1. Innledning

2. Forslagene i NOU 1993:30

       En arbeidsgruppe opprettet i 1992 har hatt som mandat å vurdere visse sider av stiftelsesloven, hovedsakelig regnskaps- og revisjonsreglene. I gruppens utredning blir det redegjort for følgende emner: de ulike stiftelsestyper, stiftelsesbegrepet, betegnelsene private stiftelser, offentlige stiftelser og næringsdrivende stiftelser, gjeldende regler for stiftelsers regnskapsplikt og revisjon, drift og forvaltning i stiftelser og registreringsregler for stiftelser.

       Arbeidsgruppen foreslo at stiftelser skulle få plikt til å følge regnskapslovens regler om bokføring og årsoppgjør. Regnskapsreglene for stiftelser bygger i dag dels på særlige regler i stiftelsesloven, dels på de vanlige reglene i regnskapslovgivningen. Det ble foreslått etablert hjemmel for forskrifter om forenklet årsoppgjør for små stiftelser. Arbeidsgruppen foreslo videre innsendingsplikt for stiftelsesregnskapet til fylkesmannen med unntak for private, ikke næringsdrivende stiftelser med forvaltningskapital under kr 50.000.

       Videre foreslo arbeidsgruppen at revisjon av stiftelser burde følge revisjonslovgivningens alminnelige regler. Revisjonsreglene for stiftelser bygger i dag dels på særlige regler i stiftelsesloven, dels på de vanlige regler i revisjonslovgivningen. Det stilles i dag ikke spesielle krav til revisor med mindre stiftelsens forvaltningskapital overstiger kr 500.000. Gruppen så ikke grunn til å beholde en ordning der loven stiller krav om revisjon uten at en samtidig stiller krav til revisor i samsvar med de faglige og etiske krav som følger av revisorloven. En konsekvens av at revisorlovens regler legges til grunn også for stiftelser, er at stiftelsesrevisorer blir underlagt det ordinære revisortilsyn ved Kredittilsynet. Det foreslås videre enkelte presiseringer av revisors oppgaver, bl.a. at revisor skal følge med i stiftelsens forvaltning og gjennomføre minst en stedlig kontroll i løpet av året. Det foreslås også fullmakt for departementet til å fastsette nødvendige forenklingsregler for små stiftelser i tråd med de regler som vil bli gitt for små foretak for øvrig.

       Arbeidsgruppen mener at det i dag ikke er avklart hvem som kan begjære påtale ved straffbare handlinger mot en stiftelse. Problemstillingen melder seg hvor den straffbare handling er begått av stiftelsens organer eller av personer med tillitsverv der. Arbeidsgruppen foreslår at fylkesmannen gis kompetanse til å begjære påtale på vegne av stiftelsen i tilfeller som nevnt.

       Dersom revisjonen ikke er tilfredsstillende utført, skal fylkesmannen etter gruppens forslag kunne frata revisor oppdraget og oppnevne en annen.

       Utredningen har vært sendt på høring til en rekke instanser. Høringsinstansene er i det vesentlige positive til forslagene. I proposisjonen gis en oppsummering av høringsinstansenes uttalelser.

3. Finansdepartementets vurderinger og forslag

       Finansdepartementet følger i det vesentlige arbeidsgruppens forslag til nye regnskapsregler og revisorregler. Dette innebærer at stiftelser skal bruke de vanlige regnskapsreglene etter regnskapsloven og at revisorloven blir gjort gjeldende for stiftelser. Høringsuttalelsene tyder på at skatte- og avgiftskontrollen kan bli mere effektiv etter forslaget.

       Departementet er enig i arbeidsgruppens forslag om at det er viktig å ta inn regler i loven som setter konkrete krav til revisor. Disse krav er i vesentlig grad tilleggsplikter som går ut over det som følger av det alminnelige revisjonsregelverk. De av revisors plikter som følger av det alminnelige regelverket blir omtalt som plikt til å avgi en bekreftelse. De særlige tilleggsplikter som følger av lovutkastet blir omtalt som attestasjoner. De ulike særattestasjoner vil i særlig grad være nyttige for de offentlige myndigheter som er pålagt å føre tilsyn eller kontroll med stiftelser.

       Den egentlige revisjon innebærer at revisor bekrefter at stiftelsens årsoppgjør er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål, samt at det er samsvar mellom opplysningene i styrets årsberetning og årsoppgjøret. Tilleggspliktene omfatter plikt for revisor til å gjøre nærmere rede for revisjonen og herunder bl.a. attestere om stiftelsens bokføring er tilfredsstillende. Videre skal revisor oppbevare revisjonsprotokollen, og merknader i protokollen skal fortløpende sendes fylkesmannen som også kan be revisor gjøre rede for bestemte angitte forhold. Etter § 11 fjerde ledd skal revisor avgi attestasjon om at ytelser til stiftelsens nøkkelpersonell og andre nærstående er i samsvar med lov, forskrift og stiftelsens formål.

