1. Generelt om endringsforslaget

       Miljøverndepartementet viser i proposisjonen til at hensikten med dette forslaget er å tilpasse norsk lovgivning til EUs rådsdirektiv 85/337 av 27. juni 1985 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger. Direktivet er gjennom EØS-avtalen gjort gjeldende også for Norge.

       Departementet viser til at Norge har hatt regler i plan- og bygningsloven med et tilsvarende innhold som EU-direktivet. Disse bestemmelsene dekker i hovedsak direktivets krav, og er på enkelte områder mer vidtgående. På enkelte andre områder er imidlertid det norske systemet ikke i samsvar med direktivet. Det norske systemet er blant annet basert på forvaltningens skjønn der direktivet har pliktregler. Direktivet har også krav om konsekvensutredninger på en del områder hvor man til nå ikke har funnet dette påkrevet i det norske systemet.

       EU-direktivet inneholder to lister med tiltakstyper (i proposisjonen kalt anneks I og II) som omfattes av bestemmelsene. Anneks I-tiltakene skal alltid konsekvensutredes. For tiltak på anneks II-listen skal det utarbeides konsekvensutredning dersom tiltaket vil kunne føre til betydelige miljøkonsekvenser. Det er opp til hvert enkelt medlemsland å fastsette kriterier som bidrar til å skille ut tiltakene på anneks II-listen som skal konsekvensutredes.

       De norske bestemmelsene har i utgangspunktet et videre anvendelsesområde, idet konsekvensene for naturressurser og samfunn også skal utredes.

       Ifølge departementets framlegg er det ikke en aktuell problemstilling å vurdere om bestemmelsene skal tilpasses direktivet. Spørsmålet er kun hvordan dette skal skje. Siden det ikke er gitt noen overgangsbestemmelser på dette området, var Norge forpliktet til å ha gjennomført dette regelverket i sin interne lovgivning fra 1. januar 1994.

       Det framgår av departementets framlegg at Kommisjonen har oversendt et forslag til endringer til Europarådet. Endringene vil tidligst kunne bli vedtatt i første halvdel av 1995.

       Departementet har lagt følgende forutsetninger til grunn for lovforslaget:

       De viktigste endringene i forslaget til revidert direktiv gjelder følgende forhold:

       Departementet legger til grunn at det i revisjonsarbeidet må tas hensyn til de første tre forholdene. Når det gjelder utbyggers krav til informasjon, legger departementet til grunn at offentlighetsloven og også forvaltningsloven ivaretar disse hensyn. Når det gjelder krav til alternativvurderinger mener departementet at dagens bestemmelser, i en omredigert versjon, vil være i samsvar også med forslag til revidert direktiv.

       Det legges opp til at enkelte viktige forhold ved bestemmelsene om konsekvensutredning skal klargjøres i forskrift, som i dag. Det gjelder bl.a. hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes, hvilke tiltak som etter en nærmere vurdering kan kreves konsekvensutredet og hvilke utvelgelseskriterier som skal ligge til grunn for krav om konsekvensutredning. I forskriften forutsettes også fastsatt hvem som skal være ansvarlig myndighet for de ulike tiltakstypene. Departementet mener at det ikke bør trekkes noen konklusjoner på disse punktene før etter at spørsmålet har vært drøftet med fagdepartementene og gjort til gjenstand for bred høring.

       Når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvensene innebærer departementets forslag at det legges opp til en praksis i tråd med EU- og EØS-land. Dette betyr at forslaget ikke vil svekke norsk næringslivs konkurranseevne i forhold til disse.

       Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen har en generell plikt til å innarbeide EU-direktiver i det nasjonale lovverk, etter konkret vurdering av det enkelte direktiv. Komiteen viser i den anledning til sine merknader til hver enkelt lovparagraf.

2. De foreslåtte endringene

§ 33-1.  Formålet med konsekvensutredningen

       Dagens bestemmelse foreslås uforandret med unntak av at « vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn » foreslås endret til « .... miljø, naturressurser eller samfunn ». Dette gjøres for å klargjøre at vesentlige konsekvenser for hvert av disse leddene er grunnlag nok for at et tiltak kan kreves konsekvensutredet.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-2. Plikt til å foreta konsekvensutredning

       Denne bestemmelsen er i hovedsak ny. Første ledd slår fast at utredningsplikt etter bestemmelsene om konsekvensutredninger gjelder for tiltak, herunder endring i eksisterende tiltak, som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Det slås også fast at utredningsplikten påhviler tiltakshaver.

