1. Innledning og sammendrag

       Som varslet bl.a. i St.prp. nr. 100 (1991-1992) (EØS-avtalen) s. 202 og St.prp. nr. 65 (1993-1994) (GATT) s. *116 foreslår Finansdepartementet endringer i reglene om høyeste utenlandske eierandel i norske finansinstitusjoner (i dag 33 1/3 %), og i eierbegrensningsreglene for utlendinger i norske fondsmeglerforetak (i dag 10-25 %) og i forvaltningsselskap for verdipapirfond (i dag 10-25 %). I stedet for å opprettholde forbudet kombinert med en regel som likestiller EØS-borgere med innlendinger, foreslås det å avvikle den særskilte begrensningen av utenlandske eieres eierskap. Forslaget til lovendringer er en følge av EØS-regelverket og de forpliktelser Norge har i henhold til tjenesteavtalen og bindingslisten i GATT. Det foreslås ikke endringer i de generelle eierbegrensningsregler for finansinstitusjoner (10 %-grensen). Disse reglene vil gjelde også for utlendinger.

       Etter forretningsloven § 4 annet ledd annet punktum kan bare norske banker eie en bank som er stiftet med Kongens samtykke iht. særregelen i § 4 annet ledd første punktum (stiftet av tre eller flere norske banker uten tegningsinnbydelse). § 4 annet ledd annet punktum foreslås også opphevet. Etter forretningsbankloven §§ 7 og 33 må en forretningsbank ha minst 20 aksjonærer som er statsborgere i og bosatt i en EØS-stat. Kravet om nasjonalitet og bosted for aksjonærene foreslås avviklet, mens det generelle kravet om minst 20 aksjonærer foreslås opprettholdt.

       I tilknytning til de tilsvarende forslag til endringer i aksjeloven i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) , foreslås det å oppheve kravet om nasjonalitet og bosted for stiftere av sparebanker, forretningsbanker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

       I henhold til de generelle reglene i EØS-avtalen skal ytere av finansielle tjenester bl.a. ha adgang til å etablere filial her i riket. Det foreslås å presisere i lovteksten at fondsmeglerforetak, og, i den grad det kan være praktisk, forvaltningsselskap for verdipapirfond og andre investeringsforetak, med hovedsete i en annen EØS-stat, skal ha adgang til å etablere filial her i riket.

       Mulige endringer mht. filialetablering fra foretak i stater utenfor EØS-området er ikke behandlet i proposisjonen.

       Et høringsnotat ble sendt ut 9. november med frist 30. november 1994. Om dette vises det til proposisjonen.

2. Eierbegrensningsregler for utlendinger

Sammendrag

       Ifølge lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) 2-3 kan samlet utenlandsk eie i norske finansinstitusjoner ikke overskride 33 1/3 %. Samlet utenlandsk eierskap i norske fondsmeglerforetak og i norske forvaltningsforetak for verdipapirfond er tilsvarende begrenset til 10 (med særskilt tillatelse 25) % av aksjekapitalen, jf. hhv. lov av 14. juli 1985 nr. 61 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 14 tredje og fjerde ledd og lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 2-4 annet og tredje ledd. Bestemmelsene bygger på en sondring mellom på den ene side norske statsborgere og de som likestilles med norske statsborgere, og på den annen side « andre enn norske statsborgere ».

       Etter lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) § 4 annet ledd er det gitt særlige regler for det tilfelle at en forretningsbank stiftes av tre eller flere norske banker. Det er da, forutsatt Kongens samtykke, ikke nødvendig å utarbeide tegningsinnbydelse eller å gjennomføre en offentlig tegning. I banker som er stiftet på denne måten kan imidlertid bare norske banker være aksjeeiere.

       Forretningsbankloven § 7 stiller krav om at norske forretningsbanker til enhver tid ikke må ha færre enn tyve aksjonærer som er norske statsborgere og som bor her i riket. Situasjoner hvor antall aksjonærer faller under 20 er regulert i § 33. Datterbanker av norske og utenlandske banker, etablert i Norge etter forretningsbankloven § 4 annet til fjerde ledd, er unntatt fra dette kravet om minst 20 aksjonærer.

