Miljøverndepartementet viser i proposisjonen til at hensikten med dette forslaget er å tilpasse norsk lovgivning til EUs rådsdirektiv 85/337 av 27. juni 1985 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger. Direktivet er gjennom EØS-avtalen gjort gjeldende også for Norge.

       Departementet viser til at Norge har hatt regler i plan- og bygningsloven med et tilsvarende innhold som EU-direktivet. Disse bestemmelsene dekker i hovedsak direktivets krav, og er på enkelte områder mer vidtgående. På enkelte andre områder er imidlertid det norske systemet ikke i samsvar med direktivet. Det norske systemet er blant annet basert på forvaltningens skjønn der direktivet har pliktregler. Direktivet har også krav om konsekvensutredninger på en del områder hvor man til nå ikke har funnet dette påkrevet i det norske systemet.

       EU-direktivet inneholder to lister med tiltakstyper (i proposisjonen kalt anneks I og II) som omfattes av bestemmelsene. Anneks I-tiltakene skal alltid konsekvensutredes. For tiltak på anneks II-listen skal det utarbeides konsekvensutredning dersom tiltaket vil kunne føre til betydelige miljøkonsekvenser. Det er opp til hvert enkelt medlemsland å fastsette kriterier som bidrar til å skille ut tiltakene på anneks II-listen som skal konsekvensutredes.

       De norske bestemmelsene har i utgangspunktet et videre anvendelsesområde, idet konsekvensene for naturressurser og samfunn også skal utredes.

       Ifølge departementets framlegg er det ikke en aktuell problemstilling å vurdere om bestemmelsene skal tilpasses direktivet. Spørsmålet er kun hvordan dette skal skje. Siden det ikke er gitt noen overgangsbestemmelser på dette området, var Norge forpliktet til å ha gjennomført dette regelverket i sin interne lovgivning fra 1. januar 1994.

       Det framgår av departementets framlegg at Kommisjonen har oversendt et forslag til endringer til Europarådet. Endringene vil tidligst kunne bli vedtatt i første halvdel av 1995.

       Departementet har lagt følgende forutsetninger til grunn for lovforslaget:

-	Norge er innstilt på å gjennomføre direktivet på en lojal måte.

-	En ønsker ikke å svekke eksisterende regelverk.

-	Forslaget tar hensyn til de presiseringer av forståelsen i eksisterende direktiv som ligger i forslaget til endringer i direktivet.

-	Forslaget tar hensyn til forpliktelsene i Espoo-konvensjonen av 1991 om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger.

-	Det har vært et mål å opprettholde eksisterende lovstruktur og lovtekst så langt som mulig, men likevel vurdere endringer som det er rimelig oppslutning om basert på erfaringene med bestemmelsene.

       De viktigste endringene i forslaget til revidert direktiv gjelder følgende forhold:

-	forpliktelser til å foreta en individuell vurdering av om tiltakene på anneks II-listen har vesentlige miljøkonsekvenser og således skal konsekvensutredes,

-	innføring av virkningskriterier som skal ligge til grunn for vurderingen av anneks II-tiltakene,

-	offentliggjøring av beslutning om krav til konsekvensutredning for anneks II-tiltak,

-	forpliktelser til å gjøre informasjon tilgjengelig for utbygger, og

-	krav om å belyse aktuelle alternativer.

       Departementet legger til grunn at det i revisjonsarbeidet må tas hensyn til de første tre forholdene. Når det gjelder utbyggers krav til informasjon, legger departementet til grunn at offentlighetsloven og også forvaltningsloven ivaretar disse hensyn. Når det gjelder krav til alternativvurderinger mener departementet at dagens bestemmelser, i en omredigert versjon, vil være i samsvar også med forslag til revidert direktiv.

       Det legges opp til at enkelte viktige forhold ved bestemmelsene om konsekvensutredning skal klargjøres i forskrift, som i dag. Det gjelder bl.a. hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes, hvilke tiltak som etter en nærmere vurdering kan kreves konsekvensutredet og hvilke utvelgelseskriterier som skal ligge til grunn for krav om konsekvensutredning. I forskriften forutsettes også fastsatt hvem som skal være ansvarlig myndighet for de ulike tiltakstypene. Departementet mener at det ikke bør trekkes noen konklusjoner på disse punktene før etter at spørsmålet har vært drøftet med fagdepartementene og gjort til gjenstand for bred høring.

       Når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvensene innebærer departementets forslag at det legges opp til en praksis i tråd med EU- og EØS-land. Dette betyr at forslaget ikke vil svekke norsk næringslivs konkurranseevne i forhold til disse.

       Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen har en generell plikt til å innarbeide EU-direktiver i det nasjonale lovverk, etter konkret vurdering av det enkelte direktiv. Komiteen viser i den anledning til sine merknader til hver enkelt lovparagraf.