       I annet ledd er tatt inn hjemler til å gi forskrifter om hvilke typer tiltak som faller inn under bestemmelsene. Punkt a) svarer til direktivets artikkel 4 nr. 1, som henviser til direktivets anneks I. Punkt b) svarer til artikkel 4 nr. 2 i direktivet, som henviser til direktivets anneks II. Etter punkt b) vil det også være hjemmel til i forskrift å fastsette kriterier som skal ligge til grunn for krav om konsekvensutredning for disse tiltakene.

       Komiteen har merket seg at spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig myndighet for de forskjellige tiltakstypene også forutsettes avklart ved forskrift. Komiteen er enig i at dette bl.a. må ses i sammenheng med hvilke kriterier som fastsettes for vedlegg I- og II-tiltakene og at det ikke trekkes konklusjoner på dette før forslag til forskrifter har vært på bred høring. Komiteen vil understreke behovet for fleksible løsninger og at avgjørelsene kan tas på laveste hensiktsmessige forvaltningsnivå.

§ 33-3.  Melding med forslag til utredningsprogram

       Den viktigste endringen som foreslås er at den detaljerte hjemmelen for forskrift om meldeplikt i någjeldende § 33-3 annet ledd, oppheves. Dette er en naturlig konsekvens av den nye regelen med forskriftshjemler i § 33-2 annet ledd.

       Komiteen har merket seg at det er tatt inn en hjemmel til å gi forskrift som omhandler innholdet i meldingen.

§ 33-4. Fastsetting av utredningsprogram

       I første ledd foreslås en egen bestemmelse om fastsettelse av program for konsekvensutredningen. Dette er en sentral del av konsekvensutredningssystemet, og bør derfor etter departementets syn komme fram i en egen paragraf. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 33-4 siste ledd. I annet ledd foreslås det en bestemmelse om at det fastsatte utredningsprogrammet, som skal ligge til grunn for tiltakshavers arbeid med konsekvensutredningen, skal sendes i kopi til alle som har avgitt høringsuttalelse til meldingen. Dette er langt på veg i samsvar med dagens praksis.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-5.  Konsekvensutredningens innhold og utforming

       Som annet ledd foreslås en generell hjemmel til å gi forskrifter om konsekvensutredningens innhold og utforming. Som følge av dette foreslås gjeldende bestemmelse om utformingen tatt ut. Forskriften forutsettes, som et minimum, å stille krav om at konsekvensutredningen skal belyse virkningene for:

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-6.  Behandlingen av konsekvensutredningen

       Denne paragrafen foreslås i det vesentlige uforandret, men med et par mindre justeringer.

       Komiteen har merket seg at det foreslås en innskjerping i forhold til dagens lovtekst idet det er tatt inn en regel om at konsekvensutredningen skal foreligge før planen eller søknaden sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

§ 33-7. Bruk av konsekvensutredning

       Det foreslås en ny bestemmelse som gjelder bruken av konsekvensutredningen i forbindelse med formelle avgjørelser om tiltaket etter plan- og bygningsloven eller særlovgivningen.

       Komiteen har merket seg at den nye regelen i paragrafens første ledd, supplert med annet ledd, er en saksbehandlingsregel og skal sikre at vedkommende myndighet tar konsekvensutredningen med i avgjørelsesgrunnlaget for saken.

§ 33-8. Oppfølging av konsekvensutredning

       Dette er gjeldende § 33-9, med noen få språklige justeringer.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-9.  Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøkonsekvenser

       Det foreslås en ny § 33-9 som er nødvendig for på en klar måte å oppfylle regelen i direktivets artikkel 7, samt forpliktelsene etter ECE-konvensjonen om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (« Espoo-konvensjonen).

