Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er bred tilslutning til de foreslåtte nye regnskaps- og revisjonsregler for stiftelser. Spesielt har flertallet registrert at det ikke har fremkommet vesentlige innvendinger fra noen av de mange høringsinstanser.

       Flertallet viser til at forslagene til endringer i stiftelsesloven fører til at stiftelser skal bruke de vanlige regnskapsregler etter regnskapsloven.

       Flertallet regner med at forslagene vil styrke både fylkesmannens og skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll med stiftelser. Samtidig vil flertallet understreke viktigheten av at det trekkes et klart skille mellom revisors ansvar for revisjon av stiftelsens regnskap og styrets ansvar for stiftelsens løpende disposisjoner.

       Flertallet er enig i at tilsynsmyndigheten (fylkesmannen) gis kompetanse til å begjære påtale ved straffbare handlinger begått mot en stiftelse. Utfallet av en straffesak vil imidlertid på vanlig måte avhenge av påtalemyndighetens og domstolens videre behandling.

       Flertallet har heller ikke noen innvendinger imot at tilsynsmyndigheten skal kunne frata revisor revisjonsoppdraget og oppnevne en annen som stiftelsens revisor dersom tilsynsmyndigheten, etter samråd med Kredittilsynet som revisjonstilsyn, kommer til at revisjonen ikke utføres tilfredsstillende etter revisjonsfaglige kriterier.

       Flertallet vil imidlertid understreke at den som blir fratatt et oppdrag selvsagt vil ha adgang til å reise sak for domstolene for å få prøvet vedtakets lovlighet.

       Flertallet ser positivt på forslaget om å lovfeste plikt for revisor til å påse at ytelser og lån til styremedlemmer, ansatte eller stiftelsens stifter eller nærstående/slektninger av disse, er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.

       Flertallet er enig i at det for små stiftelser etableres hjemmel for forskrifter om forenklet årsoppgjør og særregler for innsending av regnskaper til fylkesmannen. Likeledes er flertallet enig i at små private stiftelser som ikke skal registerføres av fylkesmannen unntas fra revisjonsplikt og at andre mindre stiftelser med hjemmel i loven undergis særlige regler om revisjonsplikt.

       Flertallet vil understreke at disse særlige reglene må utformes slik at de mindre stiftelsene ikke påføres økte regnskaps- og revisjonskostnader av betydning. Mange stiftelser som forvalter f.eks. kulturhistoriske gjenstander, fartøyer, bygninger eller anlegg som ikke gir avkastning eller nevneverdige inntekter, vil ikke kunne løse sine egentlige oppgaver dersom de påføres økte drifts- og administrasjonskostnader.

       Flertallet er videre enig i at det ikke er behov for nye særregler om registrering av stiftelser så lenge dette behovet best kan ivaretas gjennom den forestående etablering av enhetsregisteret.

       Flertallet har merket seg at i og med vedtaket om endringer i stiftelsesloven, vil vesentlige deler av forskriftverket etter stiftelsesloven bli overflødig.

       Flertallet har også registrert at det under høringsrunden ble påpekt behov for en mer generell og gjennomgripende revisjon av stiftelsesloven og ber departementet følge dette opp.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at departementet selv konkluderer med at de foreslåtte lovendringene vil føre til en viss økning i kostnadene for revisorpliktige stiftelser fordi revisor får flere oppgaver. Dette medlem vil derfor stemme imot de foreslåtte lovendringene.