Departementet foreslår en revisjon av de ulike eksisterende sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreslås at den direkte adgangen til å gi forelegg etter § 114 første alternativ (uten forutgående pålegg) tas bort.

       Videre foreslås virkeområdet for § 113 utvidet slik at pålegg/forelegg skal kunne rettes mot alle ulovligheter etter plan- og bygningslovgivningen. Sanksjonene skal kunne rettes mot den ansvarlige etter den ansvarsfordelingen som framgår av ansvarsoppgaven. Sanksjonens innhold foreslås forenklet til uttrykket « retting », som også innebærer en utvidelse i forhold til dagens regler ved at det gis mulighet til å pålegge bl.a. stansing, opphør, fjerning, vedlikehold, oppbygging, herunder reparasjon, opparbeiding, omprosjektering og bedre kontroll eller dokumentasjon.

       Tvangsmulkt foreslås som et nytt sanksjonsmiddel (§ 116 a). Mulkten skal kunne gis som en oppfølging ved oversittelse av gitte pålegg etter loven og kan utferdiges av plan- og bygningsmyndighetene. Vedtak om tvangsmulkt regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, hvilket bl.a. innebærer klageadgang. Mulkten skal tilfalle kommunen.

       Departementet foreslår en regel om at sanksjonen må stå i rimelig forhold til den overtredelse sanksjonen er rettet mot (§ 116 b). Siden det også vil være flere sanksjonstyper som kan ramme den enkelte overtredelse, herunder regler om ansvars- og kontrollrett, har departementet i tillegg foreslått en regel om samordning, slik at samme overtredelse ikke på en urimelig måte skal bli rammet flere ganger.

11.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det innføres hjemmel for plan- og bygningsmyndighetene til å ilegge tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak ved overtredelse av plan- og bygningslovgivningen som et alternativ til prosessen med forelegg og påfølgende tvangsgjennomføring. Komiteen er enige i at formålet må fremtvinge overholdelse av bygningsmyndighetenes vedtak, og at den ansvarlige kan unngå mulkten ved å rette opp overtredelsen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget i proposisjonen om at tvangsmulkter skal tilfalle kommunen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at tvangsmulkter må tilfalle statskassen. Det innebærer en fare for rettssikkerheten dersom den som utskriver mulktene får en direkte interesse i mulktens størrelse og antall. Det er viktig at loven legger grunnlaget for en objektiv vurdering av eventuelle lovovertredelser.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

« § 116 a femte punktum skal lyde:

       Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller staten. »