Etter to-instansreformen skal alle anker som bare gjelder straffeutmålingen behandles av tre fagdommere og fire meddommere. Lovanvendelses- og saksbehandlingsanker skal behandles av tre fagdommere alene. Det antas at behandlingen av straffeutmålingsankene vil bli ressurskrevende, og det har fra flere hold vært fremholdt at det bør være tilstrekkelig å sette retten med tre fagdommere. Departementet ba i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på spørsmålet. Det ble skissert ulike løsninger for en eventuell lovendring.

       I proposisjonen oppsummeres en del grunner som taler for en lovendring. Det vises bl.a. til at straffeutmålingsanker etter gjeldende prosesslov ikke har vært behandlet med meddommere. Ca. halvparten av straffeutmålingsavgjørelsene tas med tiltaltes samtykke i forhørsrett uten meddommere, og det er ikke gitt at det er i tiltaltes interesse å ha meddommere i disse sakene i ankeomgangen. Rettssikkerhet i straffeutmålingen har en klar side knyttet til likebehandling, og dette er først og fremst fagdommernes styrke. En behandling med meddommere vil dessuten medføre at sakene tar lenger tid.

       Advokatforeningen går imot den foreslåtte endring, og mener at ingen av de anførte grunnene er særlig nye eller tungtveiende. Blant øvrige høringsinstanser er det et bredt ønske om endring av regelen. Riksadvokaten viser til at dette dreier seg om en fagjuridisk avgjørelse hvor legmannsdeltakelsen bør ha begrenset betydning. Agder lagmannsrett viser til at den vedtatte ordningen vil innebære deltakelse fra meddommere som ikke har vært med på å avgjøre skyldspørsmålet. Det er ellers blant dommerne noe delte oppfatninger som bl.a. har sammenheng med bevisumiddelbarhetsspørsmålet.

       Departementet fremhever at legdommerelementet har størst betydning ved behandlingen i første instans. Det legges også vekt på at en hurtig behandling av straffesaker er en viktig del av rettssikkerheten for tiltalte. Forslaget vil innebære en betydelig forenkling og en samfunnsøkonomisk gevinst. Det fremmes etter dette forslag om at meddommere bare skal delta i behandlingen ved straffeutmålingsanker som gjelder forbrytelser som etter loven vil medføre fengsel i mer enn seks år. Reglene blir dermed harmonisert med reglene om bruk av jury.

       I de sakene som etter forslaget ovenfor ikke skal behandles med meddommere er det mulig å åpne for større grad av bevismiddelbarhet. Dette kan bl.a. bety at man under en muntlig rettsforhandling i større grad forholder seg til dokumentene i saken. Høringsinstansene har vurdert forholdet noe forskjellig. Departementet er blitt stående ved at retten med partenes samtykke skal kunne beslutte skriftlig behandling i saker som ikke kan medføre fengsel i mer enn seks år. Forslaget vil bl.a. innebære at tiltalte og mulige fornærmede kan slippe belastningen ved å møte i retten på ny.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen innvendinger til at retten med partenes samtykke skal kunne beslutte skriftlig behandling i saker som ikke kan medføre fengsel i mer enn seks år, og ser det som en fordel at mulige fornærmede dermed kan slippe ekstrabelastningen ved å måtte møte i retten på ny.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at forslaget om at meddommere bare skal delta i behandlingen ved straffeutmålingsanker som gjelder forbrytelser som etter loven vil medføre fengsel i mer enn seks år, medfører at regelen for bruk av meddommere harmoniseres med reglene om bruk av jury. Etter flertallets oppfatning har departementet fremført en lang rekke tungtveiende argumenter for regelendringen. Meddommere i straffeutmålingen i lagmannsrettene ble først innført i 1981, og da som en følge av at meddommerne også hadde avgjort skyldspørsmålet som første og eneste instans. Flertallet er enig med departementet og med riksadvokaten i at legmannsdeltagelsen som rettssikkerhetsgaranti og korrektiv har størst betydning i førsteinstans. Når straffeutmålingen ankes skal den holdes opp mot gjeldende straffeutmålingspraksis, noe som i hovedsak er en fagjuridisk avgjørelse. Flertallet legger også vekt på at forslaget vil innebære en betydelig forenkling og samfunnsøkonomisk gevinst.

       Flertallet konstaterer at det ikke er kommet frem tunge motargumenter mot forslaget fra høringsinstansene, og støtter departementets forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merka seg at to-instansutvalget enstemmig gikk inn for at lagmannsretten skal settes med meddommere ved behandling av straffeutmålingssaker. Utvalget uttaler i NOU 1992:28 :

« De beste grunner taler for at lagmannsretten skal ha med legdommere ved behandling av straffeutmålingsanker. Det må forutsettes at legdommernes vurdering av hvor straffverdig et forhold er, vanligvis gjenspeiler den rettsoppfatning som gjør seg gjeldende hos allmennheten, og det er viktig at denne vurdering kommer til uttrykk under rettens rådslagning og at det kan påvirke straffeutmålinga. »

       To-instansutvalget la også vekt på at en regel om at legdommere skal delta ved straffeutmålingsanker vil samsvare med den enstemmige oppfatning hos straffeprosesslovkomiteen, samt den gjeldende ordning i Sverige og Danmark. Dette medlem kan ikke se at det har kommet tungtveiende argumenter for å endre denne regelen. Hensynet til rettsenhet taler i retning av utelukkelse av legdommere, men dette medlem viser til at fagdommerne vil ivareta dette hensyn, og at det vanligvis vil være et betydelig spillerom for en konkret vurdering i den enkelte sak. Derfor er det viktig at lekdommerne deltar under behandlingen av straffeutmålingsankene. Dette medlem vil etter dette stemme imot forslag til endring av straffeprosessloven § 332.