       Arbeidsgruppen har ikke tatt med regler som avklarer i hvilke situasjoner Riksrevisjonen og kommune- eller fylkesrevisjon kan velges som revisor. Riksrevisjonen reviderer de såkalte statlige næringsdrivende stiftelser i samsvar med instruks gitt av Stortinget. Hjemmel for dette foreslås tatt inn i § 11. Instruksen definerer begrepet statlig stiftelse som stiftelse opprettet av statlige organer hvor statlige myndigheter er gitt betydelig styringsfunksjon eller som baserer sin virksomhet på statlige midler. Statsforetak og statsaksjeselskaper faller utenfor begrepet. Finansdepartementet har utformet lovutkastet til § 11 i tråd med dette. En tilsvarende definisjon foreslås gitt av kommunale og fylkeskommunale stiftelser der kommune- og fylkesrevisjonen kan velges som stiftelsesrevisor.

       Når det gjelder registreringsregler for stiftelser, mener departementet at den forestående etablering av Enhetsregisteret ikke gjør det naturlig å foreslå nye særregler på dette området nå.

       Departementet er enig i at det ikke er tilfredsstillende avklart hvem som kan begjære påtale ved straffbare handlinger begått mot en stiftelse. Departementet tar derfor opp arbeidsgruppens forslag om at fylkesmannen skal kunne begjære påtale i slike tilfeller.

       Finansdepartementet er videre enig med arbeidsgruppen i at tilsynsmyndigheten bør kunne frata revisor oppdraget og oppnevne en ny revisor dersom revisjonsoppgavene ikke utføres tilfredsstillende.

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

       Omfanget av tilsynsmyndighetens kontrolloppgaver endres ikke på grunn av forslagene i proposisjonen. Departementet antar at forslagene neppe får negative økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Revisor får flere oppgaver som vil føre til en viss økning i kostnadene for revisjonspliktige stiftelser. Det er et visst grunnlag for å anta at den offentlige ressursbruken kan reduseres.

5. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er bred tilslutning til de foreslåtte nye regnskaps- og revisjonsregler for stiftelser. Spesielt har flertallet registrert at det ikke har fremkommet vesentlige innvendinger fra noen av de mange høringsinstanser.

       Flertallet viser til at forslagene til endringer i stiftelsesloven fører til at stiftelser skal bruke de vanlige regnskapsregler etter regnskapsloven.

       Flertallet regner med at forslagene vil styrke både fylkesmannens og skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll med stiftelser. Samtidig vil flertallet understreke viktigheten av at det trekkes et klart skille mellom revisors ansvar for revisjon av stiftelsens regnskap og styrets ansvar for stiftelsens løpende disposisjoner.

       Flertallet er enig i at tilsynsmyndigheten (fylkesmannen) gis kompetanse til å begjære påtale ved straffbare handlinger begått mot en stiftelse. Utfallet av en straffesak vil imidlertid på vanlig måte avhenge av påtalemyndighetens og domstolens videre behandling.

       Flertallet har heller ikke noen innvendinger imot at tilsynsmyndigheten skal kunne frata revisor revisjonsoppdraget og oppnevne en annen som stiftelsens revisor dersom tilsynsmyndigheten, etter samråd med Kredittilsynet som revisjonstilsyn, kommer til at revisjonen ikke utføres tilfredsstillende etter revisjonsfaglige kriterier.

       Flertallet vil imidlertid understreke at den som blir fratatt et oppdrag selvsagt vil ha adgang til å reise sak for domstolene for å få prøvet vedtakets lovlighet.

       Flertallet ser positivt på forslaget om å lovfeste plikt for revisor til å påse at ytelser og lån til styremedlemmer, ansatte eller stiftelsens stifter eller nærstående/slektninger av disse, er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.

       Flertallet er enig i at det for små stiftelser etableres hjemmel for forskrifter om forenklet årsoppgjør og særregler for innsending av regnskaper til fylkesmannen. Likeledes er flertallet enig i at små private stiftelser som ikke skal registerføres av fylkesmannen unntas fra revisjonsplikt og at andre mindre stiftelser med hjemmel i loven undergis særlige regler om revisjonsplikt.

       Flertallet vil understreke at disse særlige reglene må utformes slik at de mindre stiftelsene ikke påføres økte regnskaps- og revisjonskostnader av betydning. Mange stiftelser som forvalter f.eks. kulturhistoriske gjenstander, fartøyer, bygninger eller anlegg som ikke gir avkastning eller nevneverdige inntekter, vil ikke kunne løse sine egentlige oppgaver dersom de påføres økte drifts- og administrasjonskostnader.

       Flertallet er videre enig i at det ikke er behov for nye særregler om registrering av stiftelser så lenge dette behovet best kan ivaretas gjennom den forestående etablering av enhetsregisteret.

       Flertallet har merket seg at i og med vedtaket om endringer i stiftelsesloven, vil vesentlige deler av forskriftverket etter stiftelsesloven bli overflødig.

