6. Komiteens tilråding
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte slikt
I lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Heimevernet rekrutteres av pliktige og frivillige. Heimevernssoldat er:
1) | Den som er pålagt pliktig tjeneste i Heimevernet etter § 4. |
2) | Den som er antatt som frivillig i Heimevernet etter § 5. |
§ 6 første punktum skal lyde:
Frivillige har i det tidsrom de har påtatt seg tjeneste samme plikter og tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater.
§ 8 skal lyde:
Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å overta den tjenestestilling i Heimevernet som soldaten blir beordret eller utpekt til og utføre den tjeneste som blir pålagt vedkommende. Ingen kan dog mot sin vilje beordres til stilling eller tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt lavere grad enn den soldaten innehar med mindre særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.
Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå den nødvendige utdannelse. Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, kan den bare fratas soldaten hvis vedkommende har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha den.
§ 9 skal lyde:
Varigheten av tjenesten i fred for de forskjellige kategorier og aldersklasser av heimevernssoldater fastsettes av Stortinget.
§ 10 skal lyde:
Årlig heimevernstjeneste i fred gjennomføres normalt sammenhengende, men kan også deles opp. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av heimevernstjenesten.
§ 11 skal lyde:
Heimevernssoldater i vernepliktig alder som er mobliseringsdisponert til avdeling med fredsøvelser som krever sammenhengende fravær fra heim og arbeid, kan i tillegg til vanlig heimevernstjeneste etter § 10 pålegges tjeneste av slik varighet som Stortinget bestemmer.
§ 13 skal lyde:
Innenfor rammen av den pliktige tjenestetid kan heimevernssoldater pålegges tjeneste i forbindelse med sivile arrangementer som tjener Heimevernets eller Forsvarets interesser. Ut over pliktig tjeneste etter §§ 9 til 12 kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Kongen bestemmer hvem som skal kunne be om hjelp, hvem som skal kunne avgjøre om hjelp skal ytes og hvem som skal bære utgiftene.
§ 14 skal lyde:
I krig eller når krig truer, kan heimevernssoldater etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges sammenhengende tjeneste så lenge forholdene gjør det nødvendig. Heimevernssoldater har under slik tjenestegjøring tilsvarende plikter som innkalte vernepliktige.
§ 15 skal lyde:
For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikter heimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst. Kongen gir nærmere regler for slik tjeneste og fastsetter hvilke myndigheter som kan gi pålegg om den.
§ 16 skal lyde:
Tjeneste i krig og under beredskap eller som følge av naturkatastrofer og andre ulykker skal fordeles mest mulig jevnt på de heimevernssoldater som står til rådighet for slik tjeneste.
§ 17 første og annet ledd skal lyde:
Som ledd i heimevernsopplæringen kan heimevernssoldater, innenfor pliktig tjenestetid, beordres til tjeneste ved andre deler av Forsvaret.
Heimevernssoldater er, selv om vedkommende tilhører en annen heimevernsavdeling, pliktig til å utføre sin tjeneste ved heimevernsavdeling der vedkommende oppholder seg.
§ 19 første ledd skal lyde:
Heimevernssoldater som på grunn av sykdom, skade eller fravær fra eller forsømmelighet i tjenesten ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges nødvendig tilleggstjeneste.
§ 21 skal lyde:
Kongen kan gi bestemmelser om at heimevernssoldater i sivil stilling eller virksomhet som er av samfunnsmessig betydning eller av viktighet for rikets samlede forsvar, skal fritas for slik heimevernstjeneste i krig som ikke kan forenes med heimevernssoldatens sivile gjøremål.
Kongen kan likeledes gi bestemmelser om at heimevernssoldater som nevnt i første ledd helt eller delvis skal være fritatt for tjeneste i fred.
§ 22 skal lyde:
Kongen bestemmer i hvilken utstrekning heimevernssoldater kan gis utsettelse med tjeneste i fred når samfunnsinteresser krever det eller viktige velferdsgrunner tilsier det.
§ 25 skal lyde:
Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater under krig eller når krig truer, å holde seg klar til frammøte på kort varsel.
§ 26 skal lyde:
Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde vedlike sine våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr.
§ 27 første punktum skal lyde:
Heimevernssoldater plikter å utføre sin tjeneste i egne klær og eget fottøy.
§ 28 skal lyde:
Kongen med Stortingets samtykke gir regler om godtgjøring til heimevernssoldater under tjeneste som medfører utlegg eller tap av inntekt.
§ 31 skal lyde:
Kongen gir bestemmelser om rulleføringen av heimevernssoldater og om overføring fra en enhet til en annen.
§ 32 skal lyde:
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt
1. | unnlater eller nekter å oppfylle noen av de plikter som vedkommende er pålagt etter §§ 24 eller 25 eller gir uriktige opplysninger om forhold som nevnt i § 24 bokstav c, eller ved villedende atferd eller på annen måte søker å oppnå en feilaktig bedømmelse av sin tjenestedyktighet; |
2. | uten gyldig forfall uteblir fra eller kommer for sent til møte som vedkommende er innkalt til i medhold av denne lov, møter i ikke edru tilstand, forlater møtet uten tillatelse eller ved sin opptreden hindrer eller forstyrrer møtets gang; |
3. | overtrer eller forsømmer sine plikter med hensyn til oppbevaring av våpen eller annet utstyr som vedkommende er pålagt å ta vare på i henhold til § 26. |
Denne lov trer i kraft straks.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 14. desember 1994. |
Hans J Røsjorde, | Gunnar Skaug, | Are Næss, |
leder. | ordfører. | sekretær. |