Sammendrag

       Ifølge lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) 2-3 kan samlet utenlandsk eie i norske finansinstitusjoner ikke overskride 33 1/3 %. Samlet utenlandsk eierskap i norske fondsmeglerforetak og i norske forvaltningsforetak for verdipapirfond er tilsvarende begrenset til 10 (med særskilt tillatelse 25) % av aksjekapitalen, jf. hhv. lov av 14. juli 1985 nr. 61 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 14 tredje og fjerde ledd og lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 2-4 annet og tredje ledd. Bestemmelsene bygger på en sondring mellom på den ene side norske statsborgere og de som likestilles med norske statsborgere, og på den annen side « andre enn norske statsborgere ».

       Etter lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) § 4 annet ledd er det gitt særlige regler for det tilfelle at en forretningsbank stiftes av tre eller flere norske banker. Det er da, forutsatt Kongens samtykke, ikke nødvendig å utarbeide tegningsinnbydelse eller å gjennomføre en offentlig tegning. I banker som er stiftet på denne måten kan imidlertid bare norske banker være aksjeeiere.

       Forretningsbankloven § 7 stiller krav om at norske forretningsbanker til enhver tid ikke må ha færre enn tyve aksjonærer som er norske statsborgere og som bor her i riket. Situasjoner hvor antall aksjonærer faller under 20 er regulert i § 33. Datterbanker av norske og utenlandske banker, etablert i Norge etter forretningsbankloven § 4 annet til fjerde ledd, er unntatt fra dette kravet om minst 20 aksjonærer.

       Etter departementets vurdering er eierbegrensningsreglene i finansinstitusjonsloven § 2-3, forretningsbankloven §§ 4 annet ledd annet punktum, 7 og 33, verdipapirhandelloven § 14 tredje og fjerde ledd og verdipapirfondloven § 2-4 annet og tredje ledd ikke i samsvar med reglene i EØS-avtalen om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet eller bosted, jf. bl.a. EØS-avtalens art. 4 og 40. Som nevnt har Norge i EØS-avtalen en overgangsordning frem til 1. januar 1995 for å avvikle regler som begrenser direkte investeringer. Det vises bl.a. til omtale i særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-1992) s. 342. Med direkte investeringer forstås bl.a. investeringer i form av etablering (stiftelse av selskap, opprettelse av filial m.v.) eller aksjekjøp med henblikk på å opprette varige økonomiske forbindelser med et selskap. Norge har også i forbindelse med forhandlingene om GATT-avtalen forpliktet seg til å oppheve de ovennevnte eierbegrensningsreglene overfor alle medlemsland i WTO. Denne forpliktelsen vil inntre fra og med tidspunkt GATT-avtalen trer i kraft, 1. januar 1995, jf. bl.a. omtale av dette i St.prp. nr. 65 (1993-1994) pkt. 6.4.4 (s. *116). Departementet foreslår derfor å oppheve de nevnte bestemmelser med virkning fra og med 1. januar 1995.

       Kravet om minst 20 aksjonærer i forretningsbankloven §§ 7 og 33 foreslås opprettholdt, men slik at det ikke er krav til nasjonalitet eller statsborgerskap for aksjonærene.

       Det vises for øvrig til St.prp. nr. 100 (1991-1992) pkt. 5.2.6 (s. 202-203) hvor det konkluderes fra Regjeringens side med at det øvrige regelverk for finansinstitusjoner gir tilstrekkelig mulighet til å ivareta de foreliggende reguleringshensyn.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge er forpliktet til å oppheve de eierbegrensningsreglene som diskriminerer innbyggere og selskaper i andre EØS-land. Flertallet viser videre til at de samme forpliktelser gjelder i forhold til alle medlemsland i WTO som en følge av GATT-avtalen, med virkning fra 1. januar 1995.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om generelt å oppheve reglene som begrenser utenlandsk eierskap i forhold til norske eiere, jf. finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-3 og 2-4 annet ledd, annet punktum, forretningsbankloven § 4 annet ledd, annet punktum, verdipapirhandelloven § 14 tredje og fjerde ledd og verdipapirfondloven § 2-4 annet og tredje ledd. Flertallet slutter seg til de foreslåtte endringer i forretningsbankloven §§ 7 og 33 første punktum.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til at disse partier stemte imot EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med regler som sikrer nasjonalt eierskap i finansinstitusjoner, bl.a. for å sikre norske banker og finansinstitusjoner på norske hender. Disse medlemmer vil derfor gå imot de foreslåtte endringer som fjerner eierbegrensningsregler i forhold til utenlandske statsborgere.