       Flertallet har også registrert at det under høringsrunden ble påpekt behov for en mer generell og gjennomgripende revisjon av stiftelsesloven og ber departementet følge dette opp.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at departementet selv konkluderer med at de foreslåtte lovendringene vil føre til en viss økning i kostnadene for revisorpliktige stiftelser fordi revisor får flere oppgaver. Dette medlem vil derfor stemme imot de foreslåtte lovendringene.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre følgende

om endringer i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser.

       I lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:

       Enhver stiftelse har regnskapsplikt etter lov om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) av 13. mai 1977 nr 35.

       Årsoppgjør og revisjonsberetning skal sendes fylkesmannen innen 1 måned etter fristen i regnskapsloven § 16 siste ledd. Innsendingsplikten gjelder likevel ikke for stiftelser som etter § 18 ikke skal registerføres av fylkesmannen. Dersom årsoppgjøret ikke gir tilstrekkelig opplysninger skal styret avgi årsberetning om virksomheten.

       Departementet kan i forskrift gi særlige regler om årsoppgjøret og innsendingsplikten i private, ikke næringsdrivende stiftelser der forvaltningskapitalen ikke overstiger kr 500.000.

§ 11 skal lyde:

       Enhver stiftelse har revisjonsplikt etter lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).

       Revisjonsplikten etter første punktum gjelder likevel ikke for stiftelser som etter § 18 ikke skal registerføres av fylkesmannen. Departementet kan gi særlige regler om revisjonsplikten i private, ikke næringsdrivende stiftelser der forvaltningskapitalen ikke overstiger kr 500.000.

       Revisor skal ved datert påskrift bekrefte at stiftelsens årsoppgjør er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål. Videre skal revisor bekrefte at det er samsvar mellom opplysningene i styrets årsberetning etter § 28 og årsoppgjøret.

       Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, eller nærstående av disse, eller stiftelsens stifter eller nærstående til denne, har mottatt lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.

       I revisjonsberetningen skal revisor gjøre rede for utføringen av revisjonen. Det skal gå frem om de plikter som følger av lov eller forskrift er gjennomført, og om stiftelsens bokføring er tilfredsstillende.

       Revisor skal oppbevare den revisjonsprotokoll som er nevnt i revisorloven § 8 fjerde ledd. Kopi av revisors merknader i revisjonsprotokollen sendes fortløpende til fylkesmannen.

       Revisor velges av den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer.

       Fylkesmannen kan be revisor gjøre nærmere rede for bestemt angitte forhold i stiftelsen. Reglene om revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til fylkesmannen.

       Dersom revisor ikke gjennomfører sine plikter etter denne lov, kan den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer frata revisor oppdraget og skal i så fall velge en ny revisor. I slike tilfeller kan fylkesmannen frata revisor oppdraget og oppnevne ny revisor dersom vedkommende organ unnlater å gjøre det. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende organ unnlater å oppnevne revisor, eller den som er valgt ikke fyller vilkårene for å være revisor. Fylkesmannens oppnevning gjelder for tiden inntil annen revisor er valgt på foreskrevet måte.

       Dersom en eller flere kommuner eller en fylkeskommune har betydelig styringsfunksjon i forhold til en stiftelse, ved rett til å velge eller oppnevne styret eller et flertall i styret eller på annen måte, kan kommune- eller fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune som nevnt. Forøvrig gjelder reglene i denne paragraf.

       Dersom staten eller et statsorgan er gitt betydelig styringsfunksjon i en stiftelse, kan Riksrevisjonen velges til revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på statlig tilskudd eller bevilgning.

§ 13 nytt fjerde skal lyde:

       Fylkesmannen kan på vegne av stiftelsen begjære offentlig påtale av straffbare handlinger begått av personer nevnt i første og annet ledd.

§ 17A (ny) skal lyde:

       Som vedlegg til årsoppgjøret skal det gis en spesifisert oppgave over:

§ 20 oppheves.

§ 21 oppheves.

§ 28 skal lyde:

       For styre og forretningsfører gjelder reglene i aksjeloven §§ 8-1 til 8-16 så langt de passer. Et stiftelsesorgan kan likevel velge sine egne medlemmer dersom § 27 ikke er til hinder for dette.

       Reglene i aksjeloven §§ 10-1 til 10-12 gjelder så langt de passer. Ved anvendelse av reglene der trer den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer i generalforsamlingens sted.

       Stiftelsen skal utarbeide årsberetning etter reglene i regnskapsloven § 21A. Årsoppgjøret skal godkjennes av den eller de personer eller organer som er nevnt i annet ledd. Disse personer eller organer har også myndighet til å iverksette gransking og pålegge opplysningsplikt etter reglene i § 22.

§ 28A (ny) skal lyde:

       For stiftelser som nevnt i § 24 første ledd nr. 3 gjelder særskilt:

       Endringen i § 10 tredje ledd og i § 11 annet ledd trer i kraft straks. Forøvrig trer endringene under I i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Anders C Sjaastad, Olav Akselsen,

fung. leder og ordfører. sekretær.