Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i domstolloven og straffeprosessloven m.m.

I.

I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

§ 10 første ledd skal lyde:

       Lagmannsrettene skal ha en førstelagmann som leder og så mange lagmenn og lagdommere som til enhver tid er bestemt.

§ 10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

       Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra herreds- og byrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved herreds- og byrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste.

§ 11 skal lyde:

       Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen.

       Har førstelagmannen forfall, skal den eldste av lagmennene eller den eldste av de øvrige dommerne gjøre tjeneste som førstelagmann så lenge ikke stedfortreder er oppnevnt.

       Førstelagmannen kan bemyndige lagmennene til å utføre de forretningene som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.

       Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av Kongen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en lagmann som leder for hver avdeling. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Lagmannen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingen. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

       Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i lagmannsrettene.

§ 12 skal lyde:

       I den enkelte sak settes retten med tre dommere når annet ikke er bestemt ved lov. Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann, kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens formann.

       I vidtløftige saker kan førstelagmannen bestemme at et varamedlem skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.

       I saker hvor det blir gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert, skal det alene delta dommere som er autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad. Høyesteretts formann eller den høyesterettsdommer denne utpeker autoriserer førstelagmannen. Førstelagmannen eller den dommer denne utpeker gir autorisasjon til de øvrige dommere. Nærmere regler om autorisasjon kan gis av Kongen.

       Utenfor hovedforhandling skal saker etter tredje ledd bare behandles av dommere som førstelagmannen på forhånd har valgt ut og autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad.

§ 13 skal lyde:

       Avgjørelser og andre forføyninger, som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffer førstelagmannen alene hvis ikke annet er bestemt.

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

       Både i tvistemål og straffesaker må en dommer som etter § 12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens formann, alltid være med.

§ 15 annet ledd skal lyde:

       Når lagmannsretten bare er sammensatt av tre fagdommere, kan saksbehandlingen ikke fortsettes om noen av dem får forfall.

§ 18 annet ledd skal lyde:

       Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder i lagsoknet eller i et annet lagsokn.

§ 19 skal lyde:

       Herreds- og byrettene skal ha en eller flere faste dommere. Har retten flere dommere, utnevnes en til leder av domstolen. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.

       Til å ta sete i retten i en eller flere bestemte saker kan domstolens leder tilkalle dommere som er villige til å gjøre tjeneste fra herreds- eller byretter i samme eller et annet lagdømme. Domstolens leder kan ellers be lagmannsretten om å foreta tilkalling av slike dommere innen lagdømmet.

       Har herreds- eller byretten flere dommere, fordeler domstolens leder forretningene mellom dem.

       Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan herreds- og byrettene etter bestemmelse av Kongen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.

       Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i herreds- og byrettene.

§ 21 første ledd skal lyde:

       I herreds- og byretten skal avgjørelser og andre forføyninger som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffes av domstolens leder, når ikke annet er bestemt.

§ 21 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Førstelagmannen i vedkommende lagdømme eller den dommer denne utpeker gir autorisasjon.

§ 21 fjerde ledd skal lyde:

       Utenfor hovedforhandling skal saker etter tredje ledd bare behandles av dommere som førstelagmannen i vedkommende lagdømme på forhånd har valgt ut og autorisert for den aktuelle beskyttelsesgrad.

§ 23 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Bemyndigelse gis av departementet eller av domstolens leder etter bestemmelser gitt av departementet.

§ 44 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Hovedforhandling kan holdes utenfor embetskretsen når særlige grunner foreligger.

§ 54 første ledd skal lyde:

       Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen med beste karakter.

§ 55 første ledd skal lyde:

       Faste dommere ved Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene er embetsmenn.

§ 55 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dommerfullmektiger tilsettes av departementet eller av domstolens leder etter bestemmelser gitt av departementet.

§ 65 skal lyde:

       Valgbare er mænd og kvinder, som har fyldt 18 aar, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg.

