2.1 Omtale av evalueringen av aksjegevinstbeskatningen og behovet for regelendringer for 1994

       I brev av 11. desember 1993 underrettet Finansdepartementet finanskomiteen om at det som et ledd i evalueringen av skattereformen 1992 ville bli foretatt en bred gjennomgang av RISK-metoden.

       Arbeidet med en bred gjennomgang av RISK-metoden er omfattende og tidkrevende. Det blir ikke mulig å sluttføre dette arbeidet i proposisjonen om evaluering av sider ved skattereformen senere i høst. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet i løpet av våren 1995, og deretter sende eventuelle forslag til endringer på høring.

       Våren 1994 ble det varslet at departementet ville gi Stortinget en vurdering av de gjeldende regler om RISK-regulering av grunnfondsbevis høsten 1994. Senere er departementet kommet til at det er mest hensiktsmessig at denne vurderingen avgis sammen med den øvrige hovedevaluering av RISK-systemet i 1995.

       Med dette tidsperspektiv er det imidlertid nødvendig å gjennomføre visse foreløpige endringer av regelverket. De forslag som departementet fremmer i proposisjonen, er forslag som først og fremst berører den praktiske og ligningstekniske gjennomføringen av RISK-reglene. Etter departementets vurdering er det nødvendig å fremme disse forslagene nå, med sikte på ikrafttredelse fra og med inntektsåret 1994, selv om ikke evalueringen av RISK-metoden er sluttført.

       For et av endringsforslagene foreslås det ikrafttredelse først fra inntektsåret 1995. Når dette forslaget likevel fremmes nå har det sin bakgrunn i at forslaget medfører handleplikt for selskapene fra begynnelsen av inntektsåret 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets redegjørelse for at evalueringen av RISK-metoden vil bli utsatt og fremlagt i egen sak for Stortinget til orientering. Flertallet vil vise til at spørsmål knyttet til RISK-reguleringen for 1992 flere ganger er berørt i korrespondanse mellom komiteen og departementet. Flertallet forutsetter at også dette spørsmålet blir vurdert i forbindelse med evalueringen av RISK-modellen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar fra departementet på brev fra saksordfører angående oppfølging av tidligere spørsmål:

« I forbindelse med skattereformen ble det tatt stilling til at oppregulering av inngangsverdien bare skulle gjelde aksjer som kunne være solgt skattefritt pr. 1. januar 1992. Dermed ble opparbeidet skattefrihet beholdt. For aksjer der inngangsverdien ikke ble tillatt oppregulert, idet skattefrihet ikke var inntrådt, vil verdistigning på skattyters hånd frem til 1. januar 1992 ikke være fritatt for beskatning ved senere salg. Etter departementets syn gir det den beste løsning at utbytte utdelt etter skattereformens ikrafttredelse går til fradrag i inngangsverdien også i disse tilfeller. Alternativt ville det kunne gitt skattefrihet for utbytte, gjennom opprettholdelse av inngangsverdi, tross utbetaling av midler.

Det forhold at utbytte ble skattlagt på aksjonærens hånd i 1992, i motsetning til for senere år, gir ikke grunnlag for noen annen løsning. Den særlige beskatningen av utbytte i 1992 henger sammen med overgangen fra det tidligere system for utbyttebeskatning til godtgjørelsesmetoden. Som kjent fikk selskapet fradrag for avsatt utbytte ved statsskatteligningen for inntektsåret 1991. Tilsvarende var utdelt utbytte i 1992 fritatt for kommuneskatt på aksjonærens hånd. Utbytte utdelt i 1992 er således fullt ut beskattet i likhet med utbytte for både tidligere og senere år. At beskatningen av den del av overskuddet i 1991 som ble delt ut som utbytte i 1992 skjer dels på selskapets (23 % kommuneskatt), og dels på aksjonærens hånd (19,5 % statsskatt), gir i seg selv ikke grunnlag for at dette utbyttet ikke skal inngå i RISK-reguleringen. Det kan stilles spørsmålstegn m.h.t. hvor dekkende det er å bruke betegnelsen « dobbeltbeskatning », om et resultat som langt på vei er en forlengelse av systematikken i beskatningen før skattereformen (gitt at inngangsverdien ikke nedreguleres) hvor en « split rate metode » generelt ble lagt til grunn.