       Artikkel 7 slår fast at når et prosjekt i en medlemsstat sannsynligvis vil få miljøvirkninger i en annen medlemsstat, eller når en medlemsstat som i betydelig grad kan bli berørt, anmoder om det, skal vedkommende stat sende « de opplysninger som er innhentet i henhold til artikkel 5 » til den berørte stat samtidig som den stiller opplysningene til rådighet for sine egne borgere. Med dette som utgangspunkt skal det skje konsultasjoner « innen rammen av de bilaterale forbindelsene mellom de to medlemslandene på et gjensidig og likeverdig grunnlag ».

       Komiteen er tilfreds med at man har innarbeidet forpliktelsene i henhold til Espoo-konvensjonen i det nye lovforslaget og har ingen merknader til de foreslåtte endringene.

§ 33-10. Fornyet konsekvensutredning

       Dette er den någjeldende § 33-8 om fornyet konsekvensutredning dersom tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at søknad er godkjent. Det foreslås ingen realitetsendringer.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-11. Kostnader ved konsekvensutredning

       Dette er någjeldende § 33-7, uten endringer. Bestemmelsen regulerer hvem som bærer kostnadene ved konsekvensutredning.

       Komiteen har ingen merknader.

§ 33-12.  Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene

       I forslaget til ny § 33-12 fastslås det at departementet er ansvarlig myndighet etter kapittel VII-a, men at Kongen i forskrift kan delegere eller overføre myndigheten til andre statsorganer eller andre forvaltningsnivåer, og samtidig gi pålegg om å utføre oppgavene. Det klargjøres også at departementet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av myndighet.

       Komiteen har ingen merknader.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

om endringer i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77.

       I plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endringer:

§ 33-1.  Formålet med konsekvensutredning

       Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

§ 33-2.  Plikt til å foreta konsekvensutredning

       Utredningsplikt etter bestemmelsene i dette kapittel foreligger for nærmere bestemte tiltak, herunder endring i eksisterende tiltak, som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn og som er avhengig av offentlig tillatelse. Utredningsplikten påligger tiltakshaver.

       Kongen fastsetter i forskrift

       Departementet kan i det enkelte tilfelle også bestemme at det skal utarbeides konsekvensutredning for mindre eller andre tiltak, dersom tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn, eller når konsekvensene vurderes som særlig usikre eller omstridte. Frist til å klage er i slike tilfeller tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet fram til tiltakshaver.

       Utredningsplikt etter dette kapittel fritar ikke fra utredningsplikt etter annen lovgivning.

§ 33-3.  Melding med forslag til utredningsprogram

       En tiltakshaver skal tidligst mulig under forberedelsen av et tiltak sende melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket dersom tiltaket går inn under forskriftene etter § 33-2 annet ledd punkt a). Dersom konsekvensutredning blir pålagt utarbeidet i medhold av forskriftene etter § 33-2 annet ledd punkt b) eller fjerde ledd, skal melding med forslag til utredningsprogram sendes tidligst mulig etter at ansvarlig myndighet har gitt pålegget.

       Tiltakshaveren sender meldingen til ansvarlig myndighet. Myndigheten sender meldingen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legger den samtidig ut til offentlig ettersyn i kommunen(e) hvor tiltaket søkes etablert. Høringsuttalelsene og andre opplysninger som fremkommer under høringen gjøres kjent for tiltakshaver.

       I tilfeller det utarbeides plan etter plan- og bygningsloven for tiltaket, bør meldingen sendes til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at oppstart i planarbeidet blir gjort kjent etter §§ 19-4 første ledd eller 20-5 første ledd eller når det gjelder private tiltakshavere kunngjort etter § 27-1 nr. 1 annet ledd.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om meldingens innhold.

§ 33-4.  Fastsettelse av utredningsprogram

       For tiltak som skal konsekvensutredes fastsetter den ansvarlige myndighet et utredningsprogram på grunnlag av meldingen og uttalelsene til denne.

       Fastsatt utredningsprogram skal sendes tiltakshaver med kopi til dem som har avgitt uttalelse til meldingen.

§ 33-5.  Konsekvensutredningens innhold og utforming

       På grunnlag av fastsatt utredningsprogram skal konsekvensutredningen gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om konsekvensutredningens innhold og utforming.

