

       Nabo kan ikke sette seg imot at skorstein som støter inntil hans eiendom, feste til vegg eller tak på denne, eller at atkomst for rensing av skorstein skjer over taket.

§ 116 skal lyde:

       Den som i medhold av denne lov blir pålagt å fjerne eller rette et forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, har rett til erstatning av det offentlige, når arbeidet er utført i samsvar med tillatelse etter § 93, dersom han, og i tilfelle også den som har handlet på hans vegne, har gått frem på forsvarlig måte og vært i god tro, og feilen klart gikk frem av søknaden.