§ 70 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter disse regler bestemmer førstelagmannen antallet og fordeler det mellom lagsoknets kommuner etter folketallet ved siste alminnelige folketelling.

§ 85 første ledd annet punktum skal lyde:

       I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355 annet ledd kan det trekkes ut 8 lagrettemedlemmer og ett varamedlem fra hvert utvalg.

§ 91 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Førstelagmannen i vedkommende lagdømme eller den dommer denne utpeker avgjør om det kan gis autorisasjon.

§ 97 første ledd første punktum skal lyde:

       Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller når lagretten skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer, mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, tilkaller rettens formann det nødvendige antall blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst kan komme til stede.

§ 141 skal lyde:

       Kongen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale forøvrig, advokater og aktorer og andre representanter for påtalemyndigheten.

II.

I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer:

§ 324 annet ledd skal lyde:

       I vidtløftige saker kan førstelagmannen bestemme at et varamedlem skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om noen av meddommerne får forfall.

§ 356 skal lyde:

       Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten samtykke av førstelagmannen når anken gjelder en formuesverdi under 20.000 kroner.

§ 359 annet ledd skal lyde:

       Ansøkning om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens akter til lagmannsretten eller til Kjæremålsutvalget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg. Etter at søknaden er avgjort, sendes sakens dokumenter tilbake til den rett hvis avgjørelse angripes.

III.

I lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endring:

§ 34 annet ledd skal lyde:

       Overskjønn over rettslig skjønn hører under lagmannsretten, som settes med en av rettens dommere hvis ikke førstelagmannen av særlige grunner finner det nødvendig at tre dommere deltar.

IV.

I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) slik den lyder etter endringer ved lov av 11. juni 1993 nr. 80 gjøres følgende endringer:

§ 41 nytt tredje ledd skal lyde:

       Høyere retter kan i sine domsgrunner henholde seg til tidligere dommer i saken.

§ 41 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 276 annet ledd første punktum skal lyde:

       I saker om forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger, kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere.

§ 276 tredje ledd skal lyde:

       Når retten skal settes med to fagdommere og det bare er en fast fagdommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens formann.

§ 331 femte ledd oppheves.

§ 332 første ledd første og nytt annet punktum skal lyde:

       Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller straffutmåling for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år settes lagmannsretten med fire meddommere. § 321 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 332 første ledd nåværende annet, tredje og fjerde punktum blir nye tredje, fjerde og femte punktum.

§ 332 annet ledd oppheves.

§ 332 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 333 første ledd skal lyde:

       Når anke til lagmannsretten ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller straffutmåling for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan retten med partenes samtykke beslutte at saken skal behandles skriftlig. § 321 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 337 første ledd annet punktum skal lyde:

       Kjennelse etter § 336 første ledd annet punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han ikke var unnveket.

§ 355 annet ledd skal lyde:

       I vidløftige saker kan rettens formann beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene. Når lagretten skal avsi kjennelse og antallet av lagrettemedlemmer ikke ved forfall er gått ned til 10, trer en eller to av dem ut etter loddtrekning. Loddtrekningen skal skje på en slik måte at det så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake. Lagrettens ordfører holdes utenfor loddtrekningen.

§ 356 annet ledd skal lyde:

       Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan etter tur skyte ut ett og ett medlem inntil det ønskede antall er tilbake.

§ 356 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Utskyting og loddtrekning skal skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake.

§ 362 nytt tredje ledd skal lyde:

       Inntil lagrettens kjennelse foreligger, skal som regel bare slutningen av den påankede dom leses opp.

§ 376 e første ledd annet punktum skal lyde:

       Loddtrekningen skal skje på en slik måte at det medregnet ordføreren blir like mange kvinner og menn blant de lagrettemedlemmer som skal tiltre retten.

V.

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

1.	Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

2.	Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Oslo, i justiskomiteen, den 9. mars 1995.

Lisbeth Holand,	Jan Simonsen,	Olav Akselsen,
leder.	ordfører.	sekretær.