1. Innledning

       Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjon fram forslag om endringer i lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet. Endringene gjelder § 10 om lengden på heimevernsøvelser og § 13 om innholdet av tjenesteplikten, samt endring av ordet « heimevernsmann » til « heimevernssoldat » i en del andre paragrafer.

2. Bakgrunn

2.1 Sammenhengende tjenestetid

       Etter § 10 i heimevernsloven skal heimevernstjeneste i fred « vanlig foregå utenfor normal arbeidstid ». Kongen kan imidlertid gi bestemmelser om at vanlig heimevernstjeneste helt eller delvis kan utføres i sammenheng i nærmere angitte tilfeller eller « når andre særlige forhold tilsier det ». Ordlyden i § 10 var basert på at rekrutteringen tidligere var basert på frivillige samt vernepliktig personell fra krigsårsklassene, mens rekrutteringen i dag skjer fra den ordinære vernepliktsmasse som har pliktig tjeneste. Siden det i dag i utstrakt grad benyttes mer avanserte våpensystemer som stiller større krav til opplæring og øving av personellet, også i samarbeid med andre avdelinger i Forsvaret, har sammenhengende tjeneste over flere dager vist seg nødvendig og ikke bare på vedkommendes fritid.

       Enkelte heimevernssoldater har bestridt at heimevernslovens § 10 hjemler denne praksis. En slik sak har vært bragt inn for Høyesterett som var av den oppfatning at hensynet til effektiv våpenopplæring måtte aksepteres som grunnlaget for sammenhengende tjeneste, men at saken aktualiserte spørsmålet om en lovendring.

       Siden sammenhengende tjeneste i dag er hovedregelen, foreslår departementet at loven endres til å reflektere dette faktum.

2.2 Innholdet i tjenesteplikten

       Det er også reist spørsmål om heimevernsloven hjemler beordring av personellet til å gjøre tjeneste under større sivile arrangementer.

       Den generelle tjenesteplikt fremgår av lovens § 8 hvor det heter at enhver heimevernsmann plikter å « utføre den tjenesteplikt som blir pålagt ham », men inneholder ingen nærmere definisjon av innholdet i tjenesteplikten.

       I lovens § 13 er det gitt en spesialbestemmelse om Heimevernets bistand til det sivile samfunn som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker, men loven hjemler ikke bistand til større sivile arrangementer i forbindelse med øvelser. I praksis har Heimevernet ydet bistand i forbindelse med sivile skytter- og idrettsarrangementer, og ikke minst til det årlige Landsskytterstevnet etter bestemmelser utgitt av Forsvarssjefen. Departementet er imidlertid av den oppfatning at hjemmelsgrunnlaget i loven er uklart og ønsker derfor en generell bestemmelse for å unngå tvil i det enkelte tilfelle. Departementet mener det er av betydning for Heimevernet fortsatt å kunne gi støtte til større sivile arrangementer i de tilfelle hvor personellet kan utføre forsvarsrelaterte oppgaver eller arrangementet på annen måte må sies å være i Heimevernets interesse. For å fjerne den eksisterende tvil om hjemmelsgrunnlaget foreslår departementet at heimevernslovens § 13 gis et nytt første ledd som gir hjemmel for å pålegge heimevernspersonell på øvelse å tjenestegjøre ved sivile arrangementer som er i Heimevernets interesse.

3. Høringsinstansenes syn og departementets merknader

       Lovforslaget har vært på høring til berørte departementer, institusjoner og organisasjoner. Det er ingen vesentlige innvendinger mot forslaget til endring av § 10. Når det gjelder forslaget om forenkling av ordlyden er Justisdepartementets forslag lagt til grunn.

       Når det gjelder forslaget til endring av § 13 har flere av høringsinstansene gitt uttrykk for frykt for at Heimevernets støtte til sivile arrangementer kan bli utvidet og gå på bekostning av utdanning og øving, og det fremmes forslag om godkjenningsprosedyre av slik støtte.

       Departementet presiserer at det ikke er ment at den nye bestemmelsen skal føre til utvidet bruk av Heimevernet i forbindelse med sivile arrangementer. Det må føres en restriktiv praksis og det er viktig at slik støtte ikke går på bekostning av nødvendig trening av personellet og at Heimevernet har nytte av å delta.

       Den lokale heimevernssjef skal vurdere den enkelte forespørsel og forslag fremsendes Forsvarets overkommando som tar den endelige beslutning. Prosedyren vil bli innarbeidet i forskriftene til loven.

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

       Forslaget til endringer i heimevernsloven vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for Heimevernet eller Forsvaret for øvrig.

5. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i forbindelse med innkalling til heimevernsøvelser er kommet protester fra personell som hevder at Forsvaret i henhold til gjeldende rett plikter å legge øvelsene utenom arbeidstid. Det vises videre til at det er reist spørsmål om Forsvaret har hjemmel i lov for å beordre personellet til å gjøre tjeneste under større sivile arrangementer.

       Komiteen er enig med departementet i at det er behov for en oppdatering av heimevernsloven så lenge hjemmelsgrunnlaget i enkelte tilfeller er uklart.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte endring av lovens § 10 som nå vil legitimere den lenge praktiserte og nødvendige ordning med sammenhengende tjeneste som hovedregel under heimevernsøvelser.

       Komiteen slutter seg i prinsippet også til den foreslåtte endring av lovens § 13 slik at det blir en klar hjemmel til å beordre personellet til å gjøre tjeneste i forbindelse med sivile arrangementer som tjener Heimevernets interesser. Komiteen anbefaler imidlertid at paragrafens første ledd endres til:

       « Innenfor rammen av den pliktige tjenestetid kan heimevernssoldater pålegges tjeneste i forbindelse med sivile arrangementer som tjener Heimevernets eller Forsvarets interesser.

