Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Filialetablering

Sammendrag

       I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen ble det åpnet for filialetablering for banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, jf. finansinstitusjonsloven § 1-4 første ledd nr. 4. Nærmere regler om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, er gitt i forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 .

       For forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS-stat er det tidligere innført nye regler om filialetablering i Norge basert på konsesjonsbehandling og finansielt tilsyn i hjemlandet. Det vises her til St.prp. nr. 40 (1993-1994) pkt. 4.2.2 om forsikringsvirksomhet og departementets høringsbrev av 14. september 1994 med forslag til nye forskrifter om filialetablering for forsikringsselskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat.

       I de to nevnte regelsettene er det eksplisitt sagt at kredittinstitusjon eller forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS-stat kan etablere filial her i riket. Verdipapirhandelloven § 4 og verdipapirfondloven § 1-3 regulerer virksomheten til utenlandske fondsmeglerforetak og investeringsforetak i Norge. Særskilte bestemmelser for slike foretak etablert i andre EØS-stater ble innført ved lovendring 20. desember 1993, jf. Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) . I disse bestemmelsene er det ikke sagt eksplisitt at slike foretak kan etablere filial i Norge.

       Når den nevnte overgangsordningen i forhold til EØS-reglene som svarer til direktivet om liberalisering av kapitalbevegelser (Rdir 88/361 ) løper ut, må fondsmeglerforetak og, i den grad det er praktisk, forvaltningsselskap for verdipapirfond og andre investeringsforetak, fra andre EØS-stater ha adgang til å etablere filial i Norge for å kunne drive virksomhet her, som et alternativ i hhv. grenseoverskridende tjenesteyting og etablering av et eget norsk foretak. Det foreslås derfor at lovteksten endres slik at filialetablering nevnes spesielt som en mulighet for slike foretak fra andre EØS-stater.

       Inntil endringer som følge av investeringstjenestedirektivet er vedtatt og satt i kraft, dvs. 31. desember 1995, vil norske myndigheter kunne stille krav om at utenlandske investeringsselskapers fondsmeglervirksomhet gjennom filial underlegges konsesjonsbehandling og innsyn i Norge, samt tilsvarende regler som gjelder for norske fondsmeglerforetak, som f.eks. krav til god forretningsskikk, oppgjørsregler og sikkerhetsstillelse. Det vises bl.a. til EØS-avtalen art. 31 der det fremgår at retten til fri etablering skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet, herunder gjennom filial, « på de vilkår lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, støtter Regjeringens forslag om å gi fondsmeglerforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond og andre investeringsforetak i EØS-land adgang til å etablere filial i Norge, slik reglene allerede er for banker og forsikringsselskaper, jf. forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd første punktum (forslag III) og forslag til endring av verdipapirhandelloven § 4 fjerde ledd (forslag IV).

       Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med en nærmere vurdering av dette spørsmål også i forhold til GATT-reglene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 2 og går mot de foreslåtte lovendringer.