Hvis utbytte utdelt i 1992 ikke ble tatt med i RISK-reguleringen, ville for øvrig også reglene gitt ulike resultat når en ser gevinst- og utbyttebeskatningen under ett, avhengig av om selskapet delte ut utbytte i 1992 eller om overskuddet ble tilbakeholdt i selskapet og eventuelt delt ut i senere år. Problemstillingen knytter seg for øvrig ikke spesielt til overskudd i 1991. Problemet oppstår tilsvarende for tidligere års overskudd som heller ikke er kommet med i RISK-reguleringen. Slikt kapitalopplegg i selskapet ble ved innføringen av skattereformen bevisst ikke gjort skattefritt ved senere aksjesalg i de tilfellene aksjen ikke kunne vært solgt skattefritt pr. 1. januar 1992. Dette må ses i sammenheng med at aksjonæren etter de tidligere skatteregler ville blitt gevinstbeskattet ved et eventuelt aksjesalg, og utbyttebeskattet uten fradragsrett for selskapet ved utdeling av tilbakeholdt kapital fra tidligere år. Hvis skattyter har ervervet aksjen tett opp til reformens ikrafttredelse, må det for øvrig antas at tidligere tilbakeholdt kapital er reflektert i hans kostpris. På denne bakgrunn er det departementets oppfatning at utbytte som utdeles etter reformen bør gå til fradrag i skattyters inngangsverdi, enten utdelingen skjedde i 1992 eller i senere år. Departementets gjennomførte vurdering har således konkludert med at det ikke er behov for en ordning som åpner adgang for individuell korrigering av RISK-beløp. »

       Disse medlemmer viser til at måten RISK-reguleringen ble håndtert på i overgangsåret 1992 innehar elementer av dobbeltbeskatning. På bakgrunn av departementets svar er det klart at det er vanskelig å lage en endring i ettertid som vil gi rettferdig og korrekt skattemessig behandling. Disse medlemmer forutsetter at også dette spørsmålet blir vurdert i forbindelse med evalueringen av RISK-modellen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk mot å innføre RISK-metoden. Denne ordningen begunstiger aksjeeiere ved at de skjermes overfor dobbeltbeskatning. Disse medlemmer må dessuten konstatere at det stadig tilbakevendende behov for lov- og forskriftsendringer har gitt et omfattende og komplisert regelverk. Dette innrømmes nå av departementet som varsler en utsettelse av evalueringsgjennomgangen, nettopp fordi det er blitt mer omfattende og tidkrevende enn forutsatt.

       I påvente av den fornyede politiske behandling av RISK-modellen, vil disse medlemmer støtte de etterfølgende forslag til praktiske og ligningstekniske opprettinger.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er prinsipielt uenig i de nåværende regler for « beskatning » av aksjonærer: En reell skattefrihet for motatt aksjeutbytte tildekkes gjennom den finurlige « godtgjørelsesmetoden ». For å oppnå en tilsvarende skattefrihet hvis aksjonærene skaffer seg inntekter gjennom kursgevinster i stedet for gjennom utbytte, har man laget det utrolig kompliserte RISK-systemet. Forslagene i proposisjonens kap. 2 illustrerer hvor omfattende komplikasjoner man har rotet seg opp i under forsøkene på å forhindre såkalt « dobbeltbeskatning » av kapitalinntekter. For arbeidsinntekter, som beskattes vesentlig hardere enn kapitalinntekter, overser man derimot dobbeltbeskatningsproblemet i nesten alle tilfeller. Forslagene i kap. 2 innebærer at man lapper enda litt på det store lappverket som aksjonær-« beskatningen » allerede er.

       Med dette prinsipielle utgangspunktet finner dette medlem at det ikke har noen hensikt å gå inn i noen detaljert vurdering av de enkelte forslagene i dette kapitlet.

2.2 Selvangivelsesfrist for skattytere som har realisert aksjer i inntektsåret

       RISK-metoden, jf. selskapsskatteloven § 5-5 forutsetter at skattyter som har realisert RISK-regulerte aksjer i løpet av inntektsåret skal opplyse om akkumulerte RISK-beløp i løpet av eiertiden i vedlegg til selvangivelsen for realisasjonsåret.

