5. Ankeinstansens dom
Straffeprosessloven har ingen bestemmelse tilsvarende tvistemålsloven om at høyere retter i sine domsgrunner kan henholde seg til tidligere dommer i saken. Bestemmelsen er arbeidsbesparende og det normale er at ankedomstolen henviser til deler av underinstansens dom. Straffeprosessloven kan likevel ikke forstås slik at ankedomstolen er avskåret fra å henholde seg til underinstansens dom og begrunnelse. I Høyesterett blir dette praktisert også i straffesaker. For lagmannsretten som ankedomstol etter reformen er rettstilstanden på dette punkt ikke avklart. Departementet mener det er ønskelig å harmonisere de to prosesslovene på dette punktet. Kravene til domsgrunner ble gjennomgått og til dels skjerpet ved reformen bl.a. ut fra hensynet til ankebehandlingen. Etter departementets syn er disse reglene ikke til hinder for en henvisningsadgang. Den tidligere bestemmelse om at bare slutningen i den angrepne dom som regel skal leses opp ved fornyet behandling i lagmannsretten, ble videreført ved reformen i § 331. Departementet foreslår at man endrer § 331 slik at bestemmelsen begrenses til å gjelde jurysakene inntil lagmannsrettens kjennelse i skyldspørsmålet foreligger.
Alle de som har uttalt seg om spørsmålet støtter forslaget om å lovfeste adgangen for overordnet instans til å henholde seg til tidligere dommer i saken. Det er også bred støtte for forslaget til endring av straffeprosessloven § 331. Advokatforeningen mener at bestemmelsen ikke bør oppheves og at man i stedet bør ta ut ordene « som regel » slik at lagretten alltid unngår å skjele hen til underinstansens premisser.
På grunn av sammenhengen i reglene er det etter departementets syn nødvendig å foreta endringer i reglene om opplesning av dommen. Hovedregelen om forbud mot opplesning av domspremissene opprettholdes, mens videreføring av unntaket som ligger i uttrykket « som regel » åpner for at retten kan tillate opplesning også under behandlingen av skyldspørsmålet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at alle som har uttalt seg om spørsmålet støtter forslaget om å lovfeste adgangen for overordnet instans til å henholde seg til tidligere dommer i saken, og har ingen innvendinger mot dette forslaget. Komiteen har merket seg departementets understrekning av at en slik henvisningsadgang ikke innvirker på reglene om bevisførsel og prøving i lagmannsretten, men bare innebærer en teknisk forenkling ved utskrivning av dommen. Komiteen har merket seg at departementet på grunn av sammenhengen i reglene mener at det er nødvendig å foreta en endring i reglene om opplesning av dommen, og foreslår å oppheve straffeprosesslovens § 331 femte ledd. Advokatforeningen har et avvikende syn, og ønsker en endring av paragrafen i stedet. Komiteen legger vekt på departementets vurdering av at departementets forslag ivaretar de samme intensjonene som ligger i Advokatforeningens avvikende forslag. Komiteen vil i likhet med departementet og Advokatforeningen understreke at det er et grunnleggende prinsipp at den dømmende instans bare skal bygge på det som er fremkommet eller dokumentert under forhandlingene, og ikke skjele hen til underinstansens premisser.