       Komiteen viser til at støtten til det årlige Landsskytterstevnet er et godt eksempel i denne forbindelse.

       Komiteen vil som departementet presisere at det ikke er ment at den nye bestemmelsen skal føre til en utvidet bruk av Heimevernet i forbindelse med sivile arrangementer, at det skal føres en restriktiv praksis og at slik støtte ikke må gå på bekostning av nødvendig trening av personellet for å opprettholde kompetanse.

       Komiteen har merket seg at det er den lokale heimevenssjef som i første hånd skal vurdere den enkelte forespørsel om assistanse, og at forslag fremsendes Forsvarets overkommando til avgjørelse. Komiteen antar at det med lokal heimevernssjef siktes til områdesjef, og forutsetter i så fall at anbefalingen sendes tjenestevei via Heimevernets distriktssjef til Forsvarets overkommando.

       Komiteen slutter seg videre til forslaget om mindre endringer av andre paragrafer som skyldes kvinnenes inntreden på alle felt i Forsvaret og går på å gjøre betegnelsene kjønnsnøytrale.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte slikt

       I lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

       Heimevernet rekrutteres av pliktige og frivillige. Heimevernssoldat er:

§ 6 første punktum skal lyde:

       Frivillige har i det tidsrom de har påtatt seg tjeneste samme plikter og tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater.

§ 8 skal lyde:

       Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å overta den tjenestestilling i Heimevernet som soldaten blir beordret eller utpekt til og utføre den tjeneste som blir pålagt vedkommende. Ingen kan dog mot sin vilje beordres til stilling eller tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt lavere grad enn den soldaten innehar med mindre særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.

       Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå den nødvendige utdannelse. Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, kan den bare fratas soldaten hvis vedkommende har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha den.

§ 9 skal lyde:

       Varigheten av tjenesten i fred for de forskjellige kategorier og aldersklasser av heimevernssoldater fastsettes av Stortinget.

§ 10 skal lyde:

       Årlig heimevernstjeneste i fred gjennomføres normalt sammenhengende, men kan også deles opp. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av heimevernstjenesten.

§ 11 skal lyde:

       Heimevernssoldater i vernepliktig alder som er mobliseringsdisponert til avdeling med fredsøvelser som krever sammenhengende fravær fra heim og arbeid, kan i tillegg til vanlig heimevernstjeneste etter § 10 pålegges tjeneste av slik varighet som Stortinget bestemmer.

§ 13 skal lyde:

       Innenfor rammen av den pliktige tjenestetid kan heimevernssoldater pålegges tjeneste i forbindelse med sivile arrangementer som tjener Heimevernets eller Forsvarets interesser. Ut over pliktig tjeneste etter §§ 9 til 12 kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Kongen bestemmer hvem som skal kunne be om hjelp, hvem som skal kunne avgjøre om hjelp skal ytes og hvem som skal bære utgiftene.

§ 14 skal lyde:

       I krig eller når krig truer, kan heimevernssoldater etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges sammenhengende tjeneste så lenge forholdene gjør det nødvendig. Heimevernssoldater har under slik tjenestegjøring tilsvarende plikter som innkalte vernepliktige.

§ 15 skal lyde:

       For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikter heimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst. Kongen gir nærmere regler for slik tjeneste og fastsetter hvilke myndigheter som kan gi pålegg om den.

§ 16 skal lyde:

       Tjeneste i krig og under beredskap eller som følge av naturkatastrofer og andre ulykker skal fordeles mest mulig jevnt på de heimevernssoldater som står til rådighet for slik tjeneste.

§ 17 første og annet ledd skal lyde:

       Som ledd i heimevernsopplæringen kan heimevernssoldater, innenfor pliktig tjenestetid, beordres til tjeneste ved andre deler av Forsvaret.

       Heimevernssoldater er, selv om vedkommende tilhører en annen heimevernsavdeling, pliktig til å utføre sin tjeneste ved heimevernsavdeling der vedkommende oppholder seg.

§ 19 første ledd skal lyde:

       Heimevernssoldater som på grunn av sykdom, skade eller fravær fra eller forsømmelighet i tjenesten ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges nødvendig tilleggstjeneste.

§ 21 skal lyde:

       Kongen kan gi bestemmelser om at heimevernssoldater i sivil stilling eller virksomhet som er av samfunnsmessig betydning eller av viktighet for rikets samlede forsvar, skal fritas for slik heimevernstjeneste i krig som ikke kan forenes med heimevernssoldatens sivile gjøremål.

       Kongen kan likeledes gi bestemmelser om at heimevernssoldater som nevnt i første ledd helt eller delvis skal være fritatt for tjeneste i fred.

§ 22 skal lyde:

       Kongen bestemmer i hvilken utstrekning heimevernssoldater kan gis utsettelse med tjeneste i fred når samfunnsinteresser krever det eller viktige velferdsgrunner tilsier det.

§ 25 skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater under krig eller når krig truer, å holde seg klar til frammøte på kort varsel.

§ 26 skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde vedlike sine våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr.

§ 27 første punktum skal lyde:

       Heimevernssoldater plikter å utføre sin tjeneste i egne klær og eget fottøy.

§ 28 skal lyde:

       Kongen med Stortingets samtykke gir regler om godtgjøring til heimevernssoldater under tjeneste som medfører utlegg eller tap av inntekt.

§ 31 skal lyde:

       Kongen gir bestemmelser om rulleføringen av heimevernssoldater og om overføring fra en enhet til en annen.

§ 32 skal lyde:

       Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt

       Denne lov trer i kraft straks.