Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5. Kontroll

       Departementet viser til at det er et klart behov for økning av kontrollomfanget i saker om bygge- og anleggsvirksomhet. Omfanget av byggskader medfører reparasjonsutgifter på ca 2 mrd. kroner årlig. Kontrollvirksomhet knyttet til gjennomføringen av de offentlige kravene vil ifølge departementet medvirke til en hevning av kvaliteten.

       Departementet foreslår endringer i § 95 og § 97 som innebærer en klar plikt for bygningsmyndighetene til å påse at kontroll av søknadsdokumentasjonen og utførelsen blir utført. Men kontrolloppgavene skal bare delvis utføres av bygningsmyndighetene selv. Dette gjelder den delen av søknaden som de også i dag har ansvaret for (planavklaring, plassering m.v.), mens de tekniske deler av søknads- og utførelseskontroll skal utføres av private under overoppsyn av bygningsmyndighetene. Bygningsmyndighetenes oppgaver blir dermed i større grad å føre tilsyn med at kontroll blir foretatt, hovedsakelig gjennom dokumentasjonsgjennomgang, uten av de foretar kontoll selv.

       Departementet gjør i proposisjonene nærmere rede for de krav som foreslås stillet til dokumentasjon for byggesøknaden.

       Videre utdyper departementet innholdet i den nye kontrollformen dokumentert egenkontroll, som er foreslått hjemlet i § 97. I denne bestemmelsen foreslår departementet at det også gis hjemmel til bruk av uavhengig kontroll, som forutsetter egne kontrollforetak. Det vil bli opprettet en egen sentral godkjenning for uavhengige kontrollforetak (og for bruk av egenkontroll).

       Departementet foreslår at tiltakshaver i utgangspunktet skal kunne velge kontrollform både i søknadsfasen og i utførelsesfasen. Men bygningsmyndighetene kan fritt bedømme hvorvidt uavhengig kontroll er nødvendig ut fra tiltakets art og kompetansen til de prosjekterende og utførende. Egenkontroll og uavhengig kontroll skal kunne kombineres i samme prosjekt. Kontrollplanen, som ansvarlig søker skal vedlegge søknaden, blir bygningsmyndighetenes viktigste hjelpemiddel i kontrollsammenheng. Kravene til kontrollplanenes innhold foreslås fastsatt ved forskrift.

       Kontroll i utførelsesfasen vil bygningsmyndighetene etter forslaget få mindre befatning med enn i dag. Byggeplasskontroll vil bare skje i form av stikkprøver. Kommunens oppgaver på byggeplassen vil til en stor grad erstattes av en dokumentasjons- og styringsgjennomgang. Tilsvarende for ferdigattesten, som det blir en offentlig oppgave å utstede, idet den konkrete kontrollen som ligger til grunn for denne utføres av andre.

       Departementet viser til at kontrollen i bygg- og anleggsaker i stor grad er lagt opp slik at den sammenfaller med bransjens egen kvalitetsutvikling, slik at kontrollintensiteten vis-à-vis det offentlige vil kunne reduseres kraftig etter hvert som bransjene dokumenterer gode systemer for kvalitetssikring.

       Forslaget om omlegging fra offentlig bygningskontroll til nye kontrollformer innebærer at kommunene kan velge å omdanne eksisterende bygningskontroll til et uavhengig kontrollorgan, og må da følge kvalifikasjonskrav og godkjenningssystem for dette. Kommunene kan også basere seg på at det bare brukes uavhengige (private eller andre offentlige) kontrollforetak.

5.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at med kontroll forstås her den gjennomgang av et tiltak som er nødvendig gjennom hele prosessen for å sikre at offentlige krav i lov, forskrift og plan er ivaretatt. Denne gjennomgangen er i prinsippet en annen enn den kvalitetssikringen som skjer i et prosjekt for å sikre den kontraktsmessige gjennomføringen. Gjennomføringen av myndighetenes krav kan likevel med fordel knyttes opp til det kvalitetssystem de utførende nytter.

       Komiteen mener at kontrollplanene bare er en del av den kvalitetssikring bransjene allikevel står overfor dersom de skal være konkurransedyktige i fremtiden og at kostnadene ved dette på sikt vil være marginale. Fordeler relatert til byggets kvalitet og levetid bør her være viktigst.

       Komiteen er enig i den systematikk som bygges opp for effektiv kontroll.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ordningen med besiktigelse av et tiltak skal videreføres. Dette medlem viser derfor til forslag under innstillingens punkt 1.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener kontrollplanene er nøye gjennomtenkt, og at det arbeides med å utvikle dem slik at de blir en integrert del av bransjenes kvalitetssikring samtidig som de skal være lette å forstå og følge for kommunene. Kontrollplanen blir kommunenes « journal » over saken, der sjekkpunkter, ansvarlige osv. skal fremgå. I dag har kommunene ikke noe verktøy som kan sette dem i stand til å takle større prosjekter, dersom de ikke på forhånd har meget god personell kompetanse.