       I dag har Skattedirektoratet fullmakt til å forlenge fristen for innlevering av selvangivelse til utgangen av mars for grupper av skattytere som har ordinær frist til utgangen av februar, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 4. Departementet foreslår at Skattedirektoratet også gis fullmakt til å forlenge fristen for innlevering av selvangivelse for skattytere som faller inn under ligningsloven § 4-7 nr. 1 og således har ordinær selvangivelsesfrist til utgangen av januar i året etter inntektsåret. På denne måten kan Skattedirektoratet gi den nødvendige fristforlengelse for skattytere som har realisert aksjer og andeler i løpet av inntektsåret. Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning for ligningsåret 1995. Det vises til utkast til endring i ligningsloven § 4-7 nr. 4.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til forslaget og slutter seg på den bakgrunn til proposisjonen.

2.3 Redusert klagefrist på fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp

       I henhold til ligningsloven § 9-3 nr. 1, jf. § 9-2 nr. 5, har morselskapet og aksjefondets forvaltningsselskap tre ukers klagefrist for så vidt gjelder fastsettelsen av gjennomgående RISK-beløp.

       Ved beregning og fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp vil det kunne oppstå beregnings- og registreringsfeil. Det er derfor viktig at morselskap i RISK-konsern og aksjefonds forvaltningsselskap får anledning til å kontrollere, og eventuelt klage på fastsettelsen av gjennomgående RISK-beløp før det sendes melding til aksjonærene og andelseierne om fastsatt RISK-beløp.

       Følgende typer feil vil kunne være aktuelle som grunnlag for en klage:

-	utelatelse/medregning av aksjene i enkelte datterselskap i tilfelle hvor aksjene skulle/ikke skulle vært medregnet,

-	medregning av et feil antall aksjer,

-	feil tilbakeføring av realiserte RISK-beløp,

-	feil fordeling av samlet RISK-beløp på morselskapets aksjer.

       Etter departementets vurdering vil det ofte være relativt lett å kontrollere om fastsettelsen er beheftet med slike feil, og å fastslå hva det riktige gjennomgående RISK-beløpet skal være. På denne bakgrunn finner departementet det forsvarlig å foreslå at klagefristen for så vidt gjelder fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp settes til to uker.

       Det vises til utkast til ligningsloven § 9-3 nr. 3 nytt tredje punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra ligningsåret 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til proposisjonen herunder forslaget om at klagefristen vedrørende fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp settes til to uker.

2.4 Omfordeling av RISK-beløp - ligningsteknisk gjennomføring

2.4.1 Endringer i selskapet med betydning for aksjenes inngangsverdi

       I Ot.prp. nr. 12 (1992-1993) pkt. 4.2.2 redegjorde departementet nærmere for hvorfor det må foretas omfordeling av tidligere registrerte RISK-beløp når det skjer visse endringer i selskapet.

       Det fremgår av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 2 at aksjens inngangsverdi fastsettes til anskaffelsesverdien regulert med de RISK-beløp som er tilordnet aksjen. Når forholdet mellom den enkelte aksje og aksjekapitalen endrer seg, innebærer det en endring av den andel av selskapsverdiene som den enkelte aksje representerer. Derfor må også aksjens opprinnelige anskaffelsesverdi omfordeles på det nye antall aksjer. Det fremgår ikke uttrykkelig av departementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 12 at også aksjens anskaffelsesverdi må omfordeles når det skjer endring i selskapet som innebærer at aksjens forholdsmessige andel av selskapets verdier endres. En slik omfordeling av anskaffelsesverdien måtte foretas også etter de tidligere regler om aksjegevinstbeskatning uten at det fremgikk uttrykkelig av aksjegevinstskatteloven.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader under dette punktet.

2.4.2 Selskapets plikt til å sende endringsmelding til ligningsmyndighetene

       Det fremgår av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet punktum at selskapet har plikt til å sende endringsmelding til ligningskontoret når det har skjedd endring som medfører at tidligere registrerte RISK-beløp skal endres. Det er ikke nærmere angitt i loven hvilke tilfeller som utløser plikt til å sende endringsmelding.

       Departementet foreslår at oppregningen av endringstilfelle i forskriften av 9. mars 1994 § 1 nr. 2 inntas i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet punktum.

       Det følger av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 tredje punktum at melding om endringstilfelle skal sendes til ligningskontoret i selskapets kontorkommune innen fristen for selvangivelsen for det inntektsår endringen er gjennomført.

       Departementet foreslår at fristen for å sende endringsmelding fremskyndes slik at melding skal sendes ligningskontoret uten ugrunnet opphold etter at endringen er gjennomført, dog slik at melding skal være sendt ligningskontoret senest ved utgangen av det inntektsår endringen er gjennomført.