§ 33-6.  Behandlingen av konsekvensutredning

       Tiltakshaver sender konsekvensutredningen til ansvarlig myndighet. Myndigheten sender konsekvensutredningen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, legger den samtidig ut til offentlig ettersyn i kommunen(e) hvor tiltaket søkes etablert og holder offentlig møte om den. Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak fra plikten til å holde møte. Høringsuttalelsene og andre opplysninger som framkommer under høringen gjøres kjent for tiltakshaver.

       Den ansvarlige myndighet avgjør om kravet til konsekvensutredning er oppfylt. Dersom det i utredningen eller på annen måte avdekkes nye forhold som kan ha vesentlig betydning for tiltakets virkninger på miljø, naturressurser eller samfunn, kan myndigheten kreve tilleggsutredninger.

       I tilfeller hvor det utarbeides plan etter plan- og bygningsloven for tiltaket, eller i tilfeller hvor det søkes om tillatelse for tiltaket, skal konsekvensutredningen foreligge før planen eller søknaden sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Konsekvensutredningen og planforslaget eller søknaden bør normalt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig.

§ 33-7.  Bruk av konsekvensutredning

       Det kan ikke gis tillatelse eller fattes planvedtak knyttet til tiltaket før utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen og uttalelsene til denne skal tas i betraktning ved behandlingen av og avgjørelsen i saken.

       Vedtaket i saken med begrunnelse skal offentliggjøres. Av begrunnelsen skal det framgå hvordan konsekvensutredningen, med innkomne uttalelser, har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, særlig når det gjelder valg av alternativ og fastsetting av vilkår for å avbøte skadevirkninger m.v.

§ 33-8.  Oppfølging av konsekvensutredning

       Den ansvarlige myndighet kan ved godkjenning av konsekvensutredning pålegge tiltakshaveren nærmere undersøkelser før, under og etter gjennomføring av tiltaket med sikte på å motvirke ulemper ved tiltaket eller klarlegge hvilke virkninger tiltaket har hatt eller vil kunne få, blant annet ved nedleggelse.

§ 33-9.  Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøvirkninger

       Dersom et tiltak kan få vesentlige miljøvirkninger i annen stat, eller når annen stat som i betydelig utstrekning kan bli berørt av tiltaket, anmoder om det, skal opplysninger om tiltaket og dets mulige virkninger i vedkommende stat sendes til myndighetene i den berørte stat.

       Kongen bestemmer i forskrift hvilke myndigheter som har ansvar for å sende slike opplysninger, hvilke opplysninger som skal sendes og hvilke konsultasjonsprosedyrer med den berørte stat som deretter skal følges. Kongen kan også gi forskrift om saksbehandling når annen stat på liknende måte gir Norge opplysninger om tiltak som kan få konsekvenser i Norge. Forskrift etter dette ledd skal sikre gjennomføring av internasjonale traktater Norge har sluttet seg til.

       Det departement tiltaket administrativt hører inn under kan pålegge tiltakshaver å utarbeide konsekvensutredning for å belyse virkninger av tiltaket i berørt stat, etter nærmere avtale med myndighetene i vedkommende stat.

§ 33-10.  Fornyet konsekvensutredning

       For saker hvor det er utarbeidet konsekvensutredning etter dette kapittel, inntrer plikten til å sende melding og eventuelt foreta konsekvensutredning på ny, hvis tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at det foreligger bindende planvedtak eller tillatelse for tiltaket. Den ansvarlige myndigheten kan gjøre unntak fra reglene i første punktum.

§ 33-11.  Kostnader ved konsekvensutredning

       Tiltakshaveren bærer kostnadene ved utarbeidelse og bekjentgjøring av melding, konsekvensutredning og til møter om konsekvensutredningen. Departementet kan bestemme at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten, fylkeskommunen eller kommunen, eller fordeles mellom dem. Når departementet finner det rimelig, kan det også pålegge tiltakshaveren å dekke utgifter til sakkyndig hjelp og lignende for grunneiere, interesserte, fylkeskommuner og kommuner.

§ 33-12.  Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene

       Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene i denne lovs kapittel VII-a er departementet. Kongen kan delegere departementets oppgaver som ansvarlig myndighet til andre statlige organer, fylkeskommunen eller kommunen, og samtidig gi pålegg om å utføre disse oppgavene.

       Departementet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av denne myndighet.