Departementet legger fram forslag til helt nye regler for plassering av ansvar i bygge- og anleggsaker, som ledd i en ny fordeling av oppgaver mellom offentlig og privat sektor. Et hovedprinsipp som er lagt til grunn ved utformingen av de nye ansvarsreglene er at ansvar skal legges hos den som har reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår.

       De utøvende i byggeprosessen får etter forslaget et selvstendig ansvar overfor myndighetene, både i prosjekteringsfasen og i utføringsfasen. Ansvaret skal kunne deles opp mellom aktørene, og oppdelingen skal framgå av en oppgave som skal godkjennes av kommunen i søknadsbehandlingen.

       I søknadsfasen er det ansvarlig søker som i utgangspunktet er ansvarlig overfor myndighetene, jf. ny § 93 b. I tillegg innføres det i denne bestemmelsen ansvar for prosjekteringen ved ansvarlig prosjekterende (ofte den samme som ansvarlig søker). I utførelsesfasen er det ansvarlig utførende som får et direkte ansvar overfor bygningsmyndighetene. De nye reglene om ansvarlig utførende framgår av § 98. Der ansvaret er oppdelt skal arbeidet ledes av en koordinator - ansvarlig samordner - som er tiltakshavers (byggherrens) representant, og som samtidig er myndighetenes adressat i utførelsesfasen.

       Ansvarsretten vil som hovedregel ikke lenger være personlig, men skal gis til foretak som sådan, ikke til ansatte.

       Ansvaret til de ansvarlige (utførende eller prosjekterende) vil bli utvidet, ved at det også kan gis rettingspålegg, forelegg og tvangsbøter til disse. Rettingsansvaret vil imidlertid være begrenset til det arbeidsområdet som omfattes av ansvarsretten. På bakgrunn av dette utvidete ansvaret forutsettes det at ansvarsretten i utførelsesfasen deles mer opp enn tidligere, slik at ansvaret overfor myndighetene kan samsvare med det privatrettslige ansvaret overfor byggherren.

       Ansvaret i utførelsesfasen vil også omfatte samordningsansvar for annet regelverk enn plan- og bygningslovgivningen. Se pkt. 4.

       Søknadsplikten etter § 93 foreslås også å omfatte tiltak etter § 84 (anlegg, varige konstruksjoner), slik at disse kommer inn under reglene om ansvarsrett (dersom de ikke er unntatt ved forskrift etter § 93 annet ledd). I prinsippet foreslås det at alle søknadspliktige tiltak skal omfattes av ansvarsrett. Men kravene for å kunne påta seg ansvar vil variere med tiltakets størrelse, kompleksitet m.m.

       Ansvarstildelingen foreslås basert på kvalifikasjonskrav fastsatt i forskrift, og skal kunne gis ved lokal godkjenning. Kommunen kan legge en eventuell sentral godkjenning til grunn. Ansvarsretten, så vel som den sentrale godkjenningen, vil etter forslaget kunne trekkes tilbake ved misbruk.

       Departementet legger opp til at kontrollfunksjonen - den uavhengige inspeksjonen av arbeidet - skal være et eget ansvarsområde. Kommunen skal bare være ansvarlig for gjennomgang av de delene av søknaden som angår rammene for tiltaket. De tekniske kravene i søknaden og selve byggeplasskontrollen overlates til andre, f.eks. dokumentert egenkontroll eller uavhengige spesialiserte kontrollforetak. Kontrollkvalifikasjoner vil i utgangspunktet være gjenstand for sentral godkjenning.

       Det skal utarbeides kontrollplan for overholdelse av krav i plan- og bygningslov, byggeforskrift, plangrunnlag, vedtekter m.m. Kontrollplanen skal gjennomføres av et foretak som er ansvarlig for dette.

3.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet ønsker at lovverket nærmere presiserer hvem som har ansvaret for de forskjellige faser i en byggeprosess, og at man i den forbindelse foreslår omfordeling av oppgaver og roller i byggesaker. Komiteen har merket seg at omfordelingen reduserer arbeidsmengden for det offentlige og gir de private aktører større ansvar for gjennomføringen av byggeprosesser.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at alle parter i en byggeprosess får sine interesser ivaretatt. En normal mindre byggesak har som oftest tre parter som fremstår som de viktigste. Det er tiltakshaveren (byggherren), byggmesteren og kommunen. I tillegg er nabointeressene viktige. I større saker vil dette bildet kunne bli betydelig mer komplisert.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør være likt utgangspunkt for alle saker, jf. drøfting om opphevelse av systemet med forenklet melding. Bl.a. må ansvarsforhold, arealkonflikter og naboforhold være avklart i tide. Flertallet mener at det bør skje en etterfølgende tilpasning av saksbehandlingen, og viser her til at enkle saker skal behandles innen fire uker, og at dette vil erstatte intensjonene med « meldingssystemet ».