       Det fremgår av den vedtatte bestemmelse at endringsmelding skal sendes til ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Det foreslås presisert at selskaper som Skattedirektoratet har vedtatt å overføre til sentral ligning, jf. ligningsloven § 2-4 nr. 1 b, skal sende endringsmelding til Sentralskattekontoret for storbedrifter.

       Departementet foreslår at endringene i selskapets plikt til å sende endringsmelding skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995.

       Det vises for øvrig til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet til fjerde punktum.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.4.3 Ligningsmessig fastsettelse av justeringsfaktor

       Etter selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 skal det på grunnlag av selskapets ligning beregnes et årlig RISK-beløp. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) kap. 16, er det forutsatt at det er samme ligningsmyndighet som ligner selskapet, som skal fastsette det årlige RISK-beløp i forbindelse med ligningen av selskapet.

       I Ot.prp. nr. 12 (1992-1993) ble det i pkt. 4.2.2 forutsatt at Skattedirektoratet skal fastsette justeringsfaktoren når det har skjedd endringer i selskapet som innebærer at tidligere registrerte RISK-beløp må omfordeles.

       Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å innføre en ordning, hvor den ligningsmyndighet som forestår ligningen av selskapet, også fastsetter hvordan tidligere registrerte RISK-beløp skal omfordeles med virkning for samtlige aksjonærer som omfattes av endringen. Det må antas at en slik ordning vil kunne innebære en forenkling for ligningen av aksjonærer som har realisert aksjer i selskap hvor det har skjedd endringer. Departementet vil vurdere dette spørsmålet i forbindelse med den mer omfattende evalueringen av aksjegevinstbeskatningen. Inntil et slikt forslag eventuelt blir vedtatt, må omfordeling av RISK-beløp skje i forbindelse med ligning av den enkelte aksjonær.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets foreløpige vurdering av denne saken kun til orientering.

2.4.4 Melding til aksjonær om endringer i inntektsåret

       Omfordeling av tidligere registrerte RISK-beløp vil skje i forbindelse med ligningen av den enkelte aksjonær som har realisert aksjer i inntektsåret. Har aksjonæren realisert aksjer, vil det følge av aksjonærens alminnelige opplysningsplikt etter ligningsloven § 4-1 at han skal gi opplysninger i selvangivelsen om endringer som innebærer at tidligere registrerte RISK-beløp skal omfordeles. En forutsetning for at aksjonæren skal kunne oppfylle sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene, er at selskapet har informert aksjonæren om at det har skjedd slike endringer i selskapet.

       Departementet foreslår at ordlyden i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 presiseres slik at det uttrykkelig fremgår av bestemmelsen at meldingsplikten også omfatter melding om omfordeling av tidligere års RISK-beløp. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.5 Endring av virkningstidspunktet for retting av uriktig fastsatt RISK-beløp

2.5.1 Bakgrunn

       Feil ved fastsettelse av RISK-beløpet vil påvirke beregningsgrunnlaget for aksjonærens skattepliktige inntekt. Det følger av ligningslovens alminnelige regler at oppretting av feil oppstått under ligningsbehandlingen skal ha virkning for inntektsgrunnlaget og skatteplikten i det år feilen knytter seg til.

       Hefter det feil ved RISK-beløpet for et selskap med stor spredning og høy omsetningshastighet på aksjene, typisk børsnoterte aksjer, vil feilen således kunne berøre et stort antall aksjonærer som realiserer aksjene før feilen oppdages. Etter ligningslovens alminnelige regler vil ligningsmyndighetene i stor utstrekning være pliktige til å rette opp ligningen for de berørte aksjonærer.

       For å unngå en slik merbelastning for ligningsmyndighetene, ble selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum innført ved lov av 20. desember 1993. I henhold til denne bestemmelsen skal retting av beregnings- eller registreringsfeil som hefter ved RISK-beløpet skje med virkning for RISK-beløpet i det år vedtak om endring av RISK-beløpet treffes. Det fremgår av forarbeidene at man antok at slike registrerings- eller beregningsfeil som oftest bare ville innebære små avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløpet.

       Regelen trådte i kraft med virkning for RISK-beløpet pr. 1. januar 1994.

       Ved første gangs fastsettelse av RISK-beløpet (RISK-beløp pr. 1. januar 1993) viste det seg at beregnings- og registreringsfeil i noen tilfeller hadde ført til relativt store avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløp.

