9.1 Rentesatsen på forsinket betaling av merverdiavgift

       Komiteen viser til at renten for forsinket betaling av merverdiavgift har stått uforandret siden 1983. Komiteen viser til at spørsmålet om en nedsettelse er tatt opp med departementet, som i sitt svarbrev 8. desember 1994 sier følgende:

« Det er riktig at rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift og investeringsavgift har stått uendret siden 1983. Rentesatsen er pr. i dag 1,75 % pr. mnd. eller 21 % p.a.

Grunnen til at en benytter en såpass høy rentesats er at straffebestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 72 ble endret ved tilleggslov av 3. juni 1983. Endringen besto bl.a. i at ren betalingsforsømmelse eller forsinkelse av å innbetale merverdiavgift ikke lenger ble belagt med straff. For å opprettholde et visst press på de avgiftspliktige til korrekt innbetaling av avgift, fant en det nødvendig å benytte en høy rentesats for å kompensere for at betalingsmisligholdet ble avkriminalisert. Nivået på rentesatsen har således ikke hatt noen fast tilknytning til det generelle rentenivået.

Finansdepartementet arbeider imidlertid i dag med en vurdering av om det vil være forsvarlig å sette ned rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift og investeringsavgift sett hen til nivået på den generelle renten og den alminnelige forsinkelsesrenten.

Jeg vil senere komme tilbake til dette. »

       Komiteen vil vise til rentenivået i dag er betraktelig lavere enn i 1983. Rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift brukes både som et press for å forhindre mislighold og som sats når det etter kontroll oppdages feilberegninger o.l.

       Komiteen vil be departementet om å vurdere en lavere forsinkelsesrente på samme måte som morarenter for øvrig er blitt nedregulert etter rentefallet.

9.2 AMS for aksjekjøp i enkeltaksjer

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at finanskomiteens flertall har vedtatt å utsette behandlingen av forslaget om utvidelse av AMS til også å omfatte investeringer i enkeltselskap. Dette vil ha som konsekvens at ordningen ikke gjennomføres fra skatteåret 1994.

       Disse medlemmer er uenig i behovet for å utsette hovedspørsmålet om å utvide AMS-ordningen til kjøp av aksjer i enkeltselskaper. Disse medlemmer mener at det på bakgrunn av departementets utredning av de forhold som ble tatt opp i Dok.nr.8:31 (1993-1994) er et tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre en slik utvidelse for børsnoterte selskaper for skatteåret 1994. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for et aktivt fungerende aksjemarked i Norge for å sikre egenkapitaltilgangen til norske selskaper. Disse medlemmer vil peke på at investeringer i aksjer direkte i enkeltselskap vil gi aksjonærene en nærmere tilknytning til disse selskapenes utvikling enn investeringer i aksjefond gjør. Investering i enkeltselskap vil også sikre flere langsiktige eiere enn dagens ordning. En slik ordning vil i tillegg gi aksjekjøperne et mer variert tilbud i forhold til avkastning, risikotaking etc.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er ønskelig å utvide AMS-ordningen til kjøp av enkeltaksjer også med virkning for 1994.

       Disse medlemmer viser til at man i B.innst.S.nr.1 (1994-1995) foreslo å øke sparebeløpet i AMS til henholdsvis kr 7.500 i skatteklasse 1 og kr 15.200 i skatteklasse 2. Disse medlemmer vil vise til B.innst.S.nr.II hvor disse medlemmer som et ledd i en større næringslivspakke for å bygge norsk næringsliv hvis konkurransedyktighet også utenfor EU som ett av virkemidlene for å motvirke kapitaltørke, foreslår å heve AMS-ordningen til henholdsvis kr 10.000 i skatteklasse 1 og kr 20.000 i skatteklasse 2. Sats for skattefradraget forutsettes å holdes uendret på 15 %. For å få en umiddelbar virkning på aksjemarkedet og investeringene foreslår disse medlemmer at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 1994 og at det blir adgang å tegne både ordinær og utvidet AMS-ordning ved direkte investeringer i enkeltselskap frem til 31. januar 1995 med virkning for inntektsåret 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 44 ellevte ledd nr. 2 skal lyde:

a.	Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis notert på norsk børs. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2.

Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.

b.

Dersom skattyteren realiserer innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter bokstav a før 4 år etter innskuddsdato, skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres før fire år etter den dato ervervet ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen. Tillegget skal være 15 % av det innskudd eller den investering som er realisert. Tillegg beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv.

c.

Skattyters fødselsnummer skal registreres i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipapirfond gis fradrag på grunnlag av melding fra forvaltningsselskap som forvalter midlene i vedkommende aksjefond. Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag av melding fra Verdipapirsentralen.

II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1994. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at spørsmålet om ikke børsnoterte selskaper skal få de samme muligheter til egenkapital gjennom å utvide AMS-ordningen til også å gjelde disse selskapene, kan trenge en nærmere utredning. Disse medlemmer vil påpeke at det kan finnes ulike metoder for en slik utvidelse til ikke børsnoterte selskaper. Det kan gis en avgrensningsmulighet for skattemyndighetene slik at enkelte selskaper blir ekskludert eller etableres en godkjenningsordning for ikke børsnoterte selskaper. Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake til dette spørsmålet tidlig i vårsesjonen 1995 for å finne frem til praktiske løsninger som ikke betyr for stort merarbeid for ligningsmyndighetene. Disse medlemmer ser det som ønskelig at man for skatteåret 1995 kan utvide AMS-ordningen for aksjekjøp i enkeltselskaper til også å dekke ikke børsnoterte selskaper som er registrert i VPS.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at en likebehandling av aksjefond og enkeltinvesteringer i selskap burde medført at man innen et gitt investeringsbeløp kunne endre aksjeporteføljen. Aksjefond har i dag muligheten for å endre sin porteføljesammensetning, noe som gjør at de kan redusere risikoen i markedet. Denne muligheten vil altså ikke være åpen for dem som velger å investere direkte etter departementets forslag.

       Disse medlemmer vil vise til at en åpning for reinvestering i løpet av 4-årsperioden vil kreve maskinelle og behandlingsmessige endringer både i VPS og i ligningsetaten. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre en AMS-utvidelse med mulighet for reinvestering i 1994. Disse medlemmer vil derfor nå slutte seg til at man i 1994 stiller som krav at aksjene bindes i 4 år.

       Disse medlemmer legger til grunn at det vil være riktig å utforme regler som er så enkle at man kan bruke maskinell ligning. Disse medlemmer vil likevel understreke at man må arbeide videre i et samarbeid mellom skattedirektoratet og VPS slik at man også kan få en maskinell behandling som muliggjør endringer i ens aksjeportefølje i løpet av bindingstiden.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen arbeider videre med dette spørsmålet i 1995 og kommer tilbake til Stortinget med forslag som åpner for reinvestering før utgangen av 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under kap. 3 foran i innstillingen og vil ikke ta dette forslaget under behandling nå.

9.3 Avskrivningssats for produksjonsutstyr

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i B.innst.S.nr.II (1994-1995) vil fremme forslag om en større stimulansepakke for næringslivet for å motvirke uheldige virkninger av at Norge ikke ble medlem av EU og for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Blant de virkemidler som foreslås er en økning av avskrivningssatsene for produksjonsutstyr fra 20 % til 25 %. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 44 bokstav D lyde:

       Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar, m.v. 25 %. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, og representanten Stephen Bråthen, går imot dette forslaget.

9.4 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til dette medlems fellesmerknader med Høyre og Venstre i Innst.O.nr.8 (1994-1995) om avvikling av ordningen med fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Forslaget innebærer økte inntekter for henholdsvis kommuner og fylkeskommuner på tilsammen 450 mill. kroner i 1995, som trekkes inn ved tilsvarende reduksjon i rammetilskuddene. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves. »

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, går imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de i forbindelse med behandling av skatteopplegget for 1995 fremmet forslag om å fjerne fradraget for fagforeningskontingenten. Det samlede skatteopplegget fremmes ikke i salderingen. Disse medlemmer vil derfor nå ikke støtte forslaget da det alene vil medføre høyere beskatning.