Departementet påpeker at det er viktig å ha et system for dokumentasjon av kvalifikasjoner, da kvalifikasjonskrav er et vesentlig element av den totale kvalitetsvurderingen av et bygge- eller anleggsprosjekt. Departementet foreslår derfor at det skal foreligge faste, forskriftsfestede kvalifikasjonskrav for å kunne få ansvarsrett.

       Departementet foreslår opprettet en sentral godkjenningsordning, med hjemmel i § 98 a, for de foretakene som kan få ansvarsrett. Denne ordningen skal avløse dagens entreprenørgodkjenning, samt resten av håndverksloven. Godkjenningen skal skje etter bestemte faglige kriterier i en åpen prosess og skal være grunnlaget for tildeling av ansvarsrett til det enkelte prosjekt. Godkjenningen skal framgå av et sentralt, åpent register som både kommuner, tiltakshavere og andre kontraktsparter skal kunne bruke for å kontrollere at kvalifikasjonene til de aktuelle utøvere er i overensstemmelse med det aktuelle prosjekt. Innholdet i godkjenningsordningen fastsettes ved forskrift.

       Departementet viser til at en slik godkjenningsordning vil kunne forenkle byggesaken, samtidig som god kvalitet og seriøsitet blant utøverne sikres. Den bør bidra til større oversikt i markedet, og generelt bidra til å heve kvaliteten på de forskjellige deler av en byggeprosess. Ordningen er tenkt å være selvfinansierende, men en del utgifter til igangsetting bør dekkes av statlige midler.

6.1 Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det i proposisjonen kommer frem at en del tiltak som skal behandles etter annen lovgivning enn planreglene i plan- og bygningsloven, skal unntas fra bl.a. byggesaksbehandlingsreglene for å unngå dobbeltbehandling. Dette forutsettes å gjelde tiltak som er behandlet etter lovgivningen om samferdsel og energi, dvs. veier, jernbaner, kraftledninger, kraftanlegg, rørledninger m.m. Komiteen ber departementet vurdere om forskriftene kan åpne for at godkjenningsordningen blir gjort gjeldende for disse konstruksjoner og anlegg.

       Komiteen vil vise til at unntaket i § 93 annet ledd hadde som utgangspunkt at det vil være unødvendig med ny kommunal saksbehandling av disse tiltakene, som forutsetningsvis skal være ferdigbehandlet av andre myndigheter enn bygningsmyndighetene. Komiteen vil understreke at unntaket imidlertid også medfører at tiltakene blir unntatt plan- og bygningslovens regler om ansvar, kontroll og kvalifikasjonskrav/godkjenning. Komiteen viser til at entreprenørgodkjenningen som foreløpig har ligget til grunn for alle typer tiltak, skal oppheves. Ved at unntakshjemmelen omfatter unntak fra hele saksbehandlingskapitlet, blir de unntakene som går inn under søknadsplikten, og dermed skal følge plan- og bygningsloven, underlagt denne lovens regler om kvalifikasjoner, sentral godkjenning, ansvar og kontroll. De unntatte tiltakene vil følge de krav som følger av annen lovgivning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil understreke at kommunene bør sikres nødvendig kompetanse for å oppnå den kvalitet på byggverk og tiltak som følger av loven. Flertallet mener også at kommunene, de ansvarlige søkere og prosjekterende for bygninger og tiltak som skal ivareta viktige offentlige funksjoner eller er av stor betydning for den enkelte kommune, bør ha arkitektfaglig kompetanse.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av at oppdrag gis til godt kvalifiserte firmaer med stabil organisert arbeidskraft, og at firmaene som brukes tilfredsstiller de offentlige krav som stilles til slike.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at § 98 a som inneholder hjemmel for godkjenning har vært mye diskutert. Dette flertallet er enig i at løsningen med « åpen hjemmel » er blitt valgt. Dette fordi kravene ikke skulle bli for fastlåste, og at ordningene må tilpasses bransjebehovene, internasjonal utvikling, fagutviklingen og en del andre forhold. Dette flertallet vil understreke at det er behov for å skape sikkerhet for at kvalifikasjonene finnes, bl.a. for å sikre seriøsiteten i bransjene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at § 98 a bare inneholder hjemmel for sentral godkjenning. Disse medlemmer kan ikke støtte forslaget om en nærmest « åpen hjemmel » for iverksettelse av forskrifter på et så sentralt område. Etter disse medlemmers skjønn ville dette i for stor grad svekke rettssikkerheten for de berørte parter. Hovedkriteriene for sentral godkjenning må derfor fremgå direkte av lovteksten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at en forskrift på dette punkt også inneholder smidige ordninger for lokal behandling og godkjenning. Ut fra det mangfold av små og store byggeprosesser og likedan små og store foretak i vårt langstrakte land vil dette være en fordel.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at departementet på dette punkt burde ha innarbeidet mer av grunnlaget for godkjenningen direkte i loven. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at bare faglige krav samt krav til teknisk utrustning kan tillegges vekt ved godkjenning. Godkjenningen kan ikke nektes på bakgrunn av uavklarte konflikter mellom bedriften og dens arbeidstakere eller offentlige myndigheter. En slik utelukkelse ville på en uheldig måte kunne sette arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte departementets fremlegg om en « åpen » forskriftshjemmel nå, og stemmer mot departementets forslag til § 98 a, femte ledd. Disse medlemmer fremmer i stedet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag til godkjenningskriterier slik at disse kan innarbeides direkte i loven. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader der det foreslås at enklere byggetiltak, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, tilbygg og ombygging og garasje, skal unntas fra bestemmelsene i bl.a. § 98. Når det gjelder andre byggeprosjekter slutter dette medlem seg til proposisjonen.