       Det er viktig at RISK-reglene ikke påfører ligningsmyndighetene en større arbeidsbelastning enn strengt nødvendig. På den annen side taler tungtveiende hensyn for at eventuelle beregnings- eller registreringsfeil som hefter ved det årlige RISK-beløpet bør rettes opp i forhold til den som var aksjonær da det uriktige RISK-beløpet ble fastsatt. Disse to til dels motstridende hensyn kan best ivaretas ved å legge forholdene til rette for at flest mulig beregnings- og registreringsfeil rettes opp til slik tid at aksjonæren kan få melding om det korrekte RISK-beløpet før han skal levere selvangivelsen.

       Fastsatt RISK-beløp vil i fremtiden fremkomme på skatteoppgjøret som selskapet vanligvis mottar i løpet av oktober måned. Denne ordningen gir en langt bedre mulighet til å klage på RISK-beløpet så tidlig at ligningskontorene kan rette beregnings- og registreringsfeil innen utløpet av året, sammenlignet med det som var situasjonen ved fastsettelsen av RISK-beløpet pr. 1. januar 1993. Ordningen gir også ligningsmyndighetene bedre mulighet til å rette skrive- eller beregningsfeil som hefter ved RISK-beløpet av eget tiltak, jf. ligningsloven § 3-11 jf. ligningsloven kap. 9, innen utløpet av fastsettelsesåret for RISK.

       Endelig fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp for aksjer tilknyttet morselskap i RISK-konsern vil først finne sted ca 10. februar i året etter selskapets ligningsår. Bakgrunnen for at fastsettelsestidspunktet er såvidt sent, er å gi henholdsvis morselskaper i RISK-konsern og aksjefondenes forvaltningsselskaper anledning til å klage på det fastsatte reguleringsbeløpet før aksjonærene får melding om RISK-beløpet, jf. foran hvor det foreslås at det gis frist på to uker for å klage på gjennomgående RISK-beløp.

       Kort klagefrist og klagebehandlingstid kan medføre en risiko for at feil ikke oppdages. På den annen side er det grunn til å anta at feil som gir relativt store utslag vil oppdages og rettes raskt. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering grunn til å anta at de fleste, og i alle tilfeller beregnings- og registreringsfeil av noen betydning, vil være rettet opp innen aksjonærene får melding om RISK-beløpet.

       En ordning som legger til grunn at oppretting av beregnings- og registreringsfeil som hefter ved RISK-beløpet skal korrigere RISK-beløpet for det år feilen oppsto, vil etter departementets vurdering samlet sett gi en forbedring av forutberegneligheten for aksjonærene i forhold til dagens regler, selv om ordningen medfører at et tidligere fastsatt RISK-beløp kan endres. Dette har sin bakgrunn i at etter dagens regler vil retting av et feilberegnet eller feilregistrert RISK-beløp kunne gjøres gjeldende overfor en annen aksjonær enn den som eide aksjene da feilen oppsto. Den nye aksjonæren vil som regel ha langt dårligere forutsetninger for å ha kjennskap til at et tidligere registrert RISK-beløp var uriktig fastsatt, enn den aksjonæren som eide aksjene på det tidspunkt feilen ble begått.

       På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om å endre selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum, slik at retting av beregnings- eller registreringsfeil gis virkning fra samme tidspunkt som det RISK-beløp rettingen gjelder. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

       Etter departementets vurdering er det tilstrekkelig at aksjonærene mottar melding om retting av tidligere registrert, men uriktig fastsatt RISK-beløp samtidig med melding om det årlige RISK-beløpet.

       De aksjonærer som har solgt aksjene før det uriktige RISK-beløpet blir rettet, vil ikke få melding fra selskapet om at RISK-beløpet er rettet. Etter departementets vurdering vil det være en uforholdsmessig stor belastning for selskapet å bli pålagt å gå tilbake og informere dem som ikke lenger er aksjonærer, men som eide aksjer på det tidspunkt feilen ble begått. I forhold til aksjonærer som er blitt lignet på grunnlag av uriktig fastsatt RISK-beløp vil det derfor, innenfor de frister som følger av ligningsloven § 9-6, som regel være opp til ligningsmyndighetene om ligningen skal endres.