       Etter departementets vurdering er eierbegrensningsreglene i finansinstitusjonsloven § 2-3, forretningsbankloven §§ 4 annet ledd annet punktum, 7 og 33, verdipapirhandelloven § 14 tredje og fjerde ledd og verdipapirfondloven § 2-4 annet og tredje ledd ikke i samsvar med reglene i EØS-avtalen om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet eller bosted, jf. bl.a. EØS-avtalens art. 4 og 40. Som nevnt har Norge i EØS-avtalen en overgangsordning frem til 1. januar 1995 for å avvikle regler som begrenser direkte investeringer. Det vises bl.a. til omtale i særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-1992) s. 342. Med direkte investeringer forstås bl.a. investeringer i form av etablering (stiftelse av selskap, opprettelse av filial m.v.) eller aksjekjøp med henblikk på å opprette varige økonomiske forbindelser med et selskap. Norge har også i forbindelse med forhandlingene om GATT-avtalen forpliktet seg til å oppheve de ovennevnte eierbegrensningsreglene overfor alle medlemsland i WTO. Denne forpliktelsen vil inntre fra og med tidspunkt GATT-avtalen trer i kraft, 1. januar 1995, jf. bl.a. omtale av dette i St.prp. nr. 65 (1993-1994) pkt. 6.4.4 (s. *116). Departementet foreslår derfor å oppheve de nevnte bestemmelser med virkning fra og med 1. januar 1995.

       Kravet om minst 20 aksjonærer i forretningsbankloven §§ 7 og 33 foreslås opprettholdt, men slik at det ikke er krav til nasjonalitet eller statsborgerskap for aksjonærene.

       Det vises for øvrig til St.prp. nr. 100 (1991-1992) pkt. 5.2.6 (s. 202-203) hvor det konkluderes fra Regjeringens side med at det øvrige regelverk for finansinstitusjoner gir tilstrekkelig mulighet til å ivareta de foreliggende reguleringshensyn.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge er forpliktet til å oppheve de eierbegrensningsreglene som diskriminerer innbyggere og selskaper i andre EØS-land. Flertallet viser videre til at de samme forpliktelser gjelder i forhold til alle medlemsland i WTO som en følge av GATT-avtalen, med virkning fra 1. januar 1995.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om generelt å oppheve reglene som begrenser utenlandsk eierskap i forhold til norske eiere, jf. finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-3 og 2-4 annet ledd, annet punktum, forretningsbankloven § 4 annet ledd, annet punktum, verdipapirhandelloven § 14 tredje og fjerde ledd og verdipapirfondloven § 2-4 annet og tredje ledd. Flertallet slutter seg til de foreslåtte endringer i forretningsbankloven §§ 7 og 33 første punktum.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til at disse partier stemte imot EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med regler som sikrer nasjonalt eierskap i finansinstitusjoner, bl.a. for å sikre norske banker og finansinstitusjoner på norske hender. Disse medlemmer vil derfor gå imot de foreslåtte endringer som fjerner eierbegrensningsregler i forhold til utenlandske statsborgere.

3. Stiftelsesregler

Sammendrag

       I henhold til lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 2 kan en sparebank stiftes av enten en eller flere kommuner, eller av minst 20 personer som er statsborgere i en EØS-stat og også bosatt i en slik stat. Etter forretningsbankloven § 4 første ledd, skal det blant stifterne være minst 10 personer som er statsborgere i stat som er part i EØS-avtalen og bosatt i slik stat. Kongen kan i begge tilfelle gjøre unntak fra dette kravet om statsborgerskap og bosted. Verdipapirfondloven § 2-4 første ledd fastsetter at forvaltningsforetak for verdipapirfond bare kan stiftes av statsborgere i stat som er part i EØS-avtalen og bosatt i slik stat. Kongen kan gjøre unntak fra dette.

       Etter de alminnelige reglene i aksjeloven kan aksjeselskap stiftes av en eller flere stiftere. Minst halvparten av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her de siste to årene. Det er unntak for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen som er bosatt i en EØS-stat. Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) foreslått at bosteds- og botidskravet for stiftere i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 2-1 annet ledd bør oppheves, se merknadene til § 2-1 s. 164. På bakgrunn av dette foreslår departementet at de tilsvarende krav til stiftere i sparebankloven § 2 første ledd første og annet punktum, og forretningsbankloven § 4 første ledd annet og tredje punktum, også avvikles. Kravet om at det må være minst 10 personer med på stiftelsen av en forretningsbank, og minst 20 personer med på stiftelsen av en sparebank, foreslås imidlertid opprettholdt. Det samme gjelder særregelen om at en sparebank kan stiftes av en eller flere kommuner. Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal organiseres som aksjeselskap, jf. verdipapirfondloven § 2-1 annet ledd. Det er ikke særlige regler om antall stiftere. Kravet om stifteres statsborgerskap og bosted i verdipapirfondloven § 2-4 første ledd foreslås opphevet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om opphevelse av sparebankloven § 2 første ledd annet punktum, forretningsbankloven § 4 første ledd tredje punktum og verdipapirfondloven § 2-4 første ledd.

