Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om endringar i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlege ved kjøp av fast eigedom (konsesjonslova). Det er framlegg om å innføre konsesjonsplikt for utanlandsbuande privatpersonar og utanlandske juridiske personar ved kjøp av fritidseigedom i Noreg. Lovframlegget er ei oppfølging av EØS-avtala.

       Utanlandske statsborgarar må ha konsesjon ved kjøp av fast eigedom og langvarige bruksrettar til fast eigedom etter konsesjonslova av 1974. Sjølv om det ikkje skulle vere konsesjonsplikt etter 1974-lova, må utanlandske statsborgarar og utanlandske juridiske personar ha konsesjon etter industrikonsesjonslova av 14. desember 1917.

       Det er fastsett i forskrift at utanlandske statsborgarar som er fast busett i Noreg utan konsesjon kan skaffe seg eigedomsrett eller bruksrett til fast eigedom som skal brukast til bustad-, fritids- eller næringsføremål.

       EU sitt direktiv om kapitalliberalisering gir personar vid rett til å plassera kapital og kjøpe eigedom i ein annan EU-stat. Det er unntak for kjøp av fritidseigedom, grunngjeve med at full liberalisering kan skape vanskar på marknaden for fritidseigedomar. Nasjonal lovgjeving for kjøp av fritidseigedom kan oppretthaldast til Rådet vedtek andre reglar. Direktivet er med tilpassingar gjort til ein del av EØS-avtala. Det er overgangsperiode fram til 1. januar 1995 når det gjeld utanlandske statsborgarar sin rett til å kjøpe fast eigedom. I overgangsperioden kan EFTA-statane innføre lovgjeving som er i samsvar med avtala, særleg reglar om kjøp av fritidseigedom.

       Gjeldande lovgjeving om kjøp av fast eigedom er i strid med EØS-avtala, da den gjer skilnad på grunnlag av nasjonalitet. Landbruksdepartementet meiner det fortsatt er nødvendig med restriksjonar på kjøp av fritidseigedom. Ei konsesjonsordning treng etter departementet sitt syn ikkje medføre vesentlege avgrensingar i utanlandsbuande sitt høve til å kjøpe fritidseigedom her i landet. Etter gjeldande regelverk blir nesten alle konsesjonssøknader innvilga. Departementet ser ingen grunn til å endra praksis om etterspurnaden ikkje aukar nemnande.

       Departementet peikar på at oppheving av reglar som gjer skilnad mellom nordmenn og utanlandsbuande, i seg sjølv kan føre til at etterspurnaden vil auke. Sjølv om det skulle bli stor etterspurnad og auka prisar på fast eigedom i eit område og dette fører til fleire avslag på konsesjonssøknader, føreset departementet konsesjon etter same liberale line som i dag i område med låg etterspurnad.

       Departementet har lagt vekt på at Danmark, Finland og Sverige har tilsvarande konsesjonsreglar. Ønske om eins reglar i Norden er bakgrunnen for at departementet gjer framlegg om at Noreg skal nytte retten til å halde på nasjonale restriksjonar på kjøp av eigedom innan EØS.

       Departementet tek sikte på lage ein terskel for konsesjonar som er høg nok til å fange opp dei fleste utanlandsbuande sine kjøp til fritidsføremål og til å hindra dei fleste uønska kjøp av fritidseigedomar. Samstundes skal den ikkje unødig hindra eller gjere det vanskeleg for utanlandsbuande å kjøpe eigedom i Noreg.

       Konsesjonsplikta blir knytta bare til kjøp av fritidseigedom. Ved å knyte konsesjonsplikta til føremålet meiner departementet ein kan unngå auka etterspurnad etter heilårsbustader og små landbrukseigedomar eigna til fritidsføremål. Reglar i konsesjonslova §§ 5, 6 og 9 kan hindra at heilårsbustad blir nytta til fritidseigedom eller at landbrukseigedom blir kjøpt og nytta til fritidsføremål.

       Etter EØS-avtala er det ikkje mogleg å skilje mellom norsk og utanlandsk statsborgarskap når ein skal vurdere om eit kjøp er konsesjonspliktig eller ikkje. Departementet gjer framlegg om at konsesjonsfritak gjeld dei som er melde til norsk folkeregister eller tidlegare har budd i landet i minst fem år. Konsesjonsplikta bør også gjelde juridiske personar. Juridiske personar busett i Noreg vil bli omfatta av konsesjonsplikta om kontrollen reelt blir utøvd av utanlandsbuande.

       Det er ikkje venta at lovframlegget vil føre med seg økonomiske eller administrative konsekvensar av noko omfang.

       Det er i framlegget ikkje skilt mellom kva land kjøparen kjem frå. Departementet har kome til at det er naturleg å nytte same reglar for tredjeland som for EØS-land.

       Som kjøp blir også rekna tileigning av delar eller partar i ein eigedom. Tomtefeste og annan leigerett til eit grunnstykke er omfatta av reglane.

       Vurdering av om eit kjøp er konsesjonspliktig vil skje med utgangspunkt i ei ordning med eigenmelding på særskild skjema. Vurdering av om ein bør gi konsesjon, må byggje på konkret skjønnsmessig vurdering i det einskilde tilfellet.

       Alle konsesjonspliktige kjøp utløyser forkjøpsrett for det offentlege. Det er framlegg om unntak frå forkjøpsretten.

       Det er framlegg om at lova skal tre i kraft 1. januar 1995. Det blir to typar overgangstilfelle. Saker der det er søkt om konsesjon før den nye lova trer i kraft, vil bli avgjort etter tidlegare gjeldande reglar. Dersom kjøp var konsesjonsfritt etter tidlegare reglar, kan ikkje ny lov utløyse konsesjonsplikt.