       I noen tilfeller vil det derfor kunne være praktiske eller rettslige hindringer i veien for å få rettet opp feilberegnete RISK-beløp for aksjonærer som har realisert aksjer før feilen oppdages. Dette er en svakhet ved den ordning departementet foreslår som det vil være vanskelig å eliminere. Etter departementets vurdering er det likevel lettere å akseptere at ligningen for noen aksjonærer vil bli basert på feilberegnete RISK-beløp uten at ligningen endres senere, enn at kanskje et større antall aksjonærer vil kunne få korrigert sine RISK-beløp som følge av at tidligere aksjonærers RISK-beløp var beheftet med feil.

       Departementet foreslår at ordlyden i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 første punktum presiseres slik at det uttrykkelig fremgår av bestemmelsen at meldingsplikten også omfatter melding om retting av tidligere års RISK-beløp. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 første punktum.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Stortingets behandling av § 5-5 nr. 5 i forbindelse med Innst.O.nr.16 (1993-1994) hvor en enstemmig komité sluttet seg til at retting av beregnings- og registreringsfeil skal skje med virkning for RISK-beløpet i det året vedtak om endring av RISK-beløpet treffes. Dette vedtaket ble basert på opplysninger fra departementet hvor man antok at feil i slike tilfeller som oftest ville innebære små avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløpet. Komiteen tar til etterretning at erfaringen nå har vist at det kan forekomme relativt store avvik fra den korrekte RISK-reguleringen. Komiteen er enig i departementets vurdering om at det vil være mer korrekt at beregnings- og registreringsfeil gis virkning fra samme tidspunkt som det RISK-beløpet rettingen gjelder. Komiteen er innforstått med at slike endringer kan medføre ulik behandling og manglende informasjon, spesielt til de aksjonærer som har realisert sine aksjer i perioden mellom tidspunktet for feilaktig RISK-beløp og endringsvedtaket fattes. Komiteen viser til at med den store spredning og omløpshastighet for aksjer som en del selskap har vil det være vanskelig å pålegge selskapene en informasjonsplikt overfor tidligere aksjonærer.

       Komiteen viser til at ligningslovens § 9-6 gir frister for endringer av ligning. Komiteen vil spesielt understreke § 9-6 tredje ledd hvor det fastsettes at endring til ugunst for skattyter har en frist på 2 år etter inntektsåret.

       Med disse kommentarer slutter komiteen seg til Regjeringens forslag.

2.6 Opplysning om riskbeløp og taushetsplikt etter ligningsloven § 3-13

       I proposisjonen gir departementet en vurdering av ligningslovens bestemmelse etter gjeldende rett om taushetsplikt og opplysninger om risikobeløp.

       Etter departementets oppfatning gir ikke opplysninger om RISK-beløp for et nærmere bestemt selskap mer enn indikasjoner på økonomiske forhold som er mye lettere tilgjengelig andre steder. RISK-beløpet sier noe om endringen av skattlagt kapital i selskapet, og er således en slags oppsummering av forholdet mellom skattepliktig inntekt og utbytteutdeling, uten å si noe om hver av de to forholdene. Både selskapets resultat, skattepliktige nettoinntekt og utbytteutdeling vil være tilgjengelig fra andre kilder. RISK-beløpet bør derfor kunne unntas fra ligningsmyndighetenes taushetsplikt uten at det går utover tillitsforholdet mellom selskapene og ligningsforvaltningen. På denne bakgrunn foreslår departementet at RISK-beløpet unntas fra taushetsplikten, slik at ligningsmyndighetene kan opplyse om det uten å undersøke om den som ber om opplysningene virkelig er aksjonær i selskapet.

       At ligningsmyndighetene ikke har taushetsplikt, innebærer ikke i seg selv noen plikt til å gi opplysninger om RISK-beløpet. Selskapet er fortsatt ment å være aksjonærenes (og andres) primære kilde til opplysninger om RISK-beløpet, jf. proposisjonen pkt. 2.6.2.

       Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 3-13 nytt nr. 6. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.7 Opphevelse av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3

       Formålet med selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 var dels å sikre at skattyter ikke forsøkte å misbruke RISK-metoden ved å fortie eventuelle negative RISK-beløp, og kun opplyse om akkumulert positiv RISK i løpet av eiertiden, i den hensikt å oppnå redusert skattepliktig gevinst eller større fradragsberettiget tap etter realisasjon av aksjer. Dels var formålet å gi ligningsmyndighetene en enkel regel å praktisere i de tilfeller skattyter ikke kunne dokumentere historisk kostpris og akkumulert RISK-beløp i løpet av eiertiden, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) s. 208 og 209.