       Flertallet slutter seg videre til de foreslåtte endringer av sparebankloven § 2 første ledd første punktum og forretningsbankloven § 4 første ledd annet punktum.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til foranstående merknad og går mot de foranstående lovendringer.

4. Filialetablering

Sammendrag

       I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen ble det åpnet for filialetablering for banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, jf. finansinstitusjonsloven § 1-4 første ledd nr. 4. Nærmere regler om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, er gitt i forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 .

       For forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS-stat er det tidligere innført nye regler om filialetablering i Norge basert på konsesjonsbehandling og finansielt tilsyn i hjemlandet. Det vises her til St.prp. nr. 40 (1993-1994) pkt. 4.2.2 om forsikringsvirksomhet og departementets høringsbrev av 14. september 1994 med forslag til nye forskrifter om filialetablering for forsikringsselskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat.

       I de to nevnte regelsettene er det eksplisitt sagt at kredittinstitusjon eller forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS-stat kan etablere filial her i riket. Verdipapirhandelloven § 4 og verdipapirfondloven § 1-3 regulerer virksomheten til utenlandske fondsmeglerforetak og investeringsforetak i Norge. Særskilte bestemmelser for slike foretak etablert i andre EØS-stater ble innført ved lovendring 20. desember 1993, jf. Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) . I disse bestemmelsene er det ikke sagt eksplisitt at slike foretak kan etablere filial i Norge.

       Når den nevnte overgangsordningen i forhold til EØS-reglene som svarer til direktivet om liberalisering av kapitalbevegelser (Rdir 88/361 ) løper ut, må fondsmeglerforetak og, i den grad det er praktisk, forvaltningsselskap for verdipapirfond og andre investeringsforetak, fra andre EØS-stater ha adgang til å etablere filial i Norge for å kunne drive virksomhet her, som et alternativ i hhv. grenseoverskridende tjenesteyting og etablering av et eget norsk foretak. Det foreslås derfor at lovteksten endres slik at filialetablering nevnes spesielt som en mulighet for slike foretak fra andre EØS-stater.

       Inntil endringer som følge av investeringstjenestedirektivet er vedtatt og satt i kraft, dvs. 31. desember 1995, vil norske myndigheter kunne stille krav om at utenlandske investeringsselskapers fondsmeglervirksomhet gjennom filial underlegges konsesjonsbehandling og innsyn i Norge, samt tilsvarende regler som gjelder for norske fondsmeglerforetak, som f.eks. krav til god forretningsskikk, oppgjørsregler og sikkerhetsstillelse. Det vises bl.a. til EØS-avtalen art. 31 der det fremgår at retten til fri etablering skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet, herunder gjennom filial, « på de vilkår lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, støtter Regjeringens forslag om å gi fondsmeglerforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond og andre investeringsforetak i EØS-land adgang til å etablere filial i Norge, slik reglene allerede er for banker og forsikringsselskaper, jf. forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd første punktum (forslag III) og forslag til endring av verdipapirhandelloven § 4 fjerde ledd (forslag IV).

       Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med en nærmere vurdering av dette spørsmål også i forhold til GATT-reglene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 2 og går mot de foreslåtte lovendringer.

5. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

       En sparebank kan stiftes av minst 20 personer, eller av en eller flere kommuner.

§ 2 første ledd annet punktum oppheves.

II.

I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Blant stifterne skal være minst 10 personer.

§ 4 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 4 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 7 skal lyde:

       Utenom de tilfelle som er nevnt i § 4 annet til fjerde ledd, kan en forretningsbank ikke ha færre enn 20 aksjeeiere.

§ 33 første punktum skal lyde:

       Kommer antallet aksjeeiere under 20, skal banken innen tre måneder enten ha rettet på denne mangel, eller ha gjort vedtak om oppløsning.

III.

I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-3 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Bestemmelsen i første og annet ledd gjør ingen innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge, herunder adgangen til å etablere filial.

§ 2-4 oppheves.

IV.

I lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan fastsette at andre foretak enn nevnt i denne bestemmelse første, annet og tredje ledd, som har hovedsete, er gitt tillatelse til å drive fondsmeglervirksomhet og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, skal kunne drive fondsmegling, herunder etablere filial.

§ 14 tredje og fjerde ledd oppheves.

V.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 2-3 oppheves.

§ 2-4 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 2-5 første ledd skal lyde:

       Ingen kan stille garanti for aksjetegning for så vidt garantien vil kunne føre til overtakelse av aksjer utover de grenser som er fastsatt i § 2-2.

§ 2-6 første ledd skal lyde:

       Like med at aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i §§ 2-2, 2-4 og 2-5 første ledd, de aksjer som eies eller overtas av

VI.

Ikrafttredelse og overgangsregler

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.