       Flertallet går ut fra at departementet i forbindelse med forskriftene legger opp til forenklet saksbehandling for enkle byggesaker slik at man unngår fordyrende prosesser og komplisert saksbehandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det kan være unaturlig å la samme regler gjelde for alle typer byggesaker, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å beholde forenklet byggemelding.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å forenkle saksbehandlingen for enkle tiltak. Begrepet enkle tiltak utvides til også å gjelde frittstående bolighus av husbankstandard. Dette fordi et så komplisert saksbehandlingssystem for relativt enkle byggetiltak innebærer stort byråkrati og avmaktsfølelse.

       Komiteen viser til at det i dag er tiltakshaver selv som er ansvarlig overfor myndighetene for søknadens innhold og de øvrige opplysninger som gis. Tiltakshavers prosjekterende har ikke noe eget ansvar overfor bygningsmyndighetene. Det stilles heller ikke kvalifikasjonskrav til disse.

       Komiteen vil understreke at mange byggeskader skyldes mangelfull eller feil prosjektering. Fravær av spesielt ansvarlige for denne delen av arbeidet kan medføre særlige problemer. Komiteen går ut fra at de profesjonelle tiltakshaverne bruker profesjonelle rådgivere i søknadsfasen og benytter standardkontrakter og ansvarsforsikringer, så deres behov antas å være dekket. Det er etter komiteens mening hensynet til de uprofesjonelle tiltakshaverne som gjør at ansvar i denne fasen bør vurderes. Arbeidsmengden med dokumentasjon og kontroll må imidlertid ikke være større enn saken tilsier.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at plan- og bygningsloven skal regulere plan- og byggeprosesser som sikrer både den enkelte tiltakshaver og offentlige myndigheter et kvalitativt godt resultat. Hensikten må være å redusere omfanget av byggeskader og de kostnadene disse fører til for enkeltpersoner og samfunn. Disse medlemmer ber departementet vurdere å innføre en ordning med byggefeilforsikring. Denne trer i kraft dersom utførende er insolvent, noe tilsvarende den ordning som er i Sverige.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ordning med byggefeilforsikring. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har kommet til at det ikke er naturlig å bruke lovverket for å forplikte alle tiltakshavere til å beskytte seg selv. Det faktum at tiltakshavere ofte bør forsikre seg, medfører ikke at disse medlemmer vil lovfeste et slikt pålegg.

       Disse medlemmer mener departementets forslag til endringer i plan- og bygningsloven i for sterk grad legger vekt på arbeidslettelser for det offentlige uten at forbrukernes behov for praktiske og kostnadsdempende tiltak er underkastet noen nærmere vurdering. Disse medlemmer vil likevel støtte departementets forslag under forutsetning av at forbrukernes gebyr til det offentlige reduseres som en følge av ansvarsdelingen.

       Komiteen slutter seg til det som er sagt i proposisjonen om ansvarsrett. Komiteen ser også på tilbaketrekking av ansvarsrett som den klareste oppfølging av brudd på ansvarshavendes plikter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget om at det skal være en ansvarlig søker for alle søknadspliktige tiltak. På den måten vil både tiltakshaver og kommunen få større trygghet for at søknaden er godt forberedt, og søknaden vil kunne behandles raskt. Arbeidet med søknaden, dokumentasjonskrav m.m. vil etter forslaget være tilpasset den enkelte sakstype.

       Komiteen er enig i at ansvarstildelingen skal kunne gis lokalt. Komiteen har videre merket seg at ansvarstildelingen skal gis på grunnlag av en sentral forskrift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at hensiktsmessigheten av departementets forslag til ny § 93 b om at enhver søknad skal forestås av en ansvarlig søker ikke er dokumentert. Det heter at den ansvarlige søker skal godkjennes i hver enkelt sak. Spesielt ved mindre arbeider må dette bli for komplisert og kostbart. Disse medlemmer er enig i at ansvarstildeling skal kunne gis lokalt og at kommunen skal legge en eventuell sentral godkjenning til grunn. Disse medlemmer har videre merket seg at ansvarstildelingen skal gis på grunnlag av en sentral forskrift. Disse medlemmer mener det vil være bedre om hovedpunktene for kriteriene for ansvarstildeling fremgår av selve loven.

       Disse medlemmer vil derfor prinsipielt avvise departementets forslag.

       Dersom loven skal kunne åpne for en slik forskrift, vil disse medlemmer presisere at forskriften utelukkende kan baseres på strengt faglige eller tekniske kvalifikasjonskrav.

       Disse medlemmer mener det i så fall er hensiktsmessig at bestemmelsen i § 93 b samordnes med tilsvarende bestemmelse for utførende i § 98. Særlig ved større tiltak er det vanlig med flere prosjekterende, og disse medlemmer mener det er viktig at alle som utfører prosjektering er ansvarlige for sitt arbeid og godkjennes særskilt.

       Disse medlemmer peker på at den ansvarsoppgave som skal fylles ut bør utformes slik at den også gir informasjon om de forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen, som grunnlag for kontroll og eventuelt krav om ytterligere prosjektering, jf. tilsvarende om ansvarsoppgaven for utførende i henhold til § 98. Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til § 93 b nr. 1.