       Da selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 ble vedtatt forelå det ikke konkrete planer om registrering og lagring av fastsatte RISK-beløp i et sentralt RISK-register. Et slikt sentralt RISK-register (sentral database) er opprettet i Skattedirektoratet i 1994.

       Etter departementets vurdering er det etter opprettelsen av det sentrale RISK-register i Skattedirektoratet ikke lenger behov for bestemmelsen i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 hvis skattyter ikke gir fullstendige opplysninger om akkumulert RISK-beløp i løpet av eiertiden. Hvis reduksjonen i selskapets skattlagte kapital i løpet av eiertiden er større enn aksjenes historiske kostpris vil dessuten selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 kunne virke mot sin hensikt. Ifølge ordlyden skal den skattemessige inngangsverdi settes til null også i slike tilfelle, selv om den skattemessige inngangsverdi i henhold til de underliggende forhold reelt sett burde være negativ. Også dette forhold taler etter departementets vurdering for å oppheve selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.

       Etter departementets vurdering er det ikke behov for å opprettholde selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 for så vidt gjelder anskaffelsesverdien for aksjer som kan kreves oppregulert med hjemmel i selskapsskatteloven § 9-2 nr. 1.

       For så vidt gjelder aksjer som ikke kan kreves oppregulert i henhold til skatteloven § 9-2 nr. 1, følger det av ligningslovens alminnelige bestemmelser at skattyter både har plikt og oppfordring til å gi de nødvendige opplysninger om anskaffelsesverdien. Anskaffelsesverdien skal fastsettes ved skjønn når skattyter ikke kan dokumentere denne på en tilfredsstillende måte. Ligningslovens alminnelige bestemmelser gir etter departementets vurdering en rimeligere og en mer hensiktsmessig løsning på det problem som oppstår når skattyter ikke kan dokumentere aksjenes anskaffelsesverdi enn den løsning som følger av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.

       Dersom skattyter i selvangivelsen eller i annen skriftlig eller muntlig forklaring gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren ilegges tilleggsskatt, jf. ligningsloven § 10-2. Etter departementets vurdering er det ikke behov for ytterligere administrative sanksjoner på grunn av mangelfulle eller manglende opplysning om historisk kostpris eller RISK-beløp i eiertiden.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 oppheves. Dette innebærer at rettstilstanden, for så vidt gjelder konsekvensene ved mislighold av opplysningsplikten, blir i overensstemmelse med de regler som gjaldt før vedtakelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.

       Det foreslås at opphevelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 trer i kraft straks.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om å oppheve selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.

       Komiteen konstaterer at § 5-3 nr. 3 innebar en plikt for aksjeeiere til å oppbevare dokumenter lenger enn næringsdrivende er forpliktet til.

       Etter komiteens vurdering innebærer opphevelsen av paragrafen at rettstilstanden, for så vidt gjelder konsekvensene ved mislighold av opplysningsplikten, blir i overensstemmelse med de regler som gjaldt før vedtakelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.

2.8 Oppretting av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 1

       Ved lov av 10. april 1992 ble det i selskapsskatteloven § 5-5 som hjemler bestemmelsene om regulering av aksjers inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital, som nytt nr. 5 gitt forskriftshjemmel for RISK-regulering i konsernforhold og for andeler i aksjefond, se Ot.prp. nr. 16 og Innst.O.nr.47 (1991-1992). Ved lov av 8. januar 1993 fikk samme lov et nytt nr. 4 som ga selskapene plikt til å sende melding til aksjonærene om de årlige RISK-beløp, se Ot.prp. nr. 12 og Innst.O.nr.49 (1992-1993). Daværende nr. 4 og 5 ble nytt nr. 5 og 6.

       Ved en inkurie ble det ved disse lovendringene ikke foretatt endringer i paragrafen for øvrig, noe som medfører at henvisningen i § 5-5 nr. 1 annet punktum ikke lenger er korrekt. Bestemmelsen viser i dag til reglene i nr. 2 til 4, mens riktig henvisning skal være nr. 2 til 6. Henvisningen i § 5-5 nr. 1 bør derfor endres i tråd med utkastet til lovtekst slik at bestemmelsen fremtrer med korrekte henvisninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.