       Når det gjelder byggesaksgebyrene vil flertallet understreke at meningen er at gebyrene skal gjenspeile det arbeid myndighetene har med saken. I utgangspunktet gjelder dette også kontroll, men lovforslaget går ut på at kontroll skal være en sak for utbyggersiden, som en integrert del av kvalitetssikringen. Den skal etter flertallets mening derfor ikke tas med i gebyrberegningen. Om gebyrene blir lavere av den grunn, avhenger av hvilken praksis kommunene har fra før.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at proposisjonen legger opp til at kommunenes oppgave skal være å ha tilsyn med kontrollen, og forvisse seg om at kontroll blir utført og dokumentert. Selve utførelsen av kontrollen kan skje ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll, og begge deler krever særskilt godkjenning.

       Flertallet mener at dette prinsippet også skal gjelde ved ferdigstillelsen av et tiltak, i tillegg til at det også gjelder i søknadsfasen og utførelsen. Det bør ikke være en kommunal plikt å foreta ferdigkontroll. En slik plikt ville sette kommunene i en uheldig ansvarsmessig situasjon, ettersom de kan risikere å måtte påta seg ansvar for kontrollens godhet på et tidspunkt det meste er gjennomført, og mange feil kan være skjult og innebygget.

       Komiteen viser til at kommunen har en tilsynsfunksjon, som omfatter at kommunen skal godkjenne kontrollplan og motta løpende dokumentasjon om at kontroll er foretatt ved egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen har en plikt til å påse at kontroll foretas. Komiteen vil imidlertid peke på at kommunen når som helst i byggefasen, også før ferdigattest utstedes, kan gå inn med inspeksjoner på byggeplassen.

       Med inspeksjoner forstår komiteen at kommunen kan foreta de kontroller den finner nødvendig, også tekniske kontroller, og at dette kan skje uavhengig av om kommunen har opprettet eget kontrollorgan.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at det viktigste med en systematisk og effektiv kontroll er tiltakshavers rett til å få det bygget han skal ha. Slik flertallet ser det, vil kostnadene knyttet til kontroll i utgangspunktet ligge på utførende. Men uansett kontrolltype utførende benytter seg av, vil kostnadene til syvende og sist bli belastet tiltakshaver gjennom den totale byggekostnad. Flertallet mener allikevel dette vil være regningssvarende, fordi tiltakshaver vil gjennom en forbedret kontroll få et bedre ferdig produkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at med den omfattende omlegging til mer egenkontroll og uavhengig kontroll som departementet foreslår, vil det være viktig at byggesaksgebyrene avspeiler dette. Disse medlemmer har ikke en fullstendig oversikt over det mangfold av ordninger som praktiseres, men ser at hensynet til forbrukeren tilsier at de offentlige byggegebyrene senkes.

       Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen tar sikte på å fremme kvalitetssikring. Også dette skal skje vesentlig ved skjerpet kontroll. Disse medlemmer er enig i at målsetningen om å heve kvalitetsnivået, men er også svært opptatt av at resultatet står i forhold til de ressurser som settes inn. Disse medlemmer er forbauset over at departementet ikke har lagt mer vekt på en slik interesseavveiningsanalyse.

       Disse medlemmer mener det må være åpenbart at de kontrollrutiner og meldingssystemer det legges opp til, vil medføre dyrere byggverk, noe som vil ramme privatpersoner og næringsliv direkte.

       Disse medlemmer ser at flere av forslagene vil være hensiktsmessig ut fra et kontrollsynspunkt, men er i tvil om at dette er samfunnsmessig forsvarlig ut fra en total vurdering. Disse medlemmer vil gjenta at departementets dokumentasjon på dette punkt er tynn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om forenklet saksbehandling av enklere bygg f.eks. enkeltstående boligbygg, på- og tilbygg. Det bør legges opp til en kontrollordning for disse som er noe forenklet i forhold til de større bygg. Dette medlem vil foreslå at kontrollplaner for disse fastsettes ved forskrift.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 97 nytt nr. 5 skal lyde:

       Departementet fastsetter ved forskrift egne retningslinjer for kontroll med enklere bygg, f.eks. enkeltstående bolighus tilsvarende husbankstandard, påbygging, tilbygging og garasje. »

       Dette medlem viser til forslaget om å endre § 13. Dette medlem mener at når det gjelder delegering av tekniske kontroll- og godkjenningsoppgaver bør det i hovedsak baseres på offentlig fagkyndig myndighet/selskap. Bare unntaksvis, og i de tilfeller der det offentlige ikke har fagkunnskap, skal private fagkyndige kunne trekkes inn.