§ 33-1.  Formålet med konsekvensutredningen

       Dagens bestemmelse foreslås uforandret med unntak av at « vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn » foreslås endret til « .... miljø, naturressurser eller samfunn ». Dette gjøres for å klargjøre at vesentlige konsekvenser for hvert av disse leddene er grunnlag nok for at et tiltak kan kreves konsekvensutredet.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-2. Plikt til å foreta konsekvensutredning

       Denne bestemmelsen er i hovedsak ny. Første ledd slår fast at utredningsplikt etter bestemmelsene om konsekvensutredninger gjelder for tiltak, herunder endring i eksisterende tiltak, som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Det slås også fast at utredningsplikten påhviler tiltakshaver.

       I annet ledd er tatt inn hjemler til å gi forskrifter om hvilke typer tiltak som faller inn under bestemmelsene. Punkt a) svarer til direktivets artikkel 4 nr. 1, som henviser til direktivets anneks I. Punkt b) svarer til artikkel 4 nr. 2 i direktivet, som henviser til direktivets anneks II. Etter punkt b) vil det også være hjemmel til i forskrift å fastsette kriterier som skal ligge til grunn for krav om konsekvensutredning for disse tiltakene.

       Komiteen har merket seg at spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig myndighet for de forskjellige tiltakstypene også forutsettes avklart ved forskrift. Komiteen er enig i at dette bl.a. må ses i sammenheng med hvilke kriterier som fastsettes for vedlegg I- og II-tiltakene og at det ikke trekkes konklusjoner på dette før forslag til forskrifter har vært på bred høring. Komiteen vil understreke behovet for fleksible løsninger og at avgjørelsene kan tas på laveste hensiktsmessige forvaltningsnivå.

§ 33-3.  Melding med forslag til utredningsprogram

       Den viktigste endringen som foreslås er at den detaljerte hjemmelen for forskrift om meldeplikt i någjeldende § 33-3 annet ledd, oppheves. Dette er en naturlig konsekvens av den nye regelen med forskriftshjemler i § 33-2 annet ledd.

       Komiteen har merket seg at det er tatt inn en hjemmel til å gi forskrift som omhandler innholdet i meldingen.

§ 33-4. Fastsetting av utredningsprogram

       I første ledd foreslås en egen bestemmelse om fastsettelse av program for konsekvensutredningen. Dette er en sentral del av konsekvensutredningssystemet, og bør derfor etter departementets syn komme fram i en egen paragraf. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 33-4 siste ledd. I annet ledd foreslås det en bestemmelse om at det fastsatte utredningsprogrammet, som skal ligge til grunn for tiltakshavers arbeid med konsekvensutredningen, skal sendes i kopi til alle som har avgitt høringsuttalelse til meldingen. Dette er langt på veg i samsvar med dagens praksis.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-5.  Konsekvensutredningens innhold og utforming

       Som annet ledd foreslås en generell hjemmel til å gi forskrifter om konsekvensutredningens innhold og utforming. Som følge av dette foreslås gjeldende bestemmelse om utformingen tatt ut. Forskriften forutsettes, som et minimum, å stille krav om at konsekvensutredningen skal belyse virkningene for:

-	menneske-, dyre- og planteliv,

-	jordbunn, vann, luft, klima, landskap

-	samspillet, mellom faktorene i første og annet strekpunkt,

-	materielle verdier og kulturminner.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-6.  Behandlingen av konsekvensutredningen

       Denne paragrafen foreslås i det vesentlige uforandret, men med et par mindre justeringer.

       Komiteen har merket seg at det foreslås en innskjerping i forhold til dagens lovtekst idet det er tatt inn en regel om at konsekvensutredningen skal foreligge før planen eller søknaden sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

§ 33-7. Bruk av konsekvensutredning

       Det foreslås en ny bestemmelse som gjelder bruken av konsekvensutredningen i forbindelse med formelle avgjørelser om tiltaket etter plan- og bygningsloven eller særlovgivningen.

       Komiteen har merket seg at den nye regelen i paragrafens første ledd, supplert med annet ledd, er en saksbehandlingsregel og skal sikre at vedkommende myndighet tar konsekvensutredningen med i avgjørelsesgrunnlaget for saken.

§ 33-8. Oppfølging av konsekvensutredning

       Dette er gjeldende § 33-9, med noen få språklige justeringer.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-9.  Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøkonsekvenser

       Det foreslås en ny § 33-9 som er nødvendig for på en klar måte å oppfylle regelen i direktivets artikkel 7, samt forpliktelsene etter ECE-konvensjonen om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (« Espoo-konvensjonen).

       Artikkel 7 slår fast at når et prosjekt i en medlemsstat sannsynligvis vil få miljøvirkninger i en annen medlemsstat, eller når en medlemsstat som i betydelig grad kan bli berørt, anmoder om det, skal vedkommende stat sende « de opplysninger som er innhentet i henhold til artikkel 5 » til den berørte stat samtidig som den stiller opplysningene til rådighet for sine egne borgere. Med dette som utgangspunkt skal det skje konsultasjoner « innen rammen av de bilaterale forbindelsene mellom de to medlemslandene på et gjensidig og likeverdig grunnlag ».

       Komiteen er tilfreds med at man har innarbeidet forpliktelsene i henhold til Espoo-konvensjonen i det nye lovforslaget og har ingen merknader til de foreslåtte endringene.

§ 33-10. Fornyet konsekvensutredning

       Dette er den någjeldende § 33-8 om fornyet konsekvensutredning dersom tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at søknad er godkjent. Det foreslås ingen realitetsendringer.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-11. Kostnader ved konsekvensutredning

       Dette er någjeldende § 33-7, uten endringer. Bestemmelsen regulerer hvem som bærer kostnadene ved konsekvensutredning.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-12.  Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene

       I forslaget til ny § 33-12 fastslås det at departementet er ansvarlig myndighet etter kapittel VII-a, men at Kongen i forskrift kan delegere eller overføre myndigheten til andre statsorganer eller andre forvaltningsnivåer, og samtidig gi pålegg om å utføre oppgavene. Det klargjøres også at departementet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av myndighet.

       Komiteen har ingen merknader.